Når barn ikke ønsker kontakt med en eller begge av foreldrene

[AnonymBruker]

Jeg jobber med mennesker og de jeg har møtt som ikke har kontakt med sine foreldre i voksen alder har som regel meget gode grunner til det. Ofte har de brukt lang tid på å klare å bryte den skadelige kontakten også. Brudd med foreldre sitter langt inne og bør respektes av folk rundt. 

Anonymkode: 767aa...e1f

[AnonymBruker]

Jeg kuttet nesten ut min far. 

Har ingen positive minner om han fra oppvekst. Har ikke gitt meg noe positivt i livet. 

Husker en episode fra jeg var ca 3 eller 4 der jeg badet med han og fikk plutselig veldig vondt i " rumpa", skrek og moren min ble oppmerksom. Jeg så noe som kunne være årsaken og spurte han hva det var og han svarte det var en svamp. 

Husker også en episode fra jeg var mellom 9 og 11. Der jeg satt på do og han viste meg tissen sin og sa hvis jeg tok litt på den så ville den vokse. 

I tillegg til det har jeg ingen positive minner, på sine gamle dager har han begynt å "bry seg". Han har dog gitt min søster mye mer i livet av positive opplevelser etc. Opprettholdt kontakt med henne. 

Det er nesten ingen som vet om disse minner jeg har. Min søster tror ikke på meg, og diverse andre mener jeg skal tilgi ham... at det var nå så lite....

Jeg har noe kontakt, men går ikke til noe ekstra skritt for å ta kontakt. Ikke når han er syk eller noe. 

Moren min har jeg også begrenset kontakt med av den grunn at hun sårer meg og hun er på en eller annen måte litt mentalt tilbakestående.

Anonymkode: 238d5...1cf

[AnonymBruker]

En ting er incest, familievold og grov omsorgssvikt.

Men jeg har inntrykk av at mange voksne barn har kuttet ut foreldrene sine av mindre konkrete årsaker. Foreldrene er «selvopptatte» eller «vanskelige» eller «støtter feil side i Israel», og så kutter barna dem ut. Det er litt trist.

Selv har jeg kuttet ut svigerforeldre så godt som det lar seg gjøre. De klarer ikke eller vil ikke slutte å prøve å ta styringen i min familie. Man kan be dem fint om å slutte eller true dem med å kaste dem på dør, men behovet for å herske over alle detaljer - stort og smått - i andre voksne menneskers liv er sterkere enn behovet for å feire jul med barn og barnebarn. Så ble det sånn.

Anonymkode: 189dc...0ce

[AnonymBruker]

En mamma jeg kjenner har ikke kontakt med sønnen fordi han er uforutsigbar, juger, truer og er voldelig. 

Det finnes onde mennesker her i verden. De har ikke nødvendigvis hatt dårlige foreldre. 

Anonymkode: d5e2a...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

En ting er incest, familievold og grov omsorgssvikt.

Men jeg har inntrykk av at mange voksne barn har kuttet ut foreldrene sine av mindre konkrete årsaker. Foreldrene er «selvopptatte» eller «vanskelige» eller «støtter feil side i Israel», og så kutter barna dem ut. Det er litt trist.

Selv har jeg kuttet ut svigerforeldre så godt som det lar seg gjøre. De klarer ikke eller vil ikke slutte å prøve å ta styringen i min familie. Man kan be dem fint om å slutte eller true dem med å kaste dem på dør, men behovet for å herske over alle detaljer - stort og smått - i andre voksne menneskers liv er sterkere enn behovet for å feire jul med barn og barnebarn. Så ble det sånn.

Anonymkode: 189dc...0ce

Er ikke denne kommentaren selvmotsigende? 

Anonymkode: 83a05...791

[AnonymBruker]

Ja, er jo noen tenke på for de som har kuttet ut sine foreldre. At det er det de fleste antar at det er vold, incest alkoholisme eller foreldre som har store ødeleggende mentale utfordringer som er årsaken. 

Anonymkode: 238d5...1cf

[missbluebird]

Snakker et par ganger i året med dem og besøk, men det er av skjeldenheten.
Når synet på livet, politikk, vitenskap, andre mennesker og dyr (generelt det meste) ikke er det samme og det ikke egentlig er noe felles utenom å være i familie, så bruker jeg heller tiden på det som er viktig for meg og de rundt meg.

[AnonymBruker]

Kuttet ut min far. Han er mentalt syk, voldelig, psykisk terror, alkohol og piller. Likevel har jeg fått høre mange ganger om at han er jo faren din, så burde tilgi.

Men nei. Kommer aldri til å skje.

Anonymkode: f8220...5e4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kontakt med min mor pga at hun fremdeles holdt sammen med min stefar etter at hun fikk vite at han misbrukte meg fra jeg var 6 til 15. Min far gikk bort for noen år siden. 

Anonymkode: d5f78...e2e

[Amossa]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2021 den 0.16):

Ja, høres kjent ut. Kompisen skjønner at han er problemet? 

Anonymkode: 83a05...791

Hvor fikk du det fra?  Kan jo være mora som er problemet, f.eks. ved at hun snakker dårlig om far når barna hører på. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at noen må kutte helt kontakt når det er snakk om voldsomme ting. 
Men jeg lurer jo litt på den som kutter kontakten med foreldrene sine også.. hvordan er de mentalt? Det er konforme to sider av en sak. 
Jeg har ei venninne som er den snilleste jeg kjenner. Begge barna hennes har kuttet kontakten. Kollegaen min adopterte de da de var mellom 6-12 år. De var jo relasjons skadet og hadde mye bagasje, og alt dette legger de over på henne. Alle problemene de har hatt etter de var 20 er hennes feil i følge de. 
De rotet det til med damer og fikk barn, de kuttet all kontakt med sine egne barn også. Min venninne har heldigvis kontakt med barnebarna sine og har hatt et nært forhold hele oppveksten deres. Noe som adoptivbarna er rasende for. Selv har de ingen kontakt med egne barn. 
Så jeg tenker det er mange sider av en sak. 
 

Hadde mine barn kuttet ut meg, hadde jeg hatt hjertesorg og knust sjel 

Anonymkode: 1717b...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er ikke denne kommentaren selvmotsigende? 

Anonymkode: 83a05...791

Kanskje tilsynelatende. Jeg synes det er trist å skulle kutte ut svigerforeldre. Samtidig har jeg prøvd igjennom mange år å få til en relasjon som begge parter kan leve med, men får det ikke til.

Anonymkode: 189dc...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg skjønner at noen må kutte helt kontakt når det er snakk om voldsomme ting. 
Men jeg lurer jo litt på den som kutter kontakten med foreldrene sine også.. hvordan er de mentalt? Det er konforme to sider av en sak. 
Jeg har ei venninne som er den snilleste jeg kjenner. Begge barna hennes har kuttet kontakten. Kollegaen min adopterte de da de var mellom 6-12 år. De var jo relasjons skadet og hadde mye bagasje, og alt dette legger de over på henne. Alle problemene de har hatt etter de var 20 er hennes feil i følge de. 
De rotet det til med damer og fikk barn, de kuttet all kontakt med sine egne barn også. Min venninne har heldigvis kontakt med barnebarna sine og har hatt et nært forhold hele oppveksten deres. Noe som adoptivbarna er rasende for. Selv har de ingen kontakt med egne barn. 
Så jeg tenker det er mange sider av en sak. 
 

Hadde mine barn kuttet ut meg, hadde jeg hatt hjertesorg og knust sjel 

Anonymkode: 1717b...aba

Bare fordi din venninne er snill i din og hennes relasjon så betyr ikke det at hun er en god omsorgsperson og burde vært forelder. Det krever rnormt lye mer å være forelder enn å være snill - om hun da har vært det ovenfor sine barn. 

Ja alle saker har to sider men i i relasjonen mellom forelder og barn vil foreldren alltid ga det overordnede ansvaret for relasjonen. 

Når begge varna har kuttet kontrakt så er det noe med mor. 

Er 45 i dag og kuttet kontakt med min mor straks jeg ble 18. Hun er også oppfattet snill av kollegaer, naboer og venninner. Mot meg var hun fysisk og psykisk voldelig gjennom hele min oppvekst. Hører via familie at hum bedyrer sin uskyld og utad ikke forstår hva galt hun har gjort. 

Anonymkode: 1dfff...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare fordi din venninne er snill i din og hennes relasjon så betyr ikke det at hun er en god omsorgsperson og burde vært forelder. Det krever rnormt lye mer å være forelder enn å være snill - om hun da har vært det ovenfor sine barn. 

Ja alle saker har to sider men i i relasjonen mellom forelder og barn vil foreldren alltid ga det overordnede ansvaret for relasjonen. 

Når begge varna har kuttet kontrakt så er det noe med mor. 

Er 45 i dag og kuttet kontakt med min mor straks jeg ble 18. Hun er også oppfattet snill av kollegaer, naboer og venninner. Mot meg var hun fysisk og psykisk voldelig gjennom hele min oppvekst. Hører via familie at hum bedyrer sin uskyld og utad ikke forstår hva galt hun har gjort. 

Anonymkode: 1dfff...0ca

Akkurat. Samme her. Både jeg og broren min har ikke kontakt med mora, men hun skjønner ikke hvorfor. Hun er jo så snill og grei, og vi er "utakknemlige". 

Anonymkode: 83a05...791