Vår manglende kunnskap om ting som betyr noe.

[MortenMinstelønn]

Jeg over snittet opptatt av astronomi. Allikevel er jeg lei av teorier om galaksehoper. Jeg vil vite noe mer detaljert. Noe om planeter. Som går rundt andre stjerner. Planeter med flytende vann. De finnes. Vi har bare ikke vitenskapen enda. Jeg er så lei av gamle forskere som forklarer om sorte hull i sentrum av andre galakser. 

Jeg vil vite om liv rundt andre stjerner, for det finnes. Liv. All logikk tilsier det. 

Er lei av at enda en ny rover skal råne rundt på Mars for å finne ingenting av verdi for oss. Og at vi liksom skal juble over det. Er lei av at en supernova, som døde for millioner av år siden, har sendt sitt lys hit først nå. 

Jeg er lei av hvor lite vi kan og vet om universet. Vi står å sparker i grusen når det gjelder vårt nærmeste gatehjørne i Melkveien. Vi kan ingenting. 

Skulle ønsker jeg var født i 2184.   

Jeg vet verden er bedre i 2184. På linje med at verden var bedre i 1984 enn i 1784. 

Dette er ikke følelser. Eller romaner. Det er vitenskap. 

Den som er født i 2184 er langt mer velsignet enn en som er født i 1984. Vi vil riste på hode av dødstraff. Vi ler av fossilt drivstoff. Vi vil være forundret over hvordan en liten del av kloden tok nesten all rikdom og lot resten leve av nesten ingenting. De vil se på oss som trangsynte rasister. De vil lære om oss som uopplyste og kalle det historie. 

Så var det universet, da? Hvor mange familieplaneter kjenner vi når vi spretter flaskene i 2200? Hvordan kler vi oss når vi kjenner til liv på flere eksoplaneter? Ser vi ut som i fremtidsfilmer? Garantert ikke. Jeg vet vi i alkoholrus på nyttårsaften inn i det 23. århundre, smiler og kysser. Gråter og ler. Og at vi elsker å leve. Akkurat som før. Det jeg også vet er at fattigdom er en sjeldenhet. Jeg vet vi har sluttet å krige på bakgrunn av religioner og kanskje også landegrenser. Vi har blikket ut mot universet. Vi har som sivilisasjon trådd opp en etasje til.

Jeg kan ikke si hvordan byene ser ut, eller hvordan vi håndterer klimaendringene. Men vi håndterer det. Vi mennesker har vist at vi kan håndtere endringer. Det viser siste istid. Det vil ikke være nyhetsstoff når noen fyller 120 år. Kreft har vi trolig klart å håndtere på et vis. 

Verden vil ha blikket ut mot galaksen vår. Ikke mot fordommer og usikkerhet rundt legninger, raser eller smålighet. Vi vil kanskje også ha kommet et stykke på veien til hvordan vi kan besøke eksoplaneter hvor det finnes liv. Og i stil med det 23. århunderets ånd, drar vi dit bakteriefrie for ikke å skade livet som finnes der. 

Vår klode lever i harmoni med dyreliv og planter. Vi har vokst som ansvarlige for denne kloden. Dette er ikke en drøm. Dette skjer. All historie tilsier at det skjer.  

Jeg skulle ha elsket å leve da. 

Endret 3. mars 2021 av MortenMinstelønn

[MortenMinstelønn]

Denne tråden kom noen år for tidlig. Dette beklager jeg. 

Skryt: Har allerede jogget rundt ring to. Eller nesten. (Oslo-snakk) 

Endret 3. mars 2021 av MortenMinstelønn

[MortenMinstelønn]

Her synes jeg TS traff spikeren med teleskopet, eller hva man sier i disse dager. En betydelig tråd.

[Million]

Det er en veldig interessant tanke, det er sikkert, at det finnes liv på en eller flere andre planeter der ute et sted i det vidstrakte universitetet. Men vet de om oss? Hvordan er livet på den planeten? Er det liv i form av amøber, eller intelligente vesener som går oppreist og har kjøretøy og romfartøy? Tenker de? Tenker de som oss, lurer de på hva som finnes der ute, eller anser de det som usannsynlig? Eller, enda mere interessant, vet de om oss men velger å ikke involvere seg med oss og vår planet fordi de ser at vi er så selvdestruktive med hvordan vi behandler planeten og miljøet vårt?

Eller har de fått øye på oss, spionert på oss for lenge siden, men venter og planlegger det rette tidspunktet for å slå til og ta over jorden?

Alt er jo mulig når det kommer til det uendelige universet der ute! Fascinerende. Og ikke så rent lite skremmende egentlig. Foretrekker å ikke gruble på det.

[MortenMinstelønn]

Million skrev (2 minutter siden):

Det er en veldig interessant tanke, det er sikkert, at det finnes liv på en eller flere andre planeter der ute et sted i det vidstrakte universitetet. Men vet de om oss? Hvordan er livet på den planeten? Er det liv i form av amøber, eller intelligente vesener som går oppreist og har kjøretøy og romfartøy? Tenker de? Tenker de som oss, lurer de på hva som finnes der ute, eller anser de det som usannsynlig? Eller, enda mere interessant, vet de om oss men velger å ikke involvere seg med oss og vår planet fordi de ser at vi er så selvdestruktive med hvordan vi behandler planeten og miljøet vårt?

Eller har de fått øye på oss, spionert på oss for lenge siden, men venter og planlegger det rette tidspunktet for å slå til og ta over jorden?

Alt er jo mulig når det kommer til det uendelige universet der ute! Fascinerende. Og ikke så rent lite skremmende egentlig. Foretrekker å ikke gruble på det.

Jeg må innrømme at jeg grubler litt på det. Jeg havner som regel ned på å titte på historien. Den er ganske pragmatisk. La arter formere seg, utover det gir jeg jeg faen. Sier en slags galaktisk Gud. Jeg tror Melkeveien har fem Guder. De foretrekker alle steder som Sicilia.

Jeg tror intelligent liv er veldig sjeldent. Bare amøberer nok for meg. For alt jeg vet er vi kanskje bare en av to - som kan resie ut av sin atmosfære. Men tar vi dette regnestykket med når det gjelder hele det synlige universet, er tallet så høyt at jeg får vondt.

Jeg er som bonden som står der i 1754 og ønsker svar. Jeg får ingen. Ingen svar og går inn og spiser en kotelett.