AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #1 Skrevet 1. april 2021 hei jeg går på sterke medisiner for å lindre smerter og hjelpe meg å sove. en bivirkning er dårlig hukommelse(enda verre enn før, har blant annet ME). men opplever mye nedsettende kommentarer fra omverden, selv om jeg forklarer hvorfor jeg må ha ting skriftlig eller gjentatt. jeg går også noen dager ila uken på en ekstra sterk medisin som gjør at jeg ikke kan kjøre bil. er ekstremt emosjonell nå, ja deprimert etter å ha blitt utskjelt av forelder for å ikke klare å kjøre 2,5 t hjem. kjenner jeg har lyst å gi opp livet, fordi dette trolig vil vedvare resten av livet. er 39 år. for andre er det peanuts, for meg med kvalme, utmattelse og store smerter er det en big deal. kjenner jeg blir mer og mer psykisk syk av påkjenningene det er å møte generelt lite forståelse. kanskje de ville tenkt seg om ved neste syke person om jeg forsvant...beklager negativt innlegg, men jeg er på et så mørkt sted som det er mulig denne påsken😔🙏 Anonymkode: cd99a...f0a
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #2 Skrevet 1. april 2021 Jeg går også på medisiner som har slike bivirkninger, og det var absolutt verst i starten. Etter nærmere et år så har de virkningene avtatt mye. Mager trøst, men likevel kanskje det vekker et lite håp i andre enden. Enkelte menneskers meninger er det best å bare drite i. Dem om det, det er mange som ikke forstår, og da kommer det fort mye rare kommentarer. Hvis du klarer det, så forsøk å se at du kanskje er så emsjonell at du tar til deg ting som blir sagt og uttrykt litt verre enn hvordan det faktisk er ment. Det kan hende, og det er på ingen måte noe rart ved det. Bare heng i, så vil det nok bli bedre på sikt! Anonymkode: 04095...09b
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #3 Skrevet 1. april 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg går også på medisiner som har slike bivirkninger, og det var absolutt verst i starten. Etter nærmere et år så har de virkningene avtatt mye. Mager trøst, men likevel kanskje det vekker et lite håp i andre enden. Enkelte menneskers meninger er det best å bare drite i. Dem om det, det er mange som ikke forstår, og da kommer det fort mye rare kommentarer. Hvis du klarer det, så forsøk å se at du kanskje er så emsjonell at du tar til deg ting som blir sagt og uttrykt litt verre enn hvordan det faktisk er ment. Det kan hende, og det er på ingen måte noe rart ved det. Bare heng i, så vil det nok bli bedre på sikt! Anonymkode: 04095...09b takk for fint svar♥️denne forelderen har trykt meg ned før jeg ble syk også, så akkurat det vil alltid være sånn. men har ikke lyst å måtte flytte langt vekk og bli enda mer isolert, pga han. jeg ble ufør i år, og kjenner jo at det å ikke ha en jobb å gå til har forverret den mentale helsen til de grader...det er totalt uforståelig for meg når jeg treffer folk som er tydelig misunnelige på at jeg ikke må stå tidlig opp og dra på jobb. fy fan, hadde gjort hva som helst for å få livet mitt tilbake. har gått til private spesialister, prøvd alt av dyre behandlinger til ingen nytte. det er mildt sagt ingenting å være misunnelig på. leier et lite kott ford økonomien kollapset ila desse årene. uff føler meg sytete nå men er helt tom...😣 Anonymkode: cd99a...f0a
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #4 Skrevet 1. april 2021 Kjære deg, ikke tenk på at du er sytete! Klart det er slitsomt å være hemmet av medisiner, det kan ikke du noe for, man velger ikke å bli syk. Jeg sliter ikke med det samme som deg, har heller ikke psykiske problemer som hinder i hverdagen. Derimot har jeg fysiske hinder som synes godt og som folk da forstår kan være en plage. Da er det stakkars deg og man tar hensyn, dører holdes oppe, man får sitteplass, folk forstår. Jeg skjønner man ikke kan være tankeleser, men når man opplyser om psykiske problemer skal de også tas på alvor, selv om de ikke synes. Min gode venninne sliter psykisk, det synes ikke, så når vi kommer sammen så tar man hensyn til meg, enda jeg er egentlig langt mer robust mentalt enn henne. Hun sliter med søvn, prøver å jobbe så godt hun kan i liten stilling, vært hos en haug med spesialister hun også, ikke blitt bedre. Nå avventer hun å bli utredet for uføretrygd. Det er så vondt for meg å se at hun sliter, og byrden blir enda tyngre på grunn av manglende forståelse fra andre. Håper du kan nyte våren som kommer og at du kan få tilbake noe av livsgleden. Har du noen du kan treffe til sosialt samvær? Ta en tur ut er lov. Ønsker dere begge i tråden her alt godt Anonymkode: e4db1...d72
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #5 Skrevet 1. april 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Kjære deg, ikke tenk på at du er sytete! Klart det er slitsomt å være hemmet av medisiner, det kan ikke du noe for, man velger ikke å bli syk. Jeg sliter ikke med det samme som deg, har heller ikke psykiske problemer som hinder i hverdagen. Derimot har jeg fysiske hinder som synes godt og som folk da forstår kan være en plage. Da er det stakkars deg og man tar hensyn, dører holdes oppe, man får sitteplass, folk forstår. Jeg skjønner man ikke kan være tankeleser, men når man opplyser om psykiske problemer skal de også tas på alvor, selv om de ikke synes. Min gode venninne sliter psykisk, det synes ikke, så når vi kommer sammen så tar man hensyn til meg, enda jeg er egentlig langt mer robust mentalt enn henne. Hun sliter med søvn, prøver å jobbe så godt hun kan i liten stilling, vært hos en haug med spesialister hun også, ikke blitt bedre. Nå avventer hun å bli utredet for uføretrygd. Det er så vondt for meg å se at hun sliter, og byrden blir enda tyngre på grunn av manglende forståelse fra andre. Håper du kan nyte våren som kommer og at du kan få tilbake noe av livsgleden. Har du noen du kan treffe til sosialt samvær? Ta en tur ut er lov. Ønsker dere begge i tråden her alt godt Anonymkode: e4db1...d72 takk☺️har ikke så mange venner; de fleste forsvant etter at jeg ikke kunne delta på lange fjellturer, selskaper, reiser mm(korona gjør mitt liv nesten litt mer normalt😂). fikk mer medfølelse da jeg knakk foten og gikk på krykker for 11 år siden. men det var jo egentlig en bagatell ift smertene og utmattelsen jeg lever med i dag. men mangler krykkene da...🙃føler med alle dere som sliter♥️ Anonymkode: cd99a...f0a 1
Gjest Skrevet 1. april 2021 #6 Skrevet 1. april 2021 (endret) Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Anki, mod Endret 1. april 2021 av Gjest
Fremhevede innlegg