Hva er verst av kiddnapping eller samverstrenering

[Tule]

hei

man kan virkelig lure nar man ser denne dommen

les her

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/06/03/433586.html

moren nekter samveret og bryter barnets rettigheter og hun blir ikke dømt faren kiddnapper barnet for og ivareta barnets rettigheter og blir døm man kan forsta det nar man kan

jeg syns det er interessant og leggi in dette her da det var mange i min forrige trad som mente det var riktig og ta loven i egne hender vis man mistenkte barnet for og bli misbrukt

er dette verre da

hilsen

[Gjest Gjest]

Kidnapping er selvfølgelig verst!!!

Samværstrenering er et problem som kan løses på sikt.

Kidnapping er en akkutt situasjon og en svært alvorlig forbrytelse!!

ps. Dette er på ingen måte et forsvar for samværstrenering..

[Far til 2]

Desverre er myndighetenes holdning litt avhengig av hvem som kidnapper og hvordan samværstrenering defineres.

Da ex'en plutselig tok barna ut av barnahage og reiste flere 100 mil, tiltross for en samværsavtale som tilsa at barna skulle være hos meg (dette var i jula for en tid tilbake) fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne hente dem fordi det ville bli sett på som kidnapping. At ex'en tok barna bort måtte barna og jeg bare akseptere. Samtidig fikk jeg høre at dette ikke var så uvanlig som myndighetene ønsket å definere det som. Dette fordi slike handlinger ikke kunne anmeldes og at myndighetene derfor ikke fikk dette frem i sitt statistikkmatriale.

Så er spørsmålet mitt:

a)

Når en bostedsforelder bryter avtaler og tar barna og forsvinner i flere uker; er dette samværstrenering eller kidnapping ?

b)

Når en samværsforelder henter barna tilbake ihht. samværsavtale; hvordan definerer da myndighetene kidnapping eller retten til samværstrenering når vi ser alternativ a) opp mot alternativ b) ?

Og hvilke signaler gir vi barn med slike handlinger ? Kan det være signaler om at en av foreldrene er uønsket i barnas liv ???

[Gjest Gamle Alex]

Tule og Far til 2 , ikke meningen og være frekk, men blir dere aldri lei.

Dere kverner og kverner

Endret 25. august 2005 av Gamle Alex

[Superlammet]

Tule og Far til 2 , ikke meningen og være frekk, men blir dere aldri lei.

Dere kverner og kverner

←

Men hvorfor ikke svare på spørsmålene som stilles? Noen ganger må man kverne og kverne for at forandringer skal skje!

Og det er helt tydelig at det må gjøres i slike saker, spesielt med det latterlige rettsvesenet vi har. Det er uansett et definisjonsspørsmål som må bli fastslått av myndighetene.

Nei jeg synes det er viktig at slik blir tatt opp. Tro meg, det er ikke morsomt å være barnet i en slik situasjon, men det betyr kanskje ikke så mye så lenge mor får rett?

[Gjest Gamle Alex]

For meg er det i det hele tatt vanskelig og forestille meg at 2 VOKSENE mennesker i klarer og enes over ens barn velvære. Spiller ingen rolle om det er mor eller far som har rett, det viktigste må jo være barnet

[Gjest Turi]

Kidnapping er verre enn samværstrenering.

Fordi det medfører en voldsom og plutselig forandring for barnet, og fordi det kan skape angst hos andre for at noe voldelig er skjedd.

[Superlammet]

For meg er det i det hele tatt vanskelig og forestille meg at 2 VOKSENE mennesker i klarer og enes over ens barn velvære. Spiller ingen rolle om det er mor eller far som har rett, det viktigste må jo være barnet

←

Ja, men det er nå man må våkne opp og lukte morgenkaffen. Det finnes de som faktisk ikke ser denne logikken, dessverre. Og hva skjer da? Jo barnet må lide fordi enten mor eller far er så utrolig egoistiske at de ikke har noe annet mål enn å forsure sin eks sitt liv ved å bruke "any means necesary".

Kidnapping er verre enn samværstrenering.

Fordi det medfører en voldsom og plutselig forandring for barnet, og fordi det kan skape angst hos andre for at noe voldelig er skjedd.

Ja, men hvor går grensen?

[Far til 2]

Kansje vi kverner og kverner, slik du sier

Men utifra hva jeg har lest på div. kvinneforum, er det mange barn som savner samvær med sin far fordi far har valgt å være fraværende. En skulle dermed tro at det ble sett på som possitivt at menn forsøker å ta ansvar og stille opp for barna.

Jeg har fått mange possitive tilbakemeldinger, bl.a. fra deltagere i dette forumet på at jeg engasjerer meg på barnas vegne, på samme måte som jeg kritiserer fedre som ikke stiller opp som forventet.

I min subjektive verden synes det som om det ikke er likeverd mht foreldrerollene. Og lovverket gjør lite eller ingenting for å trygge det samværet barn i utgangspunktet burde hatt rett til. Derfor blir jeg også så engasjert i denne problematikken.

Det finnes foreldre grupper som mer eller mindre bare er opptatt av penger og økonomiske overføringer. Så er det andre som er veldig engasjert i å opprettholde barns mulighet til samvær. De fleste av oss har gjerne noe vi brenner for og som vi gjerne skulle ha gjort noe med (også ting som ikke har noe som helst med "barn og familie"). Og ofte er det de som er har vært utsatt for de overgrep som gjøres (f.eks. mht barnas samværsrettigheter) som er mest engasjert.

Men det finnes heldigvis også andre grupper. F.eks. mødre, ofte som aleneforeldre, som ser problemet fra motsatt side, men med samme resultat som tilsier at barna savner faren. Og det blir en stadig større del av mødre som er engasjert i et nytt forhold som ser hvilke problemer mange barn har mht f.eks. samværstrenering. Og så er det voksne (generelt) som har beholdt den sterke rettferdighets sansen, som altfor mange mister når de går fra barn til voksen. Når mine barn, i sinne og frustrasjon, klager over at "det er urettferdig at vi ikke kan være mer hos deg pappa", så ønsker jeg stort sett å oppmuntre rettferdighets sansen deres uten at de mister en viktig tro på dette ved senere anledninger. For rettferdighet bør ikke være mindre viktig for voksne enn for barn.

I denne tråden tar Tule opp en av mange problemstillinger som barn og foreldre opplever etter et samlivsbrudd. Jeg følger opp med en slags bekreftelses på at myndighetene ikke ønsker å ivareta barna, ettersom de har valgt å lage et lovverk som ivaretar foreldrene fremfor de som burde vært ivaretatt.

Loven slik den i dag fremstår er nemlig ikke laget for å ivareta barna, men for å ivareta de stridende foreldrene. Gjerne med fokus på en "undertrykkt kvinne" som mannen har gått fra og som trenger penger og rettigheter ovenfor en drittsekk av en mann. At det ofetere er kvinner enn menn som ønsker å bryte ut av et forhold tar myndighetene ikke hensyn til fordi de fortsatt lever i 1950 årene.

I noen tilfeller har kansje mannen har vært en drittsekk ovenfor henne (ironisk nok er kvinnen aldri den som beskrives som "vanskelig" i lovverket). Men det kan da ikke gi rett til å frata BARNET det samværet det ønsker. Barnet er uskyldig i hele den konflikten som ofte oppstår i og etter et samlivsbrudd. Det er av samme grunn BARNET som bør bli ivaretatt av loven og myndighetene forøvrig. Desverre er ikke dette tilfelle slik det er i dag. Og om en ser nærmere på årsaken til konfliktene har det aller meste basis i samværsordningen.

Å være engasjert i dette kan da ikke være værre enn mange andre engasjement ?

Når vi ser hva som legges til grunn for å stemple en av foreldrene som "kidnapper" er det mye som tyder på at det er langt igjen før barna opplever likeverd mellom foreldrene. Frem til en VESENTLIG bedring vil jeg kjempe for mine barn og mine rettigheter til å vise omsorg og å treffe barnabarn på et senere tidspunkt.

[Far til 2]

Kidnapping er verre enn samværstrenering.

Fordi det medfører en voldsom og plutselig forandring for barnet, og fordi det kan skape angst hos andre for at noe voldelig er skjedd.

←

Er det kidnapping eller samværstrenering som mine barn er utsatt for ???

Og hvorfor mener du dehar vært utsatt for kidnapping eller samværstrenering ?

[Gjest Turi]

Er det kidnapping eller samværstrenering som mine barn er utsatt for ???

Og hvorfor mener du dehar vært utsatt for kidnapping eller samværstrenering ?

←

Har ikke uttalt meg om din personlige konflikt i det hele tatt, og har heller ikke tenkt å gjøre det. Fordi jeg kjenner bare din side av saken.

Mitt innlegg var et svar på hovedtemaet i tråden, og helt helt generelt.

[Gjest Gamle Alex]

Spør du meg Far til 2 så skulle det bare mangle at du tok ansvar og engasjerte deg, uansett om " andre fedre " ikke gjør det.

Som sagt det skulle være en selvfølge

[Far til 2]

Kidnapping er verre enn samværstrenering.

Fordi det medfører en voldsom og plutselig forandring for barnet, og fordi det kan skape angst hos andre for at noe voldelig er skjedd.

←

Er det kidnapping eller samværstrenering som mine barn er utsatt for ???

Og hvorfor mener du dehar vært utsatt for kidnapping eller samværstrenering ?

←

Har ikke uttalt meg om din personlige konflikt i det hele tatt, og har heller ikke tenkt å gjøre det. Fordi jeg kjenner bare din side av saken.

Mitt innlegg var et svar på hovedtemaet i tråden, og helt helt generelt.

←

Nå er det faktisk slik at de fleste av oss må velge å legge til grunn den informasjonen som blir lagt frem i forum som dette for å uttale seg. Slik er det enten det er mor, far, barn, eller andre som har en mening om saken.

Jeg hadde derfor håpet at du kunne si din mening utifra den informasjonen som foreligger. Du er jo ganske bastant i din første uttalelse. Da må det være rom for å spørre hvilken kattegori saken jeg refrerer til går under.

Hvis du ikke ønsker å uttale deg i saken jeg viser til kunne det vært interesant å høre om tilfeller der bostedsforeldre bryter samværsavtaler og fjerner barna bør vurderes på lik linje med situasjoner der samværsforelder bryter avtaler.

[Gjest Turi]

Nå er det faktisk slik at de fleste av oss må velge å legge til grunn den informasjonen som blir lagt frem i forum som dette for å uttale seg. Slik er det enten det er mor, far, barn, eller andre som har en mening om saken.

Jeg hadde derfor håpet at du kunne si din mening utifra den informasjonen som foreligger. Du er jo ganske bastant i din første uttalelse. Da må det være rom for å spørre hvilken kattegori saken jeg refrerer til går under.

←

Du kan godt spørre. Men nå er det også slik at det er tillatt å svare i en tråd uten å kommentere livssituasjonen til samtlige som uttaler seg i tråden. Jeg velger å ikke uttale meg om din livssituasjon, jeg vil ikke dømme verken deg eller moren til dine barn.

Hvis du ikke ønsker å uttale deg i saken jeg viser til kunne det vært interesant å høre om tilfeller der bostedsforeldre bryter samværsavtaler og fjerner barna bør vurderes på lik linje med situasjoner der samværsforelder bryter avtaler.

←

Jeg mener ikke man skal bryte avtaler. Enkelt og greit.

Jeg mener også at kidnapping - der barnet uventet tas ut av den tilværelsen det normalt lever i og mister kontakten med den/de barnet opplever som omsorgsperson i hverdagen - er mer skadelig for barnet enn dersom hovedomsorgsperson trenerer samvær. Det betyr ikke at noe av det er "greit", men det å påføre et barn traumer ved at det ukontrollert "mister" det barnet oppfatter som hovedomsorgsperson er verst.

[Gjest forsent for meg]

Samværstrenering er vel nesten like ille,uansett hvem som kidnapper barnet eller trenerer en ordning gjør jo slik at barnet blir frarøvet noe de rettmessig har krav på.

Om mor tar ungen vekk på korte ferier den helgen far skal komme og hente eller om far nekter å gi slipp på ungen så vil jeg si at den ene av foreldrene som gjør slikt kidnapper bare ikke barnet,men tenker først på seg selv,sitt eget ego,sinne , irritasjon og utøver maktmisbruk,nemlig bruker barnet som våpen.

Og da snakker jeg ikke om at far eller mor føler at de må stikke av fordi det er misshandling og omsorgssvikt inne i bildet.

Dere foreldre der ute bør tenke litt før dere gjør slikt, dere hvet ikke hva dere gjør med barna deres.

det blir satt tydelige spor og traumer i barnets sinn som gjør seg gjeldene også i voksen alder.

Jeg er et slikt produkt.

Pappa gjorde alt for å ødelegge.

Han klarte det.

Jeg fikk aldri lov til å bli kjent med mammaen min jeg.

Mamman min ble syk,fikk kreft og døde.

Pappa vant,mamma død og jeg var taperen.

Idag er jeg i 30 årene,har 3 barn og herreguuuud og stakkars dem som vil påføre mine barn noe,frarøve dem noe.

Vi trenger både en mamma og en pappa skjønner dere.

Hilsen skilt alenemor.

[Far til 2]

...

Hvis du ikke ønsker å uttale deg i saken jeg viser til kunne det vært interesant å høre om tilfeller der bostedsforeldre bryter samværsavtaler og fjerner barna bør vurderes på lik linje med situasjoner der samværsforelder bryter avtaler.

←

...

Jeg mener ikke man skal bryte avtaler. Enkelt og greit.

Jeg mener også at kidnapping - der barnet uventet tas ut av den tilværelsen det normalt lever i og mister kontakten med den/de barnet opplever som omsorgsperson i hverdagen - er mer skadelig for barnet enn dersom hovedomsorgsperson trenerer samvær. Det betyr ikke at noe av det er "greit", men det å påføre et barn traumer ved at det ukontrollert "mister" det barnet oppfatter som hovedomsorgsperson er verst.

←

Desverre har jeg like liten forståelse for hva du sier nå som det jeg oppfatter tidligere innlegg.

Mener du at det er en mindre traume for et barn å bli fjernet fra forventet samvær med samværsforelder enn det er å bli fjernet fra forventet samvær med bostedsforelder, og at disse sakene skal behandles forskjellig mht evt straff ??

Forøvrig synes jeg "for sent for meg" har et godt skrevet, men med tragisk handling, som viser hva et barn sitter igjen med av følelser etter å ha blitt nektet samvær med en forelder det er glad i. Og tilfellet som er beskrevet viser også at bostedsforelder, uavhengig av kjønn, har muligheten til å ødelegge barn og deres ønske om samvær på en forferdelig måte.

Makt korrumperer som jeg også tidligere har sagt. Samværstrenering og avstraffelser av barn på den måten innlegget over viser, gir klare signaler om at dette ikke er avhengig av kjønn men av funksjon.

Enhver forelder i "riktig funksjon" avhengig av barnet og den andre forelderens ønsker kan med andre ord skape forferdelige savn hos mange barn. OG DET SKJER STADIG VEKK selv om politikere og andre forsøker å børste det bort som lite sannsynlig. I tilfellet ovenfor kunne altså ikke mor anmelde samværstreneringen og savnet som både barnet og moren følte fordi straffemetoden sansynligvis ble gjort ihht loven og politikerenes ønsker om å straffe barn om det er i en av foreldrenes interesser.

Det samme gjelder forøvrig også andre veien om noen mener jeg tar for sterkt parti for samværsforelder. For barnet er det ofte like ille å savne sin samværsforelder der samværsforelder er den som ønsker å straffe barnet og bostedsforelder.

Og flytting er vel den mest brukte måten for slik avstraffelse uavhengig av hvem av foredrene som utsetter barnet for slikt.

Jeg synes vi gang på gang får bekreftet at myndighetene ønsker å ødelegge tusenvis av barn og foreldre. 70.000 barn savner sansynligvis sin samværsforelder av forskjellige årsaker ihht BFD's egne tall. Likevel er det ikke en kjeft som ønsker å bedre situasjonen.

Men tilbake til spørsmålet mitt:

Mener du barn det er forskjell på kidnapping og samværstrenering, avhengig av hvilken funksjon foreldrene som utsetter barnet for dette har ? Eller er det 2 sider av samme sak i de tilfellene der barnet blir fratatt det samværet som er avtalt ved fysisk å flytte det over kortere eller lengre tid?

Og hva er forskjellen på lovlig flytting og ulovlig fjerning for barnet om det blir fjernet fra et etablert miljø om både barnet og den andre forelderen motsetter seg det ?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Kidnapping ER verre. Som Sissan sier - dette handler om en brutal endring i barnets situasjon.

Samværssabotasje foregår i minst like stor grad av samværsforeldre som av bostedsforeldre. Hva med alle barna som opplever - gang på gang - at far ikke kommer? Lover og lover, men dukker ikke opp. Hva tror du det gjør med et lite barnesinn?

Det har man heller ingen sanksjoner overfor "nei, dersom xxx ikke vil, så kan man intet gjøre". Til tross for dom eller annen rettslig kjennelse, eller skriftlig avtale.

Dersom en bostedsforelder holder barnet tilbake og det foreligger en rettslig avgjørelse- ja da kan samværsforelder gå til namsretten og bostedsforelder vil idømmes bot. Jeg er fullt klar over at Far til 2 totalt overser dette faktum, men det blir ikke mindre sant for det.

Jeg har sett at far til 2 stadig kommer trekkende med at omsorgsforelder VELGER å flytte langt for å "straffe" far og barn. Men hittil UTEN NOE SOM HELST KILDEBELEGG.

[Caramba]

Jeg synes også at kidnapping er verre en samværstrenering fordi det innebærer en voldsom omveltning av barnets hverdag. Plutselig skal barnet leve på rømmen og i skjul. Hva med skole, barnehage, venner og hverdagen til dette barnet?

I den aktuelle saken (og da mener jeg artikkelen til trådstarter) så måtte barnet leve i skjul for moren på forskjellige adresser i halvannen måned. Det MÅ jo være fryktelig traumatisk for en liten gutt å måtte skjule seg for sin mor, sammen med farens familie. Snakk om å sette foreldrene opp mot hverandre på en brutal måte.

Jeg sier ikke at samværstrenering ikke er ille, for det ER det. Men det er noe brutalt ved en kidnapping som går på å endre barnets liv på en brå og plutselig måte. Tenk også på alle de barna som blir kidnappet ut av landet ved brudd mellom norsk mor/far og utenlandsk partner. De blir ofte aldri funnet, og får aldri se moren/faren i hjemlandet igjen. Er DET riktig? Er ikke da motivet egentlig hevnlyst? Man kan ikke ta mye hensyn til det lille barnet når man kidnapper.

[Superlammet]

Jeg fikk inntrykk av at det er akkurat DET det dreier seg om, at mor eller far bruker barnet til å hevne seg på den andre. Om det så er ved at mor eller far flytter langt unna, så langt unna at samværsretten nærmest blir umulig å opprettholde, eller at mor eller far tar med seg barnet og flytter på hemmelig adresse slik at den andre forelderen ikke får samværsretten.

Og det synes jeg er feil feil feil. Kan ikke få sagt det på noen annen måte uten å bli moderert tror jeg.

Og jeg synes det er litt for mange angrep på Far til 2 her nå. Han uttaler seg i forhold til saker han kjenner. Skal han begynne å uttale seg om fantasisaker? Eller skal han forholde seg til de fakta han kjenner? Nei, jeg synes innleggene til Far til 2 er interessante.. Og det kan hjelpe for noen her om de bytter ut nicket med "Gjest" eller noe annet, og kjønn på de i situasjonen slik at far blir mor og vica verca. Tror nok pipen hadde fått en annen låt da..

[Tule]

Kidnapping ER verre. Som Sissan sier - dette handler om en brutal endring i barnets situasjon.

Samværssabotasje foregår i minst like stor grad av samværsforeldre som av bostedsforeldre. Hva med alle barna som opplever - gang på gang - at far ikke kommer? Lover og lover, men dukker ikke opp. Hva tror du det gjør med et lite barnesinn?

Det har man heller ingen sanksjoner overfor "nei, dersom xxx ikke vil, så kan man intet gjøre". Til tross for dom eller annen rettslig kjennelse, eller skriftlig avtale.

Dersom en bostedsforelder holder barnet tilbake og det foreligger en rettslig avgjørelse- ja da kan samværsforelder gå til namsretten og bostedsforelder vil idømmes bot. Jeg er fullt klar over at Far til 2 totalt overser dette faktum, men det blir ikke mindre sant for det.

Jeg har sett at far til 2 stadig kommer trekkende med at omsorgsforelder VELGER å flytte langt for å "straffe" far og barn. Men hittil UTEN NOE SOM HELST KILDEBELEGG.

←

1 far til to har vist til moren til sine barn og at hun tok dem vekk fra han da de skulle vert der i julen han fikk da beskjed om at vis han hentet barna tilbake sa var det kiddnapping

2 det blir nå antakelig loven endret, da samveret blir rettskraftig og samversforelder kan straffes vis han/hun ikke stiller opp det blir da ikke lenger omsorgsforelder sit ansvar at det er samver og det er greit

hilsen