Dagens ungdom og kroppshysteri

[Hr. Aktiv]

https://www.vgtv.no/video/215175/skremmende-coronaeffekt-dette-er-zoom-boom

[AnonymBruker]

Ikke sjokkerende i det hele tatt. Som kvinne selv har jeg mange usikkerheter, og er det noe jeg skulle ønske så er det at jeg turte å faktisk operere meg. Da hadde jeg fiksa puppene (løft med silikon), tatt fettsuging her og der og lagt inn mer fett i rumpa. Så hadde jeg gjort nesen min smalere, fylt på leppene, tatt fillers i haken (jeg har "kløft" i haken og hater det), løftet øyebrynene og tatt slik fox eyes lift (ikke for mye). Kunne nok fikset på en del andre ting også. 

Jeg skjønner dog at denne typen atferd er problematisk fordi jeg ser på kroppen min som et objekt som kan fikses på. Det er fullstendig feil, og det burde ikke være slik. Men som kvinne har jeg opplevd helt siden jeg var barn å bli fortalt at det og det er feil, det og det er lite attraktivt, det og det er ikke pent. Klart jeg har fått komplimenter og positive kommentarer også, men de blir ikke tatt hensyn til ettersom det verre å oppleve at noen føler avsky og utilfredshet ovenfor utseendet og kroppen min. 

Jeg er en kvinne med mange "flaws" og "feil". Det er ingenting på min kropp som er "riktig" i følge samfunnet. Eller jo, jeg har smal midje fra naturens side og brede hofter. Men i følge noen kan det også være feil, for eksempel menn som foretrekker petite, smale kvinner. I deres bok er jeg kjempe usexy og "bulkete". 

Man er aldri bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv. Innerst inne så er jeg ikke skamfull over kroppen min, men jeg tør ikke være stolt over den i møte med andre. Spesielt ikke med menn. Jeg vet at de har blitt eksponert for perfekte kropper i porno og sosiale medier, og da er det uforståelig for meg at de kan finne min ekstremt feilfulle kropp attraktiv. Jeg er dog veltrent, men har noe overflødig hud her og der etter vektnedgang, så det hjelper ikke så mye. 

Dette med utseende er rett og slett et helvete. For meg har løsningen vært å ikke involvere meg i situasjoner eller aktiviteter hvor utseendet er et tema. Derfor har jeg ikke kjæreste og jeg har heller ikke venninner. Da blir fokuset noe mindre. Jeg merker at selvtilliten min når nye bunner når jeg involverer meg med mennesker, spesielt forhold og menn. 

Anonymkode: 7593e...a4e

[MattDa]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke sjokkerende i det hele tatt. Som kvinne selv har jeg mange usikkerheter, og er det noe jeg skulle ønske så er det at jeg turte å faktisk operere meg. Da hadde jeg fiksa puppene (løft med silikon), tatt fettsuging her og der og lagt inn mer fett i rumpa. Så hadde jeg gjort nesen min smalere, fylt på leppene, tatt fillers i haken (jeg har "kløft" i haken og hater det), løftet øyebrynene og tatt slik fox eyes lift (ikke for mye). Kunne nok fikset på en del andre ting også. 

Jeg skjønner dog at denne typen atferd er problematisk fordi jeg ser på kroppen min som et objekt som kan fikses på. Det er fullstendig feil, og det burde ikke være slik. Men som kvinne har jeg opplevd helt siden jeg var barn å bli fortalt at det og det er feil, det og det er lite attraktivt, det og det er ikke pent. Klart jeg har fått komplimenter og positive kommentarer også, men de blir ikke tatt hensyn til ettersom det verre å oppleve at noen føler avsky og utilfredshet ovenfor utseendet og kroppen min. 

Jeg er en kvinne med mange "flaws" og "feil". Det er ingenting på min kropp som er "riktig" i følge samfunnet. Eller jo, jeg har smal midje fra naturens side og brede hofter. Men i følge noen kan det også være feil, for eksempel menn som foretrekker petite, smale kvinner. I deres bok er jeg kjempe usexy og "bulkete". 

Man er aldri bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv. Innerst inne så er jeg ikke skamfull over kroppen min, men jeg tør ikke være stolt over den i møte med andre. Spesielt ikke med menn. Jeg vet at de har blitt eksponert for perfekte kropper i porno og sosiale medier, og da er det uforståelig for meg at de kan finne min ekstremt feilfulle kropp attraktiv. Jeg er dog veltrent, men har noe overflødig hud her og der etter vektnedgang, så det hjelper ikke så mye. 

Dette med utseende er rett og slett et helvete. For meg har løsningen vært å ikke involvere meg i situasjoner eller aktiviteter hvor utseendet er et tema. Derfor har jeg ikke kjæreste og jeg har heller ikke venninner. Da blir fokuset noe mindre. Jeg merker at selvtilliten min når nye bunner når jeg involverer meg med mennesker, spesielt forhold og menn. 

Anonymkode: 7593e...a4e

Så det du sier er at du ikke føler deg bra nok, med mindre alle liker utseende ditt. Alle har preferanser, og det er klart det finnes trekk ved kvinner og menn som er mer tiltrekkende. Men å ha så høye krav til sitt utseende er så ufattelig umodent. 

Hva ønsker du i livet? Ønsker du feks at noen elsker deg for nettopp den du er? Eller ønsker du at du skal måtte se ut som en forbedret versjon av deg selv med å operere kroppen for å få noen til å like deg?

Mange tenker ikke hvor selvmotsigende en slik kropp modifisering er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ikke sjokkerende i det hele tatt. Som kvinne selv har jeg mange usikkerheter, og er det noe jeg skulle ønske så er det at jeg turte å faktisk operere meg. Da hadde jeg fiksa puppene (løft med silikon), tatt fettsuging her og der og lagt inn mer fett i rumpa. Så hadde jeg gjort nesen min smalere, fylt på leppene, tatt fillers i haken (jeg har "kløft" i haken og hater det), løftet øyebrynene og tatt slik fox eyes lift (ikke for mye). Kunne nok fikset på en del andre ting også. 

Jeg skjønner dog at denne typen atferd er problematisk fordi jeg ser på kroppen min som et objekt som kan fikses på. Det er fullstendig feil, og det burde ikke være slik. Men som kvinne har jeg opplevd helt siden jeg var barn å bli fortalt at det og det er feil, det og det er lite attraktivt, det og det er ikke pent. Klart jeg har fått komplimenter og positive kommentarer også, men de blir ikke tatt hensyn til ettersom det verre å oppleve at noen føler avsky og utilfredshet ovenfor utseendet og kroppen min. 

Jeg er en kvinne med mange "flaws" og "feil". Det er ingenting på min kropp som er "riktig" i følge samfunnet. Eller jo, jeg har smal midje fra naturens side og brede hofter. Men i følge noen kan det også være feil, for eksempel menn som foretrekker petite, smale kvinner. I deres bok er jeg kjempe usexy og "bulkete". 

Man er aldri bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv. Innerst inne så er jeg ikke skamfull over kroppen min, men jeg tør ikke være stolt over den i møte med andre. Spesielt ikke med menn. Jeg vet at de har blitt eksponert for perfekte kropper i porno og sosiale medier, og da er det uforståelig for meg at de kan finne min ekstremt feilfulle kropp attraktiv. Jeg er dog veltrent, men har noe overflødig hud her og der etter vektnedgang, så det hjelper ikke så mye. 

Dette med utseende er rett og slett et helvete. For meg har løsningen vært å ikke involvere meg i situasjoner eller aktiviteter hvor utseendet er et tema. Derfor har jeg ikke kjæreste og jeg har heller ikke venninner. Da blir fokuset noe mindre. Jeg merker at selvtilliten min når nye bunner når jeg involverer meg med mennesker, spesielt forhold og menn. 

Anonymkode: 7593e...a4e

Det er leit at du har det slik. Forstår at noen blir helt ødelagt av samfunnets fokus på utseende. Derfor bør det heller være fokus på hjelp til mennesker som har ett sånn negativt syn på seg selv, for det handler jo ikke egentlig om utseende men hva man har blitt fortalt av samfunnet er feil med deg, i steden for at man er bra nok som man er. Det med skjønnhet er veldig individuelt og handler ikke bare om utseende men om hvordan man er mot andre feks, så har man forskjellig preferanser -heldigvis, for da finnes det noen for alle. For noen er det ikke viktig med «riktig» utseende, men om vedkommende er snill eller har lik humor feks. Jeg tror stort sett så fikser man ikke opp usikkerhet man har inni seg med å fysisk endre ting, kanskje det kan være litt til hjelp for noen men det fikser ikke hele livet ditt. Tror det er viktig å finne de menneskene å omgi seg med som har andre menneskeverdier -en hvordan man ser ut, tror også om man er tro med seg selv så vil de fleste trives sammen med deg og da er det ikke så nøye egentlig om man har fillers, Botox eller ikke. Er veldig glad jeg hadde min barne og ungdomstid uten sosial medier, det tror jeg har spart meg mye usikkerhet på om jeg er bra nok som jeg er uten å fikse på noe. 

Anonymkode: bd16c...9cc

[AnonymBruker]

MattDa skrev (11 minutter siden):

Så det du sier er at du ikke føler deg bra nok, med mindre alle liker utseende ditt. Alle har preferanser, og det er klart det finnes trekk ved kvinner og menn som er mer tiltrekkende. Men å ha så høye krav til sitt utseende er så ufattelig umodent. 

Hva ønsker du i livet? Ønsker du feks at noen elsker deg for nettopp den du er? Eller ønsker du at du skal måtte se ut som en forbedret versjon av deg selv med å operere kroppen for å få noen til å like deg?

Mange tenker ikke hvor selvmotsigende en slik kropp modifisering er.

Man ønsker å se så bra ut at man unngår å få stygge blikk og fæle kommentarer fra andre voksne, også nære familiemedlemmer.

Anonymkode: b7160...7a8

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke sjokkerende i det hele tatt. Som kvinne selv har jeg mange usikkerheter, og er det noe jeg skulle ønske så er det at jeg turte å faktisk operere meg. Da hadde jeg fiksa puppene (løft med silikon), tatt fettsuging her og der og lagt inn mer fett i rumpa. Så hadde jeg gjort nesen min smalere, fylt på leppene, tatt fillers i haken (jeg har "kløft" i haken og hater det), løftet øyebrynene og tatt slik fox eyes lift (ikke for mye). Kunne nok fikset på en del andre ting også. 

Jeg skjønner dog at denne typen atferd er problematisk fordi jeg ser på kroppen min som et objekt som kan fikses på. Det er fullstendig feil, og det burde ikke være slik. Men som kvinne har jeg opplevd helt siden jeg var barn å bli fortalt at det og det er feil, det og det er lite attraktivt, det og det er ikke pent. Klart jeg har fått komplimenter og positive kommentarer også, men de blir ikke tatt hensyn til ettersom det verre å oppleve at noen føler avsky og utilfredshet ovenfor utseendet og kroppen min. 

Jeg er en kvinne med mange "flaws" og "feil". Det er ingenting på min kropp som er "riktig" i følge samfunnet. Eller jo, jeg har smal midje fra naturens side og brede hofter. Men i følge noen kan det også være feil, for eksempel menn som foretrekker petite, smale kvinner. I deres bok er jeg kjempe usexy og "bulkete". 

Man er aldri bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv. Innerst inne så er jeg ikke skamfull over kroppen min, men jeg tør ikke være stolt over den i møte med andre. Spesielt ikke med menn. Jeg vet at de har blitt eksponert for perfekte kropper i porno og sosiale medier, og da er det uforståelig for meg at de kan finne min ekstremt feilfulle kropp attraktiv. Jeg er dog veltrent, men har noe overflødig hud her og der etter vektnedgang, så det hjelper ikke så mye. 

Dette med utseende er rett og slett et helvete. For meg har løsningen vært å ikke involvere meg i situasjoner eller aktiviteter hvor utseendet er et tema. Derfor har jeg ikke kjæreste og jeg har heller ikke venninner. Da blir fokuset noe mindre. Jeg merker at selvtilliten min når nye bunner når jeg involverer meg med mennesker, spesielt forhold og menn. 

Anonymkode: 7593e...a4e

 

Wow, så utrolig trist å høre. Jeg oppfordrer deg til å høre litt mer på de som faktisk har operert seg, og hva de føler om det i ettertid. Sophie Elise angret mye på silikonet hun tok, og har vært åpen om at det på ingen måte har hjulpet å fikse hennes problem med kroppen sin. Samme med Isabel Raad, Molly Mae Hauge, og mange andre. Du kan se på kjendiser som du synes ser perfekte ut, men som faktisk har dårlig selvtillit, områder de ikke er fornøyd med og føler mange andre er bedre enn de selv. Det finnes dessuten ingen kjendis i verden som alle andre synes er verdens peneste. Til og med Jennifer Aniston (som jeg synes er veldig pen) ble konstant mobbet av moren sin fordi hun mente hun ikke var pen nok og at "øynene hennes var for langt fra hverandre". 

Uansett hva du føler problemområdet på kroppen din er - for små/store pupper, stygg nese, kløft i haken, for mye fett her, for lite fett der - så vil du ikke føle deg perfekt om du bare opererer deg - for problemet ligger i hodet og i selvtilliten. Noe du enkelt kan se på alle programmene som sendes eller profilene som skrives om de som har tatt operasjoner både 50 og 100 ganger og fortsatt ikke føler seg bra nok. Og som du sier selv - om du ser ut på en måte, så er det mange som vil like det, og mange som ikke vil like det - så med den logikken kommer du aldri til å se helt perfekt ut for alle i verden. (Og - det er ingen som ser helt perfekt ut for alle i verden heller)

Det er trist å høre at du har fått negative kommentarer om deg/utseendet ditt siden du var barn. Og du har rett, de negative kommentarer overskygger ofte de positive. Men ikke fordi de har rett, det er fordi mennesker rent biologisk er programmert til å bry seg om andres meninger - fordi det var farlig å bli utstøtt av samfunnet (du døde om du ikke fikk være med andre mennesker). Men vi har utviklet oss mye siden da, og lever under helt andre omgivelser. Derfor - de menneskene som sier negative ting kan ta seg en bolle, de er bare mennesker og de vet ikke noe bedre enn noen andre. Prøv derfor å heller ta til deg det positive og nyt å være med de menneskene som komplimenterer deg og liker deg for den du er - for det vil det være flere av! Det gjør ikke deg til en mindre god eller attraktiv person fordi ikke ALLE i verden sier det.

Du er inne på noe når du sier at for noen har du "riktig" kroppsfasong, og for noen har du "ikke riktig" kroppsfasong. Mennesker er ulike, tenner på ulike ting, og blir forelsket i ulike mennesker - noe så fantastisk som det. Alle blir ikke forelska i Pamela Andersson, eller Kari Nordmann liksom. Men noen blir det. Og det er så vakkert synes jeg, at uansett hvem du er og hvordan du ser ut, så vil det på flere tidspunkt i livet være noen som synes du er eksepsjonelt vakker, sykt sjarmerende og helt spesiell. Det er sånn vi er laget, og som gjør at det finnes så fantastisk mange ULIKE og fine par der ute. 

Og selv om de fleste menn er eksponert for porno så er det langt fra alle menn som ønsker seg "porno damer" i virkeligheten. For sammen lever vi i en reell virkelighet der andre kvaliteter for mange blir langt mer attraktivt enn det som er mest pleasing to the eye akkurat i øyeblikket der de bare vil ha en rask utløsning. Dessuten er menn på det området ofte mer visuelle enn kvinner, og fantaserer gjerne ikke om å være med den og den pornoskuespilleren, men det er mer en .. visuell opplevelse som går over i sekundet utløsningen er over. 

Min kjæreste er forelsket i meg, fordi han liker mine kvaliteter og ble forelsket i meg for den jeg er og ser ut som. Jeg er tynn, har krøllete hår og fregner, har ikke mye former, små pupper, relativt små lepper, skjeve tenner og skjevt smil. Men han elsker det. Folk har flere ganger ertet meg for mange av de overnevnte tingene, men det gjør ikke at kjæresten min elsker meg eller mine kvaliteter noe mindre. Han elsker når jeg går med krøllene, selv om jeg helst vil rette håret. Han foretrekker at jeg ikke sminker bort fregnene, selv om mange har sagt at jeg burde skjule. Jeg er snill, morsom, utålmodig og til tider litt for sta - han elsker MEG. Vi har vært sammen i 6 år gjennom tykt og tynt. Han har vært både godt trent, og mindre trent med litt mage, jeg elsker han uansett. Han har stor nese, jeg synes han kler den og at han er attraktiv. Selv om han selv føler noe annet om den. Folk blir forelsket i andre helhetlige, fantastiske, unike mennesker, med både gode og dårlige sider, og med mange forskjellige utseendemessige kvaliteter.

Det du sier at "Man aldri er bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv." - bærer både sannheter og usannheter. For de menneskene som er i livet ditt og liker deg, så er du bra nok. Selv med dine negative sider. Ja, det er mange problemer i samfunnet, og et usunt stort fokus på utseende (men mest fordi alle er redd for at andre ikke skal synes de er pene nok, ikke fordi mange bryr seg om hvordan andre ser ut). Det er DITT ansvar å bygge opp deg selv, du kan helt fint leve et godt liv med en god selvtillit og føle deg bra nok UANSETT hvordan du ser ut. Det lover jeg deg. Det ligger i hodet. Se deg i speilet og komplimenter deg selv hver dag. Også for personligheten din og andre ting enn bare det utseendemessige. 

Om du velger å ikke ha venner fordi du synes du ikke ser bra nok ut, så synes jeg det er en fryktelig rar og trist prioritering. Jeg har aldri valgt bort venner fordi de ikke var pene nok. Ja, jeg har kanskje vært usikker på å være med noen som baksnakker mye, eller som rett og slett bare ikke passer sammen med min personlighet. Men jeg har aldri sett på noen og tenkt "den personen vil jeg ikke være venn med fordi hun/han har kløft i haken, for lite fett på rumpa, o.l.". Og om noen tenker sånn så tror jeg kanskje ikke det er de du ønsker å være venn med uansett. 

Det som er veldig fint å tenke på er at så og si alle, uansett utseende og personlighet, vil finne sine mennesker i verden - inkludert en partner som synes at en er den fineste han/hun har sett. De synes dine "feil" er sjarmerende, søte eller vakre. De liker nesen din, puppene dine, og formene dine, uansett hvordan de er. Og viktigst av alt - de liker DEG. 
Jeg vet det er enkelt å tenke at utseende betyr mye, men helt ærlig - se på vennene dine, eller menneskene du bryr deg om - bryr du deg om de fordi de har fine pupper og fyldige lepper? Eller er det kanskje deres unikhet og personlighet som gjør at du liker og setter pris på de? 

 

Jeg fant en veldig fin tekst som får en til å tenke for en stund siden, og jeg tror jeg avslutter med den, for husk. Livet er kort, og om du ønsker å ha et fint liv, så er det viktig å gjøre det som gjør deg glad - 

"Imagine being 75 and you`ve sat thinking about your life and how you never went swimming in the ocean on a warm night because our tighs jiggled. Imagine realising you never laughed until you couldn`t breathe because your teeth weren`t straight or white enough. You never embraced the sun on the beach because of the stretch marks on your stomach and your hips. You never allowed yourself to let go and have fun because the pressure to look perfect consumed you. Imagine realising all this time you were perfect the way you were, but now it`s too late to do anything about it. You deserve to realise you`re enough, and always have been, before you`re 75"

 

Anonymkode: 3fbb4...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man ønsker å se så bra ut at man unngår å få stygge blikk og fæle kommentarer fra andre voksne, også nære familiemedlemmer.

Anonymkode: b7160...7a8

Hvorfor skal du endre deg? Det er jo familiemedlemmer og venner som bør ta seg ei bolle. Hva gjør det at de kan slenge kommentarer om andres utseendene -da er det absolutt de det er noe feil med! Skjønner det ikke er så lett, men håper du klarer å si noe om det tilbake. Det er ingenting feil med deg og hvordan du ser ut. Du ser ut som du gjør og det skal ingen rakke ned på.... blir forbanna på dine vegne i såfall!

Anonymkode: bd16c...9cc

[AnonymBruker]

Jeg har silikon. Ikke bare fordi jeg hadde små pupper, vel og merke. For meg var det også av medisinsk grunn. 

Nå skal jeg inn og sy sammen magemuskler, og mens jeg er inne skal kirurgen fjerne overflødig hud i tillegg. 

Heldigvis et det kun jeg som bestemmer over min kropp. 

Jeg syns det er synd at folk vil kjøpe seg til det perfekte. Det finnes ikke en kropp som er "perfekt" i alles øyne. 

En perfekt kropp, er en frisk og sunn kropp. Verken mer eller mindre. 

Anonymkode: eab72...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvorfor skal du endre deg? Det er jo familiemedlemmer og venner som bør ta seg ei bolle. Hva gjør det at de kan slenge kommentarer om andres utseendene -da er det absolutt de det er noe feil med! Skjønner det ikke er så lett, men håper du klarer å si noe om det tilbake. Det er ingenting feil med deg og hvordan du ser ut. Du ser ut som du gjør og det skal ingen rakke ned på.... blir forbanna på dine vegne i såfall!

Anonymkode: bd16c...9cc

De har lov å kommentere meg negativt  fordi jeg ikke ser ut som Tone Damli .

Anonymkode: b7160...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De har lov å kommentere meg negativt  fordi jeg ikke ser ut som Tone Damli .

Anonymkode: b7160...7a8

Ja det er jo opplagt. Ser ikke ut som Tone Damli jeg heller -men det er ingen mål jeg har. Er jo ikke noe spesielt med Tone Damli egentlig, helt vanlig jente. Ser de ut som Tone Damli da?! Og hvorfor er det ett mål??

Anonymkode: bd16c...9cc

[MattDa]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Man ønsker å se så bra ut at man unngår å få stygge blikk og fæle kommentarer fra andre voksne, også nære familiemedlemmer.

Anonymkode: b7160...7a8

Da omgår du deg med mennesker som ikke har det bra med seg selv. Finn deg folk som er glad i seg selv, så vil du merke at de sier fine ting til andre. 

Stygge kommentarer og blikk handler ALDRI om DEG, det handler KUN om dem selv. Ser du ikke slike sammenhenger, så vil livet bli veldig tøft og du vil bli veldig opptatt av hva andre tror og tenker om deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja det er jo opplagt. Ser ikke ut som Tone Damli jeg heller -men det er ingen mål jeg har. Er jo ikke noe spesielt med Tone Damli egentlig, helt vanlig jente. Ser de ut som Tone Damli da?! Og hvorfor er det ett mål??

Anonymkode: bd16c...9cc

Men jeg ser ikke ut som Tone Damli verken ansikt eller kropp

Anonymkode: b7160...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg ser ikke ut som Tone Damli verken ansikt eller kropp

Anonymkode: b7160...7a8

hvorfor i all verden må du se ut som Tone Damli??

Anonymkode: e3b47...bd1

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

 

Wow, så utrolig trist å høre. Jeg oppfordrer deg til å høre litt mer på de som faktisk har operert seg, og hva de føler om det i ettertid. Sophie Elise angret mye på silikonet hun tok, og har vært åpen om at det på ingen måte har hjulpet å fikse hennes problem med kroppen sin. Samme med Isabel Raad, Molly Mae Hauge, og mange andre. Du kan se på kjendiser som du synes ser perfekte ut, men som faktisk har dårlig selvtillit, områder de ikke er fornøyd med og føler mange andre er bedre enn de selv. Det finnes dessuten ingen kjendis i verden som alle andre synes er verdens peneste. Til og med Jennifer Aniston (som jeg synes er veldig pen) ble konstant mobbet av moren sin fordi hun mente hun ikke var pen nok og at "øynene hennes var for langt fra hverandre". 

Uansett hva du føler problemområdet på kroppen din er - for små/store pupper, stygg nese, kløft i haken, for mye fett her, for lite fett der - så vil du ikke føle deg perfekt om du bare opererer deg - for problemet ligger i hodet og i selvtilliten. Noe du enkelt kan se på alle programmene som sendes eller profilene som skrives om de som har tatt operasjoner både 50 og 100 ganger og fortsatt ikke føler seg bra nok. Og som du sier selv - om du ser ut på en måte, så er det mange som vil like det, og mange som ikke vil like det - så med den logikken kommer du aldri til å se helt perfekt ut for alle i verden. (Og - det er ingen som ser helt perfekt ut for alle i verden heller)

Det er trist å høre at du har fått negative kommentarer om deg/utseendet ditt siden du var barn. Og du har rett, de negative kommentarer overskygger ofte de positive. Men ikke fordi de har rett, det er fordi mennesker rent biologisk er programmert til å bry seg om andres meninger - fordi det var farlig å bli utstøtt av samfunnet (du døde om du ikke fikk være med andre mennesker). Men vi har utviklet oss mye siden da, og lever under helt andre omgivelser. Derfor - de menneskene som sier negative ting kan ta seg en bolle, de er bare mennesker og de vet ikke noe bedre enn noen andre. Prøv derfor å heller ta til deg det positive og nyt å være med de menneskene som komplimenterer deg og liker deg for den du er - for det vil det være flere av! Det gjør ikke deg til en mindre god eller attraktiv person fordi ikke ALLE i verden sier det.

Du er inne på noe når du sier at for noen har du "riktig" kroppsfasong, og for noen har du "ikke riktig" kroppsfasong. Mennesker er ulike, tenner på ulike ting, og blir forelsket i ulike mennesker - noe så fantastisk som det. Alle blir ikke forelska i Pamela Andersson, eller Kari Nordmann liksom. Men noen blir det. Og det er så vakkert synes jeg, at uansett hvem du er og hvordan du ser ut, så vil det på flere tidspunkt i livet være noen som synes du er eksepsjonelt vakker, sykt sjarmerende og helt spesiell. Det er sånn vi er laget, og som gjør at det finnes så fantastisk mange ULIKE og fine par der ute. 

Og selv om de fleste menn er eksponert for porno så er det langt fra alle menn som ønsker seg "porno damer" i virkeligheten. For sammen lever vi i en reell virkelighet der andre kvaliteter for mange blir langt mer attraktivt enn det som er mest pleasing to the eye akkurat i øyeblikket der de bare vil ha en rask utløsning. Dessuten er menn på det området ofte mer visuelle enn kvinner, og fantaserer gjerne ikke om å være med den og den pornoskuespilleren, men det er mer en .. visuell opplevelse som går over i sekundet utløsningen er over. 

Min kjæreste er forelsket i meg, fordi han liker mine kvaliteter og ble forelsket i meg for den jeg er og ser ut som. Jeg er tynn, har krøllete hår og fregner, har ikke mye former, små pupper, relativt små lepper, skjeve tenner og skjevt smil. Men han elsker det. Folk har flere ganger ertet meg for mange av de overnevnte tingene, men det gjør ikke at kjæresten min elsker meg eller mine kvaliteter noe mindre. Han elsker når jeg går med krøllene, selv om jeg helst vil rette håret. Han foretrekker at jeg ikke sminker bort fregnene, selv om mange har sagt at jeg burde skjule. Jeg er snill, morsom, utålmodig og til tider litt for sta - han elsker MEG. Vi har vært sammen i 6 år gjennom tykt og tynt. Han har vært både godt trent, og mindre trent med litt mage, jeg elsker han uansett. Han har stor nese, jeg synes han kler den og at han er attraktiv. Selv om han selv føler noe annet om den. Folk blir forelsket i andre helhetlige, fantastiske, unike mennesker, med både gode og dårlige sider, og med mange forskjellige utseendemessige kvaliteter.

Det du sier at "Man aldri er bra nok i andres øyne uansett. Derfor vil man også slite med å bli bra nok for seg selv." - bærer både sannheter og usannheter. For de menneskene som er i livet ditt og liker deg, så er du bra nok. Selv med dine negative sider. Ja, det er mange problemer i samfunnet, og et usunt stort fokus på utseende (men mest fordi alle er redd for at andre ikke skal synes de er pene nok, ikke fordi mange bryr seg om hvordan andre ser ut). Det er DITT ansvar å bygge opp deg selv, du kan helt fint leve et godt liv med en god selvtillit og føle deg bra nok UANSETT hvordan du ser ut. Det lover jeg deg. Det ligger i hodet. Se deg i speilet og komplimenter deg selv hver dag. Også for personligheten din og andre ting enn bare det utseendemessige. 

Om du velger å ikke ha venner fordi du synes du ikke ser bra nok ut, så synes jeg det er en fryktelig rar og trist prioritering. Jeg har aldri valgt bort venner fordi de ikke var pene nok. Ja, jeg har kanskje vært usikker på å være med noen som baksnakker mye, eller som rett og slett bare ikke passer sammen med min personlighet. Men jeg har aldri sett på noen og tenkt "den personen vil jeg ikke være venn med fordi hun/han har kløft i haken, for lite fett på rumpa, o.l.". Og om noen tenker sånn så tror jeg kanskje ikke det er de du ønsker å være venn med uansett. 

Det som er veldig fint å tenke på er at så og si alle, uansett utseende og personlighet, vil finne sine mennesker i verden - inkludert en partner som synes at en er den fineste han/hun har sett. De synes dine "feil" er sjarmerende, søte eller vakre. De liker nesen din, puppene dine, og formene dine, uansett hvordan de er. Og viktigst av alt - de liker DEG. 
Jeg vet det er enkelt å tenke at utseende betyr mye, men helt ærlig - se på vennene dine, eller menneskene du bryr deg om - bryr du deg om de fordi de har fine pupper og fyldige lepper? Eller er det kanskje deres unikhet og personlighet som gjør at du liker og setter pris på de? 

 

Jeg fant en veldig fin tekst som får en til å tenke for en stund siden, og jeg tror jeg avslutter med den, for husk. Livet er kort, og om du ønsker å ha et fint liv, så er det viktig å gjøre det som gjør deg glad - 

"Imagine being 75 and you`ve sat thinking about your life and how you never went swimming in the ocean on a warm night because our tighs jiggled. Imagine realising you never laughed until you couldn`t breathe because your teeth weren`t straight or white enough. You never embraced the sun on the beach because of the stretch marks on your stomach and your hips. You never allowed yourself to let go and have fun because the pressure to look perfect consumed you. Imagine realising all this time you were perfect the way you were, but now it`s too late to do anything about it. You deserve to realise you`re enough, and always have been, before you`re 75"

 

Anonymkode: 3fbb4...458

Fint skrevet av deg, takk. Jeg innser at jeg fremstår som svært overfladisk i innlegget mitt, men jeg må poengtere at dette handler om meg og mine usikkerheter, og ikke hvordan jeg ser andre mennesker. Hos andre kan jeg se mange positive kvaliteter og jeg er ikke ute etter å rakke ned på andres utseende eller personlighet, men jeg er min største mobber, og bruker meg selv som boksesekk. Har vokst opp med enormt selvhat som har utviklet seg hyppig jo eldre jeg har blitt, dessverre, så at man vokser av seg usikkerheter og dårlig selvtillit stemmer ikke for alle. Men du har mange gode poenger og jeg er enig i alt du skriver. Jeg klarer ikke alltid å være reflektert bare, noen ganger låser jeg meg fast på hvor stygg og udugelig jeg er. 

For min del handler også dette enorme opphenget i utseende om at personligheten også er mangelfull, men siden det er vanskelig å endre personlighet så er det lettere å henge seg opp i det som er enklest å endre på. Når man har et slikt fokus jeg har på egen kropp og eget fjes så handler det ofte om enda dypere problemer i tankemønsteret. 

Dette er for øvrig også et tema som engasjerer meg, for jeg vet hvor jævlig det er å hate sitt eget utseende, og hvor store begrensninger det faktisk setter på livet. Hvor mye angst det skaper og hvor vanskelig det er å være sosial. Når jeg snakker med et menneske er jeg konstant opphengt i hvordan jeg ser ut, hvordan jeg ser ut når jeg prater, tenker at jeg kanskje har noe i ansiktet, at håret mitt ligger feil, der er kanskje en brett på genseren, hva om hen tenker at jeg er rar eller stygg. Det går tusen bekymringer gjennom hodet hele tiden underveis i samtalen, og de roper i bakgrunnen og oppleves som støy. Det er slitsomt og travelt. Aller helst vil jeg bare kunne føre en samtale og smile til noen uten å tenke for mye, men det er vanskelig. 

Nå har jeg også en psykisk lidelse, på lik linje med mange andre som sliter mye med selvbildet. Jeg tror folk noen ganger glemmer at utseendet ditt er faktisk en del av din identitet, det første folk ser når de møter deg, ER utseendet ditt, ikke personligheten din, og det er en velkjent sak at folk ofte dømmer boka etter coveret. Dette er jeg bevisst, og det skremmer meg sånn. Hadde det vært tankene og følelsene de la merke til først hadde saken vært en helt annen. 

Det er mye, og da mener jeg mye i samfunnet og livet som handler om utseende. Jeg kunne skrevet ti tusen ord om det, det er jeg sikker på. Jeg liker ikke helt at jeg blir oppfattet som dum og "bare" overfladisk fordi dette er noe jeg tenker veldig mye om. 

Anonymkode: 7593e...a4e

[AnonymBruker]

For min del har Coronaen heller gjort at det er nå jeg tenker jeg har tid og mulighet til å gjøre de tingene jeg vil fikse. Har verken blitt noe mer, eller mindre fokusert på utseende. Men nå har jeg tid og mulighet. Så enkelt. Tror det gjelder fler som operer seg nå. Trenger ikke ligge noe større bak det enn det

Anonymkode: 59403...f44

[AnonymBruker]

MattDa skrev (4 timer siden):

Så det du sier er at du ikke føler deg bra nok, med mindre alle liker utseende ditt. Alle har preferanser, og det er klart det finnes trekk ved kvinner og menn som er mer tiltrekkende. Men å ha så høye krav til sitt utseende er så ufattelig umodent. 

Hva ønsker du i livet? Ønsker du feks at noen elsker deg for nettopp den du er? Eller ønsker du at du skal måtte se ut som en forbedret versjon av deg selv med å operere kroppen for å få noen til å like deg?

Mange tenker ikke hvor selvmotsigende en slik kropp modifisering er.

Takk for dette innlegget. Jeg har alltid, siden jeg var liten, fått komplimenter for utseendet mitt og det har påvirket meg mer enn noen kan tenke seg. Prøver alltid å se bra ut siden det er dét folk (åpenbart) legger merke til ved meg. Tanter og andre slektninger, familiemedlemmer, venninner og kompiser og tidligere kjærester har alltid kommentert hvor vakker de syns jeg er, men jeg skulle ønske (selv om jeg syns det er veldig hyggelig) at de ikke gjorde det så ofte. 

Jeg utførte en kosmetisk operasjon for en stund tilbake, jeg rettet på noe jeg ikke mente var "perfekt", og selv om jeg ikke angrer på operasjonen, ville jeg aldri gjort det igjen og kommer heller aldri til å legge meg under kniven igjen - og den dagen jeg får barn kommer jeg aldri til å kommentere utseendet deres, for jeg vet hvor skadelig det kan være. 

 

Anonymkode: 469f5...61e

[MattDa]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for dette innlegget. Jeg har alltid, siden jeg var liten, fått komplimenter for utseendet mitt og det har påvirket meg mer enn noen kan tenke seg. Prøver alltid å se bra ut siden det er dét folk (åpenbart) legger merke til ved meg. Tanter og andre slektninger, familiemedlemmer, venninner og kompiser og tidligere kjærester har alltid kommentert hvor vakker de syns jeg er, men jeg skulle ønske (selv om jeg syns det er veldig hyggelig) at de ikke gjorde det så ofte. 

Jeg utførte en kosmetisk operasjon for en stund tilbake, jeg rettet på noe jeg ikke mente var "perfekt", og selv om jeg ikke angrer på operasjonen, ville jeg aldri gjort det igjen og kommer heller aldri til å legge meg under kniven igjen - og den dagen jeg får barn kommer jeg aldri til å kommentere utseendet deres, for jeg vet hvor skadelig det kan være. 

 

Anonymkode: 469f5...61e

Folk er veldig enkle sånn sett med komplementer. Standarden "der ute" er ganske lav, og man får ofte folk som tenker utseende fordi dem ikke vet hva de egentlig vil ha i livet sitt. Det er vel og bra å se velstelt ut og ikke lukte vondt. Men når det blir en besettelse der utseende er det som definerer deg om du er bra nok, da vil det oppstå mange problemer i livet. Det var aldri ment fra naturens side at vi mennesker skulle bli så opptatt av disse tingene, og naturen vil respondere på en måte som kan gjøre en forvirret og mentalt syk.