Når barn ikke ønsker kontakt med en eller begge av foreldrene

[Lorieen]

Jeg har kuttet ut min mor pga at hun er en manipulerende narsissist med psykopatiske tendenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke om barnet er over 16 år. 

Anonymkode: dfd20...cfe

Jo, dessverre. 

Anonymkode: 06be1...6f9

[maseprateren]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner ikke helt hva du vil med denne informasjonen? Hva er det som gjør det så interessert i emnet? 

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet hva jeg vil med denne informasjonen? Mer kunnskap om emne er årsaken til at jeg spurte.

Når voksne barn ikke orker kontakt med familien sin så er det ofte av en god grunn. Årsakene til brudd er hva jeg lurer på. Som regel gjelder det arv, forskjells behandling, misbruk, utestenging og likegyldighet. I noen familier så styrer foreldrene barna og det barnet som ikke er lydig blir presset ut av familien.

Jeg lurer på hva som var årsaken til bruddet og hva familien sier utad?

[AnonymBruker]

maseprateren skrev (24 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet hva jeg vil med denne informasjonen? Mer kunnskap om emne er årsaken til at jeg spurte.

Når voksne barn ikke orker kontakt med familien sin så er det ofte av en god grunn. Årsakene til brudd er hva jeg lurer på. Som regel gjelder det arv, forskjells behandling, misbruk, utestenging og likegyldighet. I noen familier så styrer foreldrene barna og det barnet som ikke er lydig blir presset ut av familien.

Jeg lurer på hva som var årsaken til bruddet og hva familien sier utad?

Tror at årsaken er manipulerende/narsissistiske foreldre. Det nevner også flere her. 

Det er helt vanlig. Vanligere enn vi tror. Men mange liker kanskje ikke å snakke om det, også for å unngå kommentarer type "Det er jo din mor! Hun elsker deg sikkert!"...

Anonymkode: 83a05...791

[AnonymBruker]

Min lillesøster har valgt bort sin far for en del år siden, og nå også alle oss på mors side av familien. Hun har heller ingen venner. Hun er 28.

Snakker man med henne så gir hun utrykk for å ha vært utsatt for psykisk vold (av oss alle - også hennes yngre søster). Hun føler seg mobbet i familien og aldri akseptert. 

Jeg ser noe av det min søster opplever, men jeg ser også at hun vrir og vender alle til å være negative til henne, hele familien, og alle vennene hun noen gang har hatt. Hun er vanskelig å forholde seg til, hun tviholder på all urett noen noen gang har begått mot henne, og har meget liten selvinnsikt i sine egne svakheter. Hun har utdannet seg innen helse - og hver gang hun har vært i praksis har veilederen hennes forstått mye mindre av faget enn henne selv. 

Men nå sitter jeg på andre siden av bordet i og med også jeg er kuttet ut for å ikke ha oppført meg godt mot henne - så jeg er nok også litt i forsvar. 

Men, alle barn som kutter ut sine foreldre/familier fordi "mor er psykopat" har nødvendigvis ikke fasiten. Noen ganger er det selvsagt rett, men andre ganger kan det være at det er barna som har personlighetstrekk som er uforenelig med å ha gode forhold til de rundt seg. (og begge parter feiler gjerne med å se sine egne feil). 

Anonymkode: 68ab0...779

[AnonymBruker]

Hadde en fraværende far nesten hele oppveksten, hans familie hadde jeg kontakt med, og de unnskyldte hele veien hans oppførsel, til den grad at jeg som barn og ung trodde det var MIN feil (at det var noe galt med meg...) at han ikke tok ansvar, fulgte opp avtaler, tok kontakt når han skulle etc.

Helt utrolig lite ålreit av en gjeng voksne mennesker. Jeg hadde heldigvis fin familie på mors side og hun giftet seg på nytt med en snill mann. I slutten av tenårene blokkerte jeg fars familie og da han på nytt tok kontakt når jeg var i tjueårene, avviste jeg ham med at jeg allerede har en familie og at han aldri har vært der for meg så jeg skylder verken ham eller moren/faren hans å stille opp for deres skyld/dårlige samvittighet.

Angrer ikke, er muligens littegrann sur eller småbitter for hvordan de fikk meg til å føle meg, men har det helt fint med eget valg. Jeg skal nå ha barn og har ikke tenkt på før denne tråden dukket opp, at det er barnebarn og oldebarn til en gjeng som ikke er informert og som aldri heller får noen kontakt. Men sånn er det for dem, barnet mitt har besteforeldre på begge sider og trenger ikke disse folka:) Vil ikke utsette barnet for lignende følelser som jeg fikk presset på meg!

Anonymkode: 1a4b6...4ed

[Jensine]

maseprateren skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet hva jeg vil med denne informasjonen? Mer kunnskap om emne er årsaken til at jeg spurte.

Når voksne barn ikke orker kontakt med familien sin så er det ofte av en god grunn. Årsakene til brudd er hva jeg lurer på. Som regel gjelder det arv, forskjells behandling, misbruk, utestenging og likegyldighet. I noen familier så styrer foreldrene barna og det barnet som ikke er lydig blir presset ut av familien.

Jeg lurer på hva som var årsaken til bruddet og hva familien sier utad?

Spørsmålet virker ganske naivt.  Selvfølgelig vil de fleste tenke seg at foreldrene har minst en del av skylden. Dermed er det lett å tenke at spørsmålet ditt ikke er oppriktig, og lure på hva motivasjonen din egentlig er. 

[AnonymBruker]

maseprateren skrev (10 timer siden):

TS

Jeg tenker spesielt på voksne barn i alderen 30 - 50 år som ikke ønsker kontakt med foreldrene.

Er det noen voksne barn her som har kuttet ut foreldrene sine?

Jeg har ikke gjort det selv, men min søster gjør det med jevne mellomrom. Voksen altså.

Hum har grunn til å være skuffet over oppvekst absolutt - men er samtidig ganske fastslått i offertankegsng og er av den dramatiske typen.

Hun opplever fort at hun blir behandlet dårlig uten at det er tilfellet, samtidig som hun for eksempel kun fant seg voldelige partnere. Veldig snål kombinasjon.

De andre jeg kjenner som har kuttet har gode grunner, men enkelte drar det litt langt. 

Kjenner også noen som kuttet all kontakt i sikkert 10 år KUN fordi den ene forelderen var utro og ønsket skilsmisse. Den foreldren var uten å overdrive en av de hyggeligste foreldrene der ute. 

 

Anonymkode: c5a1a...842

[maseprateren]

Jensine skrev (1 time siden):

Spørsmålet virker ganske naivt.  Selvfølgelig vil de fleste tenke seg at foreldrene har minst en del av skylden. Dermed er det lett å tenke at spørsmålet ditt ikke er oppriktig, og lure på hva motivasjonen din egentlig er. 

Jeg forstår ikke hva du mener med at spørsmålet er naivt. Mener du at spørsmålet eller jeg som stiller det er troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig?

Motivasjonen min er å lære om årsaken til brudd i familien. Det er et tabubelagt område for noen, men dette er et anonymt forum. Det var ikke mening å støte deg. Jeg spør ikke om deg eller din familie.

I noen familier så har foreldrene et yndlingsbarn som arver mer enn de andre. Dette er en av årsakene til at familier blir splittet. I andre familier kan det være en av søskene som styrer familien. Årsakene er mange og jeg lurer på hvilke årsaker folk har hørt om?

[AnonymBruker]

Jensine skrev (1 time siden):

Spørsmålet virker ganske naivt.  Selvfølgelig vil de fleste tenke seg at foreldrene har minst en del av skylden. Dermed er det lett å tenke at spørsmålet ditt ikke er oppriktig, og lure på hva motivasjonen din egentlig er. 

Godt det ikke bare er meg som stusser.

 

maseprateren skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår ikke hva du mener med at spørsmålet er naivt. Mener du at spørsmålet eller jeg som stiller det er troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig?

Motivasjonen min er å lære om årsaken til brudd i familien. Det er et tabubelagt område for noen, men dette er et anonymt forum. Det var ikke mening å støte deg. Jeg spør ikke om deg eller din familie.

I noen familier så har foreldrene et yndlingsbarn som arver mer enn de andre. Dette er en av årsakene til at familier blir splittet. I andre familier kan det være en av søskene som styrer familien. Årsakene er mange og jeg lurer på hvilke årsaker folk har hørt om?

I de aller fleste tilfellene så dreier det seg om omsorgssvikt og overgrep når folk går til det skrittet å bryter med foreldrene sine. Synes hele måten du ordlegger deg på her inne er merkelig og lurer nesten på om det er noe skolearbeid eller annen undersøkelse du driver med. Hvis du er interessert i emnet så kan du jo søke bakover i ganske så mange tråder som omhandler dette emnet. 

Anonymkode: ce674...170

[AnonymBruker]

maseprateren skrev (12 timer siden):

TS

Jeg tenker spesielt på voksne barn i alderen 30 - 50 år som ikke ønsker kontakt med foreldrene.

Er det noen voksne barn her som har kuttet ut foreldrene sine?

Bla deg litt bakover i tråder, så får du svar.

Selvsagt er der voksne barn som har kutta ut foreldrene sine.

Anonymkode: bbdb8...797

[Jensine]

maseprateren skrev (10 minutter siden):

Jeg forstår ikke hva du mener med at spørsmålet er naivt. Mener du at spørsmålet eller jeg som stiller det er troskyldig, enfoldig, godtroende eller barnlig?

Motivasjonen min er å lære om årsaken til brudd i familien. Det er et tabubelagt område for noen, men dette er et anonymt forum. Det var ikke mening å støte deg. Jeg spør ikke om deg eller din familie.

I noen familier så har foreldrene et yndlingsbarn som arver mer enn de andre. Dette er en av årsakene til at familier blir splittet. I andre familier kan det være en av søskene som styrer familien. Årsakene er mange og jeg lurer på hvilke årsaker folk har hørt om?

Ja, troskyldig, enfoldig, barnlig. 

Du støter meg ikke noe mer enn andre som virker (mistenkelig) dumme på nettet- det vil si svært lite-man blir vant 🙂 Jeg prøvde bare å forklare hvorfor du får reaksjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Godt det ikke bare er meg som stusser.

 

I de aller fleste tilfellene så dreier det seg om omsorgssvikt og overgrep når folk går til det skrittet å bryter med foreldrene sine. Synes hele måten du ordlegger deg på her inne er merkelig og lurer nesten på om det er noe skolearbeid eller annen undersøkelse du driver med. Hvis du er interessert i emnet så kan du jo søke bakover i ganske så mange tråder som omhandler dette emnet. 

Anonymkode: ce674...170

Det "morsomste" er at disse foreldre ofte ikke skjønner eller ikke ønsker å skjønne at de er problemet. De tror at barna ikke har kontakt med dem fordi barna er "dårlige" og "utakknemlige"...

Anonymkode: 83a05...791

[maseprateren]

TS

Det finnes flere nettsider om emnet hvis man søker på engelsk. Hvis man går inn og leser historiene om de kjempesnille foreldrene som har kjempeslemme barn som er skrevet av de kjempesnille foreldrene ser man et mønster.

Det virker på meg som om det ofte handler om makt i familien?

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jupp. Det er en "navnelapp" de fleste fornærmere (foreldre) passer inn i, hvis motparten er fornærmet nok (den som sliter psykisk ). 

 

Anonymkode: 78cb2...49f

Enig i dette. Mange av disse folkene snakker om "gaslighting", men ser man mange nok videoer med diverse "eksperter" og coacher så blir man ihvertfall gaslightet og etterhvert så blir det veldig enkelt å finne bevis i eget liv på at de har rett. Nærmest som i en kult hvor det er "vi" empatiske mot alle de fæle narsissistene som finnes på et hvert gatehjørne og i hver eneste familie.

Anonymkode: 27289...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2021 den 11.40):

Jeg har ikke gjort det selv, men min søster gjør det med jevne mellomrom. Voksen altså.

Hum har grunn til å være skuffet over oppvekst absolutt - men er samtidig ganske fastslått i offertankegsng og er av den dramatiske typen.

Hun opplever fort at hun blir behandlet dårlig uten at det er tilfellet, samtidig som hun for eksempel kun fant seg voldelige partnere. Veldig snål kombinasjon.

De andre jeg kjenner som har kuttet har gode grunner, men enkelte drar det litt langt. 

Kjenner også noen som kuttet all kontakt i sikkert 10 år KUN fordi den ene forelderen var utro og ønsket skilsmisse. Den foreldren var uten å overdrive en av de hyggeligste foreldrene der ute. 

 

Anonymkode: c5a1a...842

Dette er ikke snålt i det hele tatt, det er faktisk veldig vanlig og typisk for personer som har blitt behandlet som dritt å finne seg partnere som også behandler de som dritt. Man føler at man rett og slett ikke fortjener bedre, evt. er så vant til å alltid stille opp for andre uten å selv ha noen som stiller opp for dem (eneste måten å få kjærlighet på er å please, stritter du i mot og får lyst til å bestemme selv over ditt eget liv, så blir det trøbbel -var det slik i familien, blir det slik i voksen alder helt til personen/offeret våkner opp og kommer seg unna), er vant til at folk tråkker over grenser og har kanskje selv ikke følelsen av at det i det hele tatt er lov til å si nei, lov til å sette grenser -man blir i alle fall ikke hørt. I tillegg er personen kanskje vant til å bli kontrollert og ser dermed ikke de røde flaggene hos en ny partner før det er forsent. 

Spør en hvilken som helst psykolog eller les psykologi selv, og du vil se at dette er et av de aller mest gjentagende mønstrene hos en person som har opplevd psykisk/fysisk misbruk

Og, btw. hvordan vet du at det ikke er tilfelle? Det er også helt vanlig at søsken ofte blir "flying monkeys" eller er blinde for det som har skjedd. Om du avskriver din søster, mens du tar historien til foreldrene dine for god fisk, da er du nok i en av de to kategoriene selv kan jeg tenke meg. Det skjer nemlig mye mellom mennesker bak "lukkede dører", så om du ikke har vært i rommet eller veeldig tett på relasjonen din søster har hatt med deres foreldre, så vet du faktisk så godt som ingenting. Og om du gjør det, men driter i det og heller bare ser foreldrene deres i et "englelys", ja da synes jeg synd på deg, som er med på kampanjen mot din søster. Hun må ha følt seg veldig alene oppi alt dette

Anonymkode: 869d9...628

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2021 den 14.35):

Enig i dette. Mange av disse folkene snakker om "gaslighting", men ser man mange nok videoer med diverse "eksperter" og coacher så blir man ihvertfall gaslightet og etterhvert så blir det veldig enkelt å finne bevis i eget liv på at de har rett. Nærmest som i en kult hvor det er "vi" empatiske mot alle de fæle narsissistene som finnes på et hvert gatehjørne og i hver eneste familie.

Anonymkode: 27289...730

Nei men altså, jeez. Poenget er at man OPPLEVER gaslighting, og tror at man selv er helt sprø, fordi det som foregår er så sykt at du til slutt hverken vet frem eller tilbake. Jeg skal innrømme at tidlig i min egen-terapi (jeg fikk ikke tilstrekkelig hjelp fra helsevesenet den gangen) så måtte jeg også igjennom perioder hvor jeg måtte "ta meg sammen" i forhold til hva jeg leste og så på video, jeg hadd hatt en "kjæreste"-relasjon med ekstrem psyksik mishandling som endte i fysisk vold. Da jeg først søkte til internett for å finne ut av hva jeg hadde opplevd, så begynte jeg etterhvert å skjønne at "wow, mye av dette har også foregått i familien min, og mellom meg og mine foreldre!" Men, mine foreldre er ikke psykopater, og dermed så måtte jeg virkelig gå inn for å ikke legge psykopatens trekk over på mine foreldre, selv om det fantes likheter på et langt "snillere" nivå. 

Men gaslighting, det er ikke noe å spøke med altså, det er det mest forvirrende og egentlig noe av de slemmeste jeg har opplevd, det fratar deg all logikk og egne tanker, egne minner. Plutselig var du ikke på butikken i går likevel, plutselig har du liksom lagt fra deg lommeboka innerst i et skap du ikke har åpnet på tre måneder, plutselig skjedde ikke det og det og det og det og det -du vet egentlig at det skjedde, men personen foran deg påstår hardnakket at det ikke er slik, og til slutt så er hjernen så forvirret at du ikke tør å stole på dine egne tanker. 

Så lenge et menneske faktisk har stått i denne situasjonene, så er ikke tekst og video om emnet "ved på bålet", det er ett og slett bare oppklarende. Det største problemet med videoer og tekst er at de enten er skrevet ut i fra et generelt perspektiv, eller fra egen-opplevde erfaringer fra den som skriver/snakker. Men, en person som har opplevd noe slikt, bør få snakket med noen om situasjonen slik at de får snakket om sin personlige opplevelse. Enveis informasjon er vel og bra, men i det lange løp kan det være vanskelig, ofte fordi man ikke finner en historie som er helt lik sin egen -og det handler jo selvfølgelig om at vi alle er forskjellige, kommer fra forskjellige land, har forskjellig kultur, forskjellig personlighet osv. Jeg f.eks lærte mye a Lisa A Romano på Youtube, men i starten snakket hun også mye om sin egen opplevelse, og for henne var det mye alkohol i familien, det car det ikke i min. Jeg kunne altså ikke relatere hennes histore til min, selv om det meste hun snakket om var som om hun pratet om meg. 

Dere som er redde for at folk deler informasjon synes jeg også er litt skumle, det er bedre å være belest og heller kunne sortere kunnskapen sin og legge i fra seg det som ikke stemmer -enn å fortsette å leve i mørket, uopplyst og redd. For å komme seg på beina igjen så anbefaler jeg alle å lese så mye de bare kan -og etterhvert lese om hvordan man kan gå videre, komme seg ut og bort fra alt sammen. For noen skjer det litt forsent, jeg er ett av de tilfellene, jeg hadde ikke styrke til å komme meg ordentlig unna -så jeg vil kjempe for at flere kommer seg unna, tidlig nok, og det gjør du ikke ved å sette deg ned i en krok og lukke for ører og øyne, det gjør du ved å bli opplyst og sterk. Gjerne med hjelp fra dps ol., men de er desverre ikke så gode på dette enda...

Anonymkode: 869d9...628

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dette er ikke snålt i det hele tatt, det er faktisk veldig vanlig og typisk for personer som har blitt behandlet som dritt å finne seg partnere som også behandler de som dritt. Man føler at man rett og slett ikke fortjener bedre, evt. er så vant til å alltid stille opp for andre uten å selv ha noen som stiller opp for dem (eneste måten å få kjærlighet på er å please, stritter du i mot og får lyst til å bestemme selv over ditt eget liv, så blir det trøbbel -var det slik i familien, blir det slik i voksen alder helt til personen/offeret våkner opp og kommer seg unna), er vant til at folk tråkker over grenser og har kanskje selv ikke følelsen av at det i det hele tatt er lov til å si nei, lov til å sette grenser -man blir i alle fall ikke hørt. I tillegg er personen kanskje vant til å bli kontrollert og ser dermed ikke de røde flaggene hos en ny partner før det er forsent. 

Spør en hvilken som helst psykolog eller les psykologi selv, og du vil se at dette er et av de aller mest gjentagende mønstrene hos en person som har opplevd psykisk/fysisk misbruk

Og, btw. hvordan vet du at det ikke er tilfelle? Det er også helt vanlig at søsken ofte blir "flying monkeys" eller er blinde for det som har skjedd. Om du avskriver din søster, mens du tar historien til foreldrene dine for god fisk, da er du nok i en av de to kategoriene selv kan jeg tenke meg. Det skjer nemlig mye mellom mennesker bak "lukkede dører", så om du ikke har vært i rommet eller veeldig tett på relasjonen din søster har hatt med deres foreldre, så vet du faktisk så godt som ingenting. Og om du gjør det, men driter i det og heller bare ser foreldrene deres i et "englelys", ja da synes jeg synd på deg, som er med på kampanjen mot din søster. Hun må ha følt seg veldig alene oppi alt dette

Anonymkode: 869d9...628

Du har heeeelt rett! 

Psykisk vold føles "kjent" og da tror man at det er "normalt" og det er dét som er "kjærlighet", med mye drama og gaslighting 

Anonymkode: 83a05...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2021 den 23.11):

Ikke om barnet er over 16 år. 

Anonymkode: dfd20...cfe

Jo mine barn og foreldre står der. Alle mine barn er voksne

Anonymkode: ef024...115

[indigob]

Kuttet ut moren min for lenge siden , det er vel en selvfølge at man kvitter seg med dem som ikke løfter deg opp, motiverer deg eller behandler deg bra ? Skylder ikke moren min noe bare fordi hun fødte meg.