Sorg og munnbind

[AnonymBruker]

Jeg går gjennom en sorg nå etter brått dødsfall i familien. Munnbind er helt jævlig å bruke når man begynner å gråte for da får jeg ikke puste ordentlig og det er rett og slett ubehagelig. Noen ganger må jeg bare ta den av for å få puste og tørke bort tårer og snufs som samler seg under munnbindet. 
Jeg får mye blikk på meg, men jeg prøver så godt jeg kan å overholde smittevernarbeidet oppfordringene!

noen som føler på det samme? 

Anonymkode: c90b9...888

[Millimani]

Hvis det samler seg mye tårer og snufs bak munnbindet skal du bytte ofte uansett. Du bruker da ikke munnbindet konstant fra morgen til kveld? Du har jo lov å gråte, men i noen situasjoner må du også være "sterk" som f.eks. ute i det offentlige rom. Blir den situasjonen for vanskelig for deg, er det bedre å være hjemme. Sånn er det for alle

 

Kondolerer

[AnonymBruker]

Millimani skrev (5 timer siden):

Hvis det samler seg mye tårer og snufs bak munnbindet skal du bytte ofte uansett. Du bruker da ikke munnbindet konstant fra morgen til kveld? Du har jo lov å gråte, men i noen situasjoner må du også være "sterk" som f.eks. ute i det offentlige rom. Blir den situasjonen for vanskelig for deg, er det bedre å være hjemme. Sånn er det for alle

 

Kondolerer

Man kan liksom ikke bli hjemme en hel dag fra skole og jobb bare fordi man kan begynne å gråte ut av det blå på toget og når resten av dagen er bra. Det er antagelig det værste man kan gjøre. Da bare dyrker man sin egen sorg om man skal være hjemme fordi man kan knekke en gang på toget. Man er nødt til å sosialisere seg og fullføre dagens plikter selv når man er i sorg. 

Ikke alltid man rekker å skjønne at man begynner å gråte selv når man har fått det værste på avstand. Plutselig kommer det og da feks på toget. 

Anonymkode: c90b9...888

[AnonymBruker]

Ha med deg ekstra munnbind, slik at du har nok av det uansett hvor mange tårer som kommer. Blir det vått så må du bytte.

Får du snørr under nesa etc må du selvsagt tørke det, når du trenger det. 

Føler med deg. Har selv vært på en begravelse i disse pandemi-tider. 

Anonymkode: 21e3d...ac6

[Millimani]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man kan liksom ikke bli hjemme en hel dag fra skole og jobb bare fordi man kan begynne å gråte ut av det blå på toget og når resten av dagen er bra. Det er antagelig det værste man kan gjøre. Da bare dyrker man sin egen sorg om man skal være hjemme fordi man kan knekke en gang på toget. Man er nødt til å sosialisere seg og fullføre dagens plikter selv når man er i sorg. 

Ikke alltid man rekker å skjønne at man begynner å gråte selv når man har fått det værste på avstand. Plutselig kommer det og da feks på toget. 

Anonymkode: c90b9...888

Du har noen gode poeng her! Ikke alltid lett å tenke sånn for min del. Man sørger på forskjellig måte fra gang til gang. Ubevisst går man fra sjokkfasen til reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorienteringsfasen. En gang måtte jeg dra hjem fra jobb etter halv dag, og kutte ut neste dag pga at jeg var så i sjokk over brå død i familien. Skulle egentlig gått halv dag den dagen jeg kutta ut hele dagen. Måtte ta fly for å komme til bisettelsen. Da hadde jeg klart å "roe meg", men hadde vært sint i dagevis. Sinne er også en sorgreaksjon, selv om det for noen er vanskelig å tro det. Fire dager med sinne før gråten kom igjen. Jeg fikk vite om dødsfallet like før jeg måtte ta en buss i 20 minutter. Jeg bare gråt, og enset ingen andre. Takknemlig for at setet ved siden av mitt var opptatt av min store treningssekk. Nei, man må ikke være alene hele tiden, man må kjenne på det. Men der man har muligheten til å fortelle at man er i sorg, så skal man jo fortelle det. Det var godt for meg at noen på jobb visste om alt, men jeg ville ikke snakke med dem om det. Det var den gang jeg gråt på bussen. Det har skjedd andre ganger også, men da har det vært lettere å snakke om.