Gå til innhold

Mor til vgs-drop-out trenger råd


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi er i en veldig vanskelig situasjon. Ungdommen vår (myndig) har gått et år hjemme uten skole, venner, jobb. Nå søker han ikke skole til neste år heller. Vi har prøvd alt. Han vil ikke snakke med oss, eller med noen andre. Hverken nav eller fastlege/psykolog eller andre. Det er mange som kan og vil hjelpe, men han tar ikke mot. Ikke rus, og han er svært oppegående intellektuelt. Sliter sosialt. Er det noen som selv har vært i situasjonen her( som ungdom eller forelder) og som vet hva som kanskje kan hjelpe for å få ham i tale? 

Anonymkode: d48a8...3a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har dere vært i kontakt med oppfølginstjenesten for å høre hva de tenker om fremgangsmåten?

Anonymkode: c42a7...ee1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker han dagene sine til? Hvordan finansierer han behovene sine? Her bør dere sammen med oppfølgingstjenesten stille krav. Å bo gratis hjemme for å drive dank, kan han ikke gjøre i lengden. Om han ikke er klar for skole, må han jobbe.

Anonymkode: f05a9...4c4

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at han droppet ut? Det er litt vanskelig å hjelpe når vi ikke vet årsaken til at han ikke ønsker å fullføre en utdannelse. Har han slitt med lærevansker som dysleksi? Vet han ikke hva han har lyst til å gjøre?

 

Anonymkode: 0fe9f...ed7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har dere vært i kontakt med oppfølginstjenesten for å høre hva de tenker om fremgangsmåten?

Anonymkode: c42a7...ee1

Dette !!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at oppfølgingstjenesten på videregående skole bør kunne bidra med noe. Hva med skolehelsesøstertjeneste, det er et lavterskeltilbud der din sønn kanskje klarer åpne seg litt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vel la han velge mellom skole eller jobb da, han skal vel ikke få lov til å gjøre nada og slaske seg hjemme??

Endret av Enmanelskeråhate
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her. Vi er i den situasjonen at han ikke vil snakke med OT selv. Jeg har snakket med dem, og de var veldig løsningsorienterte. Men han har låst seg. Helsesykepleier hjalp da han var på vgs, men nå er han ikke der.  Så spørsmålet mitt er hvordan kan vi få ham i tale om hva han han sliter med? 

Anonymkode: d48a8...3a3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her. Vi er i den situasjonen at han ikke vil snakke med OT selv. Jeg har snakket med dem, og de var veldig løsningsorienterte. Men han har låst seg. Helsesykepleier hjalp da han var på vgs, men nå er han ikke der.  Så spørsmålet mitt er hvordan kan vi få ham i tale om hva han han sliter med? 

Anonymkode: d48a8...3a3

I min kommune har de også Åpen Helsestasjon for ungdom noen timer i uka. Dit kan de gå helt uavhengig av om de er skoleelever ,jobber eller ikke gjør noen av delene. Det går kun på aldersgruppe. Kanskje noe slikt i din kommune også? Mulig det er mindre skummelt enn fastlegen. Og kanskje er dere så heldig at samme helsesøster som var på skolen også er tilgjengelig for samtale på helsestasjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han diagnoser? Aspergers feks? Angst? Depresjon?

 

Anonymkode: 06b69...b22

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre foreldrene ikke har de vanlige foreldreredskapene, så dropp oppfølgingstjenesten. Det er dere foreldre, og ingen andre , som må få ham ut i jobb igjen. Enten søke skole før fristen går ut i april- eller jobb. Ingenting i mellom. Ingen har noen gang blitt bedre sosialt av å bare være hjemme. Det gamle ordtaket « lediggang er roten til alt ondt» passer godt her. 

Anonymkode: ab5a7...2e3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta heller samtalene om hva han sliter med etter at han er ute i aktivitet igjen. 

Anonymkode: ab5a7...2e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hva bruker man egentlig dagene til da? 

dataspill eller surfing på Internett hele dagen lang ?         

Anonymkode: af9d8...ba6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men har dere ikke noe krav til han? Her droppet mitt barn ut av vg, da hun var 17 år. Vi prøvde oppfølgingstjenesten, men de hadde virkelig ikke noe å tilby oss. Men her fikk hun beskjed om at noe måtte hun gjøre. Så hun fikk seg jobb. Jeg ga og beskjed om at da hun ble 18 år, og ikke gikk på skole. Så kom hun ikke til å få lommepenger, dekt mobil osv. 

Og sliter sønnen deres, så må han jo enten i behandling, eller skole eller jobb. Det å bare gå hjemme og ikke gjøre noe, gjør jo ikke situasjonen bedre.

Anonymkode: d032b...723

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si til han at dere må finne ut av hva som plager han og hva slags hjelp han har behov for. Gi han tid til å tenke på hvordan han vil legge det fram for dere. Og lytt og forstå. Ikke press han. Mulig han har følt på press lenge og nå har han gått helt i vranglås. Hvorfor vil han ikke gå på skole? Hvorfor vil han ikke arbeide? Hva vil han? Har han en plan? Eller kan dere be han lage en plan og presentere for dere? 

Jeg slett mye med skolegang og jobb selv i den alderen,og mamma var den siste som forstod, følte jeg. Jeg forstod ikke helt selv, hva som hindret meg. Jeg fant senere ut at jeg hadde sosial angst. 

Anonymkode: 0b8ee...b27

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ta heller samtalene om hva han sliter med etter at han er ute i aktivitet igjen. 

Anonymkode: ab5a7...2e3

Nei, først må de ta tak i det han sliter med og så kan han komme seg ut i en aktivitet!

Anonymkode: 861f7...9c0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Si til han at dere må finne ut av hva som plager han og hva slags hjelp han har behov for. Gi han tid til å tenke på hvordan han vil legge det fram for dere. Og lytt og forstå. Ikke press han. Mulig han har følt på press lenge og nå har han gått helt i vranglås. Hvorfor vil han ikke gå på skole? Hvorfor vil han ikke arbeide? Hva vil han? Har han en plan? Eller kan dere be han lage en plan og presentere for dere? 

Jeg slett mye med skolegang og jobb selv i den alderen,og mamma var den siste som forstod, følte jeg. Jeg forstod ikke helt selv, hva som hindret meg. Jeg fant senere ut at jeg hadde sosial angst. 

Anonymkode: 0b8ee...b27

Dette!

Slet selv også og foreldrene mine forsto ikke selv om jeg fortalte hva som var galt. Jeg fikk meg nesten ikke ut av senga pga. depresjon og bare PC og spill var distraherende nok fra negative tanker om meg selv. 
Det gjorde bare situasjonen verre med foreldre som hakket ned på meg og kalte meg lat for selv bildet gikk jo bare mer og mer i dass. Følte ikke jeg kunne få til noe som helst. hundrevis av jobb søknader ber avvist eller aldri besvart. Jeg fullførte videregående, men med dårlige karakterer og mye fravær. Hadde en time skolevei, trivdes ikke, og den lange turen hjalp absolutt ikke med motivasjonen til å dra en plass jeg absolutt ikke ville. Min far truet med å flytte inn til kjæresten så jeg måtte flytte til landet, der jeg endelig fikk et lite vikariat etter en måned leting og en rimelig leilighet. Alle sparepenger brukt opp før jeg flyttet ut, da min far sluttet å betale for middager og andre ting. Min mor gjorde det hun kunne men tjente mye mindre enn han. Orket ikke å være en stor utgift for begge lengre. Sliter fortsatt den dag i dag fordi forholdet til mine foreldre. Fikk ordnet hjelp selv til psykolog og arbeider med selvbildet. Forholdet blir bedre med tid, men er nok et stykke igjen før det blir bra mellom meg og min far (lang historie)

Anonymkode: 644e2...e2f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi han penger, så må han få seg jobb. 

Anonymkode: 0901e...ed6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er i en veldig vanskelig situasjon. Ungdommen vår (myndig) har gått et år hjemme uten skole, venner, jobb. Nå søker han ikke skole til neste år heller. Vi har prøvd alt. Han vil ikke snakke med oss, eller med noen andre. Hverken nav eller fastlege/psykolog eller andre. Det er mange som kan og vil hjelpe, men han tar ikke mot. Ikke rus, og han er svært oppegående intellektuelt. Sliter sosialt. Er det noen som selv har vært i situasjonen her( som ungdom eller forelder) og som vet hva som kanskje kan hjelpe for å få ham i tale? 

Anonymkode: d48a8...3a3

Da hiver du han ut så han må klare seg selv. Å få alt betalt og roomservice er jo flott. Ingen grunn til å gjøre noen innsats da...

Anonymkode: 37aef...811

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Så hva bruker man egentlig dagene til da? 

dataspill eller surfing på Internett hele dagen lang ?         

Anonymkode: af9d8...ba6

Slutt a! 

Anonymkode: 16043...49c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...