Dere som har traumer etter overgrep..

[AnonymBruker]

Hvor mye påvirker det deg i hverdagen? Har det f. Eks påvirket deg så mye at du ikke klarer å få deg partner ellerha venner? 

For min del så har overgrep i barndommen gjort at jeg har isolert meg mye. Jeg stoler ikke på mennesker lenger og er utrygg på mennesker. Jeg har derfor heller ingen venner og har aldri hatt kjæreste. 

Anonymkode: f5c1e...3b4

[AnonymBruker]

ja, karer ikke ha kjæreste pga det.

Anonymkode: a3022...761

[Gjest supernova_87]

Hei du, kjenner meg delvis igjen i dette! Nå er det ikke lenger sånn. Jeg innså vel etterhvert at det ikke handlet om at jeg ikke kunne bli verdsatt eller akseptert, men at så lenge JEG holdt folk unna ville heller ingen få muligheten til å være der for meg. Jeg ville aldri få muligheten til å erfare at noen faktisk var til å stole på, om jeg ikke tok satset og prøvde. Kjempeskummelt, men verdt det. 

Sliter med ettervirkninger av traumer daglig. Vennskap og forhold er vanskelig, og vondt, men det er også fint, morsomt og givende. 

Det er mulig å jobbe seg ut av disse ettervirkningene, dersom man ønsker. Det er mye hard jobb, men vi er jo tøffe og kan få til mye mer enn vi tror! 

[AnonymBruker]

Helt isolert her. Langvarig traume i oppveksten med mye forskjellig, som har gitt resultatet at jeg rett og slett ikke tørr stort på utsiden av døren, verken med venner eller familie.

Så da jobber jeg mine timer jeg klarer (hjemmekontorjobb), og ellers går rundt her og prøver å takle dagene på best mulig måte. Har forsøkt veldig, veldig mye, uten at det har gitt en varig endring, dessverre. 

Verden blir skummel, til tider også internettvinduet ut mot den, men det går normalt heldigvis litt bedre enn fysisk kontakt med den.

Anonymkode: 5f547...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt isolert her. Langvarig traume i oppveksten med mye forskjellig, som har gitt resultatet at jeg rett og slett ikke tørr stort på utsiden av døren, verken med venner eller familie.

Så da jobber jeg mine timer jeg klarer (hjemmekontorjobb), og ellers går rundt her og prøver å takle dagene på best mulig måte. Har forsøkt veldig, veldig mye, uten at det har gitt en varig endring, dessverre. 

Verden blir skummel, til tider også internettvinduet ut mot den, men det går normalt heldigvis litt bedre enn fysisk kontakt med den.

Anonymkode: 5f547...96f

Helt isolert? Du er jo ikke isolert om du har venner? 

Anonymkode: f5c1e...3b4

[AnonymBruker]

Hei ts.

Jeg vil si det påvirker meg veldig mye, bl.a. at jeg er redd for folk generelt og mannfolk spesielt. Har prøvd og prøvd å finne gode vennskap men hatt en lei tendens til å havne med folk som utnytter meg på forskjellig vis. Så i de senere årene har jeg holdt meg for meg selv, mye også pga. alvorlige fysiske sykdommer og plager. Familie har jeg vært nødt til å bryte med.

Kan ikke si at jeg hater folk eller noe slikt - ok, kanskje bortsett fra de som misbrukte og/eller mishandlet meg - men det føles tryggest å ha mennesker på avstand, selv om jeg ofte føler meg ensom. Bærer på en veldig sorg over hvordan livet mitt ble, men prøver å finne litt oppmuntring i småting i hverdagen. Savner å kunne dele med noen, både vonde og gode ting.

Anonymkode: be861...895

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift, fått barn og tidligere hatt mange venner. Men nå har jeg vært singel i mange år, og har få venner. Som barn så var jeg veldig sosial, men det var min måte å overleve på, for da slapp jeg å være hjemme. Så da hadde jeg mange venner, men samtidig var jeg alltid veldig på tilbudssiden for å ha alle vennene. Og sånn var det med mannen min og, men jeg ble jo syk av det tilslutt. Å være den som alltid gir. Så jeg skilte meg, og kvittet meg med alle vennene som ikke gå noe tilbake. Og da var det ikke mange igjen. 

Jeg har veldig lyst på kjæreste, men er usikker på om det vil gå i lengden, for jeg er usikker på om jeg vil orke å bo med han.

Anonymkode: 9ac3b...20f

[AnonymBruker]

Jeg lever et liv med få venner, en kjæreste (var singel nesten frem til 40 år), deltidsjobb og mye panikkangst. Men, har vært dårligere. Håper å bli bedre.

Anonymkode: 1fdb8...931

[AnonymBruker]

Jeg er 25 nå, og ble utsatt for overgrep gjentatte ganger i ungdommen. Jeg har ingen plager eller problemer knyttet til det. Takknemlig for det. 

Anonymkode: 834fa...259

[AnonymBruker]

Nei, ingen traumer.

Har bare blitt uredd, mer klok og bevisst.

Anonymkode: 374a0...4be