Han vil ikke ha barn men vil likevel. Forvirret!!!:-(

[AnonymBruker]

Han har et barn fra tidligere forhold. Vi ble forlovet rett før korona, for nesten to år siden. 
 

Jeg har ingen barn. Han forstår at jeg ønsker hvertfal et. Sier ofte at han kan godt si seg enig å gi meg et barn. Tullet en gang med at da er han snill hvis han gir meg det. Andre ganger benekter fullstendig at det er noe han vil i det hele tatt. Men utelukker ikke at vi skal ha det heller. Frem og tilbake slikt. 
 

Jeg er forvirret, såret, fortvilet.  Jeg har ingen å snakke med. 

Anonymkode: 646b9...068

[AnonymBruker]

Jeg spør ikke etter noe spesifikt her. Kanskje bare tenker og tilbakemeldinger på hvordan jeg skal takle situasjonen. Håper dere som svarer ikke er altfor fort ute til å si «dropp han og finn ny». Føler det er en gjenganger her på kg. For så enkelt er det ikke. 
 

- ts

Anonymkode: 646b9...068

[Gjest ABM]

Alvorsprat coming up! Du vil ikke gå 30 år å angre på at du ble barnløs i livet... og årene går fort. Og det er mye visdom i "dropp han og finn en ny" fordi det er en taktikk som virker hver gang..og raskt!

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du ts❤️

Anonymkode: 96c74...382

[AnonymBruker]

Du må rett og slett kreve et svar. Vær direkte, ikke la ham gå rundt grøten.

Anonymkode: 66064...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor gammel er du ts❤️

Anonymkode: 96c74...382

Jeg er 30😓

Anonymkode: 646b9...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må rett og slett kreve et svar. Vær direkte, ikke la ham gå rundt grøten.

Anonymkode: 66064...d56

Jeg har prøvd å kreve svar. Men det kommer ikke. Jeg lurer på om han genuint trenger tid for å se om vi funker sammen eller bare drøyer tiden. Når vi har vært sammen og bodd sammen i snart to år så føler jeg ikke den argument er rettferdig. For hvor lenge skal han «vente og se» 

Anonymkode: 646b9...068

[kaleidoskop]

Han kvier seg kanskje litt? Men siden han har barn vet han hva han eventuelt går til. Men det eneste du faktisk kan gjøre er å prate med han. Dere MÅ finne ut av det sammen. Eller så "blir du bare gravid" men er ikke så hyggelig måte å gjøre det på 

[AnonymBruker]

ABM skrev (11 minutter siden):

Alvorsprat coming up! Du vil ikke gå 30 år å angre på at du ble barnløs i livet... og årene går fort. Og det er mye visdom i "dropp han og finn en ny" fordi det er en taktikk som virker hver gang..og raskt!

Den alvorsprat har vi hatt flere ganger. Han sier at det er taktisk dumt av meg at den samtaleemne har blitt en negativ ting og det kan jeg godt forstå. Jeg skulle ønske det var en måte å gjøre det til en koselig ting for oss begge så klar. At jeg burde håndtere det bedre. Det er vanskelig. 

Anonymkode: 646b9...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har prøvd å kreve svar. Men det kommer ikke. Jeg lurer på om han genuint trenger tid for å se om vi funker sammen eller bare drøyer tiden. Når vi har vært sammen og bodd sammen i snart to år så føler jeg ikke den argument er rettferdig. For hvor lenge skal han «vente og se» 

Anonymkode: 646b9...068

‘Vente og se’ betyr tvil som betyr nei til annet er sagt. 

Om du ønsker deg sårt barn, må du få er skikkelig svar slik at du kan ta de grepene som skal til for at du får barn (om det er veldig viktig for deg). 
 

Du må rett og slett ta en skikkelig alvorsprat med han. 

Anonymkode: 2dbda...c2b

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den alvorsprat har vi hatt flere ganger. Han sier at det er taktisk dumt av meg at den samtaleemne har blitt en negativ ting og det kan jeg godt forstå. Jeg skulle ønske det var en måte å gjøre det til en koselig ting for oss begge så klar. At jeg burde håndtere det bedre. Det er vanskelig. 

Anonymkode: 646b9...068

Da må du trolig velge... din nåværende mann( som trolig stikker før 5 år har gått)... eller en ny mann og barn.Beklager å si det.

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (1 minutt siden):

Han kvier seg kanskje litt? Men siden han har barn vet han hva han eventuelt går til. Men det eneste du faktisk kan gjøre er å prate med han. Dere MÅ finne ut av det sammen. Eller så "blir du bare gravid" men er ikke så hyggelig måte å gjøre det på 

Jeg tror absolutt at han kvier seg. Det er greit nok. Han sier at han gjør det for min det. Og det er også greit nok. Men når skal vi faktisk begynne å prøve ? Ingen av oss har så god tid som han gjør det til. 
 

Han har snippet (før vi møttes) så vi må fysisk til lege og få hjelp for at jeg skal kunne bli gravid. 

Anonymkode: 646b9...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

‘Vente og se’ betyr tvil som betyr nei til annet er sagt. 

Om du ønsker deg sårt barn, må du få er skikkelig svar slik at du kan ta de grepene som skal til for at du får barn (om det er veldig viktig for deg). 
 

Du må rett og slett ta en skikkelig alvorsprat med han. 

Anonymkode: 2dbda...c2b

Ja han sier direkte nei. Så sier han ja likevel og at det hadde vært koselig. Slikt fortsetter det. 
 

hvis han sier bestemt nei og at det er han helt sikker på aldri kommer til å skje. Så ville jeg jo handlet utifra det og kunne tatt en avgjørelse.

Anonymkode: 646b9...068

[kaleidoskop]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror absolutt at han kvier seg. Det er greit nok. Han sier at han gjør det for min det. Og det er også greit nok. Men når skal vi faktisk begynne å prøve ? Ingen av oss har så god tid som han gjør det til. 
 

Han har snippet (før vi møttes) så vi må fysisk til lege og få hjelp for at jeg skal kunne bli gravid. 

Anonymkode: 646b9...068

Jeg ville tatt en ordentlig prat. Kanskje over et glass øl. Si at han må bestemme seg. Dere kan fint vente et år eller to, men hvorfor vente? Det er vel hyggeligere for det andre barnet at de blir nærmere i alder. Med mindre det allerede er 17 år. 

Du må gi han ultimatum. For hvis han velger å ikke få flere barn, må du ut på ny leting hvis du ønsker barn. 

[Hmmmmmm]

Da må du handle, ikke bare snakke. Si at du nå ikke ønsker å vente lengre med å starte prosessen, så hvis han fortsatt sier han vil vente. Sier du ok, jeg ønsker ikke å vente. Du trenger ett enten ja eller nei svar. Da må du faktisk bare gå videre med livet ditt. Hvis du uansett venter og venter mens han sitter på gjerdet, så vet han jo at ingenting skjer. 

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (9 minutter siden):

Jeg ville tatt en ordentlig prat. Kanskje over et glass øl. Si at han må bestemme seg. Dere kan fint vente et år eller to, men hvorfor vente? Det er vel hyggeligere for det andre barnet at de blir nærmere i alder. Med mindre det allerede er 17 år. 

Du må gi han ultimatum. For hvis han velger å ikke få flere barn, må du ut på ny leting hvis du ønsker barn. 

Ja hans barn er faktisk 16 år. 
Jeg kan ikke gi ultimatum for hver gang jeg presser for svar så sier han jo at han vil. Jeg har sagt han må være rettferdig og si det hvis han ikke vil. Så sier han at han ikke kan svare. At han har ikke svar på det spørsmålet, fordi at han ønsker det ikke, men vil gi meg det for min skyld. Og der sitter vi fast. 

Anonymkode: 646b9...068

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja hans barn er faktisk 16 år. 
Jeg kan ikke gi ultimatum for hver gang jeg presser for svar så sier han jo at han vil. Jeg har sagt han må være rettferdig og si det hvis han ikke vil. Så sier han at han ikke kan svare. At han har ikke svar på det spørsmålet, fordi at han ønsker det ikke, men vil gi meg det for min skyld. Og der sitter vi fast. 

Anonymkode: 646b9...068

Neste gang det blir nevnt og han sier nei, slikt han noen ganger gjør, så sier du bare helt rolig og tydelig at du respekterer hans valg, men at du håper han da vil respektere at du ønsker å finne en mann som ønsker barn like mye som du gjør.

Så må du være forberedt på å gå. 

Anonymkode: f6720...19b

[AnonymBruker]

Jeg glemte å legge til at det er helt tydelig at han ikke selv ønsker et barn til, men han ønsker heller ikke å miste deg. Så da sier han det du ønsker å høre.. Men tenk deg veldig godt om her. Ønsker du virkelig å få barn med en som ikke ønsker barnet?! Som gjør det bare for din skyld? Det er ikke noen romantisk avgjørelse som bekrefter hans kjærlighet til deg..Vil du være ok med å være alenemor dersom han viser seg å være ubrukelig i babytida, og kanskje han til og med bruker argumentet "men det var du som ville ha denne babyen, ikke jeg!" 

Du tror at han aldri ville vært typen til det kanskje, men se for deg alle scenarioene uansett. I tydelig detalj. Mennesker kan vise nye sider av seg når ting ikke går som de vil. 

Anonymkode: f6720...19b

[AnonymBruker]

Man må få barn for egen del, ellers vil det alltid prege relasjonen med deg, og med barnet, på en eller annen måte. Den tanken synes jeg definitivt du må ta med deg når det kommer til videre valg om forholdet. 

Jeg hadde personlig heller aldri akseptert en slik frem-og-tilbake atferd. Om han er glad i deg så sårer han deg ikke på den måten. Da er det "ja", "nei", eller "ikke nå, og jeg er usikker på når, og om i det hele tatt". 

For egen del må du tenke over om du vil ha barn, eller kan akseptere et liv uten. Er svaret det førstnevnte ville jeg satt en tidsfrist, for eksempel når du er 32. Da har du fortsatt god tid til å finne en ny livspartner, og få barn. 

Anonymkode: 78b5b...16a

[AnonymBruker]

ABM skrev (1 time siden):

Alvorsprat coming up! Du vil ikke gå 30 år å angre på at du ble barnløs i livet... og årene går fort. Og det er mye visdom i "dropp han og finn en ny" fordi det er en taktikk som virker hver gang..og raskt!

Hva mener du med virker hver gang og raskt? Hvordan skal jeg evt gjøre det? Føler det er risky å spille hardt mot hardt.  Hva synes du?

Anonymkode: 646b9...068