Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke gå.. Jeg er så redd for hvordan barna mine skal ha det alene sammen med denne mannen. Samtidig merker jeg jeg blir mer og mer nedbrutt for hver dag som går, og jeg er redd for å knekke rett og slett. Og det går jo heller ikke - jeg er barnas eneste omsorgsperson og voksne i dette huset.

Noen ganger så blir jeg også redd for at jeg rett og slett er gal. At det ikke er noe galt med han eller forholdet, at alle problemer lages i hodet mitt. Mens andre ganger føler jeg jeg ser helt klart, jeg er slett ikke gal, men jeg bor i helvete.

Skal bestille meg time hos fastlegen i morgen. Dette går ikke stort lengre.

Stort sett ikke fysisk vold i dette forholdet (noe kliping, men ingen vold som har gjort fysisk skade) - han er rett og slett slem, samvittighetsløs.. og han er ikke stort bedre overfor barna. Jeg orker ikke tanken på at jeg skal komme meg ut av dette, men at de fortsatt skal være fanget.

Anonymkode: 36f9c...afa

[AnonymBruker]

Jeg gjorde noe smart. Sa jeg ville flytte til et annet sted i landet, langt unna. Som han hadde drømt om å bo på. Så solgte vi hus, pakket og sa opp jobber. Trodde han. Jeg hadde en avtale under bordet med sjefen om at oppsigelsen bare kunne ses bort ifra. Firmaet lyste uansett ut en stiling på den tiden, så det virket som oppsigelsen var reell for sambo. Vi pakket ned alt, jeg passet på å pakke noe av mitt i egne esker og kjøre dem til min fetter i smug. Minst mulig, men det jeg absolutt ikke ville miste. Dagen flyttelasset gikk var min lykkeligste. Jeg lot han fly i forvegen under påskudd av at jeg skulle opereres først og ikke ville få operasjonen utsatt pga. nytt bosted. Han gidder ikke å la seg bry med sånt. Da han hadde flyttet til sin drømmejobb og sitt drømmested, sa jeg ifra at jeg måtte bli "litt lengre" av helsemessige grunner. Folkeregistrerte meg hos en annen bekjent, flyttet midlertidig inn hos min fetter, brukte bankkort registrert på han en stund, fikk meg ny leiekontrakt i min fetters navn. Så fadet jeg ut kontakten uten å ta noen kamp om det. En direkte konfrontasjon ville aldri hjulpet. Selvsagt fant han raskt andre og glemte meg stadig mer. Det tok få måneder. Noe annet ville jeg aldri forventet.

Anonymkode: 99965...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gjorde noe smart. Sa jeg ville flytte til et annet sted i landet, langt unna. Som han hadde drømt om å bo på. Så solgte vi hus, pakket og sa opp jobber. Trodde han. Jeg hadde en avtale under bordet med sjefen om at oppsigelsen bare kunne ses bort ifra. Firmaet lyste uansett ut en stiling på den tiden, så det virket som oppsigelsen var reell for sambo. Vi pakket ned alt, jeg passet på å pakke noe av mitt i egne esker og kjøre dem til min fetter i smug. Minst mulig, men det jeg absolutt ikke ville miste. Dagen flyttelasset gikk var min lykkeligste. Jeg lot han fly i forvegen under påskudd av at jeg skulle opereres først og ikke ville få operasjonen utsatt pga. nytt bosted. Han gidder ikke å la seg bry med sånt. Da han hadde flyttet til sin drømmejobb og sitt drømmested, sa jeg ifra at jeg måtte bli "litt lengre" av helsemessige grunner. Folkeregistrerte meg hos en annen bekjent, flyttet midlertidig inn hos min fetter, brukte bankkort registrert på han en stund, fikk meg ny leiekontrakt i min fetters navn. Så fadet jeg ut kontakten uten å ta noen kamp om det. En direkte konfrontasjon ville aldri hjulpet. Selvsagt fant han raskt andre og glemte meg stadig mer. Det tok få måneder. Noe annet ville jeg aldri forventet.

Anonymkode: 99965...b3a

Unnskyld meg, men 😂

Jeg kjenner en som gjorde noe lignende, kjøpte/leide bolig i eget navn, betalte kun egne regninger. Når hun var klar for å hive ut mannen hadde han ikke noe annet valg enn å gå. Han eide ikke nåla i veggen der. Hun byttet også lås.

 

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Et tips til dere som sliter med å gå. Skriv ned alle nedbrytende utsagn, hendelser osv. Hver gang det skjer.
Jeg er i det selv men på vei ut. Den siste delen er ikke gjort på et øyeblikk😣

Jeg er ingen tvil det er gasslightning som foregår og psykisk vold. Det er ofte så mange små ting hver dag som er vanskelig å fange opp. Jeg har begynt å si: « kan du si det en gang til « Ofte har han en sarkastisk måte å si ting på som han kan pakke inn i en slags humor, men når jeg leser så langt det jeg har skrevet er jeg ikke tvil på at dette er psykisk vold. Gasslight gjør man begynner å stusse på hva som er sant til slutt og om man har fått demens-light. 
I dag ble jeg rasende og skreik høyt fordi jeg følte meg så trampa på igjen og da mente han det måtte tilkalles psykiatri og masse hevngjerrig utsagn etterpå at jeg er farlig og han skulle avlyse julen. 
svarte han bare kunne avlyse og pakke tingene sine å dra. Han har sagt sånne ting før. Praktiserer det ikke. 

Anonymkode: 0f48e...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2022 den 22.31):

Et tips til dere som sliter med å gå. Skriv ned alle nedbrytende utsagn, hendelser osv. Hver gang det skjer.
Jeg er i det selv men på vei ut. Den siste delen er ikke gjort på et øyeblikk😣

Jeg er ingen tvil det er gasslightning som foregår og psykisk vold. Det er ofte så mange små ting hver dag som er vanskelig å fange opp. Jeg har begynt å si: « kan du si det en gang til « Ofte har han en sarkastisk måte å si ting på som han kan pakke inn i en slags humor, men når jeg leser så langt det jeg har skrevet er jeg ikke tvil på at dette er psykisk vold. Gasslight gjør man begynner å stusse på hva som er sant til slutt og om man har fått demens-light. 
I dag ble jeg rasende og skreik høyt fordi jeg følte meg så trampa på igjen og da mente han det måtte tilkalles psykiatri og masse hevngjerrig utsagn etterpå at jeg er farlig og han skulle avlyse julen. 
svarte han bare kunne avlyse og pakke tingene sine å dra. Han har sagt sånne ting før. Praktiserer det ikke. 

Anonymkode: 0f48e...2ae

Takk for tips, det skal jeg begynne å gjøre i dag.

 

Høres ut som vi har samme type mann og jeg kjenner at jeg ikke klarer dette stort lenger.

Den konstante nedbrytningen og kritikken av hvem jeg er som person og hva verdiene mine er, tar grenseløst på og jeg føler jeg har mistet meg selv, er kort i lunta, føler svært liten glede og har trukket meg veldig unna alle venner.

Han har forandret seg ganske mye på noen spesifikke områder og er sint og provosert over det han mener er stahet og egenhet fra min side, som ikke er mer åpen for han sine nye ideer.

Jeg fikk også høre her om dagen at han ønsker en partner som lar han ha siste ordet i ting.

Jeg blir også rasende ofte når han kommer med disse «morsomme» kommentarene som alltid er drittsekk kommentarer gjemt bak ett smil.

Da får jeg høre at jeg er overfølsom, ikke har humor, og ikke minst, at jeg ikke er i stand til å kontrollere følelsene mine.

Har du helt bestemt deg for å gå?

Har dere barn?

Anonymkode: f7c17...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2021 den 17.34):

Jeg burde gå. Lever i ett forhold som er på overtid. Lever med psykisk og fysisk vold. Eneste som holder meg igjen er barna. Jeg vet at han hadde ødelagt de om jeg drar. Enten hadde jeg mistet omsorgen for de, og han proppet de fulle med hat mot meg, eller så hadde vi delt omsorgen og det samme hadde skjedd. Jeg klarer ikke det! Da er det bedre at jeg er her og kan være med de. Jeg vet at jeg hadde klart meg alene, og vi har det fint sammen bare jeg og barna. Tanken på at han skal få de til å hate meg og gå imot meg er uutholdelig   

Anonymkode: 74734...e1a

Oppfordrer deg til å gjore det slutt langt vekke fra han.....ikke i samme rom...

Anonymkode: a68e8...f15

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på dette at om man noen gang skulle bli utsatt for vold og trusler av partner f.eks, enten overgrep eller noe annet, av tinderdate eller kjæreste. Hvis man veit at partner kommer til å reagerre fort med sinne. Det smarteste å gjøre er vel å ta taleopptak hvis man ikke har mulighet til å ta video, taleopptak kan også skjules på mobilen selvom man ikke er inne på mobilen, da vil det også være samt bevis på at man har blitt f.eks utsatt for vold, f.eks partner sier: du vil ikke ha sex med meg. Vet ikke om det passet inn i den tråden, men kanskje noen har gode råd for best trygghet😊 jeg har ikke opplevd noe skummelt enda 
 

Han reagerer med sinne begynner å dra deg i håret, du skriker høyt f.eks slutt å dra meg i håret eller andre steder. Videre om personen kommer med trusler på meldinger: hvis du slår opp med meg, så gjør jeg noe dumt mot deg, jeg skal torturere søsteren din eller moren din. Nå som snapchat er  på mac også, man kan logge inn der, også kan man enkelt ta bilder med mobilen fra snapchat på mac. Og ha de lagret der. de fleste saker blir henlagt fordi det ikke er nok bevis, men dette er jo tilstrekkelig bevis nok. For at personen får  den straffen som er fortjent.
 Så jeg tenker alltid på min egen trygghet om jeg skulle dra på tinderdate med en og jeg ser han plutselig begynner å bli ukomfortabel så kan jeg enkelt ta taleopptak. Hvilken andre metoder ville dere brukt som er lurt?

Anonymkode: ff781...882

[AnonymBruker]

Taleopptak som du nevner er vel ganske trygt.

Ellers kan du jo dokumentere hendelser ved å skrive dem ned så fort som mulig i ettertid; Hva sa vedkommende (gjengi så nøyaktig som mulig), hvilket toneleie, hvordan reagerte du? etc. Noter det ned og lagre på en trygg plass Noter ned til minste detalj ned til hvilke klær personen hadde på seg, dag og klokkeslett. Det siste her er kanskje mest passende for de som er i langvarige forhold. Er det kun en date så bryter man vel bare relasjonen, og så blir det ikke flere dater.

Lykke til😀

Anonymkode: 10b1f...a60

[AnonymBruker]

Å ta en Amber Heard mener du? Taleopptak altså?

Anonymkode: eb4f2...c0e

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: b5ce7...633

[Matas]

Tråden er ryddet for oppfordring til brudd på norsk lov. 

- Matas, mod. 

[Matas]

To tråder om samme emne er slått sammen. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Hvordan sier man at man vil gå? Ønsker å gjøre det på minst mulig provoserende måte, ettersom vi må samarbeide om barna. Men kan ikke komme på noe å si som ikke vil gjøre ham rasende.

(Ikke fysisk vold her, så føler jeg må snakke ordentlig med ham, og ikke bare dra.)

Anonymkode: afdca...c37

[AnonymBruker]

Er redd for at jeg ikke vet hvem av oss som er slem mot den andre. Jeg har siste tiden vært ganske sint og bitter. Og føler ingen empati for han. Når han er helt på viddene med historiene sine (han påstår så mye rart om meg og mine meninger, sier jeg ikke tåler at han er syk, at jeg ikke er fornøyd med lønna hans, at jeg skulle ønske han ikke jobbet osv, det er ikke sant, men omskrevet i hodet hans). Så når han begynner sånn så blir det så fjernt for meg at jeg begynner å le, og nesten harselerer fordi det føles ut som jeg lever noen andre sitt liv. Og da blir han sint, skriker, kaster, dytter. 
 

Jeg ser jo at jeg provoserer, men jeg føler meg så fanget. Han nekter å flytte ut. Han truer med å ta livet av seg om jeg går, jeg sa at jeg kommer til å gjøre det om han ikke går! 
 

Tviler på meg selv nå. Tenk om det er jeg som er den stygge? Jeg har aldri vært slik før. Oppfører meg jo veldig respektløst mot han. Men jeg hater han. Han sliter meg ut. Sutrer og klager og ødelegger humøret mitt. Og så ser jeg jo at han blir trist og sint når jeg blir sånn at jeg nesten håner, det skjønner jeg godt. Så kanskje jeg er den som ødelegger han?  Hvordan vet man det? 😟😟

Anonymkode: ad669...271

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Er redd for at jeg ikke vet hvem av oss som er slem mot den andre. Jeg har siste tiden vært ganske sint og bitter. Og føler ingen empati for han. Når han er helt på viddene med historiene sine (han påstår så mye rart om meg og mine meninger, sier jeg ikke tåler at han er syk, at jeg ikke er fornøyd med lønna hans, at jeg skulle ønske han ikke jobbet osv, det er ikke sant, men omskrevet i hodet hans). Så når han begynner sånn så blir det så fjernt for meg at jeg begynner å le, og nesten harselerer fordi det føles ut som jeg lever noen andre sitt liv. Og da blir han sint, skriker, kaster, dytter. 
 

Jeg ser jo at jeg provoserer, men jeg føler meg så fanget. Han nekter å flytte ut. Han truer med å ta livet av seg om jeg går, jeg sa at jeg kommer til å gjøre det om han ikke går! 
 

Tviler på meg selv nå. Tenk om det er jeg som er den stygge? Jeg har aldri vært slik før. Oppfører meg jo veldig respektløst mot han. Men jeg hater han. Han sliter meg ut. Sutrer og klager og ødelegger humøret mitt. Og så ser jeg jo at han blir trist og sint når jeg blir sånn at jeg nesten håner, det skjønner jeg godt. Så kanskje jeg er den som ødelegger han?  Hvordan vet man det? 😟😟

Anonymkode: ad669...271

Det du beskriver er veldig vanlig hos de som lever med vold, og kalles reactive abuse/reaktiv vold. Google begrepet og se om du kjenner deg igjen. Nei, det er ikke du som er den stygge. ❤️ Det er en vanlig forsvarsmekanisme.

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd for hvordan jeg skal tilnærme meg min venninne. Hun har vært sammen med kjæresten i to år. For cirka 1,5år siden startet det. Han var høylytt, sint, holdt henne fast, dyttet hun til veggen. I tillegg har det vært et fåtall mer alvorlige tilfeller, blant annet et slag i ansiktet og forstuet fot pga han dyttet henne på tur. 

Jeg er bekymret. Hun vet dette ikke er normalt. Hun vil ut av forholdet, men han har overtaket. Han kjøper fine ting til henne, vesker, klokker, smykker, gavekort. Han har også spandert en helgetur på henne og en venninne (de to dro alene). Det virker som han prøver å "kjøpe" seg inn, få vennene hennes til å tenke at han er snill og spandabel. Dessverre har jeg og flere begynt å trekke oss unna han, dels fordi vi vet hvordan han er og til dels fordi han er litt slitsomt, skryter hele tiden, snakker ned andre osv. Dette har resultert at vi er mindre med vår venninne. Mulig fordi han kanskje ikke tillater henne å møte oss alene uten han? Likevel har hvert fall jeg og en til møtt hun innimellom. Han vet vi er med henne, men maser ikke på henne. Men det har vært et par tilfeller tidligere hvor han har virket sykelig sjalu og beskylder henne for det ene og andre etter at hun var på et julebord og en bursdagsfest. Jeg må også legge til at det virker som venninnen min vil fikse han. Han ble blant annet adoptert bort som 5åring og har opplevd diverse opp gjennom som nok har påvirket han dessverre. 

Jeg har snakket litt mrd venninnen min. Hun vil egentlig gjøre det slutt. Jeg har spurt om hun er redd, feks om hva han vil gjøre dersom hun slår opp. Hun sier hun ikke er redd. Merker også at hun dysser ned episodene med han, samtidig har hun selv flere ganger kommentert at hun vet at hun ikke har skyld i noe (for noen skylder vel på seg selv)?

Jeg merker jeg blir sliten av dette. Når jeg vet hun er med han, så vet jeg jo at ting kan skje. Hun har ringt meg sent på kvelden noen ganger etter krangler. Hun er også mindre på some, og jeg lurer på om han kanskje kan ha noe med det å gjøre. 

Hun er klar over at det finnes krisesenter, hun vet hun kan komme hit når som helst, at hun kan si alt til meg osv. Men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre? Jeg kan jo ikke tvinge hun til å forlate han. Men jeg er redd hun vil skjule mer og mer hvis dette fortsetter. 

Har dere noen tips til hvordan jeg skal snakke med henne? Noe jeg bør/ikke bør si? Noen råd jeg kan komme med? Hun har feks innimellom mindre blåmerker på armene, disse bortforklare hun. Burde jeg f.eks prøve å ta bilder diskret som evt kan brukes som bevis dersom det er nødvendig en gang?

Og en ting til. Han vet jeg med flere ikke vil treffe han. Nå er det ca tre måneder siden jeg traff han. Hva gjør jeg hvis jeg treffer han tilfeldig? Opptrer som om ingenting har skjedd? 

Anonymkode: 0fbdb...3c9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg trenger litt råd for hvordan jeg skal tilnærme meg min venninne. Hun har vært sammen med kjæresten i to år. For cirka 1,5år siden startet det. Han var høylytt, sint, holdt henne fast, dyttet hun til veggen. I tillegg har det vært et fåtall mer alvorlige tilfeller, blant annet et slag i ansiktet og forstuet fot pga han dyttet henne på tur. 

Jeg er bekymret. Hun vet dette ikke er normalt. Hun vil ut av forholdet, men han har overtaket. Han kjøper fine ting til henne, vesker, klokker, smykker, gavekort. Han har også spandert en helgetur på henne og en venninne (de to dro alene). Det virker som han prøver å "kjøpe" seg inn, få vennene hennes til å tenke at han er snill og spandabel. Dessverre har jeg og flere begynt å trekke oss unna han, dels fordi vi vet hvordan han er og til dels fordi han er litt slitsomt, skryter hele tiden, snakker ned andre osv. Dette har resultert at vi er mindre med vår venninne. Mulig fordi han kanskje ikke tillater henne å møte oss alene uten han? Likevel har hvert fall jeg og en til møtt hun innimellom. Han vet vi er med henne, men maser ikke på henne. Men det har vært et par tilfeller tidligere hvor han har virket sykelig sjalu og beskylder henne for det ene og andre etter at hun var på et julebord og en bursdagsfest. Jeg må også legge til at det virker som venninnen min vil fikse han. Han ble blant annet adoptert bort som 5åring og har opplevd diverse opp gjennom som nok har påvirket han dessverre. 

Jeg har snakket litt mrd venninnen min. Hun vil egentlig gjøre det slutt. Jeg har spurt om hun er redd, feks om hva han vil gjøre dersom hun slår opp. Hun sier hun ikke er redd. Merker også at hun dysser ned episodene med han, samtidig har hun selv flere ganger kommentert at hun vet at hun ikke har skyld i noe (for noen skylder vel på seg selv)?

Jeg merker jeg blir sliten av dette. Når jeg vet hun er med han, så vet jeg jo at ting kan skje. Hun har ringt meg sent på kvelden noen ganger etter krangler. Hun er også mindre på some, og jeg lurer på om han kanskje kan ha noe med det å gjøre. 

Hun er klar over at det finnes krisesenter, hun vet hun kan komme hit når som helst, at hun kan si alt til meg osv. Men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre? Jeg kan jo ikke tvinge hun til å forlate han. Men jeg er redd hun vil skjule mer og mer hvis dette fortsetter. 

Har dere noen tips til hvordan jeg skal snakke med henne? Noe jeg bør/ikke bør si? Noen råd jeg kan komme med? Hun har feks innimellom mindre blåmerker på armene, disse bortforklare hun. Burde jeg f.eks prøve å ta bilder diskret som evt kan brukes som bevis dersom det er nødvendig en gang?

Og en ting til. Han vet jeg med flere ikke vil treffe han. Nå er det ca tre måneder siden jeg traff han. Hva gjør jeg hvis jeg treffer han tilfeldig? Opptrer som om ingenting har skjedd? 

Anonymkode: 0fbdb...3c9

Så fint at du bryr deg❤️ Jeg står i en litt lignende situasjon med min venninne selv, og det er sannelig ikke lett. Men din venninne virker klar over sin egen situasjon i motsetning til min som er i benektelse.

Hva med å foreslå at dere bestiller en time hos krisesenteret helt uforpliktende for å snakke, så blir du med henne? Er man i et slikt forhold må man også ønske å bryte opp selv, det hjelper ikke at andre rundt deg sier du skal gå. Så mange går fram og tilbake flere ganger. Tror jeg leste at det tar gjennomsnittlig 7 forsøk før man er helt ute av det! 

Ellers ville jeg bare vært der for henne, og betrygge henne på at du stiller opp. Har de forresten barn sammen?

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

En ting til; du bør kanskje ikke ta bilder av blåmerkene sånn i det skjulte. Da kan jo tillitten hun har til deg få seg en knekk.

Angående hva du skal gjøre om du treffer ham, er det vel best å opptre som vanlig (høflig, men avmålt)😉

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å ikke presse for mye. Still gjerne litt åpne spm og vær tilstede, men for mye press på hennes avgjørelser kan gjøre at hun trekker seg lengre unna ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Til dere som blir utsatt for vold og ikke klarer å gå pga barn og/eller økonomi så vil jeg råde dere til å endre strategi. Innfinn dere med at dette er ikke kjærlighet. Det kan aldri bli det igjen etter vold. Disse mennene kan ikke praktisere kjærlighet. De har ikke bare angrepet deg, de har angrepet KVINNEN. De vil gjøre dette mot alle kvinner, tro dere meg. De har en forstyrrelse i hodet sitt. De har bare holdt dere for narr. Så dette er hva dere gjør, dere skrur av alle følelser. Og dette er noe man må trene på, det går ikke med en gang. Men visualiser voldsmannen som en fremmed. Snakk til han som en fremmed. Overfladisk, flatt og uten følelser. Monotont. Blir han hissig, så helt nøytralt og bare nikk. Si ja, jaha hører hva du sier. Og bevar roen. Alltid, bevar roen. Det denne mannen sier betyr ikke noe, for han er en voldsmann. Vær tettest mulig på barna dine og bruk all kraft på de og deg selv. Dra ut, vær minst mulig rundt han og helt nøytral. Dette stilner sinnet i dem, for de kommer ikke lenger innpå deg. Det vil gjøre dem svake, og litt redde. Det steinansiktet er det de har skapt i deg og det vil psyke dem ut noe jævlig. Det er så uventet, det utviser en sånn styrke i deg, at med mindre de er uprovosert voldelige, så vil de ikke slå deg igjen. Fordi dette utstråler at de har blitt avkuttet totalt i ditt følelsesliv. Da forstår de plutselig at ikke bare har de ødelagt forholdet, men de har gjort deg totalt likegyldig til dem. De vekker ingenting i deg lenger, bare et tomt fraværende blikk. Og det verste for dem er at de ikke kan gjøre deg opprørt mer. For det var gjennom det de fikk ting å ta deg for. Få ut frustrasjonen sin på. 
 

bli en stein. En grå stein. Vær lykkelig og glad i alle andre sammenhenger, men ikke med dem. Vær stabiliteten selv, lev lykkelig. Hva skal de da angripe deg for? Du er glad, du fungerer, du spiser sunt, du tar deg av barna dine og du er totalt passiv i møte med dem. Tro meg, klarer dere dette vil dere knuse innsiden hans. Og han vil rette sinnet et annet sted og mest sannsynlig grave sin egen grav. 
 

Starve that motherfucker. 

Anonymkode: 6da28...f0c