Kunne du fått barn med en autist?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva med lett psykisk utviklingshemming? 

Anonymkode: 26113...128

Folk er forskjellige, men...  nei. Det går ikke. Barnet ville utmanøvrert deg om få år. Barn kan være ganske utspekulerte. Og de er selvopptatt og opptatt av egne behov fremtil de etter flere år lærer annet. Så målet vil i endel situasjoner bli å lure deg for å oppnå goder. 

De jeg vet om med lett psykisk utviklingshemming er flinke til å leke med barn, men kunne ikke vært foreldre. De kan ha hund om noen jevnlig holder oppsyn med dem da ting lett blir svarthvitt eller rigid. Snille og velmenende, men det er ikke alltid nok. 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

12 år

Anonymkode: a5231...0d4

Det går ikke. Det er en grunn til at 12 åringer ikke får ansvaret for barn annet enn noen timers barnevakt. 

Anonymkode: c3245...c9b

[Nesly]

Ja, det kunne jeg. Om jeg elsket han, han hadde jobb og dersom han hadde høytfungerende autisme ser jeg ikke problemet her.

[AnonymBruker]

Neppe.

Anonymkode: fa2b1...698

[Lill3My]

Jeg har et familiemedlem med høyt fungerende autisme-diagnose. Såpass velfungerende at det ikke ble oppdaget før på VGS. Hun har mange gode venner, har hatt flere kjærester, har gode karakterer, deltidsjobb ved siden av universitetetsstudier. Så når jeg ser uvitende folk her som sier "nei" uten å vite bedre blir jeg ganske trist og oppgitt. Det finnes ulike grader, akkurat som ved andre diagnoser som ADHD, depresjon (skikkelig dårlig som i ikke en gang orke å dusje, til relativt fungerende). Slike tråder som dette, som ikke bygger på informasjon og opplysning, bygger bare opp om stigma og tabuer knyttet til disse diagnosene

Endret 26. februar 2021 av Lill3My

[Nesly]

Hjelpes så uhøflige mange her inne er!

[AnonymBruker]

1 hour ago, Catalina Culès said:

Hell No!

Nå er du bare slem.

Anonymkode: 36273...585

[FrøkenMånestråle]

Nei.

[AnonymBruker]

Lill3My skrev (15 minutter siden):

Jeg har et familiemedlem med høyt fungerende autisme-diagnose. Såpass velfungerende at det ikke ble oppdaget før på VGS. Hun har mange gode venner, har hatt flere kjærester, har gode karakterer, deltidsjobb ved siden av universitetetsstudier. Så når jeg ser uvitende folk her som sier "nei" uten å vite bedre blir jeg ganske trist og oppgitt. Det finnes ulike grader, akkurat som ved andre diagnoser som ADHD, depresjon (skikkelig dårlig som i ikke en gang orke å dusje, til relativt fungerende). Slike tråder som dette, som ikke bygger på informasjon og opplysning, bygger bare opp om stigma og tabuer knyttet til disse diagnosene

Ja, folk som det er grunnen til at jeg først takket nei til å bli utredet men senere ombestemte meg og valgte å gjøre det allikevel. Det er ett helt utrolig stigma jeg aldri har sett maken til, og jeg har til og med blitt anklaget for å lyve eller å ha fått feil diagnose av både venner og min egen samboer fordi " du er jo så oppegående og morsom toppkarakterer elev! " .

Anonymkode: a3fae...933

[AnonymBruker]

Catalina Culès skrev (1 time siden):

Hell No!

Så......koselig og konstruktivt sagt. 😒🙄 Som andre har skrevet allerede har skrevet   et nei hadde jo holdt 

Anonymkode: 6c7e9...a65

[AnonymBruker]

Nei, nei og nei! 

Anonymkode: f7403...4ac

[AnonymBruker]

Min kusine har autisme. Hun har full jobb, er smart. Hun sliter litt med å holde øyekontakt og kan bli veldig usikker når hun snakker med fremmede. jeg visste ikke hun hadde autisme før hun sa det, tenkte bare hun var en av de som unnviker å se folk rett i øya når man snakker sammen. Hun er egentlig helt normal føler jeg, Møtt mange mennesker i mitt liv av ulikt kaliber og føler hun er mer normal enn mange "vanlige" folk som ikke har autisme. 

Anonymkode: 7bc5f...bb7

[AnonymBruker]

Jeg er en Aspie som giftet meg og fikk barn med en NT. Han var utro, løy og skulle plutselig skilles i en fei. Så nektet han å gå med på at en skilsmisse er en stor omveltning for barn, ingen grunn til å ta noe ekstra hensyn til dem! Litt sånn tur og kjør, og jeg var urimelig og frekk som mente at han ikke bare kunne ta alle avgjørelser alene. Vi hadde felles økonomi, hus, og barn. Han mente at han visste best hvordan alt skulle ordnes, og det burde jeg akseptere. Ingen grunn til å snakke sammen før han flyttet ut og bestilte megler til huset.

Empati og sånt...

Anonymkode: a217f...eb0

[AnonymBruker]

Jeg vet om folk med meget høy grad av autisme (har nesten ikke språk i voksen alder, må følges opp 24/7, er som en 4åring nesten) og folk på spekteret som jeg aldri ville gjettet. Så ja, rart å si plent nei men det er jo ens valg. Men autisme er vel gjerne litt arvelig, eller husker jeg feil? Jeg tror jeg hadde mått gå maaaaange runder med det om jeg skulle sette til livs et potensielt autistisk barn som kanskje blir veldig lavtfungerende og du får mer eller mindre en baby/lite barn å ta hånd om resten av livet. Og dette barnet vokser opp og kanskje må kjenne på voldsom frustrasjon, depresjon, sinne osv fordi de må våkes over, passes på som et barn, ikke får forståelse for alt rundt de, alt er vanskelig og skummelt sosialt osv. 

Håper jeg ikke fornærmer noen. Det er et ganske stort sprang mellom de med autisme som klarer seg selv, og de med autisme som ikke gjør det. 

Noen ganger har jeg autistiske trekk selv, så jeg forstår at man kan havne på "spekteret" selv om det ikke vil ha noe å si rent praktisk i hverdagen.

Anonymkode: 7db12...89e

[AnonymBruker]

Nei,  men det er fordi jeg selv og samboeren har Asperger. Vi er begge i full jobb, lever et ordinært  liv, og har lønn nok til å ha kjøpt et eget hus og snart bil. På utsiden hadde ingen kunne sett at vi har autisme.

Men, det er så arvelig at det er bortimot 90% sjanse for at et barn ville fått det. Selv om vi er like normale som folk flest nå,  har vi bak oss en barndom med mobbing og smerter og 1000 følelser av å være annerledes og feil. Det ønsker vi ikke å vi å videreføre. Det er best å fokusere på våre egne liv, men det er en sorg at det skal være sånn 

Anonymkode: 6c7e9...a65

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet om folk med meget høy grad av autisme (har nesten ikke språk i voksen alder, må følges opp 24/7, er som en 4åring nesten) og folk på spekteret som jeg aldri ville gjettet. Så ja, rart å si plent nei men det er jo ens valg. Men autisme er vel gjerne litt arvelig, eller husker jeg feil? Jeg tror jeg hadde mått gå maaaaange runder med det om jeg skulle sette til livs et potensielt autistisk barn som kanskje blir veldig lavtfungerende og du får mer eller mindre en baby/lite barn å ta hånd om resten av livet. Og dette barnet vokser opp og kanskje må kjenne på voldsom frustrasjon, depresjon, sinne osv fordi de må våkes over, passes på som et barn, ikke får forståelse for alt rundt de, alt er vanskelig og skummelt sosialt osv. 

Håper jeg ikke fornærmer noen. Det er et ganske stort sprang mellom de med autisme som klarer seg selv, og de med autisme som ikke gjør det. 

Noen ganger har jeg autistiske trekk selv, så jeg forstår at man kan havne på "spekteret" selv om det ikke vil ha noe å si rent praktisk i hverdagen.

Anonymkode: 7db12...89e

Det stemmer at det er arvelig, men om en nevrotypisk person får barn med en høytfungerende autist så er sjansen relativt liten for å få et autistisk barn som er veldig lavtfungerende. Men sjansen er nok likevel større enn om ingen av foreldrene har autisme, så jeg kan forstå at man ikke ønsker den ekstra risikoen.

Og angående diskusjonen på siden her om hva man skal kalle oss: Jeg er med i en gruppe med andre høytfungerende autister, og ingen av oss bryr oss om vi blir kalt autister eller mennesker med autisme. Det som irriterer er de som snakker ned til oss, som om vi var små barn.

Anonymkode: 90733...788

[Smeltemann]

Får man et barn så skal man være glad,selv om det er utfordringer med diverse diagnoser.  Barn med autisme kan fungere veldig bra,men det krever mye av foreldrene. Det er det ingen tvil om. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

JJeg tror jeg hadde mått gå maaaaange runder med det om jeg skulle sette til livs et potensielt autistisk barn som kanskje blir veldig lavtfungerende og du får mer eller mindre en baby/lite barn å ta hånd om resten av livet. Og dette barnet vokser opp og kanskje må kjenne på voldsom frustrasjon, depresjon, sinne osv fordi de må våkes over, passes på som et barn, ikke får forståelse for alt rundt de, alt er vanskelig og skummelt sosialt osv. 

Håper jeg ikke fornærmer noen. Det er et ganske stort sprang mellom de med autisme som klarer seg selv, og de med autisme som ikke gjør det. 

Noen ganger har jeg autistiske trekk selv, så jeg forstår at man kan havne på "spekteret" selv om det ikke vil ha noe å si rent praktisk i hverdagen.

Anonymkode: 7db12...89e

Nei, jeg skjønner det veldig godt. Jeg utredes for autisme nå ( de har mer eller mindre fastsatt diagnosen allerede ) og min far hadde høytfungerende autisme så jeg har bestemt meg for å ikke få barn nettopp pga det med arvelighet. JEghar erfart selv hvordan deter å være høty intelligent, men å slite sånn sosialt at hele livet egentlige gått i dass. I tillegg vet jeg aldri når jeg står opp om jeg fungerer den dagen eller om jeg må bli liggende i senga/sofaen, og er uføretrygdet og det er ikke noe ideelt utgangspunkt å få barn i

Har heldigvis flotte tantebarn jeg får låne ofte 

Anonymkode: a3fae...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei, jeg skjønner det veldig godt. Jeg utredes for autisme nå ( de har mer eller mindre fastsatt diagnosen allerede ) og min far hadde høytfungerende autisme så jeg har bestemt meg for å ikke få barn nettopp pga det med arvelighet. JEghar erfart selv hvordan deter å være høty intelligent, men å slite sånn sosialt at hele livet egentlige gått i dass. I tillegg vet jeg aldri når jeg står opp om jeg fungerer den dagen eller om jeg må bli liggende i senga/sofaen, og er uføretrygdet og det er ikke noe ideelt utgangspunkt å få barn i

Har heldigvis flotte tantebarn jeg får låne ofte 

Anonymkode: a3fae...933

Det er slik med mange nevrologiske diagnoser.  Autisme,  adhd,  bipolar, epilepsi , cerebral parese. På noen påvirker det bare ganglaget , talemåte, eller at man har litt ekstra mye angst, mens andre har livet totalt i andres hender. Jeg tror disse diagnosene møter på så mange fordommer fordi folk ofte ser for seg worst case tilfellene eller sterkt avvikende adferd 

Anonymkode: 6c7e9...a65

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som PPT anbefaler å utrede for autisme. De sier at hvis det er noe er det i tilfelle høytfungerende. 
Han er 7, en herlig godgutt men har noen særegenheter. Sta, nekter å prøve ting han ikke liker/kan. Han har også språklige utfordringer. 
Jeg har bestemt meg for å se litt tiden an før jeg sender ham til BUP. 
All stigmatiseringen i tråden her har hvertfall overbevist MEG om at DET er rett vurdering. 

Om han en gang i fremtiden får diagnosen vil jeg anbefale ham å IKKE være åpen om den til Gud og hvermann.

Anonymkode: 675be...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

12 år

Anonymkode: a5231...0d4

Blir fort misvisende å bruke mental alder på den måten. Tilsammenligning blir den mentale alderen til en vanlig voksen aldri høyere enn 16, med en sånn utregning.

Anonymkode: 6faa4...155