Angst og depresjon

[AnonymBruker]

Det er jo ikke uvanlig å ha både angst og en depresjon. Jeg har gått på antidepressiva som er angstdempende i to år nå, og nettopp begynt i terapi. Nå føler jeg meg helt tom. Jeg har ingen energi og har ikke noen interesse av noe. Det har aldri vært så ille før som det er nå. Jeg tenkte gjennom dette i går og innså at jeg har rundt 4 timer jeg er våken og gjør noe i løpet av en dag. Resten er jeg i halvsøvne eller bare ligger i senga og håper at jeg kan sove til neste dag. 
Det bekymrer meg. Jeg har ikke noen matlyst, og blir kvalm av lukten av mat. Så jeg lever på koffein og herbalife shaker for å få i meg noe. 
 

Jeg er ikke ute etter at noen skal komme med løsningen på noe. Men har noen andre hatt det på lignende måte? Noen som fikk en slutt på det? 

Anonymkode: 57133...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo ikke uvanlig å ha både angst og en depresjon. Jeg har gått på antidepressiva som er angstdempende i to år nå, og nettopp begynt i terapi. Nå føler jeg meg helt tom. Jeg har ingen energi og har ikke noen interesse av noe. Det har aldri vært så ille før som det er nå. Jeg tenkte gjennom dette i går og innså at jeg har rundt 4 timer jeg er våken og gjør noe i løpet av en dag. Resten er jeg i halvsøvne eller bare ligger i senga og håper at jeg kan sove til neste dag. 
Det bekymrer meg. Jeg har ikke noen matlyst, og blir kvalm av lukten av mat. Så jeg lever på koffein og herbalife shaker for å få i meg noe. 
 

Jeg er ikke ute etter at noen skal komme med løsningen på noe. Men har noen andre hatt det på lignende måte? Noen som fikk en slutt på det? 

Anonymkode: 57133...3e1

Jeg har det ikke helt likt, men noe lignende. Går ikke på noen medisiner, men føler meg energiløs og tom mesteparten av tiden. Veksler mellom helt tom eller gråt. Men jeg er på jobb hver dag, og da blir jeg litt fanget i arbeidsoppgaver og er ikke tom lenger i alle fall noe av arbeidstiden. Men jeg bryr meg mye mindre om jobben enn før. Helgene sover jeg bort, og jeg skulle ønske jeg kunne ligge i senga hele uken også. Jeg har også null matlyst og blir kvalm av tanken på mat. 

Var i behandling i fjor, men endte med at jeg ble avsluttet siden jeg virket frisk. Nå vurderer jeg å prøve antidepressiva og se om det kan hjelpe. 

Mulig dette spørsmålet virker litt frekt, men gjør du noe på dagtid? Jobb eller studier? Eller har du noe som gir livet mening? For min del hjelper det mye å ha en jobb. Jeg hadde en periode med mindre jobb i fjor, og da lå jeg i senga hele uka og ble bare verre. 

Anonymkode: ba706...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har det ikke helt likt, men noe lignende. Går ikke på noen medisiner, men føler meg energiløs og tom mesteparten av tiden. Veksler mellom helt tom eller gråt. Men jeg er på jobb hver dag, og da blir jeg litt fanget i arbeidsoppgaver og er ikke tom lenger i alle fall noe av arbeidstiden. Men jeg bryr meg mye mindre om jobben enn før. Helgene sover jeg bort, og jeg skulle ønske jeg kunne ligge i senga hele uken også. Jeg har også null matlyst og blir kvalm av tanken på mat. 

Var i behandling i fjor, men endte med at jeg ble avsluttet siden jeg virket frisk. Nå vurderer jeg å prøve antidepressiva og se om det kan hjelpe. 

Mulig dette spørsmålet virker litt frekt, men gjør du noe på dagtid? Jobb eller studier? Eller har du noe som gir livet mening? For min del hjelper det mye å ha en jobb. Jeg hadde en periode med mindre jobb i fjor, og da lå jeg i senga hele uka og ble bare verre. 

Anonymkode: ba706...b21

Jeg vil nok anbefale deg å snakke med legen din om du føler det sånn. 
 

Jeg har depresjon og angst som diagnoser, og jeg skjønner at det kan virke som om jeg overdriver og syne synd på meg elv. Det kommer av at mennesker som faktisk ikke egentlig har det vanskelig snakker om at de er slitne i helt normale situasjoner og har mindre energi og lyst til å gjøre ting. Det er helt normale følelser i perioder. 
 

For meg har dette vart siden 2017. Det har blitt verre og verre, og de siste tre månedene har jeg så vidt kommet meg ut av senga. Om jeg kommer meg opp til en normal tid, så blir jeg sliten igjen etter en time/halvannen. Jeg har en jobb, men jeg klarer ikke alltid gjøre den så bra. Nå er jeg permittert. Den vanlige ‘meg’ har ikke problemer med å være med mennesker eller å finne noe å gjøre. Men nå er det vanskelig. Jeg har det vanskelig på ordentlig.

Anonymkode: 57133...3e1