De unge har ofret nok?

[Gjest LadyTrouble]

Billiebi skrev (2 minutter siden):

Jeg mener ikke de skal være fritatt samfunnsansvar. Men at middelaldrende kan anerkjenne at disse har det ekstra tøft. Og det du sier om å lære å være alene er ikke sant. Ingen poeng å lære å sitte dønn mutters alene dag etter dag, år etter år. Ingen som får «dannelse» av dette.

Hvorfor i alle dager skal unge voksne ha en særlig annerkjennelse for å møte samme krav som resten av den voksne befolkningen? De er voksen!

I tillegg har ingen på noe tidspunkt pålagt studenter å sitte alene dag inn og dag ut, år etter år i pandemien annet enn om de har korona eller er i karantene (der de har hatt tilbud om hotellopphold). De har henimot hele tiden vært en prioritert gruppe, på lik linje med barn. Dette til tross for at der ikke har eksistert noen begrunnelse for hvorfor studenter skal særbehandles som gruppe da der er mange unge voksne i arbeidslivet som IKKE særbehandles bare i kraft av at de er yrkesaktiv tidligere. 

[2ro]

Example skrev (2 minutter siden):

Den store feilen man gjorde var å stenge ned alle skolene i fjor så lenge som man gjorde. Det har satt noen spor som gjør mange litt ekstra sårbare nå, og mange har ikke kommet seg etter det. I tillegg er det utrolig kritikkverdig at man ikke bare stengte skolene, men også hjelpeapparatet rundt. Det er så hodeløst at jeg nesten ikke har ord for det. Regjeringen lot helsedirektoratet ta styringen på dette, og det burde de aldri gjort. 

Det har stilt norske barn og unge i en vanskelig posisjon, som gjør at man nå har vanskelig for å sette inn tiltak. Oslo har valgt å gjøre det, og må ta konsekvensene av det.

Det er fint at kritikken nå kommer. Mediene er nå opptatt av det, men var påfallende stille da det skjedde. De har dessverre et troverdighetsproblem.

Jeg er enig i etterpåklokskapens navn at å stenge alle kanskje var å ta litt hardt i. De var stengt en og en halv måned der også påsken var, så kritisk lenge vil jeg ikke påstå at det var. Belønningen var at store deler av landet fikk det bra fram til høstferien. Vi var blant landene som var hardest rammet på tidspunktet så hadde vi ikke fått panikk er det ikke godt å si. Ja, hjelpetilbudene ble stengt og det vil jeg påstå var den største tabben.

Jeg tror ikke at barn tar permanent skade av at skolene var stengt i denne perioden. Jeg er mer bekymret for de som stadig sliter med stengte skoler, særlig i områder med andre utfordringer. For de fleste er ikke dette et problem. Vi skal ikke synliggjøre normale reaksjoner på en krisetilstand. Det er uansett viktig at vi finner målrettet tiltak til de som sliter, i alle aldersgrupper. 

[Ukjent.]

Hjelpe meg her var det mye uvitenhet. Dere bør kanskje lese dere opp på hva psykologer og ansatte i feks Bupa sier. At man faktisk ikke forstår forskjellen mellom å leve sosialt begrenset som voksen og som barn/ungdom, er så kunnskapsløst at det ikke fortjener et svar. 

[2ro]

velociraptor skrev (2 minutter siden):

Hvor bor du egentlig? Idretten har vært skånet? Jeg ler høyt. I Viken og Oslo har det knapt vært lov med fritidsaktivitet på 13 måneder nå. Og lov å treffes på fritiden? Å møte 1-2 venner utenfor skole-kohorten. Hva med de som ikke er noen 1-2 beste venner? Hva med de som har flere venner de er glade i? Hva Askjer med vennskap mellom yngre barn som ikke får se hverandre på et år? De dør ute, og det er ikke bare å ta opp tråden igjen etter et par år da.

Fint at de unge du har snakket med synes hjemmeskole er ok. Niesen min sliter max på grunn av mye hjemmeundervisning, ser ut til å stryke i flere fag og har måttet begynne å gå til samtaler pga depresjon. Her i huset var hjemmeskolen helt ok, men nedstengt barneidrett har ført til mye gråt og vært en svært negativ faktor. 

Det hjelper lite for barna i Viken og Oslo at barn i Lofoten og Stavanger har fått lov å gå på svømming, ballett og fotball mesteparten av tiden. For det har de ikke fått her. Det er ikke alle som har hatt anledning til å møte venner, for når man skal begrense antall nærkontakter blir de minst populære barna alene, de som vanligvis fikk være med innimellom. Digitale plattformer for sosial omgang? På barneskolen? Det funker bare ikke.

Jeg forstår at det er ekstra utfordrende der. Jeg synes oppriktig synd på dere. Samtidig, hva er alternativet? Barn har lidd enda mer om smitten gikk mer opp. Det er trist at dere ikke har fått ned smitten så mye at barn kan få tilbake hverdagen. Det er kanskje på tide å skjerpe konsekvenser for de som ikke tar dette på alvor. 

Digitale plattformer fungerer også godt på barneskolen. Det er en daglig kamp på få de løsrevet fra skjermene. Både Playstation, Nintendo og PC har mulighet til å være i grupper. Der man både charter og snakker over mikrofon. På hjemmeskole har de også vært logget inn på Minecraft (?) og snakker og diskutere både fag og livet. Mine skulle gjerne hatt litt mer hjemmeskole, og deltidsskole som i rødt nivå der man er på skole en eller to dager i uken var midt i blinken. De har lært mye selvdisiplin og indre motivasjon. De mener de har lært mer hjemme enn på skolen fordi det er ro og lettere å konsentrere seg. Poenget er at det er mange nyanser. 

[Example]

2ro skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i etterpåklokskapens navn at å stenge alle kanskje var å ta litt hardt i. De var stengt en og en halv måned der også påsken var, så kritisk lenge vil jeg ikke påstå at det var. Belønningen var at store deler av landet fikk det bra fram til høstferien. Vi var blant landene som var hardest rammet på tidspunktet så hadde vi ikke fått panikk er det ikke godt å si. Ja, hjelpetilbudene ble stengt og det vil jeg påstå var den største tabben.

Jeg tror ikke at barn tar permanent skade av at skolene var stengt i denne perioden. Jeg er mer bekymret for de som stadig sliter med stengte skoler, særlig i områder med andre utfordringer. For de fleste er ikke dette et problem. Vi skal ikke synliggjøre normale reaksjoner på en krisetilstand. Det er uansett viktig at vi finner målrettet tiltak til de som sliter, i alle aldersgrupper. 

Ungdomsskolene var stengt i to måneder. Nå er det denne gruppen jeg kjenner best til selv, og konsekvensene synes godt enda for noen. Andre er bare lei, som oss voksne. Det er selvfølgelig like store individuelle forskjeller hos barn, som det er hos voksne.

Man skulle gjerne hatt målrettede tiltak, men det graverende problemet er mangel på folk. Litt det samme problemet man ser på sykehusene finnes andre steder i offentlig sektor også. Korthuset velter om en lærer blir sykemeldt, fordi man ikke får tak i vikarer. Det er behov for mer helsesykepleiere i skolen, men man får ikke tak i det, og alle har nok å gjøre. Har du behov for å prate med helsesøster? Det er en ledig time fredag etter påske. For å sette det på spissen.

Dette er problemer man ikke får løst ved å kaste inn penger på kort sikt, men et problem man har skapt seg ved å nedskalere ressurser til det offentlige over tid, og man har ikke gjort nok for å rekruttere.

[Deterbaremeg]

LadyTrouble skrev (16 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal unge voksne ha en særlig annerkjennelse for å møte samme krav som resten av den voksne befolkningen? De er voksen!

I tillegg har ingen på noe tidspunkt pålagt studenter å sitte alene dag inn og dag ut, år etter år i pandemien annet enn om de har korona eller er i karantene (der de har hatt tilbud om hotellopphold). De har henimot hele tiden vært en prioritert gruppe, på lik linje med barn. Dette til tross for at der ikke har eksistert noen begrunnelse for hvorfor studenter skal særbehandles som gruppe da der er mange unge voksne i arbeidslivet som IKKE særbehandles bare i kraft av at de er yrkesaktiv tidligere. 

Jeg er enig med deg i at det har gått litt for langt i retning av å skape et bilde av at unge som ikke får festet og sosialisert som normalt, er de absolutt største ofrene i denne pandemien. At ingen har det tyngre. Det er tydelig at de unge har tatt denne offerrollen til seg. Jeg tror ikke de er tjent med det. Unge er - som alle andre - tjent med å løfte blikket. Se at koronapandemien skaper vansker for de fleste. 
Det er også noe snodig at smitten er såpass høy blant 18-29åringene, samtidig som denne gruppen hevder selv at de kun sitter inne og ikke treffer noen. Dette henger ikke på greip. 
 

[2ro]

Example skrev (Akkurat nå):

Ungdomsskolene var stengt i to måneder. Nå er det denne gruppen jeg kjenner best til selv, og konsekvensene synes godt enda for noen. Andre er bare lei, som oss voksne. Det er selvfølgelig like store individuelle forskjeller hos barn, som det er hos voksne.

Man skulle gjerne hatt målrettede tiltak, men det graverende problemet er mangel på folk. Litt det samme problemet man ser på sykehusene finnes andre steder i offentlig sektor også. Korthuset velter om en lærer blir sykemeldt, fordi man ikke får tak i vikarer. Det er behov for mer helsesykepleiere i skolen, men man får ikke tak i det, og alle har nok å gjøre. Har du behov for å prate med helsesøster? Det er en ledig time fredag etter påske. For å sette det på spissen.

Dette er problemer man ikke får løst ved å kaste inn penger på kort sikt, men et problem man har skapt seg ved å nedskalere ressurser til det offentlige over tid, og man har ikke gjort nok for å rekruttere.

Ja, der er vi helt enige. Det har også vært vanskelig å få jobb som helsesykepleier, så folk velger annet studieløp. Situasjonen kunne være annerledes. 

Løsningen (ikke optimalt) er nok at frivillige og andre yrker må tre inn. Det er mange som har grunnleggende pedagogisk utdanning. Kanskje vi må til med mer behandling i små grupper? Vanskelig er det. Uansett, vi må ikke sykeliggjøre vanlige reaksjoner.

Nedstemthet, søvnproblemer, apetitt etc er normale reaksjoner på kriser og bekymringer. Det kan være viktig å validere at alle følelser og folk reagerer forskjellig.  Vi lever i en unormal tid, men normalen kommer tilbake. 

[Example]

2ro skrev (2 minutter siden):

Ja, der er vi helt enige. Det har også vært vanskelig å få jobb som helsesykepleier, så folk velger annet studieløp. Situasjonen kunne være annerledes. 

Løsningen (ikke optimalt) er nok at frivillige og andre yrker må tre inn. Det er mange som har grunnleggende pedagogisk utdanning. Kanskje vi må til med mer behandling i små grupper? Vanskelig er det. Uansett, vi må ikke sykeliggjøre vanlige reaksjoner.

Nedstemthet, søvnproblemer, apetitt etc er normale reaksjoner på kriser og bekymringer. Det kan være viktig å validere at alle følelser og folk reagerer forskjellig.  Vi lever i en unormal tid, men normalen kommer tilbake. 

Normalen kommer tilbake, men ikke for alle. Det tror jeg vi kan slå fast. Mange vil nok føle seg sviktet av systemet, med god grunn. 

Læringstapet vil også skape problemer på sikt. Det er godt kjent at hvis en havner bakpå tidlig, kan det få konsekvenser for hele skoleløpet. 

Det var en stor tabbe å stenge som man gjorde i fjor, og så lenge. Hvor alvorlige konsekvensene blir på sikt kan man bare spekulere i. Den voksne befolkningen i Norge bør være rimelig ydmyke for den belastningen man har satt barn og unge under. Noe var uunngåelig, men det var ikke grunnlag for å gjøre skolene til den store kamparenaen.

[2ro]

Example skrev (11 minutter siden):

Normalen kommer tilbake, men ikke for alle. Det tror jeg vi kan slå fast. Mange vil nok føle seg sviktet av systemet, med god grunn. 

Læringstapet vil også skape problemer på sikt. Det er godt kjent at hvis en havner bakpå tidlig, kan det få konsekvenser for hele skoleløpet. 

Det var en stor tabbe å stenge som man gjorde i fjor, og så lenge. Hvor alvorlige konsekvensene blir på sikt kan man bare spekulere i. Den voksne befolkningen i Norge bør være rimelig ydmyke for den belastningen man har satt barn og unge under. Noe var uunngåelig, men det var ikke grunnlag for å gjøre skolene til den store kamparenaen.

Vi har forskjellige perspektiver. Jeg er langt mer optimistisk og har mye mer tro på barn og unges evner til endring. 

Personlig gjorde jeg det dårlig på barneskolen, noe bedre på ungdomsskolen osv Men gikk ut med høyeste karakter fra høyere utdanning. 

Jeg tror også at unge har evnen til å akseptere at det er en unormal situasjon. Vi har klart oss bedre enn de fleste nasjoner på grunn av systemet. Skolebarn og ungdom har det mye verre i nesten samtlige land i verden. Da blir det dumt å legge skylden på systemet. Ingen ønsker å holde skolene stengt, men må man så må man. Konsekvenser for utbredt smitte er mye verre. Du får gjøre så godt du kan for dine, så får andre gjøre det samme. Men sykeliggjøring og pessimisme har aldri vært oppskrift til suksess. 

 

Endret 14. april 2021 av 2ro

[Gjest Mattie16]

Jeg føler at de som og tar mye skade av dette her er de unge voksne, studentene og vi voksne, for å være ærlig. Og når voksne kjenner på angsten, hysteriet, og depresjonen som kommer når man går i permisjon, mister jobb, økonomi osv, den vil smitte negativt på barna. Og så har man mange med familie i utlandet som man ikke får se, og føler seg desto mer ensom. 
Mine unger leker med venner fra bhg og skole som vanlig, de er mest opptatt av å ikke få treffe familie fra utlandet (Europa) og at badeland er stengt osv. Ellers er alt som vanlig. Jeg som jobber i helsevesenet (enn så lenge), kjenner på en god del andre deprimerende følelser som jeg ikke skal utbasunere her. Jeg er enig med mange her i tråden at ellers utenom corona driter man i utsatte barn, men nå som rikfolkene og de privilegerte får kjenne på restriksjoner, så skrikes det ut om mye. 

[Robert Koch]

Kan vi ikke stoppe denne tåpelig diskusjonen om hvem som har det verst.

Det underliggende premisset er at vi er i en krisesituasjon som ingen har valgt, og at konsekvensene for alle ville vært veldig mye verre dersom vi ikke tok grep for å avhjelpe situasjonen. Det argumenteres stadig som om man kunne vedtatt en bedre hverdag. Det kan man ikke. Da må man forholde seg til virkeligheten.

Jeg tror det kan være svært skadelig for barn dersom de stadig får høre at fremtiden deres er ødelagt, og at myndighetene har skylden for at de lider alvorlig skade. Det barn trenger, er ansvarlige voksne som hjelper dem å se situasjonen litt mer nøkternt, og hjelpe dem til å komme seg gjennom denne perioden. Å innpode katastrofeforestillinger i barn og unge er ekstremt destruktivt, og vil øke negative konsekvenser.

De fleste reaksjoner man vil se, er reaktive, og vil gå tilbake av seg selv når normaliteten kommer. En liten gruppe vil sannsynligvis ha vedvarende problemer. Men hvordan vet vi at denne gruppen ikke ville utviklet noen form for psykisk helseproblematikk uavhengig av pandemien som utløsende hendelse? Vi har ikke tilstrekkelige data til å måle dette, som det ser ut nå.

Vi vet ikke om den tilsynelatende økningen i henvendelser til BUP er en reell økning, eller om det er antall henvendelser som har økt. Vi vet ikke om en eventuell økning i lidelsestrykket skyldes tiltak, eller pandemien som helhet. Selv lederen for oppropet til barnepsykologene sier at de ikke har tilstrekkelige data, men at økningen i henvendelser er bekymringsfull.

Det beste man kan gjøre for barn og unge, er å være trygge, gode voksne, som ikke bidrar til å male opp noe skremmebilde av tilværelsen.

Det er stygt å tro at barn ikke tåler noen påkjenninger i det hele tatt, og at de blir fratatt livene sine på grunn av dette. Jeg kjenner folk som har vokst opp med sult og krig, som allikevel har klart å bli leger. Det til tross for å ha vokst opp med få eller ingen omsorgspersoner, og sovnet i dødsangst hver kveld.

Kan vi ikke heøøer spørre oss hva vi  kan gjøre for barna, i stedet for å sende beskyldninger oppover i systemet? Det er ingen som har valgt situasjonen. Vi kan ikke vedta oss ut av en krise. Jo mer vi innprenter barna at fremtiden deres er ødelagt, jo mer vil de tro på det. Kanskje man skulle prøve en mindre destruktiv tilnærming?

[Blekkulfina]

Ungdom og unge voksne/ studenter har ofret mye, men ikke uten grunn. Barn i barneskolealder og nedover har siden i fjor våres kunnet leve tilnærmet som normalt, som nesten de eneste i hele verden, under den spesielle situasjonen som vi tross alt befinner oss i nå som er en global pandemi. Ja, innendørs idrett har i perioder vært stengt, ja det har vært noen runder med karantener og hjemmeskole, men ser man litt større på det blir slike ting mindre viktig. De har stort sett fått gått på skole og lekt med venner som normalt i hverdagen, og det er det ikke mange barn rundt om i Europa som har fått gjort i like stor grad dette året.

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (21 minutter siden):

Ungdom og unge voksne/ studenter har ofret mye, men ikke uten grunn. Barn i barneskolealder og nedover har siden i fjor våres kunnet leve tilnærmet som normalt, som nesten de eneste i hele verden, under den spesielle situasjonen som vi tross alt befinner oss i nå som er en global pandemi. Ja, innendørs idrett har i perioder vært stengt, ja det har vært noen runder med karantener og hjemmeskole, men ser man litt større på det blir slike ting mindre viktig. De har stort sett fått gått på skole og lekt med venner som normalt i hverdagen, og det er det ikke mange barn rundt om i Europa som har fått gjort i like stor grad dette året.

Og du som skriver dette, bor du i leilighet i Oslo med flere barn i «barneskolealder og nedover»? Det har jeg i alle fall vanskelig for å tro, om du hevder at barna våre har levd som normalt siden i fjor vår. 

Men selvfølgelig. Det spørs jo på målestokken. Men det samme kan man si om hele Norges befolkning. Vi har alle - inkludert studenter og unge voksne - hatt det jævlig bra i denne pandemien sammenlignet med folk i en del andre land. 

Endret 14. april 2021 av Deterbaremeg

[Blekkulfina]

Deterbaremeg skrev (6 minutter siden):

Og du som skriver dette, bor du i leilighet i Oslo med flere barn i «barneskolealder og nedover»? Det har jeg i alle fall vanskelig for å tro, om du hevder at barna våre har levd som normalt siden i fjor vår. 

Men selvfølgelig. Det spørs jo på målestokken. Men det samme kan man si om hele Norges befolkning. Vi har alle - inkludert studenter og unge voksne - hatt det jævlig bra i denne pandemien sammenlignet med folk i en del andre land. 

Jeg vet absolutt hva jeg snakker om ja, både når det gjelder små barn og det å bo et sted med høyt smittetrykk. Jeg skrev «tilnærmet» normalt, for selvsagt har heller ikke de kunnet leve 100% normalt midt i en pandemi. 

Endret 14. april 2021 av Blekkulfina

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (Akkurat nå):

Jeg vet absolutt hva jeg snakker om ja, både når det gjelder små barn og det å bo et sted med høyt smittetrykk. Jeg skrev «relativt» normalt, for selvsagt har heller ikke de kunnet leve 100% normalt midt i en pandemi. 

Så du bor med andre ord ikke i smittegryta Oslo. Eller i leilighet for den del. Da synes jeg du skal droppe å fortelle hvordan skolebarna i Oslo har hatt det i pandemien. Uttal deg heller om stedet du bor selv du. 

[Blekkulfina]

Deterbaremeg skrev (1 minutt siden):

Så du bor med andre ord ikke i smittegryta Oslo. Eller i leilighet for den del. Da synes jeg du skal droppe å fortelle hvordan skolebarna i Oslo har hatt det i pandemien. Uttal deg heller om stedet du bor selv du. 

Jeg har uttalt meg om barn i Norge på generelt grunnlag, ikke om barn i Oslo spesielt nei. Men hvis du tror at det kun er Oslo-barn som har hatt perioder med nedstengt idrett, hjemmeskole og karantene tar du feil, men det er heller ikke det viktige her.

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (1 minutt siden):

Jeg har uttalt meg om barn i Norge på generelt grunnlag, ikke om barn i Oslo spesielt nei. Men hvis du tror at det kun er Oslo-barn som har hatt perioder med nedstengt idrett, hjemmeskole og karantene tar du feil, men det er heller ikke det viktige her.

Jeg VET at Oslo er det stedet i landet som har hatt de strengeste tiltakene lengst. Også for barn. Men jeg har skjønt at mange av dere som bor andre steder, tror at dere har levd like strengt som oss. Det har dere ikke. Og det skal dere være glade for.

 

 

 

 

[Example]

Robert Koch skrev (4 timer siden):

Kan vi ikke stoppe denne tåpelig diskusjonen om hvem som har det verst.

Det underliggende premisset er at vi er i en krisesituasjon som ingen har valgt, og at konsekvensene for alle ville vært veldig mye verre dersom vi ikke tok grep for å avhjelpe situasjonen. Det argumenteres stadig som om man kunne vedtatt en bedre hverdag. Det kan man ikke. Da må man forholde seg til virkeligheten.

Jeg tror det kan være svært skadelig for barn dersom de stadig får høre at fremtiden deres er ødelagt, og at myndighetene har skylden for at de lider alvorlig skade. Det barn trenger, er ansvarlige voksne som hjelper dem å se situasjonen litt mer nøkternt, og hjelpe dem til å komme seg gjennom denne perioden. Å innpode katastrofeforestillinger i barn og unge er ekstremt destruktivt, og vil øke negative konsekvenser.

De fleste reaksjoner man vil se, er reaktive, og vil gå tilbake av seg selv når normaliteten kommer. En liten gruppe vil sannsynligvis ha vedvarende problemer. Men hvordan vet vi at denne gruppen ikke ville utviklet noen form for psykisk helseproblematikk uavhengig av pandemien som utløsende hendelse? Vi har ikke tilstrekkelige data til å måle dette, som det ser ut nå.

Vi vet ikke om den tilsynelatende økningen i henvendelser til BUP er en reell økning, eller om det er antall henvendelser som har økt. Vi vet ikke om en eventuell økning i lidelsestrykket skyldes tiltak, eller pandemien som helhet. Selv lederen for oppropet til barnepsykologene sier at de ikke har tilstrekkelige data, men at økningen i henvendelser er bekymringsfull.

Det beste man kan gjøre for barn og unge, er å være trygge, gode voksne, som ikke bidrar til å male opp noe skremmebilde av tilværelsen.

Det er stygt å tro at barn ikke tåler noen påkjenninger i det hele tatt, og at de blir fratatt livene sine på grunn av dette. Jeg kjenner folk som har vokst opp med sult og krig, som allikevel har klart å bli leger. Det til tross for å ha vokst opp med få eller ingen omsorgspersoner, og sovnet i dødsangst hver kveld.

Kan vi ikke heøøer spørre oss hva vi  kan gjøre for barna, i stedet for å sende beskyldninger oppover i systemet? Det er ingen som har valgt situasjonen. Vi kan ikke vedta oss ut av en krise. Jo mer vi innprenter barna at fremtiden deres er ødelagt, jo mer vil de tro på det. Kanskje man skulle prøve en mindre destruktiv tilnærming?

Det vi kan gjøre for barna er å reelt prioritere dem når man fatter smitteverntiltak. Jeg synes spesielt nasjonale myndigheter har blitt mye flinkere til dette, og at man har lært av sine feilgrep. Det betyr blant annet at skolestenging er rimelig langt med på lista av foretrukne tiltak, og særlig i en kombinasjon av stengte hjelpetjenester. 

Langt på vei er det en innrømmelse av stengingen i fjor var et galt virkemiddel, og særlig at det varte så lenge som det gjorde.

At barn og unge kan komme seg gjennom en krise er det liten tvil om. Det er mange som har opplevd krig, sult og seksuelle overgrep som barn som klarer seg fint. Samtidig vet vi at dette ikke gjelder alle, og at mange lever med virkningene av dette gjennom livet. Det må vi være forberedt på at vi skje med en del nå også.

Voksne må kunne diskutere disse problemstillingene. Vi kan ikke skyve problemene under teppet for å skåne barn som måtte finne på å lese medier osv.

At det er en jobb å gjøre fremover er det liten tvil om. Vi må forberede oss på å bruke betydelige ressurser på å forsøke å hjelpe barn og unge ut av denne krisen. Det vil selvfølgelig gå på bekostning av andre ting, men det er intet annet enn rett og rimelig. 

[Blekkulfina]

Deterbaremeg skrev (11 minutter siden):

Jeg VET at Oslo er det stedet i landet som har hatt de strengeste tiltakene lengst. Også for barn. Men jeg har skjønt at mange av dere som bor andre steder, tror at dere har levd like strengt som oss. Det har dere ikke. Og det skal dere være glade for.

 

 

 

 

Dette blir flisespikkeri, og en avsporing fra poenget, så jeg tror ikke det er fruktbart å diskutere videre. 

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (21 minutter siden):

Dette blir flisespikkeri, og en avsporing fra poenget, så jeg tror ikke det er fruktbart å diskutere videre. 

Det er ikke flisespikkeri. Du uttalte deg om ALLE norske barn under ett. Selvfølgelig har barn i ytre gokk levd ganske normalt det siste året. Men det har da unge voksne og voksne også gjort der - sammenlignet med oss som bor i Oslo.

Legger til: Jeg synes da heller ikke det er verken fruktbart eller interessant å «diskutere» med deg. Men så lenge du svarer, svarer jeg tilbake. Av høflighet 🙂

Endret 14. april 2021 av Deterbaremeg