Er dette en angstreaksjon? Redd :(

[AnonymBruker]

Jeg sliter en del med generalisert angst og panikkangst. De siste mnd har jeg pushet meg selv veldig, fordi jeg ønsker å snu angstrenden. Men jeg får så sterke reaksjoner i etterkant! Som i dag: Jeg pushet meg selv til å bli med på aking ned et skitrekk (type 5 km med stupbratte bakker), jeg er forferdelig engstelig i forkant, spenner kroppen, har angst, og gruer meg helt intenst. Men jeg gjennomfører, og føler enorm mestring etter gjennomføring..så går det en halvtime og jeg får plutselig intens mageknip etterfulgt av en følelse av å besvime, hvor deretter pulsen fyker til værs. Jeg blir så livredd! Og ser for meg at noe er alvorlig galt med meg. Når pulsen går ned til et normalt nivå igjen er kroppen helt skjelven, og jeg er helt utmattet..får sånn uvirkelighetsfølelse   Hva er det som skjer med meg?? Jeg er så redd for at det er noe alvorlig galt  

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

normalt, angst rett å slett. sliter med det samme.

Anonymkode: 3e3e4...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

normalt, angst rett å slett. sliter med det samme.

Anonymkode: 3e3e4...9dd

Får du en følelse av å nesten besvime? Som om du forsvinner et lite øyeblikk (svimer ikke av, føles bare som om «motoren» slås av et øyeblikk, hvorpå kroppen går i høygir etterpå med høy puls, vondt i hodet, kvalme..ja   Er så lei  

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

Og hvorfor kommer det i ettertid av en aktivitet (type en stund etterpå, ikke med en gang).

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får du en følelse av å nesten besvime? Som om du forsvinner et lite øyeblikk (svimer ikke av, føles bare som om «motoren» slås av et øyeblikk, hvorpå kroppen går i høygir etterpå med høy puls, vondt i hodet, kvalme..ja   Er så lei  

Anonymkode: 2845a...61c

ja, rett før jeg får ett angstanfall blir jeg svimmel og kjennes ut som jeg skal besvime. får rykninger i kroppen, blir kvalm, får vondt i kroppen etterpå. er lei jeg også

Anonymkode: 3e3e4...9dd

[AnonymBruker]

Sånn reagerer jeg også. Nå jeg har gjennomført noe" skummelt " får jeg først en enorm mestringsfølelse. Nå jeg kommer hjem ramler jeg helt sammen, helt utmattet.

Anonymkode: 18bec...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hvorfor kommer det i ettertid av en aktivitet (type en stund etterpå, ikke med en gang).

Anonymkode: 2845a...61c

sånn er det til meg å. vet ikke hvorfor. er spesielt før jeg skal gjøre en aktivitet eller etter

Anonymkode: 3e3e4...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ja, rett før jeg får ett angstanfall blir jeg svimmel og kjennes ut som jeg skal besvime. får rykninger i kroppen, blir kvalm, får vondt i kroppen etterpå. er lei jeg også

Anonymkode: 3e3e4...9dd

Føler sånn med deg  Men på en måte godt å vite at en ikke er helt alene. Selv om det er vondt å vite at mange har det slik. Det gjør så jævlig vondt, og koster så mange krefter.

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn reagerer jeg også. Nå jeg har gjennomført noe" skummelt " får jeg først en enorm mestringsfølelse. Nå jeg kommer hjem ramler jeg helt sammen, helt utmattet.

Anonymkode: 18bec...429

Føler du også på denne «besvimelsesfølelsen» at det kjennes ut som kroppen blacker ut et par sekund? 

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

Her også. Nå i dag har jeg uregelmessig hjerte, skikkelige smerter i bryster, ufokusert, glemsk, skjelven og synet er litt av og på.. Ganske slitsomt, og jeg har ikke noen tips - men det er nok ganske vanlig med skikkelig symptomer på angst, ja

Anonymkode: f299e...3af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får du en følelse av å nesten besvime? Som om du forsvinner et lite øyeblikk (svimer ikke av, føles bare som om «motoren» slås av et øyeblikk, hvorpå kroppen går i høygir etterpå med høy puls, vondt i hodet, kvalme..ja   Er så lei  

Anonymkode: 2845a...61c

Der satt du ord på det jeg ikke har klart😊 forsvinner et øyeblikk, må skynde meg å røre litt på kroppen for " å komme tilbake" slik har jeg hatt det i perioder i livet. Da barnet mitt fikk en kreftdiagnose  "ramlet" jeg bort titt og stadig. Har også opplevd det i krevende perioder i livet.

Anonymkode: 18bec...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

sånn er det til meg å. vet ikke hvorfor. er spesielt før jeg skal gjøre en aktivitet eller etter

Anonymkode: 3e3e4...9dd

 Jeg blir så sint og skuffet over at kroppen ikke bare kan fungere. Elsker egentlig utfordringer, fart og spenning. Men har fått en skikkelig oppsving det siste året med angst døgnet rundt. Hadde angst i ungdomstiden, og trodde jeg var ferdig med driten  Takk for at du deler. Gjør godt å høre at en ikke er alene. Føler jeg holder på å bli sprø til tider. 

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her også. Nå i dag har jeg uregelmessig hjerte, skikkelige smerter i bryster, ufokusert, glemsk, skjelven og synet er litt av og på.. Ganske slitsomt, og jeg har ikke noen tips - men det er nok ganske vanlig med skikkelig symptomer på angst, ja

Anonymkode: f299e...3af

Å, takk for at du deler dette ❤️ Syns det er vondt å lese hvordan du sliter, men samtidig godt å vite at man ikke sitter i angstbåten alene. Jeg virkelig hater dette! Har også til tider «hoppende hjerte» (urytmisk), brenning i brystet, blurry syn, og konsentrasjon på null. Jeg gikk til en hjertespesialist for å ta full sjekk av hjertet. Det hjalp enormt, fordi jeg ikke lenger er så redd når hjertet hopper avgårde i alle retninger. 

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Der satt du ord på det jeg ikke har klart😊 forsvinner et øyeblikk, må skynde meg å røre litt på kroppen for " å komme tilbake" slik har jeg hatt det i perioder i livet. Da barnet mitt fikk en kreftdiagnose  "ramlet" jeg bort titt og stadig. Har også opplevd det i krevende perioder i livet.

Anonymkode: 18bec...429

Hehe, det er jo nesten litt surrealistisk å lese det du skriver, for det stemmer på en prikk med slik jeg også føler det når motoren skrus av..rører febrilsk på meg fordi jeg blir så redd for å besvime «skikkelig». 
Så ufattelig tøft det må ha vært å ha et barn som er alvorlig syk! Du er tøff! ❤️
Kanskje det rett og slett bare er kroppens måte å hente seg inn igjen på? At den tar en bitteliten pause fordi det blir for intenst? 

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

Det gikk fint med barnet mitt😊 er glad jeg kom over denne tråden. Trodde jeg var den eneste som opplevde dette. Neste gang det skjer, skal jeg tenke på deg😊

Anonymkode: 18bec...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hehe, det er jo nesten litt surrealistisk å lese det du skriver, for det stemmer på en prikk med slik jeg også føler det når motoren skrus av..rører febrilsk på meg fordi jeg blir så redd for å besvime «skikkelig». 
Så ufattelig tøft det må ha vært å ha et barn som er alvorlig syk! Du er tøff! ❤️
Kanskje det rett og slett bare er kroppens måte å hente seg inn igjen på? At den tar en bitteliten pause fordi det blir for intenst? 

Anonymkode: 2845a...61c

Vil bare si at du er tøff❤ jeg har hetta for høyder, rulletrapper, høye broer og undersjøiske tunneler 😱 hadde aldri klart aketuren din. 

Anonymkode: 18bec...429

[AnonymBruker]

Jeg har også generell angst og panikkangst, og i terapien var eksponering sentralt. I begynnelsen så fikk jeg også sterke reaksjoner når jeg pushet meg. Feks ifb jobb. Kunne ligge sammenkroket på toalettet etter jeg hadde tatt meg sammen og gjennomført en presentasjon, eller noe så uskyldig som en lunsj i fellessalen hvor det e mye aktivitet, lyder og inntrykk. 

Dermed trodde jeg at eksponering virket fullstendig mot sin hensikt. 

Men det som skjedde etter hvert var at angsten i sånne situasjoner begynte å avta etter hvert som jeg gjorde dem igjen og igjen. Da ble det jo helt normalt og vanlig. Hjernen min ble vant til dem, og alarmberedskapen avtok. 

Det krever mye, veldig mye, i starten, men tørr du å kjøre løpet ut så blir det bedre. Kanskje ikke neste gang, men den 20.gangen.

Anonymkode: 0f510...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det gikk fint med barnet mitt😊 er glad jeg kom over denne tråden. Trodde jeg var den eneste som opplevde dette. Neste gang det skjer, skal jeg tenke på deg😊

Anonymkode: 18bec...429

Det var godt å høre ❤️ Jeg torte ikke å spørre siden du ikke sa noe selv. 
Denne tråden hjalp meg også utrolig godt. Er ikke så redd lenger, som da jeg startet tråden. Helt utrolig hvilke symptomer man kan ha som «bare» er angst. Helt forferdelig når det står på, men så godt å kunne lese at andre også opplever det samme. Man blir jo overbevist om at noe er alvorlig galt.
 

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har også generell angst og panikkangst, og i terapien var eksponering sentralt. I begynnelsen så fikk jeg også sterke reaksjoner når jeg pushet meg. Feks ifb jobb. Kunne ligge sammenkroket på toalettet etter jeg hadde tatt meg sammen og gjennomført en presentasjon, eller noe så uskyldig som en lunsj i fellessalen hvor det e mye aktivitet, lyder og inntrykk. 

Dermed trodde jeg at eksponering virket fullstendig mot sin hensikt. 

Men det som skjedde etter hvert var at angsten i sånne situasjoner begynte å avta etter hvert som jeg gjorde dem igjen og igjen. Da ble det jo helt normalt og vanlig. Hjernen min ble vant til dem, og alarmberedskapen avtok. 

Det krever mye, veldig mye, i starten, men tørr du å kjøre løpet ut så blir det bedre. Kanskje ikke neste gang, men den 20.gangen.

Anonymkode: 0f510...665

Dette er så spennende lesing! Jeg går dessverre ikke selv i terapi, da det er så vanvittig lang ventetid. Har ingen oppfølgning i det hele tatt, og føler meg veldig ensom med angsten min. Jeg er heldig fordi jeg har et godt og nært nettverk som vet om problematikken, og som gir utrolig mye støtte. Jeg er heldig! Men savner oppfølgning hos «profesjonelle». Går til psykomotorisk fysioterapi da, og det er nyttig! 
 

Det er beintøff jobbing med angsten, og det å stå løpet ut. Man vil bare gi opp, og føler man tar 2 skritt frem, og 4 tilbake. Krever enormt mye krefter  

Av og til føles det som kroppen «skal straffe meg» når jeg tør å pushe grensene. Som om panikkangsten 10 dobles i styrke i etterkant av «stuntet». Jeg føler mange ganger at kroppen gjør dette for at jeg skal unngå å pushe meg inn i samme situasjon igjen. Føltes det slik for deg? At du ble din egen verste fiende på en måte? 
 

Hvor lang tid brukte du på å komme deg til en tilstand du var fornøyd med? Har du fortsatt angst? Jeg driver fortsatt med kartlegging av hvor angsten min blir mest trigget, men akkurat nå føles det ut som den dukker opp i alle situasjoner  
Jeg er egentlig en ganske tøff person (altså en som liker utfordringer) og blir så forbanna lei av å føle at alt har sin begrensing. Eier ikke krefter til noe lengre  

Anonymkode: 2845a...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vil bare si at du er tøff❤ jeg har hetta for høyder, rulletrapper, høye broer og undersjøiske tunneler 😱 hadde aldri klart aketuren din. 

Anonymkode: 18bec...429

Takk 😃

Jeg elsker å kjenne suget i magen og den enorme mestringsfølelsen rett etter en aktivitet. Men så kommer den forbanna angsten da og ødelegger mye av moroa  

Hadde vært kjekt å hatt deg bakpå kjelken min😁 Så kunne vi «angstet» sammen etterpå 🤪

Anonymkode: 2845a...61c