Hvor lenge varte din sorg?

[AnonymBruker]

Det er gått 8 måneder siden jeg mistet bestemor og det kan fortsatt skje at jeg plutselig begynner å gråte uten forvarsel. Men det skjer ikke så ofte som før. Men skjer en sjelden gang. 

Hvor lenge varte din sorg?

Anonymkode: c499f...114

[AnonymBruker]

Av og til tar sorgen aldri slutt, den tar bare andre former. Det er helt normalt å gråte over de man har mista resten av livet. Men det blir mer til å leve med med tiden. 

Jeg mista en forelder for 10 mnd siden og av og til dukker sorgen opp og er like sterk som den første tiden. Andre ganger kan det gå lang tid da jeg lever som normalt. Man får bare la det skje, der det er tårer er det kjærlighet ❤️

Anonymkode: 0b622...9e2

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Av og til tar sorgen aldri slutt, den tar bare andre former. Det er helt normalt å gråte over de man har mista resten av livet. Men det blir mer til å leve med med tiden. 

Jeg mista en forelder for 10 mnd siden og av og til dukker sorgen opp og er like sterk som den første tiden. Andre ganger kan det gå lang tid da jeg lever som normalt. Man får bare la det skje, der det er tårer er det kjærlighet ❤️

Anonymkode: 0b622...9e2

Sorgfølelsen kommer,og går.  Kommer m.a. alt an på hvor nære relasjoner ein hadde til  avdøde, og hvor godt nettverk ein har rundt seg i etterkant. 

Endret 11. april 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor da jeg var såvidt 30 og hun var 50 da hun døde.  Jeg kunne ikke sørge særlig lenge da jeg hadde hoveromsorg for et barn i tillegg til at jeg studerte.  Var tilbake på skolen en uke etter hennes død.  Husker at alt var tungt og sirup i lang tid en så gikk det seg til på et vis...men sorgen tar aldri slutt. Vær glad du hadde bestemoren din så lenge som du hadde......

Anonymkode: 69ecf...689

[AnonymBruker]

Det er 11 år siden jeg uventet mistet noen veldig nær. Har vel egentlig ikke vært helt meg selv siden den gang. Noe mangler, eller jeg har mistet en del av meg selv. Kan ennå få skikkelig bølger av enorm og fortvilt sorg som skyller over meg. Noen sier at etterhvert går sorgen over i savn. Jeg er ikke lenger så sikker på det...

Anonymkode: 9f496...747

[Gjest Elder Millennial]

Mistet bestemoren min for 5 år siden og mor mi nå i jula. Gråt i begge begravelsene, men har ikke grått eller sørget noe mer etter begravelsene. Sliter nok litt med å komme i kontakt med de følelsene. 

[AnonymBruker]

Jeg mistet min sjelevenn i 2014. Først i 2020 kjente jeg på ekte glede, og følte meg som meg selv igjen. Sorgen kan hugge i meg til tider, men ikke så ofte som før. Sorgen la et svart teppe over livet mitt i seks år. Jeg tror jeg har hatt en sorgreaksjon som jeg burde hatt hjelp for, jeg tror ikke det er vanlig at det varer så lenge. Klem til alle som er i sorg, det er det verste i livet.

Anonymkode: 889e4...9a1

[Gjest Acer]

Elder Millennial skrev (På 11.4.2021 den 21.38):

Mistet bestemoren min for 5 år siden og mor mi nå i jula. Gråt i begge begravelsene, men har ikke grått eller sørget noe mer etter begravelsene. Sliter nok litt med å komme i kontakt med de følelsene. 

Det er er også ein stor sorg når  besteforeldrene dør,  og nokså   normalt at å felle noen tårer.   Men, samtidig viktig å minne om vi har en "forventa levealder", og når eldre dør så er ein  oftest mentalt forbredt på det i lang tid, og forventa.     "Det er livets gang"

Da er det langt verre når unge mennesker dør plutseleg, og brått / uventa og som såg ein for seg  eit langt å innholdsrikt liv saman med.          

[Gjest Laffatus]

Mistet pappa får 5 månder siden prøver ikke og tenke på det slik folk ser ned på meg  men savnet etter pappa kommer altid til og være her

[Gjest Elder Millennial]

Skybe skrev (34 minutter siden):

Det er er også ein stor sorg når  besteforeldrene dør,  og nokså   normalt at å felle noen tårer.   Men, samtidig viktig å minne om vi har en "forventa levealder", og når eldre dør så er ein  oftest mentalt forbredt på det i lang tid, og forventa.     "Det er livets gang"

Da er det langt verre når unge mennesker dør plutseleg, og brått / uventa og som såg ein for seg  eit langt å innholdsrikt liv saman med.          

Det er klart det er naturlig at de eldre dør og at det ikke kan sammenlignes med om et barn eller en ektefelle dør i ung alder.

Fortsatt litt merkelig å påpeke at en sorg er verre enn en annen. 

Min mor var 66. Hun tok selvmord. Poenget mitt med å kommentere var for å vise at det også kan gå fort over. Det finnes ingen estimert sørgetid. 

[AnonymBruker]

Jeg måtte avlive hunden min for noen år siden. Det klarte jeg ikke å snakke om uten å gråte før det gikk et år. Noen måneder senere døde en av foreldrene mine. Det gikk fortere "over" om man kan se det på den måten. Sorg kan ikke kategoriseres. 

 

Anonymkode: 17813...093

[AnonymBruker]

Det blir åtte år siden i år, og jeg savner henne hver dag enda. Tenker på henne og minner fra barndommen. Sorgen blir mindre, men savnet vil alltid være der. 

Anonymkode: 7aded...095

[AnonymBruker]

Elder Millennial skrev (35 minutter siden):

Det er klart det er naturlig at de eldre dør og at det ikke kan sammenlignes med om et barn eller en ektefelle dør i ung alder.

Fortsatt litt merkelig å påpeke at en sorg er verre enn en annen. 

Min mor var 66. Hun tok selvmord. Poenget mitt med å kommentere var for å vise at det også kan gå fort over. Det finnes ingen estimert sørgetid. 

 

Skybe skrev (1 time siden):

Det er er også ein stor sorg når  besteforeldrene dør,  og nokså   normalt at å felle noen tårer.   Men, samtidig viktig å minne om vi har en "forventa levealder", og når eldre dør så er ein  oftest mentalt forbredt på det i lang tid, og forventa.     "Det er livets gang"

Da er det langt verre når unge mennesker dør plutseleg, og brått / uventa og som såg ein for seg  eit langt å innholdsrikt liv saman med.          

Det er selvfølgelig naturlig å dø og at man har en forventa levealder. Nå fikk mamma meg ganske ung, så bestemor rakk liksom ikke å bli gammel. Hun var veldig frisk, men så døde hun helt plutselig.  
 

selvom en bestemor dør, så er det ikke dermed sagt at hun ble gammel. Man er jo mentalt forberedt på at alle skal dø, men man tror liksom ikke at det skal skje før de blir gamle og syke. 

Anonymkode: c499f...114

[AnonymBruker]

Jeg mistet tre besteforeldre på ett år, for 10 år siden, ingen var uventede. Sorgen er på mange måte blandet sammen, det kan være et minne om en, som går over i neste, som blir til en tristhet over at hus og fritidseiendom med alle tingene (minnene) fra barndommen ikke er der lenger, og derfra igjen til at tradisjoner knyttet til jul og påske nå har blitt min og mannens "eiendel", da vi må invitere eldre foreldre, organisere, og fikse. 

Sorgfølelsen kan plutselig dukke opp, og er i hovedsak nostalgisk, ikke i like stor grad knyttet til personene som den var i begynnelsen. Kan såvidt kjenne at tårene presser på, men gråter aldri. 

Anonymkode: 4980d...cae

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noe man skal måle overfor hverandre. Man reagerer så ulikt på sorg. 

At jeg ikke er i dype daler like lenge som du er det, etter å ha opplevd ca likt tap, betyr ikke at jeg ikke var uendelig glad i personen som gikk bort. 

Nei, denne tråden synes jeg ikke noe om!

Anonymkode: 04b12...40f

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye❤️
min sorg etter bestefars bortgang går egentlkg aldri vekk. Nå er det seks år siden han døde, og jeg får fortsatt trangen til å gråte litt i blandt. Spesielt hvis jeg hører låter som minner meg litt om han, eller rundt tiden ved bursdagen hans, jul, datoen han døde osv... det er helt normalt. Sorg over en tapt relasjon går aldri vekk, den blir bare lettere å håndtere. Håper du er snill med deg selv  når sorgen er litt ekstra tung å bære. Klem.

Anonymkode: 13241...fd0

[Jullen]

Mange gode råd her❤️ Hvor lenge sorgen varer er nok ganske individuelt og mange faktorer som spiller inn. Som hvor nær og kjær relasjonen er, og hvor ofte du omgikk personen.

Min erfaring er også at det tar lengre tid å takle sorgen ved brå bortgang enn om det er forventet over lengre tid.

En ting er sikkert, og det er at samtidig som sorgen sakte men sikkert blir mildere med årene, så blir de gode minnene bare sterkere og sterkere❤️