Stress og infertilitet

[AnonymBruker]

En hører ofte "ikke tenk så mye på det", "du stresser for mye" osv.. Er det virkelig sånn at stress minsker sjangsen for graviditet? For jeg merker at etter flere mnder med prøving så er det jammen ikke så lett å ikke stresse!

Anonymkode: 7c6c7...8d0

[Gjest DNX]

Hei, jeg tenker at så lenge kroppen ikke utsettes for stress som gjør at eggløsningen uteblir, skal man få slippe å stresse over at stresset ødelegger sjansene! Det trenger heller ikke å være noe galt selv om det tar tid.

Så lenge man har eggløsning er det avgjørende spermkvalitet, eggkvalitet, forholdene i livmor mtp. om egget fester seg (og sikkert noen faktorer til, men ikke stress) - og en gode dose flaks når det klaffer raskt. Det er i alle fall det jeg har blitt møtt med av ferilitetseksperter ifm. utredning; noe ganske annet enn det mannen i gata kan finne på å si til «prøvere» (som heller gjør vondt verre).

Lykke til 😊

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også hørt det mange ganger, det virker som det er en ganske innarbeidet tanke (myte?). Det jeg har lest (uten at jeg husker hvor troverdig kilden var) at stress kan føre til når det kommer til fruktbarhet, er forsinket eggløsning, og da sannsynligvis bare i en enkelt syklus. Og ellers kan man kanskje stresse så mye at det går kraftig utover måten man lever på, slik at det igjen virker inn på fruktbarheten. F.eks. at man spiser veldig usunt og for lite eller mye, sover alt for lite, trener for mye eller er helt inaktiv, bruker nikotin, drikker mye alkohol eller veldig mye koffein.

Å stresse med at et tar tid å bli gravid, skal ikke ha noe å si. Vi droppet prevensjon, nøt livet og hverandre og tok det som det kom i litt over et år før vi begynte å lure på hvorfor det ikke hadde skjedd noe. Så begynte jeg med eggløsningstester og kosttilskudd og mer og mer av diverse ting, og i takt med det økte stressnivået. "Alle" sa at vi burde slappe av så skjedd det. Men det hadde vi jo prøvd. Og det skjedde ikke noe før vi fikk hjelp i form av IVF. Jeg vil tro ganske mange av dem som prøver lenge, og etter hvert stresser, startet med lave skuldre uten at det hjalp. 

Anonymkode: acd0d...510

[AnonymBruker]

Stress minker ikke sjansen for graviditet. Jeg snakket med en fertilitetssekspert en gang og uttrykte min bekymring for om jeg stresset for mye og at det kunne være hindring for at jeg ikke ble gravid. Han sa at dette ikke var noe å bekymre seg for. Det skal ekstremt mye stress til at dette innvirker. Her snakker vi av den typen at man kanskje jobber seg ihjel, kroppen blir skjelven og at man nesten møter veggen. Altså at man fysisk stresser mye i livet generelt. Dette kunne skape endring på eggløsning og mensen, at den ble sen/fraværende.

Men at man tenker mye på prøving, tester mye, bekymrer seg for ting som kan være galt, går til gynekolog osv. innvirker ikke. Det finnes mange kvinner som styrer mye med dette og de blir gravide de også.

Anonymkode: 7043b...f09

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å bli gravid i nesten 1 år nå uten positiv test.. Men både legen og gynekologen jeg gikk til sa at det er veldig overdrevet når folk sier at du skal slutte å stresse! 

Stress har ikke så mye å si. Men det er veldig lett for å tenke på det hele tiden og stresse når man har prøvd lenge..ikke vent for lenge med å søke hjelp. Det kan være en liten bagatell som gjør at du blir gravid etter det. Jeg søkte hjelp allerede etter et halvt år. 

Anonymkode: 51471...43a

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk stress har en del å si, selv om det ikke kan bevises vitenskapelig. Kjenner flere (type 20 stk) som ble gravid med IVF etter lang tid med prøving, og med unntak av 3 har alle blitt gravid naturlig etterpå. Så også "Når storken flyr forbi" på NRK og der skjedde det med ett av parene, de tok et halvt års pause fra IVF kjøret og da ble hun gravid på vanlig vis. 

Anonymkode: 0601f...1fb

[AnonymBruker]

Nå blir jo kvinner gravide under umenneskelige forhold.. Krig, sult, fangeleirer, voldelige forhold osv osv. Og de må være under ekstremt mye stress. Vi fikk også beskjed om at det var minimal innvirkning og at alle som aktivt prøver er under litt stress. Uten at det har noe å si fra eller til. 

Anonymkode: d92f5...c84

[Gjest DNX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror faktisk stress har en del å si, selv om det ikke kan bevises vitenskapelig. Kjenner flere (type 20 stk) som ble gravid med IVF etter lang tid med prøving, og med unntak av 3 har alle blitt gravid naturlig etterpå. Så også "Når storken flyr forbi" på NRK og der skjedde det med ett av parene, de tok et halvt års pause fra IVF kjøret og da ble hun gravid på vanlig vis. 

Anonymkode: 0601f...1fb

Inferilitetsproblemer kan faktisk være forbigående. Ikke for alle, da noen har sykdommer som skaper permanente problemer, men for mange er det forbigående. F.eks. kan sædkvaliteten endre seg, og det kan også forholdene i livmoren. Og så er det en del flaks/uflaks. På samme måte som at noen strever med å bli gravide, får barn vha. prøverør (IVF eller ICSI) og så naturlig etterpå, finnes det folk som får barn naturlig og deretter opplever (sekundær) infertilitet. 

Prøverørsbehandling (ICSI) kan f.eks. være til stor hjelp dersom svømmerne er for trege til å nå fram til egget i tide. Da kan man stresse så lite man bare vil når man prøver naturlig, uten at det har noen effekt.. Og det ER jo større sjanse for befruktning når sæd og egg legges i samme skål (IVF) eller sædcellen sprøytes inn i egget (ICSI), enn om man må være så heldig at sæden finner veien til egget akkurat rundt eggløsningen. Særlig siden mange kan få ut 8-10 egg pr. egguttak og det da ofte er «flere hester å spille på» før man velger hvilket som settes inn i livmoren.

Mange opplever dessuten at kroppen utsettes for mye stress under prøverørsbehandling; man proppes full av hormoner som overstyrer kroppens egen prosess, og mange opplever (i det offentlige) å være på samlebånd som også øker stressnivået, da man får kortfattet informasjon om akkurat det lege/sykepleier tenker man må vite. Om stress da har så mye å si, er det rart at så mange blir gravide gjennom prøverør. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror faktisk stress har en del å si, selv om det ikke kan bevises vitenskapelig. Kjenner flere (type 20 stk) som ble gravid med IVF etter lang tid med prøving, og med unntak av 3 har alle blitt gravid naturlig etterpå. Så også "Når storken flyr forbi" på NRK og der skjedde det med ett av parene, de tok et halvt års pause fra IVF kjøret og da ble hun gravid på vanlig vis. 

Anonymkode: 0601f...1fb

Jeg kan love deg at for hver historie av "de ble tilslutt gravide etter at de hadde gitt opp" fins det mange flere som ikke ble det, men det er liksom ikke en like interessant anekdote. Og i de tilfellene tror jeg uansett den utløsende faktoren er tid, ikke stress. Altså, for normalt fruktbare par vil de fleste bli gravide i løpet av et år. Om noen har nedsatt fruktbarhet men ikke er sterile, la oss si ti ganger dårligere odds enn gjennomsnittet, så har de likevel gode sjanser til å bli gravide en gang i løpet av ti år. 

Og som  brukeren over meg sier, så kan problemer med fruktbarhet være forbigående. Det betyr ikke at de stresset mindre med barn nummer to og derfor fikk det til naturlig. 

Anonymkode: 50ec6...3cd

[Butter]

Å få beskjed om å slutte å stresse når man har forsøkt å bli gravid i mange, mange år er utrolig provoserende. Det er sikkert godt ment, men er bare et dårlig, og egentlig sårende og lite forståelsesfullt råd fra folk som har lite peiling.

Som andre skriver her, det skal i så fall utrolig mye stress til for at det er stress som er årsaken.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg tror faktisk stress har en del å si, selv om det ikke kan bevises vitenskapelig. Kjenner flere (type 20 stk) som ble gravid med IVF etter lang tid med prøving, og med unntak av 3 har alle blitt gravid naturlig etterpå. Så også "Når storken flyr forbi" på NRK og der skjedde det med ett av parene, de tok et halvt års pause fra IVF kjøret og da ble hun gravid på vanlig vis. 

Anonymkode: 0601f...1fb

Det er veldig mange som har en historie om at de kjenner noen, eller kjenner noen som kjenner noen, som ble gravide da de sluttet å prøve. Jeg tror likevel ikke det handler om stress, og har heller ikke lest eller hørt fra fagfolk at stress i seg selv reduserer fruktbarheten hvis man ellers lever normalt.

Vi fikk nr. to uten hjelp etter at nr. en kom vha IVF etter flere år, og jeg kjenner også andre som har opplevd det. En gynekolog jeg gikk til fortalte at han så det skje relativt ofte. Og han sa at det kan være flere årsaker. Oftest mente han det handlet om endometriose, gjerne lett og uoppdaget, som blir midlertidig bedre etter et svangerskap (tror det var greia hos oss, jeg ble raskt gravid igjen etter første fødsel). Eller hormonuballanse og eggløsningsproblemer, som blir bedre, f.eks. fordi kvinnens vekt og fettprosent var endret etter svangerskapet. Som andre sier kan det også være snakk om tid, flaks eller bedring i underliggende problem som skjer uavhengig av både stress og svangerskap. 

Anonymkode: acd0d...510

[AnonymBruker]

Hvis stress hadde hatt så mye å si så hadde ikke barn blitt til i voldelige forhold, i hungersnød eller av voldtekt.

Stress har ikke noe å si før du møter veggen, går ned i vekt og mister mens liksom. Slutt med denne grusomme myten som gir folk dårlig samvittighet!

Anonymkode: 62aeb...a40