Retroaktiv sjalusi

[AnonymBruker]

Les denne: https://www.retroactivejealousycrusher.com/retroactive-jealousy-ocd/

Anonymkode: 98dcc...b38

[AnonymBruker]

Du kommer til å ødelegge forholdet deres om du holder på sånn, har selv en ex som ikke taklet at jeg hadde vært med folk før han, han nevnte navne hans OFTE i krangler. Han ble helt gal når han fant ut jeg hadde kysset en fyr på fest før vi ble sammen. Det var faktisk helt krise, å jeg er evig glad for at vi er over.

Litt sjalusi kan være søtt, men når det går over stokk og stein HELL NO 

Anonymkode: fb335...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kommer til å ødelegge forholdet deres om du holder på sånn, har selv en ex som ikke taklet at jeg hadde vært med folk før han, han nevnte navne hans OFTE i krangler. Han ble helt gal når han fant ut jeg hadde kysset en fyr på fest før vi ble sammen. Det var faktisk helt krise, å jeg er evig glad for at vi er over.

Litt sjalusi kan være søtt, men når det går over stokk og stein HELL NO 

Anonymkode: fb335...caa

+ Vi holdt ikke på da jeg klinte med den fyren på fest. Så var ikke tillitsbrudd eller noe. Hadde det vært det, hadde jeg skjønt det. 

Anonymkode: fb335...caa

[CorvusCorax]

Ja, det der er svært destruktivt for forholdet. Du har er en form for irrasjonell angst. Det er hans fortid. Noe som har vært, noe som ikke har noe som helst med deres forhold å gjøre. Du må rett og slett bestemme deg selv for å la det gå. Ikke tenk på det - ikke still han spørsmål rundt det. Det er ikke viktig. Ikke snok på ekser. Tenk at det er dere to. 

Du har ikke tillit om du tviler på det han svarer. Det er ikke et godt utgangspunkt. Det må være tillit i et forhold. Det du sier når du betviler ham er at han er en løgner som bare vil deg vondt. Og det er jo ikke sannheten. Hadde han ikke ønsket å være sammen med deg så hadde det vært slutt for lengst. 

Du må jobbe med selvtilliten din, for akkurat nå tror du alle andre er bedre enn deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2021 den 14.23):Ja, jeg er klar over dette og innser at jeg må ta meg sammen, bare jeg klarer det.

Kjenner meg veldig igjen i dette. Som deg, er jeg også veldig forelsket i kjæresten min. Har aldri vært så forelsket i noen tidligere. Samtidig så virker det helt surrealistisk og fantastisk at han faktisk er min. Det føles rett og slett for godt til å være sant. Jeg har opplevd en del vanskelig i livet, og har liksom aldri forestilt meg at noen kunne elske meg, oppleve gjensidig kjærlighet på denne måten. Iblant får jeg for meg at han umulig kan tenke at jeg er bra nok for han, at han må ha noen andre han også møter, eller planlegger å møte.

Han er veldig kjekk, har høy, vanskelig utdanning og krevende jobb, han er morsom, omsorgsfull, snill, tålmodig...Han er alt jeg har drømt om, og at jeg liksom kan være nok for han, virker så urealistisk. Han har hatt mange kjærester og FFs før meg, og det gjør eg usikker og sjalu Noen ganger føler jeg på en redsel for at kanskje en eks dukker opp og ønsker han tilbake, og hva da? Han har sagt det er uaktuelt, men jeg tenker likevel på det.

Kjenner meg igjen i dette også. For noen uker siden hadde vi vår kanskje største, alvorligste krangel. Startet med at jeg igjen stilte masse spørsmål om forhold i fortiden, og så ble han til slutt veldig irritert og sint. Jeg gråt, han var sint, og jeg ble sint. Da sa han at vi kan ikke fortsette sånn, det er ikke sunt å krangle om fortiden, det er bortkastet og destruktivt sa han. Ikke godt for noen. Han sa at hverken han eller jeg kan ha det slik i livet, om vi ikke slutter å krangle om dette, kan v ikke være sammen lenger. Vi må være snille mot hverandre. Da begynte jeg å gråte enda mer, kjente på en veldig frykt for at ja, kanskje han forlater meg nå, eller neste gang vi krangler om tidligere forhold han har hatt.

Så jeg håper og tror at det ble en skikkelig og brutal wake-up call for meg, og jeg ønsker å bli bedre. Han fortjener jo ikke å bli kritisert for ting som han har gjort før vi møtte hverandre. Han har ikke kritisert meg for min fortid, og jeg føler meg alltid så slem etter at vi har hatt en krangel om fortiden hans, men jeg har bare ikke klart å stoppe likevel.

Han har sagt til meg flere ganger at han bare vil ha meg, at han ikke ønsker eller leter etter andre. Jeg prøver å tro på det, men det kommer til å ta tid kjenner jeg. Er livredd for å miste han.

Anonymkode: 13522...913

Kjenner meg 100% igjen i alt du skrev også. Det er enklere sagt enn gjort, men jeg håper virkelig at du ikke ødelegger det fine du har. Hver gang du blir fristet fremover til å spørre om NOE som helst om hans fortid. Husk bare å tenke at det virkelig ikke er verdt det. Du må vite i ditt hjerte og hode, at det ikke er verdt det. Det er ingen svar i verden han kan gi på noe som helst, som gir deg trygghet. Du må også huske at når du er så usikker på han, så blir han like usikker på deg. Du kommer til å få han til å tenkte at dersom du er så skeptisk til han, så må det være fordi du har noe på gang selv. For det er ekstremt unormalt slik som du er til den grad. Og som jeg var før.

Det er ingenting han kan si som kan gi deg den tryggheten og bekreftelsen du så gjerne ønsker, det må komme fra deg selv. Nyt tiden dere har sammen og pass på mannen din.
 

Behandle han med respekt, kjærlighet og ta til deg kone rollen med å lage mat og passe på hjemme osv. Det høres ut som en god catch du har fått, jeg hadde gjort alt for å heller passe på det og en viktig ting: ikke vær redd for å ta initiativ til å få forholdet fremover som å gjøre det offentlig, møte hverandres familier osv. Vær smart og sterk.  

 

det er mange råtne fisk i havet, så du må passe jævlig godt på den gode du har. hehe 

Jeg håper et langt liv for dere sammen❤️

hvor gammel er dere, hvis jeg får spørre? 

Anonymkode: 8d3b9...965