Barn med to personligheter?

[Silva Pluvialis]

NenehGoji skrev (1 time siden):

Jeg ville snakket med legen hennes jeg, og muligens bedt om en utredning av psykolog gjennom Bup. Det finnes jo barn som har anlegg for å utvikle schizofreni, eller multippel personlighetsforstyrrelse, så om du føler at her føles det som noe 'mer' enn de vanlige utfordringene med barn på samme alder, så vil jeg definitivt ha fått sjekket det ut så snart som mulig. Jo fortere hun får en utredning, jo fortere får hun evt. hjelp, og tidlig hjelp kan bety veldig mye for utviklingen hennes og senere for voksenlivet. Det er ikke alle utfordringer som lett kan løses pedagogisk og med nye rutiner. Søk hjelp, det er mitt råd.

Psst! En utredning er jo akkurat bare det, en utredning. Finner de ikke noe spesielt, så gjør de ikke det og da kan du puste lettet ut. Og uansett så er det ikke så dumt for barn å snakke med noen en stund likevel, det kan jo være hun bærer på noe vondt som hun ikke snakker om, kanskje det er noen som har mobbet henne eller lignende som gjør at hun nå blir sint og dominerende, kan være mange slike årsaker.

Schizofreni er en psykoselidelse og har ingenting med multippel personlighetsforstyrrelse (nå DID) å gjøre. Barnet til ts utviser heller ingen tegn på psykose eller schizofreni.

Spaltet personlighet, eller DID, er heller ikke noe man får av en helt normal oppvekst. Da ligger det grove traumer til grunn, gjerne seksuelle overgrep over tid.

 

Endret 3. april 2021 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

Synes hun høres ut omtrent som mine ikke særlig vanskelige unger med ADHD, jeg. Litt "maur i rompa", litt ukonsentrert (ser ut som hun hører men kanskje ikke får med seg det som blir sagt likevel), litt impulsiv... Vanskelig å stoppe en handling man har startet, sjøl om man får et nei. Med det resultatet at hun blir totalt overveldet fordi hun får aaaaaaaltfor mange beskjeder og korrigeringer i løpet av en dag. Da blir man tilsynelatende trassig og litt "slem", for man klarer jo aldri å gjøre noe riktig likevel, liksom. Og når hjernen er overveldet og går i svart, svikter de vanlige reguleringsmekanismene og man kan bli en helt annen enn den vanlige versjonen av seg selv. Man trenger slettes ikke å ha ADHD heller for å ha det sånn, det finnes plenty av aktive ukonsentrerte barn uten også.

 Færre beskjeder, færre korrigeringer og å velge sine kamper med omhu kan være verdt et forsøk en periode for å se om det gjør noen forskjell.

Anonymkode: c4f81...d94

[Agatha]

Tror også at du må prøve å analysere f.eks denne sofa-situasjonen om dette stadig gjentar seg. Er det en måte å søke oppmerksomhet på? Spør henne hva hun føler når hun sier stygge ting til deg. F.eks nå hører jeg ar du ikke har det helt bra, hvilke følelser får du når mamma sier nei til å hoppe i sofaen. Trekk henne inntil deg og gi henne en klem, prøv å avvepne henne. Minn henne på at det har gått feil før og at du er glad i henne. Når hun er slem, møt henne med forståelse og omsorg. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er det flere som drar inn schizofreni her? Hva i all verden er det som får dere til å tenke det? TS har da ikke nevnt noe om den typen problemer med et ord. 

Anonymkode: 43fa4...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes hun høres ut omtrent som mine ikke særlig vanskelige unger med ADHD, jeg. Litt "maur i rompa", litt ukonsentrert (ser ut som hun hører men kanskje ikke får med seg det som blir sagt likevel), litt impulsiv... Vanskelig å stoppe en handling man har startet, sjøl om man får et nei. Med det resultatet at hun blir totalt overveldet fordi hun får aaaaaaaltfor mange beskjeder og korrigeringer i løpet av en dag. Da blir man tilsynelatende trassig og litt "slem", for man klarer jo aldri å gjøre noe riktig likevel, liksom. Og når hjernen er overveldet og går i svart, svikter de vanlige reguleringsmekanismene og man kan bli en helt annen enn den vanlige versjonen av seg selv. Man trenger slettes ikke å ha ADHD heller for å ha det sånn, det finnes plenty av aktive ukonsentrerte barn uten også.

 Færre beskjeder, færre korrigeringer og å velge sine kamper med omhu kan være verdt et forsøk en periode for å se om det gjør noen forskjell.

Anonymkode: c4f81...d94

Dette! Det er SÅ sant. Ser så mange eksempler på disse barna på skolen jeg jobber. De havner i en negativ spiral. Færre beskjeder og korrigeringer, mer kos/nærhet og velg alle kamper med omhu - løser ikke dette noe innen 2-3 mnd, så kan du vurdere å grave dypere. 

Anonymkode: 581db...cd7

[AnonymBruker]

Er det virkelig normalt at en 6 åring klatrer i sofa og over bord og skader seg? Aldri skjedd her i huset hvert fall? Det er jo atferd som hører mer hjemme hos 3 åringer. Jeg ville definitivt bedt om utredning! 

Anonymkode: 4f7f5...098

[AnonymBruker]

Synes det er helt sykt at flere skriver at dette høres ut som normal oppførsel og normal grensetesting. Jeg tør ikke engang tenke tanken på om jeg noen gang hadde turt å oppføre meg slik, eller har oppført meg slik som liten. Hvis dette er normalen, så nei takk til barn i hvert fall. Jeg synes dette høres veldig alvorlig ut, og at BUP bør kobles inn. Kanskje få en utredning? 

Anonymkode: ab5f2...5c1

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt her, kjenner jeg. På den ene siden beskriver du et barn hvor den ene personligheten framstår nesten sosiopatisk, samtidig er det en 6-åring vi snakker om her. Det høres litt creepy ut at hun får et kaldt drag over øynene, smiler og sier slemme ting, det høres ut som noe fra en skrekkfilm... Noen barn har ekstremt sterk vilje og liker å pushe grensene, det kan også være ADHD som flere har nevnt tidligere. Prøv å være tydeligere, og følge opp beskjeder med handling. Klatring i sofaen=hun får ikke sitte i sofaen om hun ikke klarer å sitte i ro. Drikker brus=ta fra henne flasken. Hun kjefter og banner til deg=vær rolig og fortell henne at sånn snakker man ikke til andre. Vis henne hvor grensen går, det er mye kjærlighet i grensesetting.

Anonymkode: 6408e...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Takk for ryddig svar! Når det kommer til venninner så er hun nok den som sjefer og er dominerende i venninnegjengen. Dessverre har hun også en pådrivningskraft, og (i følge skolen) får hun ofte med venninnene på å teste grenser, gjøre ting som ikke er lov osv. 

Vi har hatt MANGE rolige, fine samtaler om både dette, hvordan hun har det generelt og kan sitte LENGE å snakke sammen. Hun vet da godt hva som gjelder. Hun er da veldig åpen, og er det for eks noe som plager på skolen er hun tydelig på det og aldri redd for å fortelle dette. Hun har et godt forhold til faren sin også, så ingen utfordringer der heller. Vi har lange, dype og gode samtaler, og hver gang sitter jeg igjen med at denne gangen, DENNE gangen gikk ting inn og nå blir det bedre. Så går det kanskje ti minutter, så snur alt igjen. 

Og ja, vi finner på ganske mye faktisk. Nesten hver dag. Gjør lekser sammen (hun koser seg veldig med dette, og har ekstrahefter med seg hver dag som hun gjør så mye hun vil av), spiller spill, ser på film sammen eller går tur ute. Prøver å aktivisere henne så langt det lar seg gjøre, egentlig ❤️

 

ts

 

Anonymkode: f6d5d...559

Kan du utdype dette litt mer med et eksempel?

Anonymkode: 6408e...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Synes det er helt sykt at flere skriver at dette høres ut som normal oppførsel og normal grensetesting. Jeg tør ikke engang tenke tanken på om jeg noen gang hadde turt å oppføre meg slik, eller har oppført meg slik som liten. Hvis dette er normalen, så nei takk til barn i hvert fall. Jeg synes dette høres veldig alvorlig ut, og at BUP bør kobles inn. Kanskje få en utredning? 

Anonymkode: ab5f2...5c1

Du må huske at normalitetsbegrepet er vidt. Det må heller ikke blandes med «ønsket atferd». Det er åpenbart at jentas atferd er problematisk, men det betyr ikke at hun er syk og må utredes. Det kan bety at hun strever med noe hun ikke får satt ord på - eksempelvis at hun føler seg mindreverdig i klassen/blant venner. Dette kan forklare behovet hennes for å «vise seg» og dra med de andre barna på rampestreker også. 

Anonymkode: 581db...cd7

[AnonymBruker]

I stedet for å fokusere på dine følelser og at du blir lei deg når hun gjør noe, har du forsøkt å hjelpe henne å sette ord på hennes følelser. F.eks. nå ser jeg at du blei sint/lei deg (avhengig av situasjonen) og vente om ho bekrefter eller om hun klarer si hva hun føler. Da kan en også ta samtalen videre til hvordan løse situasjonen og hjelpe henne videre. Denne metoden gir ofte fine samtaler med barna her.

Anonymkode: d4fc1...92f

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som er veldig lik det du beskriver men har tolket det som grensetesting.

ville bare legge til at jeg slet veldig med at jeg smilte når ting ble ubehagelig som barn. Noe som sikkert ble oppfattet som veldig provoserende men jeg kunne ikke noe for det. Jo eklere/tristere situasjon, jo bredere smil. Inni meg var jeg trist og klarte ikke styre det. Er normal i dag men over gjennomsnittet my empati vil jeg si 😋

Anonymkode: 361a2...296

[Hactar]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Et eksempel er tidligere idag når hun tok en brusflaske og skrur av korken. Jeg sier hun IKKE får drikke av brusen før hun har spist maten sin, da hun veldig ofte "drikker seg mett". Hun ser på meg, får TYDELIG med seg det som blir sagt. Tar brusen opp mot munnen, og jeg sier igjen at hun IKKE skal drikke av brusen. Jeg gir beskjed 5 ganger, KLART og tydelig. Hun ser på meg hele tiden men ender like vel opp med å drikke av brusen. Det er liksom så enkle ting, ofte.

Akkurat dette høres ut som klassisk grensetesting. Hun sjekker hva som skjer nå, og slik du beskriver det, skjer det ingenting.
 

Ved å gi hele fem beskjeder, viser du egentlig bare at beskjedene dine ikke har noen vekt bak seg, og de blir bare bakgrunnsstøy. Hun er smart. Hun skjønte den første beskjeden. Hun valgte allerede da å trosse deg. Og da må du stoppe henne, om du vil hun skal stoppe. For hun har ikke tenkt å høre på deg, og jo mer du gjentar deg, jo mer maktkamp får hun ut av å trosse deg. 
 

Jeg tror hun trenger mer handling og mindre prat. Hun leter etter grensene dine, men ser at de bare er der «på papiret». Det kan hende det gjør henne usikker. Noen barn retter seg ikke inn før de vet nøyaktig hvor grensen går, og at den faktisk går akkurat der. De må gjerne møte grensen mange ganger for å se om den står støtt, og finner de en svakhet i grensen, vil de teste den og teste den til de vet nøyaktig hvordan den fungerer. Først da finner de ro med at slik er det. 
 

Har man et grensetestende barn, bør man være veldig bevisst på hvilke grenser prioriteter å ha. Ikke brus før mat er en grei nok grense, om det er der du ønsker å bruke kruttet. Om målet er at hun ikke skal drikke seg mett, kan du eventuelt ta fra henne flasken, skjenke oppi litt i et glass og si hun får mer når hun har spist. Da må ikke hun gjøre helomvending fra sitt ønske om å drikke brus, og kampen blir ikke så stor. Om målet er at hun ikke skal ha brus, får du gi én beskjed, og så ta flaska fra henne og stå i protestene. 

Endret 4. april 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke dette høres normalt ut. Jeg har fire barn og ei av de oppførte seg som dette.. hun har ADHD. Det er bedre nå med medisiner, men jeg var tidvis redd for henne faktisk før.

Anonymkode: c6b01...a41

[Gjest WhisperingWind]

Jeg ble også sånn ved kjeft. Mange barn blir faktisk sånn. Og voksne. 

Det er en selvforsvarsmekanisme. En blir usikker på hvordan en skal håndtere å bli irettesatt/kjeftet på og dermed slår av alt ved å virke kald. Å smile og le er et tegn på usikkerhet, ikke at en plutselig er ond og empatiløs. Mange ler faktisk når de er nervøs og stresset. 

Jeg tenker at du burde ta et COS kurs. Du frykter et barn som reagerer normalt på å bli kjeftet på og som tester grenser. Som de fleste normale barn gjør. 

Måten du skriver på har du en viljesterk og sta unge. Du virker som en mer usikker og forsiktig person. 

Den kombinasjon kan være uheldig fordi du lar barnet vippe deg av pinnen. Egenskapene ungen din har er faktisk veldig positive, men hun trenger en selvsikker, bestemt og konsekvent voksen som hun ser på som en trygg klippe. 

Det vil gjøre henne mer sikker på deg og dermed gjøre henne roligere. 

Alt ungen din gjør, har og gjør ungen min med jevne mellomrom. Han tester hva han kan slippe unna med. 

Men alt er ikke bare trass og "ulydighet". Han vil også vite at han har en stemme, blir hørt og ikke blir overkjørt. Han trenger å vite at han har rett å påvirke sine omgivelser. Så bak hver "trass" er det en mening. Da er det vår jobb å møte han på halvveien og se hvilke av tingene faktisk ikke er en kamp verdt å kjempe, møtes på halvveien eller inngå kompromiss. 

Hun er ikke bare et lite barn. Hun er et lite menneske med en haug av følelser, usikkerhet, spørsmål og tanker. 

Din jobb er å hjelpe og veilede henne ved å kommunisere med henne. Tydeligvis sliter du med den biten og COS kurs kan hjelpe deg å takle foreldrerollen din bedre. 

Endret 4. april 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Mange gode svar her, takk for innspill! Det setter jeg pris på, og kjenner jeg ikke er like bekymret. ADHD har jeg tenkt på tidligere også, det ligger faktisk i familien. 
 

Jeg har tatt både COS og PMTO-kurs. Følger dette så langt det lar seg gjøre, men føler helt ærlig ikke det har noen særlig effekt. 
 

Når det gjaldt det med brusen ble den selvfølgelig tatt fra henne i det hun tok den opp for å ta den slurken! Hun fikk ikke mer brus da, da ble det vann resten av dagen. 
 

Jeg er også veldig bevisst på hvilke kamper jeg tar, men her er det garantert forbedringspotensiale. Er bare rede for, om jeg begynner å senke kravene som noen foreslår, at hun skal utnytte dette? For hun er SMART altså!! Uff, er så innmari vanskelig dette. Ny dag idag, vi får prøve å gjøre det beste ut av ting! 
 

ts 

Anonymkode: f6d5d...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange gode svar her, takk for innspill! Det setter jeg pris på, og kjenner jeg ikke er like bekymret. ADHD har jeg tenkt på tidligere også, det ligger faktisk i familien. 
 

Jeg har tatt både COS og PMTO-kurs. Følger dette så langt det lar seg gjøre, men føler helt ærlig ikke det har noen særlig effekt. 
 

Når det gjaldt det med brusen ble den selvfølgelig tatt fra henne i det hun tok den opp for å ta den slurken! Hun fikk ikke mer brus da, da ble det vann resten av dagen. 
 

Jeg er også veldig bevisst på hvilke kamper jeg tar, men her er det garantert forbedringspotensiale. Er bare rede for, om jeg begynner å senke kravene som noen foreslår, at hun skal utnytte dette? For hun er SMART altså!! Uff, er så innmari vanskelig dette. Ny dag idag, vi får prøve å gjøre det beste ut av ting! 
 

ts 

Anonymkode: f6d5d...559

Hva slags konsekvenser får hun for handlingene sine egentlig? Føler også at eventuelt hennes reaksjon på konsekvenser kan si litt. Hvordan hadde hun reagert hvis du hadde tatt fra henne brusflasken? Får hun noen gang time-out, blir hun sendt på rommet, fratatt ipad, telefon, tv-tid, osv? Føler også at så lenge hun ikke blir fysisk så har du jo et greit utgangspunkt til å fikse dette. Eller? 

Anonymkode: ab5f2...5c1

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mange gode svar her, takk for innspill! Det setter jeg pris på, og kjenner jeg ikke er like bekymret. ADHD har jeg tenkt på tidligere også, det ligger faktisk i familien. 
 

Jeg har tatt både COS og PMTO-kurs. Følger dette så langt det lar seg gjøre, men føler helt ærlig ikke det har noen særlig effekt. 
 

Når det gjaldt det med brusen ble den selvfølgelig tatt fra henne i det hun tok den opp for å ta den slurken! Hun fikk ikke mer brus da, da ble det vann resten av dagen. 
 

Jeg er også veldig bevisst på hvilke kamper jeg tar, men her er det garantert forbedringspotensiale. Er bare rede for, om jeg begynner å senke kravene som noen foreslår, at hun skal utnytte dette? For hun er SMART altså!! Uff, er så innmari vanskelig dette. Ny dag idag, vi får prøve å gjøre det beste ut av ting! 
 

ts 

Anonymkode: f6d5d...559

Om hun har adhd vil det være lettere for dere å håndtere det. Da er det klare råd og retningslinjer som vil kunne veilede dere og ikke minst utløser det endel rettigheter om hun trenger noe ekstra på skolen. 

Det vil også hjelpe henne å forstå rastløsheten hennes og ikke minst for dere. 

Adhd krever struktur. Forutsigbarhet, gode faste måltider, kortere jobbeøkter med positiv forsterking. 

Jeg sier ikke du skal senke krav, men skrelle bort det som faktisk strengt tatt ikke er veldig nødvendig. 

Hun trenger å føle seg sett og hørt. At ikke ting bare avvises med et nei fordi hun er er barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva slags konsekvenser får hun for handlingene sine egentlig? Føler også at eventuelt hennes reaksjon på konsekvenser kan si litt. Hvordan hadde hun reagert hvis du hadde tatt fra henne brusflasken? Får hun noen gang time-out, blir hun sendt på rommet, fratatt ipad, telefon, tv-tid, osv? Føler også at så lenge hun ikke blir fysisk så har du jo et greit utgangspunkt til å fikse dette. Eller? 

Anonymkode: ab5f2...5c1

Jeg tok brusflasken ut av hendene hennes og satte den lengre bort, og gav klar beskjed om at hun ikke kom til å få mer brus resten av dagen om hun ikke hørte etter. Når hun da likevel tok den slurken (det oppleves nesten som om hun bare MÅ gjøre det) tok jeg flasken inn igjen i kjøleskapet og hentet et glass med vann istedet. Da trekte hun bare på skuldrene og spiste videre.. Brydde seg fint lite om det, med andre ord! 
 

Alle de konsekvensene du nevner her blir også jevnlig tatt i bruk. Tv-fri er vel den mest typiske, den vet jeg stikker mest. Prøver da å underholde henne så langt det lar seg gjøre disse dagene, samtidig føler jeg litt på at det ikke skal være GØY når hun får slike konsekvenser, og bør kjenne litt på å kjede seg. Og DET takler hun ikke. Det er ofte i disse situasjonene at ting eskalerer, og hun blir sint og vanskelig å ha med å gjøre!

Hun kan bli «fysisk» ved å skubbe meg bort og lignende, men aldri noe mer enn det!

 

ts 

Anonymkode: f6d5d...559

[Gjest Anonymus Notarius]

Tror du må innse at "jenta di" ikke bare er snill og grei, men også noen ganger trassig, sur og slem. Akkurat som alle andre unger... Dette høres ut som en normal unge, absolutt ikke av de enkleste, men det høres ikke ut som om hun har "to personligheter", nei.