Vil ha gamle meg tilbake

[AnonymBruker]

Jeg er i en slags krise. Jeg vil ha gamle meg tilbake, gamle meg som ikke hadde noen kroniske smerter. Etter en ulykke (ikke dramatisk) har jeg fått kroniske smerter, ikke nok med det så har jeg fått tinnitus. Jeg er 31 år, men vil ha 28 år gamle meg tilbake, alt var en dans på roser og jeg hadde bagateller som problemer. Smertene mine er ikke ille nå, men kroniske og jeg er redd for forverring. Fysio hjelper ikke, det bare tapper meg for penger.

Jeg kjenner meg liksom ikke igjen, jeg trodde jeg var imunn mot sånt og at kroppslige plager kommer med alderen, ikke nå. Jeg klarer ikke akseptere min situasjon, og jeg har sikkert mere i vente. Jeg blir deprimert av tankene og jeg er lei meg. Når jeg bruker penger hos fysio/behandlinger tenker jeg at jeg er til bry for kjæresten min som bruker pengene våre på mine kroppslige plager 😭😭

Anonymkode: 9b42d...857

[Gjest Fnuggolina]

Dette er en ganske vanlig fase når man mister muligheter man hadde før man fikk en sykdom som hindrer normal hverdag.

Har du kraftig tinnitus? Vært hos audiopedagog? 

Bruker selv ca 5000 kr hver måned på behandling, men jeg tenker på det som noe jeg bare må gjøre - bruker ikke energi på å ha dårlig samvittighet for det. 

Du sier jo selv nå at smertene ikke er ille, er du i normal aktivitet? 

Endret 16. april 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Hadde det hjulpet å snakke med en psykolog om det?

Kanskje det kan hjelpe å lese denne boken? Den kan lånes på bibliotek eller kjøpes.

https://www.ark.no/boker/Jorgen-Skavlan-Frisk-nok-for-livet-9788279001386

Anonymkode: f89d2...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er i en slags krise. Jeg vil ha gamle meg tilbake, gamle meg som ikke hadde noen kroniske smerter. Etter en ulykke (ikke dramatisk) har jeg fått kroniske smerter, ikke nok med det så har jeg fått tinnitus. Jeg er 31 år, men vil ha 28 år gamle meg tilbake, alt var en dans på roser og jeg hadde bagateller som problemer. Smertene mine er ikke ille nå, men kroniske og jeg er redd for forverring. Fysio hjelper ikke, det bare tapper meg for penger.

Jeg kjenner meg liksom ikke igjen, jeg trodde jeg var imunn mot sånt og at kroppslige plager kommer med alderen, ikke nå. Jeg klarer ikke akseptere min situasjon, og jeg har sikkert mere i vente. Jeg blir deprimert av tankene og jeg er lei meg. Når jeg bruker penger hos fysio/behandlinger tenker jeg at jeg er til bry for kjæresten min som bruker pengene våre på mine kroppslige plager 😭😭

Anonymkode: 9b42d...857

Samme her... 😕 Jeg fikk denne av en venninne og merker stor forbedring allerede

 

Anonymkode: cb383...3c0

[Gjest Chroma]

Jeg forstår deg SÅ godt, og føler det samme selv. Vil ha tilbake gamle meg, fra før jeg fikk kreft/senskader. 
 

Tror det er veldig normalt å føle det sånn. 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (2 minutter siden):

Dette er en ganske vanlig fase når man mister muligheter man hadde før man fikk en sykdom som hindrer normal hverdag.

Har du kraftig tinnitus? Vært hos audiopedagog? 

Takk for svar ❤️ godt å høre at det er normalt. Ulykken skjedde i 2019 og i perioder går det fint men andre perioder får jeg angsten tilbake, opplevelsen den dagen, alt som skjedde, at jeg ikke har gamle meg, jeg ser på gamle bilder og ser en lykkelig "Stina" hvem er jeg nå liksom? Jeg ser på meg selv mest som det som skjedde, at smertene definerer meg. 

Ikke kraftig nei, alt er moderat men jeg klarer ikke å forsone meg med det. Det er så hardt. 

Anonymkode: 9b42d...857

[AnonymBruker]

Chroma skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår deg SÅ godt, og føler det samme selv. Vil ha tilbake gamle meg, fra før jeg fikk kreft/senskader. 
 

Tror det er veldig normalt å føle det sånn. 

Takk for forståelsen 🌸 vil liksom at dagen skal komme, dagen jeg aksepterer dette og går videre i livet men jeg er bare bitter for at jeg fikk dette så altfor tidlig. 

Jeg vet jeg skal være takknemlig for at dette ikke er så ille, men jeg er ikke 100% slik som jeg var før. Jeg løper, trener og gjør alt som før men noe stemmer ikke og kan ikke fikses. Det plager meg. 

Anonymkode: 9b42d...857

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar ❤️ godt å høre at det er normalt. Ulykken skjedde i 2019 og i perioder går det fint men andre perioder får jeg angsten tilbake, opplevelsen den dagen, alt som skjedde, at jeg ikke har gamle meg, jeg ser på gamle bilder og ser en lykkelig "Stina" hvem er jeg nå liksom? Jeg ser på meg selv mest som det som skjedde, at smertene definerer meg. 

Ikke kraftig nei, alt er moderat men jeg klarer ikke å forsone meg med det. Det er så hardt. 

Anonymkode: 9b42d...857

Ja, det er vanskelig.

Jeg har selv erfaring med kronisk sykdom fra 19års alder, men klarte jo ikke alt som vanlig. 

Uansett brukte jeg tid på dette med å akseptere tingene man ikke lengre kunne gjøre som vanlig - og det fungerte over tid  

Nå har jeg en sykdom som forsåvidt er umulig å forsone seg med, men man kan ikke gjøre annet enn å ta en time/dag av gangen.

Jeg vil jo si at du kanskje har vært veldig heldig og sluppet «billig» unna helseutfordringer?

Det viktigste er at man kan delta i deler av livet, klare å ha et sosialt liv innimellom. Og gjerne jobb.

Klarer man det har man alt, selv om helsen ikke er perfekt. 

[Elsoo]

Høres ut som du kunne hatt god hjelp av psykolog til å snakke ut om de vanskelige følelsene og få hjelp til å akseptere deg selv slik du er nå. Tror prosessen kommer til å gå mye raskere om du får hjelp.

 

[AnonymBruker]

Elsoo skrev (1 time siden):

Høres ut som du kunne hatt god hjelp av psykolog til å snakke ut om de vanskelige følelsene og få hjelp til å akseptere deg selv slik du er nå. Tror prosessen kommer til å gå mye raskere om du får hjelp.

 

Ja, men liker ikke å ha en "journal" hos psykologen. Tenk om det en gang vil påvirke meg negativt? 

Anonymkode: 9b42d...857

[Gjest Råååsa]

Du får prøve å sammenligne deg selv med noen som har det verre, og så lage ei liste over alt du er takknemlig for.

Og gode gammeldagse prøve og ta deg sammen. Særlig siden du ikke vil til psykolog. 

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (Akkurat nå):

Du får prøve å sammenligne deg selv med noen som har det verre, og så lage ei liste over alt du er takknemlig for.

Og gode gammeldagse prøve og ta deg sammen. Særlig siden du ikke vil til psykolog. 

Takk for svar 😅

Joda, å sette ting i perspektiv er en god overlevelsesmekanisme og jeg prøver så godt jeg kan men så kommer tankekjøret og ting blir verre jo verre smertene blir. Så tenker jeg at livet er uforutsigbart og alt blir en stor tåke. 

Anonymkode: 9b42d...857

[Gjest Råååsa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar 😅

Joda, å sette ting i perspektiv er en god overlevelsesmekanisme og jeg prøver så godt jeg kan men så kommer tankekjøret og ting blir verre jo verre smertene blir. Så tenker jeg at livet er uforutsigbart og alt blir en stor tåke. 

Anonymkode: 9b42d...857

Du må i alle fall ta tak. Har du vært på smerteklinikk for utredning? 

Journal hos psykolog vil ikke innhente deg på noe vis. For jeg regner med du er utelukket fra å bli fallskjermjeger o.l? Det samme gjelder uføreforsikring. 

Jeg har MS, smerter og tinnitus. Men det plager meg ikke noe særlig. Jeg har fått god hjelp og støtte i helsevesenet, gode medisiner og hjelpemidler. Nesten alt finnes det hjelp for. Du må bare begynne jakta på gode løsninger. 

Og 31 år gamle deg kan fort bli en kulere og tøffere versjon av deg enn 28 år gamle deg. Opp med haka og finn ut av det hele. 

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (2 timer siden):

Du må i alle fall ta tak. Har du vært på smerteklinikk for utredning? 

Journal hos psykolog vil ikke innhente deg på noe vis. For jeg regner med du er utelukket fra å bli fallskjermjeger o.l? Det samme gjelder uføreforsikring. 

Jeg har MS, smerter og tinnitus. Men det plager meg ikke noe særlig. Jeg har fått god hjelp og støtte i helsevesenet, gode medisiner og hjelpemidler. Nesten alt finnes det hjelp for. Du må bare begynne jakta på gode løsninger. 

Og 31 år gamle deg kan fort bli en kulere og tøffere versjon av deg enn 28 år gamle deg. Opp med haka og finn ut av det hele. 

Det var klokt sagt. Jeg vet jeg ikke kommer til å bli kvitt smertene, men jeg trenger å fokusere mindre på de og jeg trenger å akseptere meg selv i dag. Synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 9b42d...857

[Gjest Råååsa]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det var klokt sagt. Jeg vet jeg ikke kommer til å bli kvitt smertene, men jeg trenger å fokusere mindre på de og jeg trenger å akseptere meg selv i dag. Synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 9b42d...857

Takk.

Det klarer du. Stort sett. Nedturer vil komme, men prøv å ikke la de vare så lenge. 

Jeg er helt sikker på du har masse ved deg som kan brukes til å skyve smertene litt i bakgrunnen. Og hvem vet hva forskninga kommer opp med. Håp kan gjøre at man holder ut på en bedre måte. 

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg heier på deg! Du skal se at fremtiden vil bli bedre enn hva du tror i dag. 

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (17 timer siden):

Takk.

Det klarer du. Stort sett. Nedturer vil komme, men prøv å ikke la de vare så lenge. 

Jeg er helt sikker på du har masse ved deg som kan brukes til å skyve smertene litt i bakgrunnen. Og hvem vet hva forskninga kommer opp med. Håp kan gjøre at man holder ut på en bedre måte. 

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg heier på deg! Du skal se at fremtiden vil bli bedre enn hva du tror i dag. 

Håper det❤️ 

Anonymkode: 9b42d...857