Å amme andres barn, hva synes dere?

[Gjest Frøken Dings]

Jeg diskuterte dette med ei venninne i dag, og hun mente at dette var usmaklig og direkte sykelig. Hun kunne aldri ha tenkt seg å amme andres barn, og om noen hadde ammet hennes datter hadde hun blitt rasende.

Tenkte litt over det etterpå, og kan ærlig talt ikke si at jeg synes det er noe å lage stor ståhei for. I et tenkt tilfelle hvor min sønn hadde blitt ammet av venninne/familiemedlem (med eget spebarn og derav melkeproduksjon) fordi jeg var borte og han nektet å ta flaske tror jeg jeg hadde reagert mer med lettelse for at gutten hadde blitt mett enn å bli rasende over at andre hadde ammet ham.

Om noen hadde spurt meg om å amme deres barn, hvis moren var syk og hadde nedsatt melkeproduksjon, sprukne brystvorter e.l., f.eks, ville jeg ha sett på det som en ære å få lov til å hjelpe. Selvsagt ville dette være i nødstilfelle, dersom barnet nektet flaske f.eks, til moren var bedre.

Hadde du ammet din venninnes barn dersom hun hadde bedt deg om det? Hadde du reagert med sinne dersom barnevakten hadde fortalt deg at hun hadde ammet barnet ditt?

[*nora*]

Er enig med venninna di her, dette byr meg i mot! Jeg hadde aldri villet ammet min venninnes barn, men jeg tror ikke det noen gang kommer til å bli aktuellt, vi har hatt diskusjonen oppe i gjengen, og samtlige er enige om at det ikke er helt stuerent...

Om barnevakten hadde gjort det, hadde jeg heller ikke blitt spesiellt glad, nei... Men tror ikke det heller blir aktuellt, fordi jeg reiser ikke fra barna mine om de ikke tar flaske. Nr. 1 og nr. tre av mine barn, har ikke tatt flaske, så da har jeg heller holdt meg hjemme, eller vært innen rekkevidde slik at barnevakten kan få tak i meg.

Nå kan en selvsagt komme opp i situasjoner der en er nødt til å være borte fra barnet i en lengre periode, feks sykehusopphold e.l. men dette har jeg aldri vært borti, og kan ikke sette meg skikkelig inn i det.

Ingen bør amme et annets barn dersom det ikke er avtalt på forhånd! Det er iallefall min mening!

[Gjest Frøken Dings]

Jeg er enig i at om barnet ikke tar flaske så reiser man ikke i fra det. Jeg tenkte mer på en situasjon der et barn som normalt tar flaske plutselig nekter. Min sønn har tatt flaske fra han var noen få uker, men hadde perioder der han plutselig ikke ville. Kom hjem til en rasende sønn og en utslitt pappa som hadde prøvd alt en kveld jeg var borte, men til ingen nytte... :cry:

[*nora*]

Slikt kan jo skje, men jeg har ikke reist så langt vekk at jeg ikke klarer å komme meg hjem igjen innen rimelighetens grenser. Min nr.2 tok flaske, men jeg kan ikke huske at jeg "rømte" for det!

[Padmee]

Nå har jeg aldri vert i en situasjon hvor dette har vert aktuelt, men jeg håper virkelig hvis jeg kom i en slik situasjon at jeg hadde kunne vert storsinnet nok til å amme en annet barn, og at noen ville ha ammet mitt hvis det var saken.

Jeg vet at i enkelte andre kulturer er dette helt vanlig, og slik jeg ser det er det et tegn på at en virkelig bryr seg, og at det kommer fra et sterkt ønske om å hjelpe. Men nå snakker jeg om nære venner eller familie. Hvis jeg kom hjem en kveld og barnevakten hadde sagt at ho hadde ammet mitt barn, uten at det var avtalt på forhånd, tror jeg nok at jeg hadde blitt litt sur. Men det er lett å si nå hvordan jeg ville ha gjort ting, det er ikke sikkert at saken stiller seg likt hvis jeg kom opp i en sånn diskusjon.

Så til dere som sa at det var forkastelig, hva med alle de barna som voks opp med ammer da? I overklassen, særlig den engelske.... Det er ikke så lenge siden, og da ble det ansett som forkastelig at overklassse mødre ammet sine barn. Dette var bare en lite hint om at synet til samfunnet endrer seg, og at vi blir påvirket av det.

[*nora*]

Ingen her har sagt at det er forkastelig å amme andres barn, så sterkt ord ønsker ikke jeg å bruke heller. Når det gjelder i "gamle dager", da de hadde ammer, faktisk var det sånn i Norge også, ikke bare i England, så er det helt greit for meg. Om andre i dag også velger å gjøre slikt, er det ikke noe jeg fordømmer. Alle får velge selv, men jeg har ikke lyst å gjøre dette selv. Som jeg sa før, kan en jo komme opp i diverse situasjoner, og da vet jeg ikke hvordan jeg ville ha reagert, kanskje ville jeg da synes det var greit at andre ammet mine barn, eller å selv amme andres barn.

[Labella]

Er helt enig med deg *nora*, i utgangspunktet byr det meg veldig imot å amme andres barn, eller at andre skulle amme mitt barn.

Men dersom jeg skulle komme i en situasjon som gjorde at det ble aktuelt kan det godt være at jeg ville skifte mening.

Men helt klart er det at det skal mye sterkere grunner til enn at jeg skal på fest en kveld for at jeg ville la noen andre amme barnet mitt!

[Gjest indiangranny]

Hei

Jeg er helt enig at jeg ville vegret meg med å amme et annet barn eller at andre hadde ammet mitt.Men jeg kunne gjerne ha pumpet meg for melk hvis det var barn på fødeavdelingen som trengte morsmelk fordi de var for tidlig født altså prematur barn. :D

hilsen

indianlady

[Gjest sexysadie]

jo men hvis ditt barn var sultent da, og d hadde vært valget mellom pupp/ingenting???

Personlig er jeg ikke spesielt glad i amming i d hele tatt!

[Gjest LoisLane]

Hvorfor ikke, sexy Sadie?

[Gjest sexysadie]

Fordi jeg synes d er for mye fokusert på d; hvis man ikke vil eller kan amme så får man omtrent kjeft og dårlig samviitighet av jordmødre/ helsesøstre.

[Gjest Leia i.i.]

Fordi jeg synes d er for mye fokusert på d; hvis man ikke vil eller kan amme så får man omtrent kjeft og dårlig samviitighet av jordmødre/ helsesøstre.

Fordi ingenting erstatter morsmelk rett fra puppen når det gjelder næring, og renslighet. Du utsetter ungen for å bli svakeligere hvis han/hun ikke får morsmelk. Dersom man har helt normale muligheter til å gi pupp er det egoistisk å utsette et annet menneske for en dårligere start på livet. Synes nå jeg. Hva som er verre er at Nestle driver å påvirker afrikanske fattigere land til å begynne med kjøpemat til babyer...

[Gjest Leia i.i.]

Ang. det opprinnelige spørsmålet, så hadde jeg blitt litt støtt om noen hadde gitt mitt barn pupp uten å spørre først. Det gir litt skrekkfilmassosiasjoner...

Hvis det er avtalt er det ingenting i veien for det.

[Sitri]

Kunne aldri latt andre amme mine barn overhodet. Det byr meg imot og jeg synes det er ekkelt.

Og dessuten så er det jo sånn at barnet foretrekker morens melk og snur seg vekk når det kommer en annen mamma med melk.

Så du ville nok fått problemer der og gitt.

Men hvis noen hadde foreslått noe sånt til meg, da hadde jeg lurt på hva de i alle dager tenkte på......

[Gjest Anonymous]

hei,

Ammehjelpen eksisterer jo ikke bare for morro skyld da..........

Der kan alle med sprengfulle pupper få lov å tømme seg og de som ønsker og trenger til ekstra melk til sine egne få. Og alt dette skjer uten at noen trenger å suge på noen andres pupper eller omvendt eller hvordan nå dette blir.

Helt personlig - hvis jeg hadde kommet hjem og barnevakten hadde fortalt at hun hadde ammet mitt barn - da hadde jeg meldt henne til politi med mistanke om seksuelt overgrep. For dette er virkelig ekkelt.

Jeg er enig med ss - om at det er alt for mye fokus på amming - og at de som har problemer føler seg som verdens verste mødre - og dette får de da oppå alt annet....... Og jeg synes faktisk at alle denne fokusen er overgrep mot mødre og spesielt førstegangsmødre som sliter - sliter både med amming, skriking, skift og vask.

Jeg vil aldri glemme hvor jæ de første mnd med førstefødte var...... ok så fikk jeg to barn, men det var kun av hensyn til at førstemann skulle få en søster/bror.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde hatt problemer med å la mitt barn bli ammet av en annen dame, men det er jo ikke farlig.

Men jeg vet ikke om jeg selv hadde hatt problemer med å amme et annet barn.

Det er vel den nærheten, følelsen det gir å amme eller rett å slett hele aspektet rundt det som gjør det vanskelig godta det.

Det er da meget spesielt å amme også. Tenk å ha den muligeheten at man kan, ikke alle har den heller, selv om man har fått barn.

På sykehuset får jo fortidligfødte barn brystmelk som andre mødre har pompet.

Det er nok så uvant og uvanlig og så privet dette her, at man synes kanskje det er litt ekkelt.

[Gjest Duchess]

Nei det syns jeg ikke man skal gjøre.

[Jen]

Jeg har diskutert dette med venninner før, og da kom jeg til det at jeg hadde hatt mer problemer med å la noen andre amme mitt barn enn å amme andre sine barn. Kanskje fordi det er noe privat som man vil ha for seg selv, eller kanskje det kan ligge en frykt for å ikke strekke til selv bak, ikke vet jeg. Jeg hadde hatt problemer med å ta i mot morsmelk fra andre, selv om de ikke ammet barnet mitt og. Viss det hadde vært nødvendig hadde jeg såklart gjort hva det en var for at mitt eller andre sitt barn skulle ha det bra.

[Elefantina]

Enig med de fleste her i at dette virker feil. Det er bare den følelsen jeg fikk da jeg leste sprøsmålet, jeg har ingen saklige argumenter for hvorfor. Kunne i utgangspunktet ikke tenke meg å amme andre barn enn mine egne, men hvis en desperat mor uten melk skulle be meg om hjelp er det ikke usannsynlig at jeg ville endre mening.

Jeg ville følt det som et overgrep både mot meg og mine barn hvis noen skulle ammet dem uten mitt samtykke. Jeg måtte nok vært i en svært presset situasjon for å tillate det. Rart egentlig, for det er jo bare å gi dem mat!

Bør vel forresten presisere at jeg foreløpig ikke har barn selv. Kanskje jeg endrer mening hvis jeg får mine egne?

[Gjest Anonymous]

ER det å amme streng tatt "bare å gi barnet mat"? På en måte enig, men jeg ville nok vært litt redd for barnet mitt.

Hvorfor? Fordi man slett ikke har noen som helst kontroll over hva barnet får i seg! Spiser moren feil sort mat, får barnet vondt i magen. Tar hun medisiner kan dette gå over i melken. Har hun drukket alkohol eller det som verre er får barnet dette i seg. Enkelte sykdommer smitter på denne måten (hiv-positive ammer ikke barna sine...).

Man har ikke sex med mennesker man ikke kjenner privatlivet til (inngående) men man er villig til åutsette spedbarnet sitt for så intimt samkvem med en annens kropp? Det er ikke steril mat som kommer ut, men et produkt av en annen kvinnes kropp, på godt og vondt.

Tar jeg helt feil eller? Tror ikke jeg hadde likt at barnet mitt skulle få i seg noe jeg ikke hadde kontroll over...