Det verste folk har spurt om eller kommentert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Synes ikke at kommentarer var ille underveis, for da tenkte jeg at vi ville lykkes, etterhvert. 

Men nå er vi ferdige, og det gikk ikke. Det å få spørsmål om vi har barn, hvor gamle barna er, og alt det der. Nesten ukentlig. Som om det er det som definerer oss som et etablert par... Det å aldri få fred, selv om vi har tatt vårt valg, og lever vårt liv slik det ble. 

Anonymkode: 3866e...e82

Kan jeg spørre hva du vil folk heller skal spørre om? Jeg kunne også tenkt meg å vite det. Jeg forsøker å tenke meg godt om selv da jeg kanskje kan være litt "sart" selv. 

Anonymkode: a9e46...251

[AnonymBruker]

I prøveperioden var det mest de som maste om at vi begynte å bli gamle. Og at stakkars foreleldrene våre som kom til å bli gamle besteforeldre(25 år og vanskelig å bli gravid)

Så at det var mange tester på at fryste egg gav dumme/syke unger og at prøverør var egoistisk og heeelt feil.

Så alle kommentarene på at jeg så sprekkeferdig ut allerede i 6 måned og det måtte være minst 2 inni, eller feil termin. I tillegg til at gamle kjerringer kunne se at det var en guttemage så de hadde nok tatt feil på de 100 ultralydene ja.. 

Så at vi måtte være lei oss som ventet jente siden vi da laget fitter for andre og at det beste var en storebror i alle søskenflokker 

Til sist om når vi skal prøve på nummer 3 så vi kanskje kan få en gutt. For da ville mannen min bli så glad (Mannen har alltid ønsket seg friske barn, men alltid sett for seg at han skulle være jentepappa)

Jeg har som regel bare blitt veldig satt ut eller lei meg av kommentarene. Mannen har skjelt ut både egen familie og venner 😆

Anonymkode: d96ec...034

[AnonymBruker]

Syns egentlig ikke kommentarer er spesielt ille ene eller andre veien. Opplever det som Smalltalk og nysgjerrighet. Syns det var mer sårende når jeg ble gravid og en tidligere skolevenn sa på reunion at det bra jeg ikke var mamma, for det var det siste hun så for seg meg som. Haha. Basert på to år skole sammen på ungdomsskolen

Anonymkode: 6174a...e42

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke få barn pga en arvelig disponert tilstand som medfører sterkt utmattelse,  og depresjoner. Det er en stor sorg, men best sånn.  Så lenge jeg  ikke er åpen om tilstanden min og ikke  har barn, får jeg stadig:

- skal ikke du ha barn snart? Du som er samboer og har  fast jobb 

- Hvorfor har ikke du barn ennå, egentlig?

- Du er i siste del av livet hvor du KAN få barn. Den biologiske klokken vettu 

- Du aner ikke hva du går glipp av.  Jeg skjønner ikke at det finnes folk som frivillig velger å ikke få barn 

Jeg aner ikke hva jeg skal svare. Helsetilstanden min føles for privat til å snakke om med andre enn nære venner og familie, og sannheten er jo ikke at jeg ikke vil ha barn heller. Jeg hater disse dype samtalene kollegaer og bekjente skal ha med meg. Det er så kleint som det går an 

Anonymkode: 579b6...fb5

[AnonymBruker]

Da nummer to ble gutt og folk nærmest kondolerte og sa at barn nummer tre ble nok ei jente 

Anonymkode: a7cde...c3b

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av kommentarer som går på "mange som sliter vet du..", "jeg kjenner noen som aldri fikk det til" eller "det er vanlig at det tar lang tid". Og så har de selv fått barn fort mens vi har prøvd i over 3 år. Det er nok ment godt, men jeg trenger bare å høre "f***, så uflaks dere har! Håper det går neste gang!". Trenger ikke en forklaring for det har vi greid å tenke ut selv..

Eller klassikeren "bare slapp av og så skjer det når det er meningen at det skal skje". Flott at du har funnet løsningen på en haug med folk sine fertilitetsproblemer.. Prøv å slapp av når du må ta 8 sprøyter på et satt tidspunkt og gå på en klinikk der alt må stemme og tilrettelegges.. Det er ofte at jeg glemmer hva jeg holder på med i dette, ja😅 ... Tusen takk for denne helt nye og nyttige løsningen.. Hjelper helt sikkert om man mangler eggstokker også den der...

 

Anonymkode: 33619...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har valgt å ikke få barn pga en arvelig disponert tilstand som medfører sterkt utmattelse,  og depresjoner. Det er en stor sorg, men best sånn.  Så lenge jeg  ikke er åpen om tilstanden min og ikke  har barn, får jeg stadig:

- skal ikke du ha barn snart? Du som er samboer og har  fast jobb 

- Hvorfor har ikke du barn ennå, egentlig?

- Du er i siste del av livet hvor du KAN få barn. Den biologiske klokken vettu 

- Du aner ikke hva du går glipp av.  Jeg skjønner ikke at det finnes folk som frivillig velger å ikke få barn 

Jeg aner ikke hva jeg skal svare. Helsetilstanden min føles for privat til å snakke om med andre enn nære venner og familie, og sannheten er jo ikke at jeg ikke vil ha barn heller. Jeg hater disse dype samtalene kollegaer og bekjente skal ha med meg. Det er så kleint som det går an 

Anonymkode: 579b6...fb5

Jeg føler med deg ❤️ Åse Kleveland endte opp med å ikke kunne få barn og i en episode med Else Kåss Furuset så snakket hun om det og kommentarer som hun fikk. Det anbefales å se.

Og så ville jeg laget meg en strofe som jeg hadde klar når slike situasjoner oppstår slik at man ikke blir så satt ut. Feks : "nei, jeg kan ikke få barn", "åj, det var et veldig rart spørsmål å stille. Jeg hadde ikke turt å spørre noen om det i tilfellet de slet med å få barn".. Eller bare bytte tema drastisk : A: "hvorfor har ikke du fått barn enda?" B: "har du mye lån eller" 😅. 

Anonymkode: 33619...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kan jeg spørre hva du vil folk heller skal spørre om? Jeg kunne også tenkt meg å vite det. Jeg forsøker å tenke meg godt om selv da jeg kanskje kan være litt "sart" selv. 

Anonymkode: a9e46...251

Hvorfor skal man spørre om barn/graviditet? Det er vel noe man deler selv om man vil? Og om noen deler at de sliter så er det ikke en forklaring eller løsning man ønsker seg for det er legens jobb. Man ønsker bare å bli møtt i følelsene og dele litt dritt slik at det blir litt lettere. "shit, du er tøff som orker å stå i dette. Stå på! Dette går bra til slutt", "det er tungt å høre at du har det så vanskelig, jeg heier på dere", "jeg krysser alt jeg har for at det går neste gang", "bare si ifra om du trenger en skulder å gråte på", "om forsøket går galt så har jeg en film og ei flaske vin klar" 

Jeg er bare prøver, men kan tenke meg at det samme gjelder når man er gravid. "Hvordan har du det?" "Er det noe jeg kan hjelpe til med" - dekker vel det meste.

Man trenger bare en venn som støtter og hjelper deg ut av dritten så du orker å prøve igjen og igjen og igjen.  

 

Anonymkode: 33619...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan jeg spørre hva du vil folk heller skal spørre om? 

Anonymkode: a9e46...251

Hvorfor må du stille personlige spørsmål til folk? 

Møter man en ny kollega snakker man om nøytrale ting, gjerne knyttet til arbeidsplassen og yrket, frem til en selv begynner å dele det som er privat. Snakker jeg med taxisjåføren går det i trafikk, vær og vind. Møter jeg ei venninne av ei venninne holder jeg det nøytralt. Selv det å spørre om hva noen jobber med kan treffe et vondt punkt - man ønsker mulig ikke å si at man er uføretrygdet til en man nettopp har møtt. Eller om noen er gift, og så har de nettopp blitt forlatt. 

Det er så mange som ikke eier takt og tone. Ikke at jeg er ekstremt hårsår, og arresterer ingen for spørsmålet "har du barn?", selv om jeg tenker i mitt stille at det er et unødvendig spørsmål. Men de fleste klarer ikke å la det ligge der en gang. 

Jeg var på elkjøp og kjøpte en ny enhet til google home her om dagen. Og selv der, når jeg tydelig sier hva jeg skal ha, så kommer det "har du barn?". Jeg svarer nøytralt nei. Så er fortsettelsen "når du får barn kan du bruke denne slik og slik og slik..."  Var i en middag. Så kommer selvfølgelig "har du barn?". Jeg svarer mitt vanlige, nøytrale "nei". Og så "da er det bare å glede seg, barn er den største gleden i livet, du må ikke utsette det for lenge på grunn av karrieren..." 

Og så frister det selvfølgelig å svare "jeg kan ikke få barn". Men da får man jo selvfølgelig høre at man kan adoptere, om klinikker i Hellas som kan hjelpe, eller at svigerinna ble gravid etter 9 prøverørsforsøk...  Så har jeg prøvd å svare rett ut at det er ufint å stille det spørsmålet, da må jeg forklare hvorfor, så blir det klein stemning. 

Så et slikt spørsmål er tap-tap uansett hva man svarer. 

Sånn, det var dagens utblåsning... 

Anonymkode: 3866e...e82

[MollyJones]

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være ufrivillig barnløs ❤️ Men det jeg lurer på - må det være så hemmelig og tabu? Om flere var åpne om det, både når det pågikk og etterpå - så ville det være lettere å svare ærlig når noen spurte "Når skal dere ha barn da?" at jo "vi prøver å få nå, men det tar litt tid for oss - men vi krysser fingra!" også går samtalen videre. 

Det er så mange som sliter med å bli gravide og om flere delte av dette - så ville ikke alle følt seg så alene i dette. 

Så min utfordring til dere - neste gang noen spør - vær så ærlig som du klarer og orker - kanskje vil det føles bedre enn å bli redd for følelsene og føle deg krenka?

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (41 minutter siden):

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være ufrivillig barnløs ❤️ Men det jeg lurer på - må det være så hemmelig og tabu? Om flere var åpne om det, både når det pågikk og etterpå - så ville det være lettere å svare ærlig når noen spurte "Når skal dere ha barn da?" at jo "vi prøver å få nå, men det tar litt tid for oss - men vi krysser fingra!" også går samtalen videre. 

Det er så mange som sliter med å bli gravide og om flere delte av dette - så ville ikke alle følt seg så alene i dette. 

Så min utfordring til dere - neste gang noen spør - vær så ærlig som du klarer og orker - kanskje vil det føles bedre enn å bli redd for følelsene og føle deg krenka?

Så enkelt er det ikke. 

Er man åpen med perifere venner og kollegaer får man idotiske råd, for folk har så mange meninger, og har hørt om ting. Man får høre at det bare er å adoptere. Man får høre at prøverør er å tukle med naturen. Man får vite at noen lyktes på den klinikken. Man blir fortalt at det bare er å slappe av så skjer det. Man har de som blir skeptisk om du tar et glass vin fordi de mener man som prøver skal være avholds. 

Da vi var åpen med familien ble det et ekstra stressmoment, bombadering av (velmenende) meldinger og telefoner rundt forsøkene (vi ville bare ha fred). Og ikke minst, det å igjen og igjen måtte fortelle dem det når det ikke gikk. Vi måtte til slutt gi beskjed om at vi ikke ville ha det som tema, og at vi ikke kom til å informere om forsøkene. Ikke bare for vår del, du så smerten hos mor og svigermor, jo mer involvert de ble. 

Jeg følte meg aldri alene i det, jeg hadde mannen, og nære venninner, og forum. Det å informere noen utover denne gruppen bidro bare til tull og støy. 

Anonymkode: 3866e...e82

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så enkelt er det ikke. 

Er man åpen med perifere venner og kollegaer får man idotiske råd, for folk har så mange meninger, og har hørt om ting. Man får høre at det bare er å adoptere. Man får høre at prøverør er å tukle med naturen. Man får vite at noen lyktes på den klinikken. Man blir fortalt at det bare er å slappe av så skjer det. Man har de som blir skeptisk om du tar et glass vin fordi de mener man som prøver skal være avholds. 

Da vi var åpen med familien ble det et ekstra stressmoment, bombadering av (velmenende) meldinger og telefoner rundt forsøkene (vi ville bare ha fred). Og ikke minst, det å igjen og igjen måtte fortelle dem det når det ikke gikk. Vi måtte til slutt gi beskjed om at vi ikke ville ha det som tema, og at vi ikke kom til å informere om forsøkene. Ikke bare for vår del, du så smerten hos mor og svigermor, jo mer involvert de ble. 

Jeg følte meg aldri alene i det, jeg hadde mannen, og nære venninner, og forum. Det å informere noen utover denne gruppen bidro bare til tull og støy. 

Anonymkode: 3866e...e82

Jeg ser hva du mener, absolutt! Men tror du ikke at om "alle" hadde vært åpne om det, så ville tullet og støyen ikke vært der. Om du og naboen, samt svigerinna og den ene kollegaen etc - om man var åpne alle sammen, så ville det normalisert seg i samfunnet og dermed ville det vært lettere for alle å være noe åpne om dette. Nyhetsverdien av at noen ikke får barn like lett som andre ville forsvunnet - også kan det godt være at man fortsatt trenger at selve forsøkene etc er ting man vil holde for seg selv, men når man får spørsmålet "Skal dere ikke prøve snart?", så kan man svare "Jo, vi prøver, men for alle er det ikke like lett", og ikke "nei, vi venter noen år til, vi vil gjerne reise først"...

Jeg har ei venninne som har fått kreft og gud å mye dumt hun får høre - hun burde prøve yoga, slutte med sukker etcetc - men om alle holdt kjeft om kreften sin i frykt for støy, så ville jo ingen snakket noe om noe som ikke var glansbilder og regnbuer?

Men jeg skjønner forskjellen på det individuelle valget om å holde det for seg selv og det kollektive valget jeg etterspør som fremmer mer åpenhet av alle livets sider, både de fine og de tunge..

 

[AnonymBruker]

Ingen har noensinne spurt meg.

Ergo, har dere følt på luksusen av at andre validerer dere som godt nok skikket til å få barn.

Er jo enda verre når ingen engang tenker tanken på at du kan få barn fordi du liksom ikke er bra nok for barn.

Anonymkode: b9ff2...ff3

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (8 minutter siden):

Jeg ser hva du mener, absolutt! Men tror du ikke at om "alle" hadde vært åpne om det, så ville tullet og støyen ikke vært der. Om du og naboen, samt svigerinna og den ene kollegaen etc - om man var åpne alle sammen, så ville det normalisert seg i samfunnet og dermed ville det vært lettere for alle å være noe åpne om dette. Nyhetsverdien av at noen ikke får barn like lett som andre ville forsvunnet - også kan det godt være at man fortsatt trenger at selve forsøkene etc er ting man vil holde for seg selv, men når man får spørsmålet "Skal dere ikke prøve snart?", så kan man svare "Jo, vi prøver, men for alle er det ikke like lett", og ikke "nei, vi venter noen år til, vi vil gjerne reise først"...

Jeg har ei venninne som har fått kreft og gud å mye dumt hun får høre - hun burde prøve yoga, slutte med sukker etcetc - men om alle holdt kjeft om kreften sin i frykt for støy, så ville jo ingen snakket noe om noe som ikke var glansbilder og regnbuer?

Men jeg skjønner forskjellen på det individuelle valget om å holde det for seg selv og det kollektive valget jeg etterspør som fremmer mer åpenhet av alle livets sider, både de fine og de tunge..

 

Beskrivelsen av hva din venninne med kreft får av kommentarer, er egentlig svar på spørsmålet du stiller om åpenhet om ufrivillig barnløshet og prøving. Man er åpen om kreft, og det er ikke tabu... men så utrolig mye drit man får høre. 

Anonymkode: 3866e...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så at det var mange tester på at fryste egg gav dumme/syke unger og at prøverør var egoistisk og heeelt feil.

.......

Så at vi måtte være lei oss som ventet jente siden vi da laget fitter for andre og at det beste var en storebror i alle søskenflokker 

Anonymkode: d96ec...034

Wtf!!😳 Ingen normale mennesker sier vel noe slikt?! 

Anonymkode: c31e0...995

[AnonymBruker]

MollyJones skrev (4 timer siden):

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å være ufrivillig barnløs ❤️ Men det jeg lurer på - må det være så hemmelig og tabu? Om flere var åpne om det, både når det pågikk og etterpå - så ville det være lettere å svare ærlig når noen spurte "Når skal dere ha barn da?" at jo "vi prøver å få nå, men det tar litt tid for oss - men vi krysser fingra!" også går samtalen videre. 

Det er så mange som sliter med å bli gravide og om flere delte av dette - så ville ikke alle følt seg så alene i dette. 

Så min utfordring til dere - neste gang noen spør - vær så ærlig som du klarer og orker - kanskje vil det føles bedre enn å bli redd for følelsene og føle deg krenka?

Jeg føler meg aldri krenka når folk spør meg om jeg ikke skal bli gravid snart. Men jeg blir lei meg, fordi det er vondt å ha vært gjennom spontanabort og lang prøveperiode.

Jeg har fortalt om spontanaborten til noen som har spurt meg om jeg ikke skal bli gravid snart. Altså folk som ikke er veldig nære, type kolleger eller bekjente (venner og familie vet alt om det, og det er helt fint). Det ender som regel med klein stemning, og så begynner jeg å rødme og føler at jeg har delt for mye. Jeg merker at den andre blir ubekvem også. Jeg har heldigvis ikke fått noen dårlige råd, men jeg syns man bør kjenne på hvem som klarer å ta imot slik informasjon på en god måte, og dermed beskytte seg fra å dele med "alle" (det gjelder forøvrig alle ting som er nære og personlige). Det handler jo litt om å ta vare på seg sjøl.

Selv om jeg skjønner intensjonen din med å få et åpnere samfunn osv. Jeg er også enig i det, men samtidig så er det viktig å beskytte sin private sfære, og føle på hvem dette er riktig å dele med. 

Men ja, jeg tror ikke de fleste her i tråden blir krenka av å få slike spørsmål, men det kan rett og slett gjøre vondt. Og det ser jo ut som om de fleste bare svarer høflig tilbake, og det tror jeg er for å beskytte seg selv. 

 

Anonymkode: 2351a...a8b

[AnonymBruker]

On 3/30/2021 at 8:53 AM, AnonymBruker said:

det er stort sett enten for å være hyggelig, eller bare for å starte en samtale. 

Det finnes mange andre måter å starte en samtale på... Synes at de fleste er bare nysjerrige, og tenker ikke så mye før de spør. Det er jo en faktum at ca 1 av 10 par sliter med å få barn "på egenhånd", og at 1 av 4 kvinner hadde SA/MA. Dette er et sensitivt tema.

Anonymkode: 8e867...2ba

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg føler meg aldri krenka når folk spør meg om jeg ikke skal bli gravid snart. Men jeg blir lei meg, fordi det er vondt å ha vært gjennom spontanabort og lang prøveperiode.

Jeg har fortalt om spontanaborten til noen som har spurt meg om jeg ikke skal bli gravid snart. Altså folk som ikke er veldig nære, type kolleger eller bekjente (venner og familie vet alt om det, og det er helt fint). Det ender som regel med klein stemning, og så begynner jeg å rødme og føler at jeg har delt for mye. Jeg merker at den andre blir ubekvem også. Jeg har heldigvis ikke fått noen dårlige råd, men jeg syns man bør kjenne på hvem som klarer å ta imot slik informasjon på en god måte, og dermed beskytte seg fra å dele med "alle" (det gjelder forøvrig alle ting som er nære og personlige). Det handler jo litt om å ta vare på seg sjøl.

Selv om jeg skjønner intensjonen din med å få et åpnere samfunn osv. Jeg er også enig i det, men samtidig så er det viktig å beskytte sin private sfære, og føle på hvem dette er riktig å dele med. 

Men ja, jeg tror ikke de fleste her i tråden blir krenka av å få slike spørsmål, men det kan rett og slett gjøre vondt. Og det ser jo ut som om de fleste bare svarer høflig tilbake, og det tror jeg er for å beskytte seg selv. 

 

Anonymkode: 2351a...a8b

Det er noe med fokuset til tråden og tilsvarende diskusjoner som omhandler at folk blir lei seg over egen livssituasjon i det de står i noe som er vanskelig - f.eks å bli spurt hva en driver med på fest - da kan en person som er ufør føle på at spørsmålet er for invaderende - at det er den som spør som er kjip .

Tråden heter "det veste folk har spurt om" - noe som indikerer at om man spør så er man en kjip person, mens hadde tråden het "hva ble du lei deg av ..." så hadde det vært et annet fokus (da kunne man svart at man ble sei av reklamefilmer som viste lykkelig familie, når temaet kom opp i samtaler etc). 

Jeg er nok en person som kan "plumpe uti" og spørre mammaene til de andre barna i barnehagen om de skal ha en nummer to snart, eller spør en ukjent nabo om hva "hun driver med" på vinkveld i nabolaget - og føler at fokuset de siste årene er på at spørsmålet er fælt fordi det kan såre og krenke.. og det er da jeg hadde tenkt at litt mer åpenhet hadde kanskje gjort at også det vonde man følte når spørsmålet kom, kanskje hadde blitt litt mindre..

[AnonymBruker]

Min bror sin samboer som selv har to barn kom før ofte med spydige kommentarer knyttet til at jeg var singel, 35+ og barnløs. Da jeg fikk kjæreste skjedde ting raskt. Vi ble samboere etter 1/2 år og fikk et barn. Hun gratulerte meg ikke en eneste gang.

Da barnet nylig fylte 3 år kom hun gjennom hele bursdagsselskapet med små stikk om at det er så synd på barnet siden h*n er enebarn. Jeg hadde da nettop opplevd en MA i uke 8. 

Er jeg sliten eller syk får jeg ofte høre at jeg får skaffe meg en unge til, så skal jeg virkelig få kjenne på hva det er å være sliten og ha mye å gjøre. 

Nå er jeg 7 uker på vei, og håper dette går rette veien denne gang. Men om det «stakkars enebarnet» vårt får søsken, så finner hun sikkert noe annet å kommentere på..

Anonymkode: b0c78...50f

[Queen of the North]

Ble spurt av en onkel hva jeg tenkte på som var villig til å la faren min dø uten å la han få oppleve å være bestefar. Faren min lå innlagt på sykehuset med hjerneblødning. 

Er forøvrig ikke enebarn, men er betydelig eldre enn de andre.