Dere voksne som er utsatt for omsorgssvikt

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Ikke-eksisterende, overhodet. Nå snakker vi dog grov omsorgssvikt og mishandling over lang tid, før alt til slutt ble oppdaget og det ble fosterhjem for meg. Fosterfamilien er det jeg regner som min familie i dag.

Anonymkode: 1a3ac...f51

[AnonymBruker]

Kuttet ut moren min gradvis fra jeg var 12 og ble helt kvitt henne da jeg var 19.

Anonymkode: 527a0...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Ikke kontakt med ene forelderen. Overfladisk kontakt med den andre.

 

Anonymkode: 40355...bee

[AnonymBruker]

Faren min er alkoholiker og psykopat. Han mishandlet psykisk og fysisk hele oppveksten. Kuttet kontakten tvert for rundt syv år siden da jeg fikk panikkangst ved siste møte. Har sett meg over skulderen i byen vi bor, og omtrent kastet opp når jeg har sett personer som ligner på han. Har gått i terapi for å bearbeide i to år. 

Passerte han på gata for litt siden. Har tenkt mye på hvordan jeg selv ville reagere og hva som ville skje om vi møtte på hverandre igjen. Det gikk bra. Det var nesten komisk. Han var så lynende svart i øya, med en stram mine og vekslet mellom å stirre og ignorere når vi passerte hverandre på gata. Jeg ble nesten litt glad, for jeg lot meg ikke påvirke. Jeg hadde hvilepuls, og måtte trekke litt på smilebåndet like etter. Og jeg så meg ikke tilbake. Det var en seier! 🤭 

 

Anonymkode: cc900...036

[Forundret..]

Jeg bjeffer fort om mamma blir urimelig. Pappa bare jatter jeg med, orker ikke utsette ham for min vrede.. 

Pappa var fraværende mens mamma var den som skulle vært mamma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Far og stefar er døde, har overfladisk kontakt med mor. Hun benekter at jeg og mine søsken vokste opp med omsorgssvikt. Det er snakk om både psykisk og fysisk vold, og manglende tilstedeværelse/oppfølging. Det skjedde også mye annet, men det blir for avslørende. 
Min mor vokste selv opp med omsorgssvikt men har aldri fått hjelp med å bearbeide traumene sine, så hun påførte oss barna mye vondt som kunne vært unngått. 
 

Jeg kan tilgi henne det vi ble utsatt for i oppveksten, men ikke at hun nå, som vi alle er voksne, benekter/bagatelliserer det som har hendt. Og samtidig klager over at vi ikke ringer/kommer på besøk så ofte. 

Anonymkode: 29c58...00c

[Gjest Fnuggolina]

Bra forhold i dag.

Men det handler nok endel om at det aldri var voldsutøvelse eller noen former for seksuelle overgrep.

Det var snakk om rusavhengighet og mye generell omsorgssvikt - tok endel år fra rusfrihet til at jeg opplevde atferd ble endret. 

Men vi har aldri kommet dit at vi snakker om spesifikke hendelser osv, og jeg opplever ikke at vårt perspektiv (som barn/ungdom) noensinne har blitt ordentlig forstått egentlig. 

Men det er ikke så viktig nå lengre, får ikke forandret på fortiden uansett - og jeg får aldri en annerledes oppvekst uansett hvor mye en måtte snakke om temaet. 

Men dette skjedde altså ikke for meg før et godt stykke oppi 20-årene etter noen runder terapi og at jeg så dynamikken ble annerledes. 

Det var nok på det mest vanskelige i tenår/tidlig 20 år. Også fordi jeg opplevde at selv om rusen var borte, så fortsatte endel av atferden. 

[AnonymBruker]

Har kontakt, men det er noe anstrengt og veldig distansert. Det kan gå månedsvis mellom hver gang jeg har kontakt med noen av dem.

Anonymkode: 5ce8b...a17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Død og komplisert uten noe kontakt.

Anonymkode: 7393d...bb3

[AnonymBruker]

Veldig greit. Har ikke vært utsatt for det verste, men mine foreldre er rusavhengige og ble ikke rusfri før jeg var 2-3 år gammel. Min far er nok ganske ødelagt av mange år med rus og noen overdoser. Han har jobb og veldig god lønn og klarer seg bra sånn sett, men det er noe mer han. Min mor vokste selv opp mer en alkoholisert mor og er preget av det.

Barndommen var på mange måter bra, men mine foreldre klarte ikke å takle enkelte situasjoner på en god måte. Min far hadde (har tidvis fortsatt) et ekstremt eksplosivt sinne og jeg var redd han hele barndommen. Dette snakker vi aldri om nå som jeg er voksen. Min mor evnet ikke å beskytte meg fra min fars sinne. Hun innrømmer ikke det i dag. Begge to har heldigvis med tiden forandret seg til det bedre og er heldigvis også skilt. 

Anonymkode: 14f73...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Ikke eksisterende. Men ikke pga meg, de har brutt med meg for at de ikke passer til å være foreldre. Så da ønsker de heller ikke å være besteforeldre.

Rimelig spesielt spør du meg. 

Anonymkode: 43db4...06f

[AnonymBruker]

Ingen kontakt i dag. Jeg forsøkte lenge å gå i dialog med moren min fordi jeg oppriktig ønsket at vi skulle kunne ha et normalisert forhold, men enhver antydning til kritikk ble møtt med martyrrolle og sinne.

Når alternativet var å late som ingenting og fortsette en skadelig relasjon, eller å distansere meg selv, valgte jeg det siste. Jeg har jobbet alt for hardt og målrettet med å rette opp i skadene av den psykiske omsorgssvikten i barndommen til å utsette meg selv for retraumatisering. 

Det går veldig fint med meg i dag. Jeg kommer antagelig alltid til å sørge over at jeg ikke hadde foreldrene som jeg trengte, men de foreldrene jeg faktisk har føler jeg lite sorg over å ikke ha kontakt med. Jeg er ikke bekymret for å angre meg når de dør. Jeg bruker heller ikke energi på å være bitter på dem. De er liksom ikke... Relevante lenger? 

Anonymkode: d66dc...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ingen kontakt i dag. Jeg forsøkte lenge å gå i dialog med moren min fordi jeg oppriktig ønsket at vi skulle kunne ha et normalisert forhold, men enhver antydning til kritikk ble møtt med martyrrolle og sinne.

Når alternativet var å late som ingenting og fortsette en skadelig relasjon, eller å distansere meg selv, valgte jeg det siste. Jeg har jobbet alt for hardt og målrettet med å rette opp i skadene av den psykiske omsorgssvikten i barndommen til å utsette meg selv for retraumatisering. 

Det går veldig fint med meg i dag. Jeg kommer antagelig alltid til å sørge over at jeg ikke hadde foreldrene som jeg trengte, men de foreldrene jeg faktisk har føler jeg lite sorg over å ikke ha kontakt med. Jeg er ikke bekymret for å angre meg når de dør. Jeg bruker heller ikke energi på å være bitter på dem. De er liksom ikke... Relevante lenger? 

Anonymkode: d66dc...209

Forstår ikke slike foreldre, har det selv. De er jævelige i vår barndom også nekter de å se oss som voksne? Hvordan er det mulig å være egne barn så sterkt?

Anonymkode: 43db4...06f

[AnonymBruker]

Bittert forhold til mor. For henne har vi nok et godt forhold, men det er fordi vi kommer overens, så lenge jeg husker å gi opp drømmen om at hun skal oppføre seg som en voksen mor og husker at jeg skal ta henne som et vanlig menneske, som jeg skal ha kontakt med til vi skilles ad av døden. Jeg er veldig glad i henne, men hun latterliggjorde alle følelser jeg hadde, roste aldri, kom bare med kritikk, uttrykte sin misunnelse (da jeg flyttet og reiste verden rundt) høyt - hun har rett og slett ikke klart å holde noen av sine følelser eller sin indre bitterhet vekke fra meg, og for det er jeg sint på henne for. Total rollekollaps.

Anonymkode: c44f2...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan er forholdet deres til dine foreldre idag? 

Anonymkode: 9e270...7e5

Mamma er død heldigvis. Har et bedre forhold til min far nå enn når min mor levde.

Anonymkode: 0a89d...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ingen kontakt. 

Anonymkode: f1b75...942

Samme her.

Anonymkode: 257fc...4ef

[AnonymBruker]

Mamma kunne ikke gitt meg en bedre oppvekst, har aldri manglet materielle ting eller kjærlighet! Hun har vært og er fortsatt fantastisk den dag i dag, jeg er 28. Hun er den jeg går til med alt og jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma. 

Min pappa derimot, som drakk mye og hadde damer inn og ut i hytt og pine har jeg så og si ingen kontakt med. Han har aldri gitt meg trygghet eller vært der. Jeg ble overlatt til meg selv som liten da han måtte ut. Har glemt mye som skjedde, men det sliter på underbevisstheten. Sluttet å være der annenhver helg og bli med på ferier da jeg var rundt 8 år.. Jeg nektet. Alle nye stebarn fikk alt jeg aldri fikk. Han prøver å få litt kontakt fordi han har blitt bestefar, men det er for sent. Hadde gitt det en sjanse om han hadde forandret seg, men han forstår ingenting av hva han har gjort mot meg og er like egoistisk/snakker bare om seg selv enda. Han bryr seg ikke! Alkoholen er ikke et problem lenger, men det handler om mer enn det! (Det er mye mer som jeg ikke vil skrive her for å ikke bli kjent igjen) 
 

Anonymkode: c6d19...430

[AnonymBruker]

Far er psykopat! Har i en alder av 30 år kuttet han ut for godt. Han har mishandlet hele familien og misbrukt mor på det groveste. Prøvde å drepe moren min osv!!! Har aldri hatt det bedre etter jeg kuttet han ut for 2 år siden. Han er nå anmeldt og skal i rettssak med mor fordi jeg tystet om han.
 

Mor er psykotisk og ødelagt av rus og har minimalt med henne å gjøre. Synes synd på henne men thats it. Ser ikke på henne som mor, og har aldri gjort det. Hun beskyttet oss ikke som barn og det vil jeg aldri tilgi! 

 

Har samboer og to barn. Elsker de høyt og skal aldri bli som mine foreldre. De skal få det  de trenger av utstyr, mat og klær. Masse kjærlighet og trygge omgivelser. Aldri livet om de skal oppleve det vi gjorde! 
Elsker livet mitt med mine folk rundt meg. Har klart meg bra i livet og føler meg fri og elsket❤️

 

Anonymkode: 1498b...e57

[AnonymBruker]

Jeg har en overfladisk god kontakt med foreldrene mine, og alle tror nok vi har et nært forhold, men jeg har bare lært meg hvordan jeg skal unngå de største konfliktene ved å være underdanig og si det de vil høre. Kan aldri være meg selv med dem og jeg går aldri til dem med problemer jeg har. Jeg klarer å være på besøk maks et par dager, men da må jeg ha pause fordi jeg blir så sliten. Og jeg har hatt lange perioder i løpet av de siste årene hvor vi ikke har hatt kontakt fordi moren min har fått et utbrudd og klikker. Min mor har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og pappa gjør alt hun sier. 

Anonymkode: 55eb0...ff0

[AnonymBruker]

Definer omsorgssvikt!

I dokumentene fra norske sakkyndige betyr "omsorgssvikt" alt muligt.

Mine foreldre likte å kjære tykke brødskyver og tørket ikke støv i vinduskrankene.

Jeg har veldig godt forhold med dem nå som voksen.

Anonymkode: a5f8c...d5e