Noen som bor alene og helt isolert her?

[AnonymBruker]

Og med isolert så ser jeg altså bort fra Corona. 

På en god dag, hvordan ser hverdagen deres ut? Sliter du psykisk? Uføretrygdet? Har dere kontakt med familie?

Jeg er redd jeg er i ferd med å bli en sånn en uten å egentlig ville det. Er bare det at de dårlige dagene er så mange fler enn de gode og jeg bare orker ikke.

Anonymkode: b099f...e5c

[AnonymBruker]

Du er redd for å bli en sånn en? 

Jeg er en sånn en. 

Uføretrygdet med utmattelse, ingen psykiske plager. Mistet kontakt med venner og kolleger straks jeg ble sykemeldt, og har ikke sett eller hørt fra dem siden. Helsen gjør at jeg ikke har kapasitet til å være utenfor husveggene eller være sosial uansett. Handler én gang i uken. Sporadisk kontakt med mine foreldre. Husbundet 165 av 168 timer i uken. Disse 3 timene utenfor huset brukes på dagligvarebutikk, legekontor og hos mine foreldre. Lever slik på 5. året. Savner livet, savner kjærlighet, savner jobb, savner det sosiale, savner å være aktiv og savner å leve normalt. 

Anonymkode: dd521...7ad

[AnonymBruker]

Jeg lever isolert.  Bor på fjellet, nærmeste nabo er 15 minutter unna og nærmeste bygd er 20 minutter på sommeren og nesten en time på vinteren, hvis jeg i det hele tatt kommer meg dit. Har måttet ta inn på hotell noen ganger fordi jeg kom meg ned men ikke opp igjen 😄 Har kontakt med familie hver dag via telefon, sliter ikke psykisk. En vanlig dag er å kose meg inne og ute med dyra, og så dra på jobb på kvelden som vaskehjelp på et hotell. Og så hjem. Før ting starter på nytt igjen. Bortsett fra på sommeren, da hjelper jeg til på seter i noen måneder. Tror kanskje i gjennomsnitt at jeg ser tre personer i uka. 

Anonymkode: b0859...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du er redd for å bli en sånn en? 

Jeg er en sånn en. 

Uføretrygdet med utmattelse, ingen psykiske plager. Mistet kontakt med venner og kolleger straks jeg ble sykemeldt, og har ikke sett eller hørt fra dem siden. Helsen gjør at jeg ikke har kapasitet til å være utenfor husveggene eller være sosial uansett. Handler én gang i uken. Sporadisk kontakt med mine foreldre. Husbundet 165 av 168 timer i uken. Disse 3 timene utenfor huset brukes på dagligvarebutikk, legekontor og hos mine foreldre. Lever slik på 5. året. Savner livet, savner kjærlighet, savner jobb, savner det sosiale, savner å være aktiv og savner å leve normalt. 

Anonymkode: dd521...7ad

Om du ikke har psykiske plager, hvordan kan du være uføre da?

Anonymkode: d26ec...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om du ikke har psykiske plager, hvordan kan du være uføre da?

Anonymkode: d26ec...5d6

Har sikkert fysiske plager da...

Anonymkode: b0859...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Om du ikke har psykiske plager, hvordan kan du være uføre da?

Anonymkode: d26ec...5d6

Pga somatiske plager? Ikke alt her i verden er psykisk, selv om mange tror det. 

Anonymkode: dd521...7ad

[AnonymBruker]

jeg har levd isolert de siste tre årene pga fysiske helseplager som gjør meg sengeliggende mange timer av døgnet. det er vondt og trist, og ønsker ikke å leve sånn. for å se det positive i det, så har ikke korona endret livet mitt nevneverdig, bare perioder det blir mindre behandling.

skulle ønske min største bekymring var å ikke få dra til syden lol😅

Anonymkode: 4dbda...14a

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

for å se det positive i det, så har ikke korona endret livet mitt nevneverdig

Ts her. Ja, slik tenker jeg også. Corona har ikke gjort noe med mitt private liv- alt er som før. Det som derimot har vært skremmende å oppdage er hvor vanskelig det har vært for alle andre, og de ser og prater likevel mennesker via jobb/barnehage/skole/sambo/annet, og likevel synes de dette er forferdelig vanskelig. Jeg har kun snakket med kassadama siden koronaen startet.. 

Da tenker jeg; betyr dette at jeg likevel er litt sterk i forhold til andre, eller understreker det bare hvor meningsløst liv jeg har? ........

Anonymkode: b099f...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Ja, slik tenker jeg også. Corona har ikke gjort noe med mitt private liv- alt er som før. Det som derimot har vært skremmende å oppdage er hvor vanskelig det har vært for alle andre, og de ser og prater likevel mennesker via jobb/barnehage/skole/sambo/annet, og likevel synes de dette er forferdelig vanskelig. Jeg har kun snakket med kassadama siden koronaen startet.. 

Da tenker jeg; betyr dette at jeg likevel er litt sterk i forhold til andre, eller understreker det bare hvor meningsløst liv jeg har? ........

Anonymkode: b099f...e5c

jeg velger å tenke at vi er sterke💚

men at vi kanskje burde omgås de i samme situasjon, sånn for å ha litt sosialt samvær med noen som forstår og aksepterer.

Anonymkode: 4dbda...14a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg velger å tenke at vi er sterke💚

men at vi kanskje burde omgås de i samme situasjon, sånn for å ha litt sosialt samvær med noen som forstår og aksepterer.

Anonymkode: 4dbda...14a

Ja, kanskje. Jeg hadde et dagsenter som jeg gikk til nå og da men det ble jo stengt pga korona så nå blir jeg mye alene. 

Anonymkode: b099f...e5c

[AnonymBruker]

Jeg lever nokså isolert. Er for det meste sengeliggende, men klarer å bevege meg rundt i leiligheten ved hjelp av rulator. Har hjemmehjelp en gang i måneden, og får matvarer levert fra Kolonial 1-2 ganger i måneden, så treffer folk da. Pga. Korona har jeg det siste året ikke hatt like hyppige besøk fra hjemmehjelpen, så det har vært litt uvant når det har gått 3 måneder mellom hver gang.
Ellers har jeg litt kontakt med familie på telefon, men jeg synes kontakten med dem gir meg veldig lite. Det siste året har de klaget og klaget over at de ikke får reist til Syden, ikkefår gått på treningssenter, ikke får shoppet, ikke får ha gjester osv. Møter liten forståelse fra dem for hvordan mitt liv har vært siden høsten 2011 da jeg brått ble syk.

Jeg har i kortere perioder bodd på sykehjem og det har vært veldigfint for da har jeg truffet andre mennesker hver dag og fått småpratet litt. Jeg er egentlig en veldigsosial person, og jeg hater å være så mye alene som det jeg er. Men pga. sykdommen min orker jeg veldig lite, heldigvis for Internett ellers hadde jeg vært enda mer isolert. Men jeg synes absolutt at isolasjonen og ensomheten er tungt psykisk, så jeg skulle gjerne sett at det var mulig for meg å orke noe mer. 

Anonymkode: c64cc...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Og med isolert så ser jeg altså bort fra Corona. 

På en god dag, hvordan ser hverdagen deres ut? Sliter du psykisk? Uføretrygdet? Har dere kontakt med familie?

Jeg er redd jeg er i ferd med å bli en sånn en uten å egentlig ville det. Er bare det at de dårlige dagene er så mange fler enn de gode og jeg bare orker ikke.

Anonymkode: b099f...e5c

❤️ 

Hva mener du, egentlig, TS? 

Anonymkode: 069e9...5a0

[AnonymBruker]

Må være tungvint ❤️ sender dere en klem 

Anonymkode: 99052...dc1