AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #1 Skrevet 9. mars 2021 Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? Anonymkode: 9e270...7e5
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #2 Skrevet 9. mars 2021 Det kommer kansje an på hva man legger i omsorgssvikt. I dag har jeg et greit nok forhold til mamma, men det kan fort bli ampert. Og jeg må ha 2-3 uker pause. Anonymkode: 18193...905 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #4 Skrevet 9. mars 2021 Overfladisk. På utsiden ser det normalt ut, men vi kan ikke snakke om barndommen min. Anonymkode: 86393...0e3 8
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #5 Skrevet 9. mars 2021 De er døde nå. Hadde kontakt gjennom tvangsamvær fra jeg var 7 til jeg var 12. Da nektet jeg å ha samvær. Ble mye styr og ståk, men jeg slapp. Null kontakt etter det. Anonymkode: dc534...240 3
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #6 Skrevet 9. mars 2021 Komplisert. Vi har daglig kontakt, og alle tror vi har et bra forhold, men det er fremdeles veldig skjevfordelt. Jeg går i behandling, men jeg tror de alltid vil ha en slags makt over meg. Anonymkode: 7f6f5...e85 3
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #7 Skrevet 9. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): De er døde nå. Hadde kontakt gjennom tvangsamvær fra jeg var 7 til jeg var 12. Da nektet jeg å ha samvær. Ble mye styr og ståk, men jeg slapp. Null kontakt etter det. Anonymkode: dc534...240 Hvordan gikk det å ikke ha kontakt etterpå og ut livet deres? Anonymkode: 5086d...3e5 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #8 Skrevet 9. mars 2021 Ingen kontakt, det beste som har skjedd meg. Etter at jeg kuttet kontakten har livet gått oppover. Anonymkode: dab04...53b 6
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #9 Skrevet 9. mars 2021 Jeg har vel strengt tatt opplevd omsorgssvikt. Men jeg hadde et godt forhold til foreldre, også som voksen. Masse kjærlighet, men dessverre hadde den ene foreldren en diagnose (psykotisk) som senere kom under kontroll. Sånn sett varte omsorgssvikten i en begrenset periode frem til foreldren fikk riktig behandling. Anonymkode: e4932...ca0 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #10 Skrevet 9. mars 2021 Tror mine gjorde så godt de kunne ut i fra de forutsetningene som var på den tiden, men av og til kjenner jeg sinne. Hvordan kunne de mene det var en grei situasjon å sette flere barn til verden. Ønsker å ha kontakt, men det er vanskelig. Anonymkode: 9e270...7e5 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #11 Skrevet 9. mars 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvordan gikk det å ikke ha kontakt etterpå og ut livet deres? Anonymkode: 5086d...3e5 Det var en befrielse for det var så vondt og ødeleggende å treffe de menneskene som hadde påført meg så mye smerte. Anonymkode: dc534...240 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #12 Skrevet 9. mars 2021 Ganske bra tatt forholdene i betraktning. Mange ulike grunner til at livet ble som det ble og jeg har gått mange runder med meg selv og bearbeidet fortiden. Har endt opp med at jeg ikke er bitter. dessverre så visste ikke foreldrene mine bedre. Med psykisk sykdom inne bildet også, så er det vanskelig å være sint i ettertid. Foreldrene mine har alltid ønsket det beste for oss barna selv om de ikke har klart å gi oss det vi trengte alltid. De klarte ikke det/visste ikke bedre/var psykisk syk osv. høres ut som jeg forsvarer handlingene, og det gjør jeg absolutt ikke, men jeg klarer å ha et godt forhold til foreldrene mine i dag fordi jeg greier å forstå hvorfor ting ble som de ble. Det handlet ikke om ondskap, og da er jeg villig til å tilgi. kan riktignok ikke snakke så mye om barndommen med pappa.. Han klarer ikke ta inn over seg hvor jævlig jeg har hatt det, så det er en elefant i rommet jeg ignorerer. Akseptert at familien min ikke er A4 og har et så godt forhold jeg kan ha, tatt alt i betraktning. skapt mitt eget liv heldigvis og lar meg ikke lenger definere av hvor ødelagte foreldrene mine er/har vært har opplevd fysisk og psykisk vold fra pappa/sterk utrygghet/rus og psykisk sykdom hos både mamma og pappa. Hvis noen lurte. Anonymkode: 50d41...c22 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #13 Skrevet 9. mars 2021 Mamma er død og vi fikk aldri snakka ut, og pappa har endelig innrømt hvordan det var i huset. Han er jo syk selv så blir litt mammarolle for pappa. Veldig turbulent og til tider helt uutholdelig men han er snill og veldig morsom så liker han også. Anonymkode: a49a7...620 2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #14 Skrevet 9. mars 2021 Min mor som er psykopat har jeg minimalt med kontakt med. Synes det er vanskelig og er preget av mye dårlig samvittighet for at jeg ikke ringer henne og sånt, til tross for alt det forferdelige hun har gjort mot meg. Har ikke besøkt henne på 1,5 år nå og blir stadig påminnet om at jeg må besøke henne, selv om hun selv har skyld i at jeg ikke besøker henne siden hun lager et helvete hver gang fordi jeg ikke er på besøk i lang nok tid osv, men hver gang jeg tar opp at det er årsaken får jeg bare som svar at hun bare blir så lei seg fordi hun er så glad i meg og at hun derfor føler seg avvist når jeg ikke besøker henne så og så lenge osv osv. Når jeg da sier at det kalles manipulasjon benekter hun det og sier "nei jeg er bare så glad i deg" og bla bla bla. Det som er så vanskelig er nok at hun tross alt er min mor og at jeg skulle så veldig ønske at det gikk an å ha et normalt forhold til henne, men det vil aldri være mulig. Jeg har det mye bedre med minimalt med kontakt fordi jeg da ikke blir anklaget for alt mellom himmel og jord, og at jeg slipper dette helvetet med besøksmas og alt det der. Anonymkode: 3168d...aef 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #15 Skrevet 9. mars 2021 Treffes et par ganger i året pga ungene mine. Anonymkode: 177d8...fd5 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #16 Skrevet 9. mars 2021 Mor er død, null kontakt med far Anonymkode: e7566...432 2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #17 Skrevet 9. mars 2021 Snakker ikke med moren min. Fuck henne. Anonymkode: 44b9d...a30 4
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #18 Skrevet 9. mars 2021 Fikk aldri pratet med pappa for han døde plutselig da jeg var 17 år. Mamma har jeg prøvd å prate med og forstå, men er vanskelig å nå inn til henne. Vet hun syns det er vondt og vanskelig. Ble psykisk mishandlet av pappa og mamma klarte ikke gripe inn. Hun var et offer selv. Anonymkode: a39fa...1a7 2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #19 Skrevet 9. mars 2021 Min far er gått bort. Nokså mye og nær kontakt med mor, ærlig kommunikasjon, men det kan nok være greit å unngå å snakke mye negativt rundt barndommen. Jeg tror det blir negativt og vanskelig for henne også. Men, hun vet heller ikke alt om hva som har skjedd. Anonymkode: f280b...31e 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2021 #20 Skrevet 9. mars 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Fikk aldri pratet med pappa for han døde plutselig da jeg var 17 år. Mamma har jeg prøvd å prate med og forstå, men er vanskelig å nå inn til henne. Vet hun syns det er vondt og vanskelig. Ble psykisk mishandlet av pappa og mamma klarte ikke gripe inn. Hun var et offer selv. Anonymkode: a39fa...1a7 🙏🏻 Ikke for å kuppe tråden, men kan du nevne noen eksempler på det psykiske misbruket.? Anonymkode: f280b...31e 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå