Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kjente min og meg så igjen i den artikkelen om at narsissisten gir deg skylden for alt. I dag (til tross for at det er slutt sånn egentlig) ble han forbanna for at jeg sendte en fellessnap av maten jeg laget så svarte en godt gift eks-kollega  som bor utenlands (altså, jeg har ingen mulighet til å møte han om jeg så ville) om han kunne få oppskriften. Fortalte dette til samboer og svarte med at da måtte han også finne jenter å snakke med, og leter nå iherdig etter et nytt sted å leie. At han leter er forsåvidt bare bra, men det er tydelig han prøver å såre meg/få meg til å få dårlig samvittighet. 

Forresten, er det noen av dere som har vært borte i at han skylder på psykiske problemer? Har alltid tenkt at han er sånn som han er fordi han er deprimert og har angst, men han skaffer jo ikke hjelp så han vil jo ikke gjøre noe med det.. 

Anonymkode: b31a2...4dd

Det å skylde på å slite psykisk oppdaget jeg at var nærmest standard da jeg begynte i støttegruppe for kvinner med slike erfaringer. Husker jeg følte meg så lurt da jeg innså at rundt 95 % av mennene som hadde utsatt kvinner for de verste ting skyldte på slikt, krevde omsorg og omtanke for at de liksom slet slik, men ingen av dem oppsøkte hjelp for slike problemer. Det var bare kvinnen i deres liv som måtte fikse, forstå, ta hensyn, tåle dritt på grunn av..., og synes synd på mannen, selv om det var kvinnene det egentlig var virkelig synd på, slik de ble behandlet. 

Jeg gikk i ren kvinnegruppe, og har kun vært med kvinner senere også, så jeg kan ikke si noe om det er det samme angående par der det er kvinnen som oppfører seg nedbrytende, men mitt inntrykk er at det er mest vanlig å skylde på psykiske problemer. At de aller fleste voldelige skylder på det. 

[EnAnonymKonto]

Trolltunge skrev (17 minutter siden):

At de aller fleste voldelige skylder på det. 

Dette forvirrer meg litt. Betyr det at de forstår selv at de gjør noe galt? Og hva betyr det i så fall at min eks kun skylder på meg, han tar ikke innover seg noe? Det er bare «jammen, hvis du ikke hadde (sett inn passende verb) så hadde det ikke vært nødvendig for meg å...»

eventuelt: «ja, men det er fem år siden. Hvor lenge skal du gå og gnage på det, egentlig?»

[EnAnonymKonto]

Da jeg var i huset for å hente tingene mine nå sist, begynte han å knuse tingene mine da jeg ikke ville snakke med ham (svare det han ville jeg skulle svare på en endeløs strøm av beskyldninger) og når jeg sa at han skulle slutte, så svarte han bare at jeg skulle slutte å oppføre meg så dårlig så ville det ikke være nødvendig at han gjorde sånt. 

[EnAnonymKonto]

Trolltunge skrev (24 minutter siden):

støttegruppe for kvinner

Hvordan kom du i kontakt med den? Ønsker meg noe sånt. 

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (48 minutter siden):

Dette forvirrer meg litt. Betyr det at de forstår selv at de gjør noe galt? Og hva betyr det i så fall at min eks kun skylder på meg, han tar ikke innover seg noe? Det er bare «jammen, hvis du ikke hadde (sett inn passende verb) så hadde det ikke vært nødvendig for meg å...»

eventuelt: «ja, men det er fem år siden. Hvor lenge skal du gå og gnage på det, egentlig?»

Det han driver med er manipulasjonsteknikker. Du finner litt om noen ulike typer her:

https://psykopaten.info/2021/02/14/narsissisten-gir-deg-skylden-for-alt/

Sånn som jeg "forstod" min eks var at "ingenting var hans skyld" før han evt gikk inn i en offer-rolle. Tok ikke på seg ansvaret for det kunne jo ikke skyldes på han. Men han sa stadig at, ja jeg skjønner at jeg ikke kan oppføre meg sånn, jeg lover å forandre meg (og så gjorde han aldri det...) etter hva jeg har forstått inngår dette i voldshjulet. 

 

EnAnonymKonto skrev (44 minutter siden):

Da jeg var i huset for å hente tingene mine nå sist, begynte han å knuse tingene mine da jeg ikke ville snakke med ham (svare det han ville jeg skulle svare på en endeløs strøm av beskyldninger) og når jeg sa at han skulle slutte, så svarte han bare at jeg skulle slutte å oppføre meg så dårlig så ville det ikke være nødvendig at han gjorde sånt. 

Han prøver å få deg til å reagere følelsesmessig, ta et siste stikk, gjøre mer skade for deg, ødelegge deg enda mer, bryte deg mer ned, vise deg at han fremdeles kan påvirke deg. Dette for å vise seg mer mektig enn deg. Han vil "vinne". 

EnAnonymKonto skrev (43 minutter siden):

Beklager.. Feilsitering.. 

Men jeg håper du finner teknikker for å komme deg videre ut av dette. Har du fått hentet resten av tingene dine eller gjenstår det mer? Har du med deg andre når du henter ting? 

En annen viktig ting for å komme seg videre er (så langt det lar seg gjøre) Null Kontakt utover evt samvær med barn som må avtales. Ikke la han få mulighet til å påvirke deg. Null følelser ovenfor han. Og det å tenke at de fleste vil aldri få et skikkelig "oppgjør", noe som kan gjøre det vanskeligere å gi slipp, vanskeligere å håndtere. Men jo før du innser dette, dess lettere er det mulig å komme over han og gi slipp på alt om hva og hvorfor ting ble som de ble. Og at helingen tar tid. 

God klem ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

Psykisk vold - har nettopp flyttet - hjelp

han fortsetter og fortsetter, jeg ga han en sjangse til, idag gikk han laaaangt over streken. Jeg griner og jeg griner og jeg vil nesten ta livet mitt. Han er så stygg, så jævla stygg mot meg, sikkert verre enn hva noen andre har opplevd føles det som, fordi det er så ekstremt voldsomt hva han gjør mot meg. Jeg orker ikke mer. Jeg har sagt flere ganger at det er slutt, han kommer ned, han ringer, jeg er svak og gir etter. Hvordan skal jeg klare dette? Jeg har vært sykemeldt i en måned nå, det blir verre og verre. Jeg begynner på jobb om 5 dager og ser ikke hvordan jeg skal klare det. Han fortsetter å knuse å ødelegge meg, han forstår ikke at han ikke kan holde på sånn, han mener det er greit fordi " jeg irriterer han" når jeg i sannhet bare har stilt spørsmål. Og sagt 1 mening, min mening. Hva faen gjør jeg? Jeg klarer ikke dette aleine. Jeg har 2 barn og ta meg av, jeg er bare helt ødelagt. Jeg vil ikke slå opp, jeg har følelser og det gjør for vondt. Men det er enda vondere å bli. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det! Vær så snill og gi meg tips og råd, jeg er så langt nede nå. 

Anonymkode: 45a25...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Psykisk vold - har nettopp flyttet - hjelp

han fortsetter og fortsetter, jeg ga han en sjangse til, idag gikk han laaaangt over streken. Jeg griner og jeg griner og jeg vil nesten ta livet mitt. Han er så stygg, så jævla stygg mot meg, sikkert verre enn hva noen andre har opplevd føles det som, fordi det er så ekstremt voldsomt hva han gjør mot meg. Jeg orker ikke mer. Jeg har sagt flere ganger at det er slutt, han kommer ned, han ringer, jeg er svak og gir etter. Hvordan skal jeg klare dette? Jeg har vært sykemeldt i en måned nå, det blir verre og verre. Jeg begynner på jobb om 5 dager og ser ikke hvordan jeg skal klare det. Han fortsetter å knuse å ødelegge meg, han forstår ikke at han ikke kan holde på sånn, han mener det er greit fordi " jeg irriterer han" når jeg i sannhet bare har stilt spørsmål. Og sagt 1 mening, min mening. Hva faen gjør jeg? Jeg klarer ikke dette aleine. Jeg har 2 barn og ta meg av, jeg er bare helt ødelagt. Jeg vil ikke slå opp, jeg har følelser og det gjør for vondt. Men det er enda vondere å bli. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det! Vær så snill og gi meg tips og råd, jeg er så langt nede nå. 

Anonymkode: 45a25...5a5

Hva gjør at du fremdeles mener du er glad i han? 

Gråter du over alt som er over, alt han gjør, eller av din egen skam for at det har blitt sånn? 

Finnes det i det hele tatt en eneste god grunn til å ta han tilbake? 

Burde du kanskje dra på et krisesenter for å få hjelp? 

Jeg bor på krisesenter selv nå, og har gjort i mange uker. Det er veldig godt å være her. Merker så godt at de vet hva de driver med. Uansett hvem som er på jobb, vet de hvordan jeg har det. Er jeg usikker og i tvil, stiller de de rette spørsmålene. Trenger jeg å prate litt er det alltid rom for det ❤️ Det er som å komme til himmelen, nesten. En boble hvor man kan få slikke sine sår, mens man samler nye krefter ❤️

Om jeg ikke svarer er det fordi jeg har sovnet ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men jeg håper du finner teknikker for å komme deg videre ut av dette. Har du fått hentet resten av tingene dine eller gjenstår det mer? Har du med deg andre når du henter ting? 

En annen viktig ting for å komme seg videre er (så langt det lar seg gjøre) Null Kontakt utover evt samvær med barn som må avtales. Ikke la han få mulighet til å påvirke deg. Null følelser ovenfor han. Og det å tenke at de fleste vil aldri få et skikkelig "oppgjør", noe som kan gjøre det vanskeligere å gi slipp, vanskeligere å håndtere. Men jo før du innser dette, dess lettere er det mulig å komme over han og gi slipp på alt om hva og hvorfor ting ble som de ble. Og at helingen tar tid. 

Jeg har ikke med andre når jeg er der, for jeg har ingen. Jeg har brukt profesjonelle aktører i andre deler av prosessen, men her er jeg alene. Jeg har prøvd å gå inn og ut raskest mulig, unngå samtaler med ham, unngå krangler, men det viste seg umulig. Hver gang jeg kom var det en uendelig strøm av ord mens han fulgte etter meg overalt og gjorde truende ting (slo i veggen, knuste ting osv).

Jeg har ptsd, og jeg klarer ikke mer. Altså er tingene mine fortsatt der. Alle bøkene mine, for eksempel, samlet gjennom et langt liv. Hvis jeg prøver å gå i nærheten av huset får jeg panikkanfall og kaster opp, så han har vel vunnet da. Og det gjør meg så sinna og frustrert og lei meg. Og jeg kjenner på hat mot meg selv, for at jeg er så mislykket og dum og svak. For at jeg trodde på ham når han insisterte på at dette var kjærlighet. For at jeg ikke klarte å gå ut av det når jeg skjønte at han løy. 

Det er ingenting ved dette som ligner på kjærlighet. 

Vi må fortsatt ha kontakt både når det gjelder det økonomiske og barn. Han har levd på meg som en parasitt gjennom hele forholdet, og det er vanskelig å få ham til å betale det han skal. Han vil heller ikke betale bidrag. Etter vi dro har han ikke betalt en krone til eller for barna. Jeg vet at jeg vil komme meg ovenpå økonomisk igjen, men akkurat nå sliter jeg. Det går ikke rundt. Og jeg kan ikke søke om bidrag for da kommer han til å klikke fullstendig og alle håp om at han skal betale det andre vil bli borte. Nav har uansett behandlingstid på åtte måneder her. 

 

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (10 timer siden):

Dette forvirrer meg litt. Betyr det at de forstår selv at de gjør noe galt? Og hva betyr det i så fall at min eks kun skylder på meg, han tar ikke innover seg noe? Det er bare «jammen, hvis du ikke hadde (sett inn passende verb) så hadde det ikke vært nødvendig for meg å...»

eventuelt: «ja, men det er fem år siden. Hvor lenge skal du gå og gnage på det, egentlig?»

Min forstod (og forstår) at hans oppførsel er gal, men han er ikke enig i at det er han selv som må ta ansvar for den. Det hadde jo gått helt fint for han å oppføre seg, "bare jeg ikke provoserte han hele tiden, bare jeg lot han gjøre som han ville, bare jeg lot han være i fred". I "klare øyeblikk", der han holder på å miste meg, er han tydelig på at dette ikke er min skyld, kun hans osv. Og så holder det et par måneder, før han er tilbake der han var. Han prøver altså å ta seg sammen, men klarer det ikke, og når det går galt så er det min skyld til slutt likevel. Jeg opplever hans gode perioder som skuespill, han opplever hans gode perioder som hans egentlige jeg, og at de dårlige periodene er noe han vil bli kvitt. Uansett spiller det jo ingen rolle, for han ødelegger meg uansett. 

Anonymkode: ad669...271

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (11 timer siden):

Det å skylde på å slite psykisk oppdaget jeg at var nærmest standard da jeg begynte i støttegruppe for kvinner med slike erfaringer. Husker jeg følte meg så lurt da jeg innså at rundt 95 % av mennene som hadde utsatt kvinner for de verste ting skyldte på slikt, krevde omsorg og omtanke for at de liksom slet slik, men ingen av dem oppsøkte hjelp for slike problemer. Det var bare kvinnen i deres liv som måtte fikse, forstå, ta hensyn, tåle dritt på grunn av..., og synes synd på mannen, selv om det var kvinnene det egentlig var virkelig synd på, slik de ble behandlet. 

Jeg gikk i ren kvinnegruppe, og har kun vært med kvinner senere også, så jeg kan ikke si noe om det er det samme angående par der det er kvinnen som oppfører seg nedbrytende, men mitt inntrykk er at det er mest vanlig å skylde på psykiske problemer. At de aller fleste voldelige skylder på det. 

Åh, det forklarer så mye! Jeg som tenkte at det ikke var vold på samme måte som hos andre pga de psykiske problemene. At jeg måtte tåle mer pga hans psykiske problemer, gi opp deler av mitt liv for at han skulle ha det bedre osv. Tenk at det er så vanlig at de skylder på det. Det er både deilig og vondt å høre, deilig fordi det ga meg enda en grunn til hvorfor jeg vil og må dra, vondt fordi jeg føler meg enda mer lurt. 

Jeg merker han føler seg mindre og mindre nå som jeg tar tilbake styringen over eget liv. Noe som har gjort at jeg har synes synd på han igjen, men jeg ser nå at jeg har ingen grunn til å synes synd på han. Jeg har gjort alt jeg kan for at hans liv skal bli bedre, mens han har trykket meg ned. Det er meg det er synd på, ikke han!

Anonymkode: b31a2...4dd

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke med andre når jeg er der, for jeg har ingen. Jeg har brukt profesjonelle aktører i andre deler av prosessen, men her er jeg alene. Jeg har prøvd å gå inn og ut raskest mulig, unngå samtaler med ham, unngå krangler, men det viste seg umulig. Hver gang jeg kom var det en uendelig strøm av ord mens han fulgte etter meg overalt og gjorde truende ting (slo i veggen, knuste ting osv).

Jeg har ptsd, og jeg klarer ikke mer. Altså er tingene mine fortsatt der. Alle bøkene mine, for eksempel, samlet gjennom et langt liv. Hvis jeg prøver å gå i nærheten av huset får jeg panikkanfall og kaster opp, så han har vel vunnet da. Og det gjør meg så sinna og frustrert og lei meg. Og jeg kjenner på hat mot meg selv, for at jeg er så mislykket og dum og svak. For at jeg trodde på ham når han insisterte på at dette var kjærlighet. For at jeg ikke klarte å gå ut av det når jeg skjønte at han løy. 

Det er ingenting ved dette som ligner på kjærlighet. 

Vi må fortsatt ha kontakt både når det gjelder det økonomiske og barn. Han har levd på meg som en parasitt gjennom hele forholdet, og det er vanskelig å få ham til å betale det han skal. Han vil heller ikke betale bidrag. Etter vi dro har han ikke betalt en krone til eller for barna. Jeg vet at jeg vil komme meg ovenpå økonomisk igjen, men akkurat nå sliter jeg. Det går ikke rundt. Og jeg kan ikke søke om bidrag for da kommer han til å klikke fullstendig og alle håp om at han skal betale det andre vil bli borte. Nav har uansett behandlingstid på åtte måneder her. 

 

Jeg får så vondt av deg ❤️ Ingen fortjener å ha det sånn!

Jeg får egentlig veldig lyst til å hjelpe deg å hente tingene dine. Jeg har tidligere jobbet som vekter i Oslo sentrum i mange år, har gått imot mang en aggressiv mann, men kan bli livredd han jeg bor med. Så det hjelper ikke å ha verktøyene på plass for egen del, men for andre hadde det ikke vært noe problem. Har du forsøkt å ringe politiet før du drar innom for å se om de kan støtte deg? 

DU er IKKE mislykket, dum eller svak. Du har godt på spillet til en manipulator som oss andre i denne tråden. Han har brutt deg ned bit for bit til det ikke er noe igjen av personen som klarer å stå opp for seg selv. Han er den svake, han er den som må trykke ned et menneske for å klare og leve i et parforhold. 

At du ikke har noen til å støtte deg gjennom dette er så utrolig trist 😥 Han skal ikke få sitte der med dine bøker, eller ting du har samlet gjennom et helt liv. Kjenner jeg blir så sint på dine vegne!

Anonymkode: b31a2...4dd

[Trolltunge]

EnAnonymKonto skrev (13 timer siden):

Dette forvirrer meg litt. Betyr det at de forstår selv at de gjør noe galt? Og hva betyr det i så fall at min eks kun skylder på meg, han tar ikke innover seg noe? Det er bare «jammen, hvis du ikke hadde (sett inn passende verb) så hadde det ikke vært nødvendig for meg å...»

eventuelt: «ja, men det er fem år siden. Hvor lenge skal du gå og gnage på det, egentlig?»

Klart de vet at de har gjort og gjør noe galt. Selv tiåringer vet at man ikke skal slå og at det er ufint å kalle andre stygge ting. Alle vet at å slippe alle hemninger ovenfor andre og drite i sosiale filter i forhold til å være stygg mot andre ikke er akseptabel oppførsel. 

Jeg antar at det er derfor de finner unnskyldninger for det, og at det ikke er tilfeldig at de fleste da for seg selv og partner de mishandler skylder på akkurat psykiske problemer. Det er jo rett og slett den eneste unnskyldning som kan fungere egentlig. Som kan kjøpes som "Oppfører seg helt uakseptabelt, men det er jo synd på ham/henne også, slik han/hun sliter psykisk. "

Så det er nok absolutt ikke tilfeldig at det er hva de aller fleste voldelige forklarer sin uakseptable oppførsel med. Heller ikke tilfeldig at de nødig oppsøker hjelp for det, kanskje bare litt halvhjertet om de må det, for ellers går partner, for ja de vet selvfølgelig at de oppfører seg uakseptabelt, og det har de ikke lyst til å avsløre for en lege/terapaut. 

EnAnonymKonto skrev (13 timer siden):

Hvordan kom du i kontakt med den? Ønsker meg noe sånt. 

Jeg tror jeg skrev tidligere i tråden også at jeg synes slike tilbud markedsføres ekstremt dårlig. Jeg så tilfeldigvis en lapp på en butikk, og ringte nr som sto der. Jeg fant ingen informasjon om det på nettet, selv om arrangert av seriøse instanser. 

Mulig diverse hjelpetelefoner er informert om hvor man kan henvende seg. Her i Bergen var det et samarbeid mellom politiet og familievernkontoret. Kanskje du kan høre med familievernkontoret der du bor?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åh, det forklarer så mye! Jeg som tenkte at det ikke var vold på samme måte som hos andre pga de psykiske problemene. At jeg måtte tåle mer pga hans psykiske problemer, gi opp deler av mitt liv for at han skulle ha det bedre osv. Tenk at det er så vanlig at de skylder på det. Det er både deilig og vondt å høre, deilig fordi det ga meg enda en grunn til hvorfor jeg vil og må dra, vondt fordi jeg føler meg enda mer lurt. 

Jeg merker han føler seg mindre og mindre nå som jeg tar tilbake styringen over eget liv. Noe som har gjort at jeg har synes synd på han igjen, men jeg ser nå at jeg har ingen grunn til å synes synd på han. Jeg har gjort alt jeg kan for at hans liv skal bli bedre, mens han har trykket meg ned. Det er meg det er synd på, ikke han!

Anonymkode: b31a2...4dd

Ja jeg følte meg også veldig lurt da det gikk opp for meg at dette er standard unnskyldningen for slikt. 

Kvinne etter kvinne (jeg deltok som nevnt i ren kvinnegruppe) hadde blitt utsatt for de verst tenkelige ting, men "stakkars, han sliter psykisk".

Som nevnt ovenfor skjønner jeg jo hvorfor det er unnskyldningen, når jeg har innsett at det er bullshit- unnskyldning for å oppføre seg uakseptabelt,  for det er egentlig den eneste unnskyldning som faktisk kan "selges inn og aksepteres" i en slik situasjon. Det er ingen andre unnskyldninger som kan fungere tilsvarende, og føre til "det er jo trossalt synd på ham/henne også, så jeg får prøve å holde ut og hjelpe".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva gjør at du fremdeles mener du er glad i han? 

Gråter du over alt som er over, alt han gjør, eller av din egen skam for at det har blitt sånn? 

Finnes det i det hele tatt en eneste god grunn til å ta han tilbake? 

Burde du kanskje dra på et krisesenter for å få hjelp? 

Jeg bor på krisesenter selv nå, og har gjort i mange uker. Det er veldig godt å være her. Merker så godt at de vet hva de driver med. Uansett hvem som er på jobb, vet de hvordan jeg har det. Er jeg usikker og i tvil, stiller de de rette spørsmålene. Trenger jeg å prate litt er det alltid rom for det ❤️ Det er som å komme til himmelen, nesten. En boble hvor man kan få slikke sine sår, mens man samler nye krefter ❤️

Om jeg ikke svarer er det fordi jeg har sovnet ❤️

Anonymkode: 42969...12f

Jeg vet ikke   kanskje fordi han gir meg trygghet og aksepterer meg som jeg er. 
 

jeg gråter de gangene han er stygg, jeg prøver å få han til å forstå. Han sier det er pga jeg provoserer han, at han blir irritert og stygg mot meg. Vist han skal slutte så må jeg slutte å provosere han. Skal jeg slutte å stille spørsmål? Skal jeg slutte å snakke? Slutte å bevege meg?? Han forventer at jeg skal snakke på samme måte som han, jeg har adhd og har derfor vanskeligheter med å si riktige ordentlige ord, men jeg sier ord som andre forstår ( på en helt normal måte ) men han mener jeg skal snakke mer ordentlig. Gir det han uansett rett til å bryte meg ned psykisk? Han sier ikke unnskyld, fordi jeg ikke sier unnskyld. Har faktisk ingenting å si unnskyld for her.  
 

feks igår så hadde han lovet å ringe meg siden kl 12, å snakke. Han ringte meg ikke før 12 om kvelden. Fordi han så fotball. Han sa jeg skulle ringe om 10 min. Hva sier han når jeg ringer? Jeg har 20 sekunder til å legge på telefonen ellers blokkerer han nr mitt! Pga da skulle han sove. Så sa han masse stygt, jeg blokkerer alle de stygge ordene så jeg husker ikke det nå. 
 

men alt var min feil, jada.  

 

så deilig ❤️ Litt vanskelig for min del med barn  er sikkert godt å ha noen å snakke med, jeg har ingen, og har ikke råd til psykolog heller. 

Anonymkode: 45a25...5a5

[exictence]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet ikke   kanskje fordi han gir meg trygghet og aksepterer meg som jeg er. 
 

 

Anonymkode: 45a25...5a5

 

Anonymkode: 45a25...5a5

?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet ikke   kanskje fordi han gir meg trygghet og aksepterer meg som jeg er. 
 

jeg gråter de gangene han er stygg, jeg prøver å få han til å forstå. Han sier det er pga jeg provoserer han, at han blir irritert og stygg mot meg. Vist han skal slutte så må jeg slutte å provosere han. Skal jeg slutte å stille spørsmål? Skal jeg slutte å snakke? Slutte å bevege meg?? Han forventer at jeg skal snakke på samme måte som han, jeg har adhd og har derfor vanskeligheter med å si riktige ordentlige ord, men jeg sier ord som andre forstår ( på en helt normal måte ) men han mener jeg skal snakke mer ordentlig. Gir det han uansett rett til å bryte meg ned psykisk? Han sier ikke unnskyld, fordi jeg ikke sier unnskyld. Har faktisk ingenting å si unnskyld for her.  
 

feks igår så hadde han lovet å ringe meg siden kl 12, å snakke. Han ringte meg ikke før 12 om kvelden. Fordi han så fotball. Han sa jeg skulle ringe om 10 min. Hva sier han når jeg ringer? Jeg har 20 sekunder til å legge på telefonen ellers blokkerer han nr mitt! Pga da skulle han sove. Så sa han masse stygt, jeg blokkerer alle de stygge ordene så jeg husker ikke det nå. 
 

men alt var min feil, jada.  

 

så deilig ❤️ Litt vanskelig for min del med barn  er sikkert godt å ha noen å snakke med, jeg har ingen, og har ikke råd til psykolog heller. 

Anonymkode: 45a25...5a5

Greier du å se at måten han behandler deg på, er fullstendig motsatt av å gi trygghet og akseptere deg?

Anonymkode: 11208...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke   kanskje fordi han gir meg trygghet og aksepterer meg som jeg er. 
 

jeg gråter de gangene han er stygg, jeg prøver å få han til å forstå. Han sier det er pga jeg provoserer han, at han blir irritert og stygg mot meg. Vist han skal slutte så må jeg slutte å provosere han. Skal jeg slutte å stille spørsmål? Skal jeg slutte å snakke? Slutte å bevege meg?? Han forventer at jeg skal snakke på samme måte som han, jeg har adhd og har derfor vanskeligheter med å si riktige ordentlige ord, men jeg sier ord som andre forstår ( på en helt normal måte ) men han mener jeg skal snakke mer ordentlig. Gir det han uansett rett til å bryte meg ned psykisk? Han sier ikke unnskyld, fordi jeg ikke sier unnskyld. Har faktisk ingenting å si unnskyld for her.  
 

feks igår så hadde han lovet å ringe meg siden kl 12, å snakke. Han ringte meg ikke før 12 om kvelden. Fordi han så fotball. Han sa jeg skulle ringe om 10 min. Hva sier han når jeg ringer? Jeg har 20 sekunder til å legge på telefonen ellers blokkerer han nr mitt! Pga da skulle han sove. Så sa han masse stygt, jeg blokkerer alle de stygge ordene så jeg husker ikke det nå. 
 

men alt var min feil, jada.  

 

så deilig ❤️ Litt vanskelig for min del med barn  er sikkert godt å ha noen å snakke med, jeg har ingen, og har ikke råd til psykolog heller. 

Anonymkode: 45a25...5a5

Jeg er på Krisesenter med barn.. Jeg har valgt å beskytte dem mot å se pappa behandle meg som søppel. Jeg har også hatt problemer med å bevege meg da jeg er irriterende. Irriterende når jeg tygger, når jeg sitter, når jeg går, når jeg legger meg, når jeg gjør andre ting enn å sitte. Irriterende hvis jeg tar en tur ut. Irriterende om jeg ikke tar med meg barna, irriterende om jeg tar med meg barna. Jeg har ikke ADHD, og dermed ingen problemer med å ordlegge meg, være støttende konstruktiv. Likevel er alt jeg sier og gjør, eller ikke sier og gjør feil. 

Det handler ikke om deg. Det handler om han ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Greier du å se at måten han behandler deg på, er fullstendig motsatt av å gi trygghet og akseptere deg?

Anonymkode: 11208...d99

Ja jeg ser det. Men det er vanskelig. Sykt vanskelig og gi slipp. 

Anonymkode: 45a25...5a5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg ser det. Men det er vanskelig. Sykt vanskelig og gi slipp. 

Anonymkode: 45a25...5a5

Det er vanskelig, men likevel mulig. Hos meg var det sånn at jeg ikke ville gi opp håpet om forandring - for jeg trengte den forandringen; trengte at alt det vonde skulle bli borte og erstattet av godhet og kjærlighet. Husker jeg også var livende redd for å være alene, en sånn dyp skrekk for å være uelsket.

Jeg husker selve øyeblikket jeg ga opp det håpet, våget å tenke: "Glem det. H*n kommer aldri til å forandre seg.". Jeg hadde trodd at å gi opp ville ta knekken på meg, for hvordan skulle jeg klare å leve uten håp?

Men jeg kjente bare et vemod over at ting ble slik, og en enorm lettelse og følelse av frihet. Det var helt utrolig å føle. Samtidig gjorde det litt vondt også, for jeg skjønte at jeg skulle tatt det skrittet for lenge siden - i stedet for å klamre meg til noen som ikke kan elske, som bryter ned andre.

Men bedre sent enn aldri. Endelig begynte jeg å ta meg selv og egne behov på alvor, og jobbe for å ha det så bra som mulig. Livet mitt som enslig har sine prøvelser, men det er så mye fredeligere og tryggere enn noengang før.

Anonymkode: 11208...d99

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (20 timer siden):

Kvinne etter kvinne (jeg deltok som nevnt i ren kvinnegruppe) hadde blitt utsatt for de verst tenkelige ting, men "stakkars, han sliter psykisk".

Som nevnt ovenfor skjønner jeg jo hvorfor det er unnskyldningen, når jeg har innsett at det er bullshit- unnskyldning for å oppføre seg uakseptabelt,  for det er egentlig den eneste unnskyldning som faktisk kan "selges inn og aksepteres" i en slik situasjon. Det er ingen andre unnskyldninger som kan fungere tilsvarende, og føre til "det er jo trossalt synd på ham/henne også, så jeg får prøve å holde ut og hjelpe".

Takk! ❤️ Det å innse at jeg er lurt er den siste dytten jeg trenger til å avslutte dette for godt. Jeg har lenge skjønt jeg ikke kommer til å få det bra med han, men har hatt nye dårlig samvittighet for at han blir alene med sine problemer. Det forsvant nå, og det var utrolig deilig.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg vet ikke   kanskje fordi han gir meg trygghet og aksepterer meg som jeg er. 
 

jeg gråter de gangene han er stygg, jeg prøver å få han til å forstå. Han sier det er pga jeg provoserer han, at han blir irritert og stygg mot meg. Vist han skal slutte så må jeg slutte å provosere han. Skal jeg slutte å stille spørsmål? Skal jeg slutte å snakke? Slutte å bevege meg?? Han forventer at jeg skal snakke på samme måte som han, jeg har adhd og har derfor vanskeligheter med å si riktige ordentlige ord, men jeg sier ord som andre forstår ( på en helt normal måte ) men han mener jeg skal snakke mer ordentlig. Gir det han uansett rett til å bryte meg ned psykisk? Han sier ikke unnskyld, fordi jeg ikke sier unnskyld. Har faktisk ingenting å si unnskyld for her.  
 

feks igår så hadde han lovet å ringe meg siden kl 12, å snakke. Han ringte meg ikke før 12 om kvelden. Fordi han så fotball. Han sa jeg skulle ringe om 10 min. Hva sier han når jeg ringer? Jeg har 20 sekunder til å legge på telefonen ellers blokkerer han nr mitt! Pga da skulle han sove. Så sa han masse stygt, jeg blokkerer alle de stygge ordene så jeg husker ikke det nå. 
 

men alt var min feil, jada.  

 

så deilig ❤️ Litt vanskelig for min del med barn  er sikkert godt å ha noen å snakke med, jeg har ingen, og har ikke råd til psykolog heller. 

Anonymkode: 45a25...5a5

Det er alltid vår feil, uansett. Jeg kan utløse sinnet hans med den minste ting, ting man aldri skulle tro noen kan bli sint for. Feks slo han opp med meg en gang jeg sa jeg skulle skifte på sengen «det var da for f**n ingen grunn til at jeg skulle skifte på senga, vi hadde jo ikke sex uansett!» også balla det på seg og til slutt slo han opp, etter en hau av skjellsord. Skal også sies vi hadde hatt sex dagen før og hadde sex minst 4 ganger i uken, ellers klikket det for han. 

Så det er IKKE din feil. Det er han som gjør feil, gang på gang! Håper du finner styrken til å sette deg selv først snart ❤️

Har du snakket med fastlegen din? Du kan både ha korte samtaler med han/hun og/eller bli henvist videre til psykolog. Jeg gjorde det en gang og ble tatt til de grader på alvor. Fikk en skikkelig god psykolog og betalte kun egenandel for timene. Dessverre kom pandemien og jeg flyttet så har ikke vært der på en stund. De timene jeg hadde hjalp utrolig og er nok en av grunnene til at jeg nå har klart å sette meg selv først. 
 

Anonymkode: b31a2...4dd

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk! ❤️ Det å innse at jeg er lurt er den siste dytten jeg trenger til å avslutte dette for godt. Jeg har lenge skjønt jeg ikke kommer til å få det bra med han, men har hatt nye dårlig samvittighet for at han blir alene med sine problemer. Det forsvant nå, og det var utrolig deilig.

Det er alltid vår feil, uansett. Jeg kan utløse sinnet hans med den minste ting, ting man aldri skulle tro noen kan bli sint for. Feks slo han opp med meg en gang jeg sa jeg skulle skifte på sengen «det var da for f**n ingen grunn til at jeg skulle skifte på senga, vi hadde jo ikke sex uansett!» også balla det på seg og til slutt slo han opp, etter en hau av skjellsord. Skal også sies vi hadde hatt sex dagen før og hadde sex minst 4 ganger i uken, ellers klikket det for han. 

Så det er IKKE din feil. Det er han som gjør feil, gang på gang! Håper du finner styrken til å sette deg selv først snart ❤️

Har du snakket med fastlegen din? Du kan både ha korte samtaler med han/hun og/eller bli henvist videre til psykolog. Jeg gjorde det en gang og ble tatt til de grader på alvor. Fikk en skikkelig god psykolog og betalte kun egenandel for timene. Dessverre kom pandemien og jeg flyttet så har ikke vært der på en stund. De timene jeg hadde hjalp utrolig og er nok en av grunnene til at jeg nå har klart å sette meg selv først. 
 

Anonymkode: b31a2...4dd

Så godt å høre! Heier på deg! Du kan få et bedre liv igjen. ❤

Det er på en måte både godt og vondt å innse at nærmest alle som er voldelige skylder på at de sliter psykisk. Godt fordi da er man i bedre stand til å ikke bli manipulert lenger, og klare å slippe tak i at det er synd på ham, og at man svikter en som har det vondt. Vondt fordi det også føles litt bittert å ha blitt manipulert og brukt. Innse at han ikke er mer unnskyldt for sin oppførsel på grunn av at akkurat han er voldelig på grunn av psykiske problemer. Ulik andre som bare er fæle fordi de er ondskapsfulle. At han egentlig er snill, men har problemer som medfører at han er slik. De andre bruker akkurat samme unnskyldning, og det er tilnærmet standard for slike, ikke unikt for ham. 

Som nevnt logisk også. Det er jo eneste unnskyldning for slikt som kan virke til egen fordel. 

Stort sett er vi alle blitt lurt på samme måte. Stakkars ham...

Nei, det er ikke synd på slike. Det er synd på oss som har blitt mishandlet verbalt og/fysisk,  blitt lurt og manipulert,  båret på redsel, sorg og savn, og vært/er fanget i et ufint spill som bryter oss ned. 

Jeg håper du klarer å gå! Man kan ikke redde noen som ikke vil reddes. Det er deg du må redde. 💞