AD(H)D?

[Mønsterstrikk]

Hvilke symptomer har dere som har har fått diagnosen AD(H)D i voksen alder nå og hvordan symptomer hadde dere som unge? Jeg vurdere nemlig å be om utredning for ADD da jeg mistenker at jeg har det. Sønnen min ble nylig diagnostisert med ADHD og jeg ser ofte at foreldre får diagnose etter barna da brikkene faller mer på plass. 

Jeg har aldri vært flink på skolen, har slitt med å konsentrere meg (sliter enda) og har et temperament som ofte gjør fysisk vondt. Jeg er rasende på mye, ofte. Føler meg ofte deprimert og har nok en grad av angst. Eier ikke selvtillit og er usikker på så og si alt. Jeg er på jobb og kommer utslitt hjem da jeg har gitt ekstremt mye av meg selv. Jeg har høyskoleutdanning og 100% fast jobb, samboer, barn og bonusbarn. Takker for alle svar 😊

[AnonymBruker]

Mønsterstrikk skrev (2 minutter siden):

Hvilke symptomer har dere som har har fått diagnosen AD(H)D i voksen alder nå og hvordan symptomer hadde dere som unge? Jeg vurdere nemlig å be om utredning for ADD da jeg mistenker at jeg har det. Sønnen min ble nylig diagnostisert med ADHD og jeg ser ofte at foreldre får diagnose etter barna da brikkene faller mer på plass. 

Jeg har aldri vært flink på skolen, har slitt med å konsentrere meg (sliter enda) og har et temperament som ofte gjør fysisk vondt. Jeg er rasende på mye, ofte. Føler meg ofte deprimert og har nok en grad av angst. Eier ikke selvtillit og er usikker på så og si alt. Jeg er på jobb og kommer utslitt hjem da jeg har gitt ekstremt mye av meg selv. Jeg har høyskoleutdanning og 100% fast jobb, samboer, barn og bonusbarn. Takker for alle svar 😊

lurer på det samme. endelig noen som opplever det samme!! jeg mistenker jeg har det også. hvem skal utrede deg? jeg skal i behandling i dps for andre psykiske plager men vil også kreve å bli utredet for ADD. 

jeg klarer aldri å konsentrere meg, jeg forstår ikke enkle ting, når noen sier noe til meg oppfatter jeg det ikke og forstår d ikke før om en stund, jeg forstår ikke ting jeg leser, hodet mitt står tomt. har ett voldsomt temperament, selv om det skjer små endringer. har ekstremt dårlig hukommelse. 

Anonymkode: 888cf...6e8

[Mønsterstrikk]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

lurer på det samme. endelig noen som opplever det samme!! jeg mistenker jeg har det også. hvem skal utrede deg? jeg skal i behandling i dps for andre psykiske plager men vil også kreve å bli utredet for ADD. 

jeg klarer aldri å konsentrere meg, jeg forstår ikke enkle ting, når noen sier noe til meg oppfatter jeg det ikke og forstår d ikke før om en stund, jeg forstår ikke ting jeg leser, hodet mitt står tomt. har ett voldsomt temperament, selv om det skjer små endringer. har ekstremt dårlig hukommelse. 

Anonymkode: 888cf...6e8

Jeg skal til fastlegen så tar det derfra. Aner ikke veien videre men jeg kjenner at jeg ønsker svar. Det hadde forklart mye. 

[AnonymBruker]

Mønsterstrikk skrev (1 time siden):

Hvilke symptomer har dere som har har fått diagnosen AD(H)D i voksen alder nå og hvordan symptomer hadde dere som unge? Jeg vurdere nemlig å be om utredning for ADD da jeg mistenker at jeg har det. Sønnen min ble nylig diagnostisert med ADHD og jeg ser ofte at foreldre får diagnose etter barna da brikkene faller mer på plass. 

Jeg har aldri vært flink på skolen, har slitt med å konsentrere meg (sliter enda) og har et temperament som ofte gjør fysisk vondt. Jeg er rasende på mye, ofte. Føler meg ofte deprimert og har nok en grad av angst. Eier ikke selvtillit og er usikker på så og si alt. Jeg er på jobb og kommer utslitt hjem da jeg har gitt ekstremt mye av meg selv. Jeg har høyskoleutdanning og 100% fast jobb, samboer, barn og bonusbarn. Takker for alle svar 😊

Jeg har mye av dine personlighetstrekk som du rammser opp og kjenner meg veldig igjen der. 

(Har også en utfordrende barndom) Men mitt barn fikk diagnosen ADD. Jeg ble selv utredet, men ingen diagnose. Er egentlig litt usikker på den, da jeg har mange trekk samt at utredningen gikk raskt, over et par møter og uten dialog med foreldre. Men far har mest sannsynlig den.. pga noen tydelige trekk og noen syndromer. Var nok ikke svar på dine spørsmål, men.

Anonymkode: db19e...869

[AnonymBruker]

Ble selv utredet for et par mnd. siden. Barnet mitt har hatt diagnosen i ca. 4 år.

Lang ventetid offentlig. Gikk til fastlegen, forklarte hvorfor jeg mistenkte det. Han henviste meg videre til en nevropsykolog.

Det ble konkludert med adhd på meg.

En del av symptomene mine er en veldig indre uro, jeg er ikke hyper sånn utvendig. Men innvendig rives jeg i biter. Hver dag, av den minste ting. 

Jeg er rastløs, klarer ikke lese en bok eller se på tv. Da må det være korte små episoder for at jeg ikke skal miste interessen. Eller det må interessere meg veldig. Da kan jeg fokusere.

Får ikke med meg noe på kurs f. eks. Hater kø, da snur jeg tvert. Må jeg stå å bilkø, klarer jeg ikke sitte i ro.

Har det veldig ryddig rundt meg, holder på jobben, å forsover meg aldri. Men jeg må alltid drive med noe. Kjeder meg veldig fort.

Samboerskap har jeg gått ut av to ganger. Jeg klarer ikke nære relasjoner (ikke bare min skyld sist altså). Samt at jeg har spiseforstyrrelser, hvor jeg regulerer uroen med mat og/eller trening.

Kvinner som ikke er diagnostiserte som barn har en tendens til å overkompenserer på andre plan, de lærer seg å fungere på et vis.

Anonymkode: 69a3b...dd2

[AnonymBruker]

Interessant tråd---

Jeg har en stund mistenkt at mannen min har ADD. Han har veldige anger issues, og det var pga dette jeg på et tidspunkt spurte fastlegen min om hun hadde noen råd, og om det kunne være en diagnose bak en del av atferden hans.. Hun nevnte at det kanskje  kunne låte som udiagnostisert adhd!

Jeg har lest litt om det, og jeg gjenkjenner mye, f.eks: sinneproblemer (han blir helt unormalt sint, sier de styggeste ting til meg, og har også kunnet gå fysisk til angrep på meg- aldri "bank", men han kan slå meg hardt i armen, sparke meg i benet, riste meg, brøle til meg, kaste ting som blir ødelagt i veggen, og en gang- i fylla, tok han kvelertak på meg (!)). Sinnet hans har vært så skummelt at jeg har hatt vanskeligheter for å ta tak i det (har bare glatta over), fordi jeg er redd for å nettopp trigge mer sinne- men etter en stygg episode sa jeg endelig stopp og krevde sinnemestringsterapi for ham hvis ikke ville jeg gå, hvilket han gikk med på.

Videre er han impulsiv på den måten at han "glemmer bort" tiden når han er på fest, f.eks, kan bli borte uten å si fra, og særlig mtp pengebruk, da han har svart belte i netthandel.. frustrerende  hvordan han bare handler og handler. Han har bra inntekt, så det går greit, men jeg begriper ikke dette drivet hans etter å hele tiden skulle ha nye ting. Også er han rotete med ting, glemsk, lat, surrete- jeg må ha full koll på betalingene våre for han bare glemmer det bort. Avtaler til barna må jeg holde i.. han er lett distrahert, og distraherer seg selv absurd mye- dvs mobilteksting hele tiden når han skal jobbe, sitter gjerne med både pc og nettbrett mens han skal se film osv. litt uro i kroppen, sitter hele tiden og beveger bena mens han sitter i sofaen. Litt dårlig søvn, våkner tidlig. Lese-/skrivevansker..

Og interessant det en her sa om problemer med å stå i kø eller sitte i bilkø- han FIKSER ikke kø og har et uttalt road rage! Han  raser forbi folk og driver mye med eksternalisering, dvs klandrer alle rundt seg for ting, og alle andre sjåfører er idioter og tullinger. Han ligger helt oppi støtfangeren på andre biler og blir helt desp om de kjører sakte.. Akkurat som han blir helt sprø om han blir hindret, selv om vi ikke har dårlig tid. sitter vi litt i kø, kan han finne på å kjøre omvei en annen vei- som sikkert tar like lang tid totalt, bare fordi han ikke klarer å sitte i kø... Og alt er noen andres feil. Men - sinnet hans har jeg klart å få ham til å innse at er hans egen skyld. Han er blitt bedre i terapi, men er fortsatt en hissigpropp.

Sliter dog litt med å lansere for ham at jeg ønsker han skal utredes...  

 

Anonymkode: 31ccb...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Interessant tråd---

Jeg har en stund mistenkt at mannen min har ADD. Han har veldige anger issues, og det var pga dette jeg på et tidspunkt spurte fastlegen min om hun hadde noen råd, og om det kunne være en diagnose bak en del av atferden hans.. Hun nevnte at det kanskje  kunne låte som udiagnostisert adhd!

Jeg har lest litt om det, og jeg gjenkjenner mye, f.eks: sinneproblemer (han blir helt unormalt sint, sier de styggeste ting til meg, og har også kunnet gå fysisk til angrep på meg- aldri "bank", men han kan slå meg hardt i armen, sparke meg i benet, riste meg, brøle til meg, kaste ting som blir ødelagt i veggen, og en gang- i fylla, tok han kvelertak på meg (!)). Sinnet hans har vært så skummelt at jeg har hatt vanskeligheter for å ta tak i det (har bare glatta over), fordi jeg er redd for å nettopp trigge mer sinne- men etter en stygg episode sa jeg endelig stopp og krevde sinnemestringsterapi for ham hvis ikke ville jeg gå, hvilket han gikk med på.

Videre er han impulsiv på den måten at han "glemmer bort" tiden når han er på fest, f.eks, kan bli borte uten å si fra, og særlig mtp pengebruk, da han har svart belte i netthandel.. frustrerende  hvordan han bare handler og handler. Han har bra inntekt, så det går greit, men jeg begriper ikke dette drivet hans etter å hele tiden skulle ha nye ting. Også er han rotete med ting, glemsk, lat, surrete- jeg må ha full koll på betalingene våre for han bare glemmer det bort. Avtaler til barna må jeg holde i.. han er lett distrahert, og distraherer seg selv absurd mye- dvs mobilteksting hele tiden når han skal jobbe, sitter gjerne med både pc og nettbrett mens han skal se film osv. litt uro i kroppen, sitter hele tiden og beveger bena mens han sitter i sofaen. Litt dårlig søvn, våkner tidlig. Lese-/skrivevansker..

Og interessant det en her sa om problemer med å stå i kø eller sitte i bilkø- han FIKSER ikke kø og har et uttalt road rage! Han  raser forbi folk og driver mye med eksternalisering, dvs klandrer alle rundt seg for ting, og alle andre sjåfører er idioter og tullinger. Han ligger helt oppi støtfangeren på andre biler og blir helt desp om de kjører sakte.. Akkurat som han blir helt sprø om han blir hindret, selv om vi ikke har dårlig tid. sitter vi litt i kø, kan han finne på å kjøre omvei en annen vei- som sikkert tar like lang tid totalt, bare fordi han ikke klarer å sitte i kø... Og alt er noen andres feil. Men - sinnet hans har jeg klart å få ham til å innse at er hans egen skyld. Han er blitt bedre i terapi, men er fortsatt en hissigpropp.

Sliter dog litt med å lansere for ham at jeg ønsker han skal utredes...  

 

Anonymkode: 31ccb...3c4

Huff, høres ikke noe godt ut med det sinnet... Godt han er mottakelig for hjelp til det.

Min eks samboer sa heller aldri noe til meg (noe av problemet vi hadde i forholdet). Men når det var blitt slutt så sa han til meg at det forundrer meg ikke om du også har adhd.

Jeg ble veldig skuffet. Ikke fordi han sa det egentlig, men fordi han sa det så altfor sent. Han har jo sett dette i flere år. Hadde han sagt det tidligere så hadde jeg, og vi kanskje kunne fått hjelp. Jeg syns det var dårlig gjort at han ikke hadde nevnt det for meg før.

Men lett å være etterpåklok. 

Men nå har ikke jeg det sinnet da.. Men mannen din må jo tåle at du ønsker han det beste. Selv om han kanskje ikke ser det sånn akkurat nå. Eller kanskje han også føler han hadde fått noen svar.

Uansett, lykke til!

Hilsen hu som også hater å stå i kø, å kjente meg igjen i beskrivelsen du ga av han 😅

Anonymkode: 69a3b...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2021 den 6.24):

Huff, høres ikke noe godt ut med det sinnet... Godt han er mottakelig for hjelp til det.

Min eks samboer sa heller aldri noe til meg (noe av problemet vi hadde i forholdet). Men når det var blitt slutt så sa han til meg at det forundrer meg ikke om du også har adhd.

Jeg ble veldig skuffet. Ikke fordi han sa det egentlig, men fordi han sa det så altfor sent. Han har jo sett dette i flere år. Hadde han sagt det tidligere så hadde jeg, og vi kanskje kunne fått hjelp. Jeg syns det var dårlig gjort at han ikke hadde nevnt det for meg før.

Men lett å være etterpåklok. 

Men nå har ikke jeg det sinnet da.. Men mannen din må jo tåle at du ønsker han det beste. Selv om han kanskje ikke ser det sånn akkurat nå. Eller kanskje han også føler han hadde fått noen svar.

Uansett, lykke til!

Hilsen hu som også hater å stå i kø, å kjente meg igjen i beskrivelsen du ga av han 😅

Anonymkode: 69a3b...dd2

Ja, jeg burde jo bare si det. Men er så redd for reaksjonen, han er nemlig også ekstremt krenkbar og blir såå fort fornærma- og da går han gjerne i forsvar og blir sint.. Og kald/avvisende. Tror han vil se på det som ekstremt fornærmende at han kan ha en diagnose (han er veldig høyt utdanna og i bra jobb), for tror ikke han tenker det er mulig selv. SAmtidig- var redd for å ta opp at han måtte gjøre noe profesjonelt med sinnet sitt, men jeg sa det til slutt, etter mange år.. og da sa han at han skulle ønske jeg hadde tatt det ordentlig tidligere, så.. Bra du har blitt utreda og sikkert får hjelp nå

Anonymkode: 31ccb...3c4