Når mor truer med barnet

[Gjest Atlantis]

Jeg (ung mann) har en sak på hjertet som til tider gjør meg både forbannet og trist. Det er følgende: når jeg og samboeren min har en krangel (som oftest i forbindelse med utgåing) så truer hun alltid med barnet ovenfor meg. Hun sier ting som "hvis det skal være på denne måten så tar jeg med meg ungen og flytter for meg selv", eller "jeg skal ha ungen - du kan få besøke oss innimellom samt ha den annenhver helg."

Samboeren min (som ellers er perfekt) er til tider ganske sjalu, så det skal ikke så mye til før slike trusler hagler gjennom luften. Jeg synes det er det mest sjofle en mor kan gjøre mot samboeren sin. Hun vet selvsagt at jeg vet at regelverket er slik utformet at menn som lever i samboerskap ikke har så mange rettigheter å slå i bordet med. Hun vet også at jeg forguder ungen vår like mye som henne.

Å bruke ungen som en trussel når foreldrene krangler er forkastelig, spør du meg. Etter en krangel sier hun alltid at hun ikke mente det og bla..bla..

(vi krangler ikke oftere enn normalt, men er temmelig intense når det står på).

Har inntrykk av at dette er noe som mange menn opplever. Det er skikkelig ræva gjort av jentene, spør du meg.

Ta dere sammen, dere som truer med å "ta med dere ungen"!! Snakk om å sette ungen i andre rekke - unger trenger en far! Skvær opp på en voksen måte, ellers er dere ikke modne nok til å få barn!!!

[Gjest Janna]

Å true med å ta med seg ungen og flytte er absolutt lavmål.

Ikke særlig voksent gjort av din samboer :-?

Jeg ville prøvd å unngå krangler hvis jeg var deg, og så fridd til henne en dag :blunke: Svarer hun ja og dere blir gift får du like rettigheter som henne overfor barnet deres.

Råttent å bruke giftermål for å få mer kontroll, så det der mente jeg egentlig ikke.

Men skjønner godt at du er frustrert!!

[Kid-a]

Det går an å lage juridiske avtaler angående hvem som skal ha foreldreansvar ved evt brudd, da. Hvorfor ikke foreslå det?! Da kan hun ikke fortsette med tullet sitt...

[Mathias]

Deter jo selvfølgelig helt forferdelig å true med noe slik, uansett om det er far eller mor.

Si hva du føler og spør om hun virkelig har lyst til å bruke ungen som kampmiddel, er det det beste for barnet?

Men vet at det er vansklelig... Man har ikke veldig lyst til å ta det opp når det ikke er grangel på gang... en veit jo at det fort blir krangel av det...

[Gjest Mannen]

Om du har samme rettigheter som henne, kommer an på om dere har underskrevet en avtale om felles foreldreansvar? Har dere det? Skjemaet fikk du antakelig stukket under nesa på sykehuset.

Har du ikke det, må du se å få det gjort - NÅ! Skjemaet får du på folkeregisteret. Straks det er underskrevet har du samme rettigheter som mor og hennes trusler er uten makt.

Dog er det slik at din samboer - og de aller fleste av hennes medsøstre - mener barna er deres eiendom. Dessverre dilter mange menn etter med halen mellom beina, og mener det samme uten å ta kampen opp for like rettigheter og lik samvær etter et brudd. Fedrene tusler inn i rollen som helgepappa selv om de vet det er galt.

DU bør allerede nå tenke over hva du venter deg ved et evnt. samlivsbrudd. Jeg vet, for jeg ble saksøkt av min ex som ville ha hovedomsorgen. Fordi jeg ikke lot meg true og stod fast på det jeg visste var rett, gikk det til slutt bra.

[Gjest mor til 3]

Jeg har alltid vært imot dette du forteller om.

Damene oppfører seg så egoistisk og tenker bare på seg selv.

Disse damene finnes det mange av, jeg veit det, selv om jeg er mor til 3 og alene, så er jeg ikke blind.

Disse barnslige mødrene ødelegger synet som menn får på oss som ikke gjør slikt.

Kvinnfolk er så innmari utspekulerte og gjør så mye for å få viljen sin, ja selv om de må bruke ungen og såre gubben.

Kvinnfolk, skjerp dere.

Kanskje derfor det finnes flere alenemødre , familiekonflikter og enslige menn her i norge.

[Mortie]

Enig, sånt er for jævlig å få slengt mot seg hver gang noe diskuteres høylytt. Har vært der selv, med eks'en.

MEN nok en gang! Om dere er gift eller samboende har ingen betydning for hvem som har "rettigheten" til barnet. Det er nemlig barnet som har rettigheter, og de gjelder både mor og far!

OG Foreldrerett/ansvar og omsorgsrett er TO FORSKJELLIGE TING!

Man MÅ ikke ha delt foreldreansvar for å ha delt omsorgsrett.

DELT foreldrerett (som gifte automatisk har) betyr absolutt ikke at dere da automatisk får delt omsorgsrett ved evnt brudd!

Men som tidligere nevnt, hent skjema på folkeregisteret, og la samboeren skrive under på delt foreldreansvar, mens dere er venner!

Det betyr nemlig enormt mye hvis moren skulle bli forulykket eller falle fra på annen måte!

Og det betyr mye for BARNET mer enn for dere!

[Gjest Atlantis]

takk for svar.

da lurer jeg på hva som egentlig er forskjellen mellom det å være samboende og det å være gift? Jeg mener, så lenge man har skrevet under på skjemaet og har delt foreldreansvar. Det har vi gjort nemlig!!

[Gjest Anonymous]

takk for svar.  

da lurer jeg på hva som egentlig er forskjellen mellom det å være samboende og det å være gift? Jeg mener, så lenge man har skrevet under på skjemaet og har delt foreldreansvar. Det har vi gjort nemlig!!

Da er det ikke noe forskjell juridisk sett mht barnets rettigheter for å ha kontakt med deg etter et evt. samlivsbrudd. Det som imidlertid er et problem (om man er gift eller ikke med felles foreldreansvar) er at mor i de fleste tilfellene får omsorgen får barnet/a etter et samlivsbrudd og at far blir helgepappa. I verste fall kan man da risikere at mor flytter langt unna med barnet/a som gjør at samværet blir ytterligere komplisert. Damer som truer med å ta barnet med seg, skal man være obs på. Jeg har selv blitt utsatt for dette og det er utrolig hvordan lovverket fungerer i praksis for fedre som vil være fedre selv om man ikke bor sammen med mor lenger. Samtidig er det også mødre som har problemer med fedre som ikke vil ha kontakt med barna sine. Kompliserte greier. Barna taper uansett.