Er det latskap å ta slankeoperasjon?

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er normalvektig, så vet ikke så mye om dette. Men jeg mener det du sier her er feil. At det er rett frem latskap hvis man av ulike årsaker ikke følger opp etter operasjonen. Det ligger mye psykisk her, må du huske. Og det er forskjell på å ikke gidde og ikke klare, men for folk utenfra ser det som regel alltid ut som man "ikke gidder" når endringene ikke synes. Ganske fortvilende for den det gjelder. 

Anonymkode: 46600...010

Som TS spurte hva vi syntes, jeg svarte for meg og du svarte for deg ...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvilke plager fikk vedkommende?

Anonymkode: 18dda...a14

Tarmslyng - inn og ut av sykehuset. Tåler nesten ingenting av mat.

Anonymkode: 745f1...b6b

[AnonymBruker]

Nei, det handler ikke om latskap. De fleste som tar en sånn operasjon, gjør det fordi det er siste utvei. Jeg kjenner en del som har tatt enten sleeve eller GB, med varierende resultat. Alle har gått mye ned i vekt, noen holder vekta nede, noen har lagt på seg igjen mye, og en god del har fått til dels store helseplager i etterkant. Utmattelse, problemer med å få i seg næring og nok tilskudd, dumping, blodfattig m.m. Noen har faktisk blitt såpass dårlige, at de er langtidssykmeldte.

Jeg har tenkt tanken på sleeve selv, men tør ikke, på grunn av risikoen for komplikasjoner. 

Anonymkode: 3c9f2...447

[AnonymBruker]

Det er for mange bivirkninger av en slik operasjon til at jeg tør å ta det, selv om jeg har blitt tilbudt det. 

Jeg vil først og fremst gå ned i vekt for å få bedre helse og mer energi, og når så mange opplever utmattelse og masse andre negative bivirkninger etterpå ser jeg ikke poenget. Er i gang med å gå ned i vekt på egenhånd nå, men blir fulgt opp av helsetjeneste. 

Anonymkode: c3159...ae4

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke det. Jeg er normalvektig og har alltid vært det, men har en venn som holder på å søke nå. Jeg tenker det er en god start. Jeg har sett vennen min slite i årevis med vekta, og det er tydelig at det er bare positivt om noe ekstra kan gjøres

Så lenge man blir ivaretatt godt og er klar over bivirkninger, så er det helt greit for meg. Det er jo ikke en lett løsning, å legge seg under kniven er aldri det (av medisinske grunner). 

Anonymkode: c840e...70f

[AnonymBruker]

Overhode ikke latskap. 
jeg heier på alle som ønsker å gå ned. Det er en tøff kamp om de gjør det med eller uten operasjon. 
man skal ikke si «du valgte en enkel løsning med å ta operasjon» for det er overhode ikke enkelt! 

tror de fleste kommer lenger i livet med å bakke hverandre, heie og motivere enn å være kritiske. 

Anonymkode: 715d4...154

[AnonymBruker]

Ei venninne døde av det. Hun fikk så store komplikasjoner etter operasjonen. Kroppen tok ikke opp næring, gallestein og store smerter. Hun var mer på sykehus de siste 2 årene før hun fikk komme hjem og sovnet inn dagen etterpå. Jeg vurderte å ta operasjonen selv,  men etter å ha sett hvordan min venninne hadde det så nei takk. 

Anonymkode: a93e2...bed

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart de fortsatt utfører de spes om de får det gjort på statens regning når de fleste går opp igjen og blir like store.  Skattepenger rett i dass. 

Anonymkode: adc6d...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ei venninne døde av det. Hun fikk så store komplikasjoner etter operasjonen. Kroppen tok ikke opp næring, gallestein og store smerter. Hun var mer på sykehus de siste 2 årene før hun fikk komme hjem og sovnet inn dagen etterpå. Jeg vurderte å ta operasjonen selv,  men etter å ha sett hvordan min venninne hadde det så nei takk. 

Anonymkode: a93e2...bed

Det er viktig at mennesker som vurderer å operere forstår risikoen. Om de får nei i Norge bør man kanskje godta det heller enn å dra til utlandet.

Der risikerer man også at man ikke blir fulgt opp, man risikerer mrsa osv. 

Anonymkode: aee24...6e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan fikse magen, men ikke hodet. 

Jeg tenker at før noen skal få innvilget slankeoperasjon, burde de gått jevnlig til psykolog over et år eller lenger. De må finne årsaken til vektoppgangen sin før noe som helst annet. Jeg velger å tro at de som får ryddet i tankene sine hos en god psykolog, vil oftere klare å legge om livsstilen sin og gå ned i vekt av seg selv, enn de som går rett på operasjon uten å ordne hodet.

Man ser jo i nesten alle episodene på feks "My 600 lb life", at de klarer å gå ned i vekt, får operasjonen, men begynner å legge på seg igjen etter kort tid. Rett og slett fordi de ikke har fikset hodet. De må derfor gå til psykolog. Flere av pasientene sier det jo selv, at de må fikse hodet, ikke magen. 

Så ja, jeg tror det er litt latskap å gå rett på operasjon, og jeg tror de aller fleste tenker at de automatisk blir tynnere av det. Det er kun 5% av de som slankeopererer seg som lykkes etter 5 år. Det er dårlige odds, nettopp fordi man ikke alltid tar tak i det som skapte overvekten i utgangspunktet.

Og de som sier at "ingen dietter fungerer på meg", lyver. Det er rett og slett at de ikke holder ut lenge nok. Det betyr ikke nødvendigvis at de er LATE. Det går dypere enn som så.

Det sier seg selv at om de holder ut med kaloriunderskudd så vil de gå ned i vekt, uansett hvordan man vrir og vender på det. Men der kommer det inn at de ikke har fått orden på hodet, følelsene og tankesettet når det kommer til forholdet til mat. 

Anonymkode: a9ebd...276

helt enig i det du skriver her. Fikk innvilget operasjon selv, valgte å ikke operere. Jeg ville har psykologhjelp iførst. Eneste jeg fikk var en times samtale  med psykolog før de innvilget operasjon,for å vurdere om jeg hadde spiseforstyrrelse.  Har aldri vært så skuffet som jeg var når jeg gikk fra den timen.  På under en time bare bestemte psykologen at jeg ikke har spiseforstyrrelser, du har jo venner, kjæreste, jobb og et sosialt liv.   

Jeg mener og tror at mange hadde klart å holde på livstilendringen hvis de hadde fått psykologisk oppfølging.  Det handler om å ha noen utefor venner og familie å snakke med og få hjelp til å sortere tanker og lage strategier.  Det forstår ikke folk som ikke har slitt med vekten, at hver gang jeg blir invitert i selskap, så gruer jeg meg.  Kommer det en trigger, enten det er  en kommentar, forkledt som bekymring? type mat?  osv, mange trenger hjelp til å finne strategier til å takle dette.  

 

operasjon er ikke latskap, det er siste utvei. 

Anonymkode: 648d0...74a