Verden føles ikke ekte

[AnonymBruker]

Denne følelsen har kommet og gått de siste årene, men nå er den sterk. Det kjennes ut som ingenting er ekte, at alt bare er illusjon.

Jeg ser ut i et rom, og følelsen tilsier at alt er tomt, og lydene jeg hører er hule.

Jeg forstår at dette er feil, at det ikke er sannheten, men det gjør veldig vondt å ha det sånn. Jeg vil det skal gå vekk.

Jeg har gått til psykolog for en stund siden, som avsluttet meg og konkluderte med tapt sak, så jeg kommer ikke mer inn på DPS. Har forsøkt.

Er det noen som har tips til hva man kan gjøre for å lette på det? Om det er noen øvelser eller noe sånt man kan gjøre?

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

Autisme? 

Anonymkode: c6373...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Autisme? 

Anonymkode: c6373...64c

Var til utredning for ADHD når jeg var kanskje 14, der utredning for autisme inngikk i hele greia. Men fikk ikke påvist noe, så tror nok ikke jeg har det nei.

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

Sjekk ut derealisasjon. 

Anonymkode: 0b17d...4fe

[Honey Dew]

Har du snakket med legen om Cotards lidelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sjekk ut derealisasjon. 

Anonymkode: 0b17d...4fe

Det er jo noe sånt, men jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre.

Det jeg har forsøkt er å være veldig tilstede. Kjenne at hele jeg er her, ta på ting. Skyller hender og ansikt i så kaldt vann jeg klarer. Kjenne på pusten at jeg puster og er, høre etter at jeg ikke er alene.

Men det fungerer ikke. Nå har navnet til samboer begynt å høres ukjent ut for meg også. Jeg mister det helt.

Kanskje det er noe medisin som kan hjelpe?

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo noe sånt, men jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre.

Det jeg har forsøkt er å være veldig tilstede. Kjenne at hele jeg er her, ta på ting. Skyller hender og ansikt i så kaldt vann jeg klarer. Kjenne på pusten at jeg puster og er, høre etter at jeg ikke er alene.

Men det fungerer ikke. Nå har navnet til samboer begynt å høres ukjent ut for meg også. Jeg mister det helt.

Kanskje det er noe medisin som kan hjelpe?

Anonymkode: 709b6...ff9

Det kan være, ta kontakt med fastlegen i morgen tidlig. 

Anonymkode: 0b17d...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var til utredning for ADHD når jeg var kanskje 14, der utredning for autisme inngikk i hele greia. Men fikk ikke påvist noe, så tror nok ikke jeg har det nei.

Anonymkode: 709b6...ff9

Du kan ha gått under radaren når det gjelder autisme. Datteren min hadde 3 utredninger før hun fikk diagnosen atypisk autisme. Hun er høytfungerende på mange plan, men sliter veldig på andre. Hun har også hatt den typen følelser du beskriver. 

Anonymkode: dd2e0...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ha gått under radaren når det gjelder autisme. Datteren min hadde 3 utredninger før hun fikk diagnosen atypisk autisme. Hun er høytfungerende på mange plan, men sliter veldig på andre. Hun har også hatt den typen følelser du beskriver. 

Anonymkode: dd2e0...700

Men jeg tenker ville jeg ikke hatt disse følelsene hele livet da? Jeg er midten av 20-årene nå, og har hatt det fra og til ett par år. Jeg tror nok ikke det er noe underliggende diagnose som er skyld i det. Jeg gikk på antidepressiva når det brøt ut første gang, tror heller det er noe sånt.

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du kan ha gått under radaren når det gjelder autisme. Datteren min hadde 3 utredninger før hun fikk diagnosen atypisk autisme. Hun er høytfungerende på mange plan, men sliter veldig på andre. Hun har også hatt den typen følelser du beskriver. 

Anonymkode: dd2e0...700

Ikke for å være frekk, men går du til mange nok leger så vil selvsagt en av de til slutt diagnostisere en med den diagnosen du er ute etter. Det at hun trengte 3 leger for å bli diagnosisert sier meg at hun neppe kan ha autisme. 

Anonymkode: c6373...64c

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men jeg tenker ville jeg ikke hatt disse følelsene hele livet da? Jeg er midten av 20-årene nå, og har hatt det fra og til ett par år. Jeg tror nok ikke det er noe underliggende diagnose som er skyld i det. Jeg gikk på antidepressiva når det brøt ut første gang, tror heller det er noe sånt.

Anonymkode: 709b6...ff9

Går du fremdeles på antidepressiva? Jeg har opplevd det samme i forbindelse med medisinering

[visp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men jeg tenker ville jeg ikke hatt disse følelsene hele livet da? Jeg er midten av 20-årene nå, og har hatt det fra og til ett par år. Jeg tror nok ikke det er noe underliggende diagnose som er skyld i det. Jeg gikk på antidepressiva når det brøt ut første gang, tror heller det er noe sånt.

Anonymkode: 709b6...ff9

Det er helt sikkert pga det. Eller om du har begynt på andre medisiner?

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke har eveget deg ut av 3D og inn i 5D?

Det skal oppleves slik du beskriver har jeg forstått. Vår verden ER en illusjon, og vi hører hjemme i 5D.

Anonymkode: 3ad7d...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er du sikker på at du ikke har eveget deg ut av 3D og inn i 5D?

Det skal oppleves slik du beskriver har jeg forstått. Vår verden ER en illusjon, og vi hører hjemme i 5D.

Anonymkode: 3ad7d...526

Blahblah, ikke dra TS inn i noe psykose-greier nå. Han er ikke schizo liksom.

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men jeg tenker ville jeg ikke hatt disse følelsene hele livet da? Jeg er midten av 20-årene nå, og har hatt det fra og til ett par år. Jeg tror nok ikke det er noe underliggende diagnose som er skyld i det. Jeg gikk på antidepressiva når det brøt ut første gang, tror heller det er noe sånt.

Anonymkode: 709b6...ff9

Har / har hatt det som deg. Uvirkelighetsfølelse. Følelsen av at ting «ikke er ekte». Er nok som en skriver, noe derealization-greier. Har forklart det til leger når jeg har det slik, men altså. De skjønner ikke. Jeg tror personlig det har med stress å gjøre. Stress og engstelse. Er du stresset / har mye angst, bekymringer og grubling i livet?

Jeg fikk også min første hendelse i tidlig 20-åra, mens jeg gikk på antidepressiva. Seroxat. Tror noen hjerner er følsomme for slike kjemiske «endringer». Har også gått på et par andre medisiner som påvirker signalstoffer i hjernen. Kjenner det igjen med en gang. Blir «fjern» liksom. Samme med for mye alkoholbruk.

Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre dessverre, annet enn å akseptere tilstanden. Evt. jobbe med det som stresser deg - hvis det er tilfellet.

Lykke til! Husk at livet, tanker og grublinger kan være fint det 🙂

Anonymkode: c1b68...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er jo noe sånt, men jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at det skal bli bedre.

Det jeg har forsøkt er å være veldig tilstede. Kjenne at hele jeg er her, ta på ting. Skyller hender og ansikt i så kaldt vann jeg klarer. Kjenne på pusten at jeg puster og er, høre etter at jeg ikke er alene.

Men det fungerer ikke. Nå har navnet til samboer begynt å høres ukjent ut for meg også. Jeg mister det helt.

Kanskje det er noe medisin som kan hjelpe?

Anonymkode: 709b6...ff9

Har du snakket med samboer om det?

Anonymkode: c1b68...52e

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (2 timer siden):

Går du fremdeles på antidepressiva? Jeg har opplevd det samme i forbindelse med medisinering

Nei, jeg sluttet brått den dagen det kom (slutta etter jeg fikk det, bare så det ikke blir misforstått med at jeg slutta og så kom det), og har ikke turt å spist noe medisiner etter det. Tør ikke spise en Paracet engang, fikk helt noia for medisin🙈 Men som det kommer frem i en kommentar av meg her, så har jeg begynt å vurdert å prøve noe medisin igjen, fordi jeg takler ikke dette lenger.

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du sikker på at du ikke har eveget deg ut av 3D og inn i 5D?

Det skal oppleves slik du beskriver har jeg forstått. Vår verden ER en illusjon, og vi hører hjemme i 5D.

Anonymkode: 3ad7d...526

Jeg liker å leve i den verden vi blir lært til å leve i, og ønsker å komme tilbake til det nivået. 3D eller 5D kan jeg ingenting om, jeg vet hvordan jeg så verden før, og jeg vil ha det sånn igjen.

Anonymkode: 709b6...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blahblah, ikke dra TS inn i noe psykose-greier nå. Han er ikke schizo liksom.

Har / har hatt det som deg. Uvirkelighetsfølelse. Følelsen av at ting «ikke er ekte». Er nok som en skriver, noe derealization-greier. Har forklart det til leger når jeg har det slik, men altså. De skjønner ikke. Jeg tror personlig det har med stress å gjøre. Stress og engstelse. Er du stresset / har mye angst, bekymringer og grubling i livet?

Jeg fikk også min første hendelse i tidlig 20-åra, mens jeg gikk på antidepressiva. Seroxat. Tror noen hjerner er følsomme for slike kjemiske «endringer». Har også gått på et par andre medisiner som påvirker signalstoffer i hjernen. Kjenner det igjen med en gang. Blir «fjern» liksom. Samme med for mye alkoholbruk.

Jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre dessverre, annet enn å akseptere tilstanden. Evt. jobbe med det som stresser deg - hvis det er tilfellet.

Lykke til! Husk at livet, tanker og grublinger kan være fint det 🙂

Anonymkode: c1b68...52e

Tror nok det er vanskelig å treffe på en lege som faktisk forstår hva som skjer. Jeg gikk til psykolog den tiden den kom første gang, og forklarte det til henne, men hun skjønte ikke noen ting. Jeg ble bare utredet hos TOPS (tidlig oppdagelse av psykose, eller noe sånt), og fikk konstatert at jeg var såvidt på grensa til psykosesymptomer den gang. Ikke lenge etter så ga psykologen meg opp, og jeg havna på uføretrygd.. Skulle ønske jeg kunne få hjelp til å gå i dybden av mine problemer og bli frisk. Men nå kommer jeg ikke tilbake på dps fordi de sier jeg er ferdig utreda og de kan ikke gjøre mer (legen har forsøkt å søkt meg inn på tre steder), og privat har jeg ikke råd til.

Har funnet ut at jeg kan ikke drikke alkohol eller koffein. Jeg må sove nok, spise nok.. Hvis alt er på stell over en lang periode så klarer jeg å holde meg «på jorda».

Jeg har innmari mye stress og engstelse. Hva er det man ikke kan bekymre seg over?😅 Jeg har generalisert angstlidelse, som vil si jeg er bare bekymra for alt. Og siden jeg er ufør så har jeg så himla mye tid å gruble på også da. Jeg prøver så godt jeg kan å finne noe å fylle dagene med, men det er ikke mye jeg får til å gjøre utenfor huset.

Tusen takk for at du deler, og takk for lykkeønskning. Jeg håper jeg klarer å komme meg ut av dette.

Anonymkode: 709b6...ff9