Stefar sa han elsket datteren min!!!

[Jytte]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå har jeg fått høre at hun hadde sagt dette mens stefar var der, og han svarte "elsker deg og!" Tilbake. 

Jeg tok kontakt med mor om dette, som ikke ser et problem med dette

Vel, hvordan fikk du vite det? Hvis du er en som ikke bruker store ord, alle er ikke sånn, ikke rart barnet ikke har sagt det til deg. Barnebarna har sagt til meg at de elsker meg, en gang eller to. Men det er likevel ikke ord de bruker i hverdagen. 

Tror du skal slappe av. 

[Jytte]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det har jeg. Mye å gjøre opp for. Men det virker som at ingen her inne ser at jeg tar skylda. Jeg har fokus på hennes følelser, absolutt. Jeg har jobbet veldig med å kontrollere meg og lære meg å prate. Jeg sier ikke at alt skal være tilgitt på en dag, men etter mange år hadde det i det minste vært fint å få en liten "in"

Anonymkode: f41f2...d09

Mine barn sa aldri at de elsket meg. Ord kan være fattige. 

De viste det. Det er ikke ord vi bruker i min familie, glad i deg er vanlig. 

Hva har du gjort siden du må tilgis?

Endret 31. mars 2021 av Jytte

[AnonymBruker]

Jytte skrev (1 minutt siden):

Mine barn sa aldri at de elsket meg. Ord kan være fattige. 

De viste det. Det er ikke ord vi bruker i min familie, glad i deg er vanlig. 

Hva har du gjort siden du må tilgis?

Kort sagt: vold mot mor gjennom mange år. Står i tråden.

Anonymkode: f41f2...d09

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg begynte å gråte og spurte hvorfor det var greit for henne å dele snt med han. Da sa hun at det var fordi han er mer chill enn meg og snillere. At han forstår henne. (Han er gavmild)

Anonymkode: f41f2...d09

Man begynner IKKE å gråte foran 15 åringen sin under en slik samtale! 
For barnet så er jo det veldig vanskelig og håndtere. 

Hjelpes. 

 

Altså, jeg får høre at de hater meg, vil jeg skal dø og at jeg er dummest i verden minst en gang i uka, av både mine egene barn og bonusbarn. Men, og det er et stort men, jeg sier bare "okay, jeg skjønner du er sint nå, og det er lov. Men slik snakker vi ikke. Nå tar vi noen minutter pause, også snakkes vi om en liten stund" Og 5 minutter etterpå har vi en fin samtale, om det som ligger til grunn. Det er aldri noe jeg har gjort, men verden. Det er tenåringer! De snakker først og tenker etterpå.

Første cluet her er å IKKE TA TING PERSONLIG. Tar man ting personlig, da er løpet kjørt. 

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (10 minutter siden):

Man begynner IKKE å gråte foran 15 åringen sin under en slik samtale! 
For barnet så er jo det veldig vanskelig og håndtere. 

Hjelpes. 

 

Altså, jeg får høre at de hater meg, vil jeg skal dø og at jeg er dummest i verden minst en gang i uka, av både mine egene barn og bonusbarn. Men, og det er et stort men, jeg sier bare "okay, jeg skjønner du er sint nå, og det er lov. Men slik snakker vi ikke. Nå tar vi noen minutter pause, også snakkes vi om en liten stund" Og 5 minutter etterpå har vi en fin samtale, om det som ligger til grunn. Det er aldri noe jeg har gjort, men verden. Det er tenåringer! De snakker først og tenker etterpå.

Første cluet her er å IKKE TA TING PERSONLIG. Tar man ting personlig, da er løpet kjørt. 

Er veldig enig i at jeg skulle håndtert situasjonen mye bedre. Er bare ikke så lett når man virkelig prøver å vise at man er mer enn man blir ansett som

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det hjelper på at stemor er så rigid, det er snakk om 4 dager i mnd. Jeg tror også at du må lære deg å slappe av når de er der, ikke være sånn "på". La de/henne få føle at hun får puste der og ikke måtte være forberedt på å måtte "lide" seg igjennom samtale etter samtale. 

Anonymkode: 3db95...371

[FjellFrua]

Nå har jeg lest innlegget der du oppsummerer, og skal prøve og svare før jeg leser noen andre innlegg.

 

Har du og datteren din snakket om alt dette? Forstår jeg det slik at hun ikke vil? Og det kan jeg forstå, dette har nok vært veldig traumatisk for henne.

Og jeg vil si at din eks-kone har vært tålmodig med deg, hun prøver å få til et samarbeid, og hun vil gjerne at barna skal ha det bra.

Jeg reagerer også på at du mener at din måte å takle ADHD på er bedre enn din x-kones, jeg håper da INDERLIG at du gir barnet medisin når barnet er til deg? 

Kunne du skrevet brev til datteren din? I samarbeid med din xkone. For her må du ha henne med på lag, fordi at du ripper opp i ting for jenta. 

Du bør legge deg LANGFLAT. Og iallefall IKKE ta til tårene for å guilttrippe datteren din! 

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (1 minutt siden):

Nå har jeg lest innlegget der du oppsummerer, og skal prøve og svare før jeg leser noen andre innlegg.

 

Har du og datteren din snakket om alt dette? Forstår jeg det slik at hun ikke vil? Og det kan jeg forstå, dette har nok vært veldig traumatisk for henne.

Og jeg vil si at din eks-kone har vært tålmodig med deg, hun prøver å få til et samarbeid, og hun vil gjerne at barna skal ha det bra.

Jeg reagerer også på at du mener at din måte å takle ADHD på er bedre enn din x-kones, jeg håper da INDERLIG at du gir barnet medisin når barnet er til deg? 

Kunne du skrevet brev til datteren din? I samarbeid med din xkone. For her må du ha henne med på lag, fordi at du ripper opp i ting for jenta. 

Du bør legge deg LANGFLAT. Og iallefall IKKE ta til tårene for å guilttrippe datteren din! 

Hei.

Dessverre gir jeg ikke alltid medisiner men har forstått etter mye press fra mor og BUP at det må jeg. Jeg misforsto litt det med medisinene, den første legen på BUP sa at det var greit med medisinfrie perioder.. da mente hun avtalte perioder i ferier. Det er litt vanskelig for meg å forstå at medisinene hjelper, for hun vil ikke ha maten vår om vi gir medisiner. Men har klart å følge det opp så og si de siste gangene. Glapp dessverre sist hun var her, da jeg klarte å miste sekken hennes hvor medisinene er. Mor sender kun med medisiner for dagene hun skal være her, fordi hun tror jeg stjeler medisinene.

Datteren vil bare snakke om volden etc om hun kjefter på meg. Om jeg forsøker si at.jeg forstår men at jeg vil hun også.hører.på meg så sier hun at jeg bortforklarer og unnskylder. Terapeuten hennes har lært henne at "men" alltid er ansvarsfraskrivelse, men det er ikke ment sånn

 Det er dessverre et fyllord for meg.

Er enig i at jeg må legge meg flat, men hva når man aldri får muligheten? Ekskona orker ikke hjelpe meg. Hun sier at å skrive brev må jeg klare selv og at det kan terapeuten min hjelpe meg med. Hun vil ikke bruke sine ord og ressurser på det sier hun

Anonymkode: f41f2...d09

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er veldig enig i at jeg skulle håndtert situasjonen mye bedre. Er bare ikke så lett når man virkelig prøver å vise at man er mer enn man blir ansett som

Anonymkode: f41f2...d09

Mitt inntrykk etter denne tråden er at du prøver veldig hardt, også surrer det seg til for deg, også er dere tilbake på start. 

Det kan virke som om jenta ikke har tillit til deg (og den kan vi jo forstå?), hun har ikke tillit til at du håndterer lillesøsteren riktig (hun føler kanskje ansvar for at de alle har det bra?) og hun har ikke tillit til stemor.

Barnevernet ville helst ikke ha samvær. Det har vært perioder uten samvær. Og hun har traumer etter at du og mor var gift. 

Og hun er 14 år. 

Det er mye, for ei lita jente. 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så dere syns ikke det er rart at om jeg sier jeg elsker deg til henne så sier hun "slutt og mas, jeg vil hjem, ikke push meg" eller om stemor sier "jeg er så glad i deg, håper vi ser deg oftere" da er det mas?

Stefar har vært der i 5 år, stemor i 8.

Anonymkode: f41f2...d09

Hvis du higer etter noe og er for "på"  ovenfor et barn så kan det være grunn god nok til at hun ikke gir deg dette. Det er ikke vondt ment, men barn får motreaksjon på å bli krevd for en ting de vet du ikke kan herske over. Husk at du skal aldri ansvarliggjøre et barn for dine følelser så for all del lat som ingenting ovenfor datteren din. Og slutt å kreve henne. Plutselig en dag kommer det av seg selv. 

 

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei.

Dessverre gir jeg ikke alltid medisiner men har forstått etter mye press fra mor og BUP at det må jeg. Jeg misforsto litt det med medisinene, den første legen på BUP sa at det var greit med medisinfrie perioder.. da mente hun avtalte perioder i ferier. Det er litt vanskelig for meg å forstå at medisinene hjelper, for hun vil ikke ha maten vår om vi gir medisiner. Men har klart å følge det opp så og si de siste gangene. Glapp dessverre sist hun var her, da jeg klarte å miste sekken hennes hvor medisinene er. Mor sender kun med medisiner for dagene hun skal være her, fordi hun tror jeg stjeler medisinene.

Datteren vil bare snakke om volden etc om hun kjefter på meg. Om jeg forsøker si at.jeg forstår men at jeg vil hun også.hører.på meg så sier hun at jeg bortforklarer og unnskylder. Terapeuten hennes har lært henne at "men" alltid er ansvarsfraskrivelse, men det er ikke ment sånn

 Det er dessverre et fyllord for meg.

Er enig i at jeg må legge meg flat, men hva når man aldri får muligheten? Ekskona orker ikke hjelpe meg. Hun sier at å skrive brev må jeg klare selv og at det kan terapeuten min hjelpe meg med. Hun vil ikke bruke sine ord og ressurser på det sier hun

Anonymkode: f41f2...d09

For å ta det siste først.

Jeg mente ikke at xkona skulle skrive brevet sammen med deg, men at du kan ikke sende brev uten at det er greit for xkona di.

Og ADHD medisiner kan føre til dårligere matlyst. Men da må dere tilpasse, og lage mat jentungen vil ha. Det gjelder kona di også. Kanskje kona di også skulle vært med på BUP? Det er VELDIG slitsomt for barn med ADHD og gå av og på medisiner, og det gjør at hverdagen deres blir ekstra slitsom. Så medisin må du gi. Og mat må ungen ha. Så da må kona di godta at jenta får den maten hun spiser. Enkelt og greit. 

For å få tillit nok til at du kan legge deg flat, så må du komme i posisjon. Terapaut kan muligens hjelpe der? Har dere hatt møte med jentas terapaut og deg?  

Kan det være at jenta går og er redd for at du skal ty til vold igjen? 

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (1 minutt siden):

Mitt inntrykk etter denne tråden er at du prøver veldig hardt, også surrer det seg til for deg, også er dere tilbake på start. 

Det kan virke som om jenta ikke har tillit til deg (og den kan vi jo forstå?), hun har ikke tillit til at du håndterer lillesøsteren riktig (hun føler kanskje ansvar for at de alle har det bra?) og hun har ikke tillit til stemor.

Barnevernet ville helst ikke ha samvær. Det har vært perioder uten samvær. Og hun har traumer etter at du og mor var gift. 

Og hun er 14 år. 

Det er mye, for ei lita jente. 

Ja det har du rett i. Jeg kommer meg ikke over kneika og så svikter det for meg. Merker det i denne tråden og at jeg begynner liksom og bli irritert og sint. Sånn at jeg må roe meg litt ned. Føler liksom at mange her inne skriver som min ekskone og ikke yter meg noen rettferdighet, noe jeg kan forstå med ekskona, men dere er jo ukjente for meg.

Barnevernet gikk faktisk inn i samvær saken vår som vitne og frarådet alt annet enn støttet tilsyn med de, 0 timer på jenta og 16 på de minste..

Den typen samvær vi har nå har ikke.vært.mulig før jeg begynte i terapi.. og det skjønner jeg nå. At jeg virkelig ødela for alle og var lite ydmyk

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (Akkurat nå):

For å ta det siste først.

Jeg mente ikke at xkona skulle skrive brevet sammen med deg, men at du kan ikke sende brev uten at det er greit for xkona di.

Og ADHD medisiner kan føre til dårligere matlyst. Men da må dere tilpasse, og lage mat jentungen vil ha. Det gjelder kona di også. Kanskje kona di også skulle vært med på BUP? Det er VELDIG slitsomt for barn med ADHD og gå av og på medisiner, og det gjør at hverdagen deres blir ekstra slitsom. Så medisin må du gi. Og mat må ungen ha. Så da må kona di godta at jenta får den maten hun spiser. Enkelt og greit. 

For å få tillit nok til at du kan legge deg flat, så må du komme i posisjon. Terapaut kan muligens hjelpe der? Har dere hatt møte med jentas terapaut og deg?  

Kan det være at jenta går og er redd for at du skal ty til vold igjen? 

Ja, dette har faktisk BUP sagt til kona mi. Mor holdt tilbake samvær pga medisinene, fordi hun sa det ble umulig for jenta å gå av og på. Jeg kan dessverre ikke nok om sånt og syns medisiner er skummelt. Samtidig vil lillesøster helst bare spise sukker og hun liker visst ingenting hun heller. 

Har hatt møte med terapeuten til jenta mange ganger. Men hun virker faktisk ganske lei av meg nå i likhet med mange andre i apparatet.. 

Jeg håper ikke hun er redd for det, jeg kommer ikke til å slå noen igjen. Har faktisk tilogmed kunnet ta meg et par øl og STOPPE, og drikker meg ikke full lenger eller havner i bråk. Jeg forsto ikke før at dette var et problem, siden jeg ikke er en fullblods alkoholiker. Hatt dårlig drikkekultur

Anonymkode: f41f2...d09

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det har du rett i. Jeg kommer meg ikke over kneika og så svikter det for meg. Merker det i denne tråden og at jeg begynner liksom og bli irritert og sint. Sånn at jeg må roe meg litt ned. Føler liksom at mange her inne skriver som min ekskone og ikke yter meg noen rettferdighet, noe jeg kan forstå med ekskona, men dere er jo ukjente for meg.

Barnevernet gikk faktisk inn i samvær saken vår som vitne og frarådet alt annet enn støttet tilsyn med de, 0 timer på jenta og 16 på de minste..

Den typen samvær vi har nå har ikke.vært.mulig før jeg begynte i terapi.. og det skjønner jeg nå. At jeg virkelig ødela for alle og var lite ydmyk

Anonymkode: f41f2...d09

Jeg leser en mann som gjerne vil. Du er kjempeglad i ungene dine. Du angrer på det du gjorde den gangen, og du skammer deg over det, og da går du litt i forsvarsposisjon. Og det er mye lettere å legge litt av skylden på andre. 

Og jeg tenker at du virkelig vil, DER har du nøkkelen. Du må bare smøre deg med tålmodighet. Hvor lenge var det dere ikke hadde samvær?
Greier du snakke skikkelig med hun som er kona di nå? Eller blir det at du kaver med dette alene? 

Jeg får vondt av deg, og vil veldig gjerne hjelpe, samtidlig som jeg ærlig skal innrømme at jeg har lyst til å fiskedaske deg med en rotten flyndre.

Du har gjort mye dumt, men du prøver iallefall. Men du er NØDT til å høre på xkona di når det kommer til medisin, og også mat, spesielt ettersom det er ett barn på adhd medisin, noe som gir dårlig matlyst. 

Og du må gi datteren din TID.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så dere syns ikke det er rart at om jeg sier jeg elsker deg til henne så sier hun "slutt og mas, jeg vil hjem, ikke push meg" eller om stemor sier "jeg er så glad i deg, håper vi ser deg oftere" da er det mas?

Stefar har vært der i 5 år, stemor i 8.

Anonymkode: f41f2...d09

Damene svarer selvfølgelig med en gang at alt er din feil. At eksen din snakker nedsettende om deg til datteren deres, blir aldri et tema. For det må for all del ikke oppleves som at et lite barn er skyldig i noe som helst, enten du mener det eller ikke.

Jo. Jeg synes det er litt rart at datter sier dette. Og hvordan hun forholder seg til stemor utifra det lille vi vet her, altså bare din versjon av saken. Jeg forstår godt at det vil oppleves vondt om barnet begynner å favorisere den ene halvdelen av familien sin. Om hvordan dette muligens kan føre til at du risikerer mindre samvær med tiden når hun blir eldre.
Men hva mener du selv kan gjøres? Skal du bli sint på datter og klandre henne?
Det viktigste er at du for all del holder sjalusien tilbake, så ikke du gir barnemor rett i sin eventuelle baksnakking av deg.

Anonymkode: c554a...8b1

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (Akkurat nå):

Jeg leser en mann som gjerne vil. Du er kjempeglad i ungene dine. Du angrer på det du gjorde den gangen, og du skammer deg over det, og da går du litt i forsvarsposisjon. Og det er mye lettere å legge litt av skylden på andre. 

Og jeg tenker at du virkelig vil, DER har du nøkkelen. Du må bare smøre deg med tålmodighet. Hvor lenge var det dere ikke hadde samvær?
Greier du snakke skikkelig med hun som er kona di nå? Eller blir det at du kaver med dette alene? 

Jeg får vondt av deg, og vil veldig gjerne hjelpe, samtidlig som jeg ærlig skal innrømme at jeg har lyst til å fiskedaske deg med en rotten flyndre.

Du har gjort mye dumt, men du prøver iallefall. Men du er NØDT til å høre på xkona di når det kommer til medisin, og også mat, spesielt ettersom det er ett barn på adhd medisin, noe som gir dårlig matlyst. 

Og du må gi datteren din TID.

Ja og det som er er at jeg føler at jeg sitter i en situasjon hvor jeg må godta at alt alltid er min skyld og det kjennes feil ut for meg. Jeg angrer på ting jeg har gjort og sagt, men jeg er sliten av at det brukes mot meg i alle mulige situasjoner.

Vel jeg var i fengsel i nesten to år og etter det var det rettssak så det var noen år ja..

Kona mi mener at mor dominerer og dikterer alt. Dette kommer fra tiden hvor jeg ikke tok ansvar. De har et dårlig forhold og min kone ser bare en vanskelig mor og eks. Så det er vanskelig

Anonymkode: f41f2...d09

[FjellFrua]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, dette har faktisk BUP sagt til kona mi. Mor holdt tilbake samvær pga medisinene, fordi hun sa det ble umulig for jenta å gå av og på. Jeg kan dessverre ikke nok om sånt og syns medisiner er skummelt. Samtidig vil lillesøster helst bare spise sukker og hun liker visst ingenting hun heller. 

Har hatt møte med terapeuten til jenta mange ganger. Men hun virker faktisk ganske lei av meg nå i likhet med mange andre i apparatet.. 

Jeg håper ikke hun er redd for det, jeg kommer ikke til å slå noen igjen. Har faktisk tilogmed kunnet ta meg et par øl og STOPPE, og drikker meg ikke full lenger eller havner i bråk. Jeg forsto ikke før at dette var et problem, siden jeg ikke er en fullblods alkoholiker. Hatt dårlig drikkekultur

Anonymkode: f41f2...d09

Men du er jo nødt til å høre på hva xkona di og det bup sier. Det er jo første cluet.

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Datteren min sa det. Jeg tok opp med henne at vi måtte bli flinkere til å si slike ting til hverandre og da fortalte hun dette. At det var naturlig å si sånt til han g at når han sa det var det så fintz hun hadde blitt glad og håpet han skulle si det lenge før

Anonymkode: f41f2...d09

Jammen kjære vene. Du og dattera di strever tydeligvis med relasjonen, og ho provoserer ved å seie dette, for å få ein reaksjon, og det fekk ho;) 

Det er for seint å starte med å seie at du elsker henne når jenta er 14 år, det må gjerast lenge før for at det skal bli naturlig. Og det kan verke som at mor og stefar seier dette til kvarandre i offentlighet, så då vert det naturlig å seie det for dei andre i huset også.

[AnonymBruker]

FjellFrua skrev (Akkurat nå):

Men du er jo nødt til å høre på hva xkona di og det bup sier. Det er jo første cluet.

Ja jeg gjør det nå. Jeg får ikke ha lillesøster om jeg ikke følger opp medisinene nå.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (Akkurat nå):

Jammen kjære vene. Du og dattera di strever tydeligvis med relasjonen, og ho provoserer ved å seie dette, for å få ein reaksjon, og det fekk ho;) 

Det er for seint å starte med å seie at du elsker henne når jenta er 14 år, det må gjerast lenge før for at det skal bli naturlig. Og det kan verke som at mor og stefar seier dette til kvarandre i offentlighet, så då vert det naturlig å seie det for dei andre i huset også.

Har sagt det i alle år siden hun var liten..

Anonymkode: f41f2...d09