Ny baby og stebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke misforstå. Han angrer ikke på dattera! Vi elsker henne begge veldig høyt. Og han forguder henne. Men det var nok veldig skadelig for han å leve med moren, hun hadde mye problemer og gav han mye problemer som følger. Hun dro det langt, for å si det mildt. Hun har forsøkt å ta meg også, men da satte samboer foten ned og etter det har hun blitt veldig forsiktig. Så akkurat hun er litt giftig. Men hun er ikke sentral i dette, datteren hans er. Vi har så og si nada med hun å gjøre, moren. Hun ønsker ikke noe kontakt hun heller, for å si det mildt. Jenta kommer når hun vil. Men det er ikke 50/50, hun er mest hos mor. 

Anonymkode: 03322...b89

Kanskje de  bør lage en fast avtale? Hvor mye kontakt har far og datter gjennom f.eks en mnd? 

Har de noe kontakt når hun ikke er hos dere ? 

Anonymkode: 7fff0...666

[xinnia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du svarer ikke på hvordan samværsdelingen er - hvor mye er hun hos dere?

I lys av alt dette er vel ikke hennes reaksjon helt unaturlig. Hun har så og si vokst opp uten far, og nå skal han danne ny familie der han sannsynligvis vil ta farsrollen på en helt annen måte. Hun ble en prøvekanin for foreldrerollen, på samme måte som mange førstegangskoner blir prøvekanin for familien, før han gjør det på nytt, og mer gjennomtenkt, i neste runde. Med mer modenhet, bedre økonomi, mer kjærlighet for sin partner og mer pågangsmot. Det er ikke din feil at det ble slik, og heller ikke hennes. Det er foreldrenes feil at de var for unge, uten at de kan gjøre noe med det nå.

Dersom hun er mesteparten av tiden hos sin mor (?), så tenker jeg at mors reaksjon er en stor del av det. Hun kan være voksen og oppmuntre til et godt forhold, og overøse henne med kjærlighet. Eller hun kan egge henne mot far og deg, og si at "far starter på ny og driter i oss". Det høres litt ut som om sistnevnte kan være tilfelle, og dessverre er min erfaring at mange mødre sliter med å være generøse. 

Jeg anbefaler at du ikke har for høye forhåpninger til deres forhold. Fokuser på at hun skal klare seg fint, være sosial, gjøre det bra på skolen. Hun vil være 13 år eldre enn dette barnet, og det kan ta lang tid før de får noe forhold overhodet. 

Anonymkode: cf523...904

Eller datteren kan føle dette selv, uten påvirkning av mor ? 

 

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig at det er sårt å være sånn «feilgrep»-barn som kom ubeleilig og som skaper masse problemer ved å være til. (Selv om foreldrene våre sier det ikke er vår feil, får vi også med oss alle problemene som følger av at vi finnes - krangling, samvær, knuste drømmer osv. Problemer som ikke hadde vært der hvis ikke vi hadde vært der.)

Når far eller mor da får seg en ny familie, prøver på nytt og skal «gjøre ting skikkelig denne gangen», kan det være ganske vondt. Den nye babyen får mer tid med sin foreldrer enn du får, blir gjerne kalt «kjærlighetsbarn» og gir far og mor mye lykke (i motsetning til problemene du bringer i hus). 

I tillegg forventes det ofte at dette også var nettopp det du ønsket deg! Denne lykkens baby som bare er god og bringer godt med seg? Hvordan kan du føle noe annet enn lykke? Du får litt dårlig samvittighet for det selv, og så blir du bare tristere og mer sint.

Jeg blir ofte overrasket over hvor lite innlevelsesevne voksne har i barns liv, og hvor mye de krever av tilpasning. 
 

TS, møt jenta på følelsene hennes og snakk om dem. Ikke krev at hun er lykkelig. Ikke få dårlig samvittighet eller slutt å sette grenser for henne, men la henne få føle ting og snakke om det. Mest sannsynlig bringer dette fram sorgprosesser om familien hun ikke fikk, som lillebror får. Det er en sorg hun har lov til å ha, men som hun kan komme seg gjennom. 

Anonymkode: a5cc9...866

[AnonymBruker]

Fikk inntrykk av at han hadde blitt far i 16-17 års alder, men så ser jeg du skriver 21. En på 21 burde da virkelig kunne stå litt opp for seg selv. Det å påstå at det er ex kjæresten sin "feil" synes jeg blir dumt. I den alderen er det flere som hadde fast jobb og/eller begynt på utdanning. I den alderen er man klar over hva man går til, og burde virkelig ikke bare forsvinne ut a livet til barnet sitt (ikke i annen alder heller) Forstår godt at barnet er fortvilet. Hvem vil vel egentlig bli storesøster som tenåring! Far har tydeligvis forsvunnet/vært lite tilstede i livet hennes tidligere, og det av dårligere grunner enn et nytt barn. Forstår godt hun er redd for å bli byttet ut.

Anonymkode: e5046...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

 Jeg hadde samme problem. Og min er erfaring er jo mer du er forsiktig og prøver å gjøre  så godt du kan, jo mer klengete og barnslig lommer hun til å bli!! 
Hun må tåle sannheten. Dere får et barn, hun blir storesøster, ferdig. Gi stengt beskjed når hun oppfører seg på denne måten.

Anonymkode: 994fe...2b7

Iskaldt og hjerterått!!

Anonymkode: 72949...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fikk inntrykk av at han hadde blitt far i 16-17 års alder, men så ser jeg du skriver 21. En på 21 burde da virkelig kunne stå litt opp for seg selv. Det å påstå at det er ex kjæresten sin "feil" synes jeg blir dumt. I den alderen er det flere som hadde fast jobb og/eller begynt på utdanning. I den alderen er man klar over hva man går til, og burde virkelig ikke bare forsvinne ut a livet til barnet sitt (ikke i annen alder heller) Forstår godt at barnet er fortvilet. Hvem vil vel egentlig bli storesøster som tenåring! Far har tydeligvis forsvunnet/vært lite tilstede i livet hennes tidligere, og det av dårligere grunner enn et nytt barn. Forstår godt hun er redd for å bli byttet ut.

Anonymkode: e5046...706

Du vet godt at unge menn kan gå på en smell sånn sett. Mor har all bestemmelsesrett når hun først er gravid. Noen menn velger naivt å stole på at hun faktisk tar P pillen, spesielt i den alderen, også stemmer ikke det.  Man kan bli far og mor for tidlig, det vet vi, og for mange er starten av 20 årene aaaltfor tidlig. Fø på unger før du selv har blitt voksen og realisert deg. Neppe en god ide?? 

Men kvinner får jo velge når uhellet er ute. Menn må jo bare stille opp på det hun bestemmer seg for. Og er en drittsekk veldig fort om ikke de danser etter barnemors pipe. Og han sa det var inntrykket av sin eks, at det virket som hun trodde fordi de fikk barn sammen ville han for alltid bli og liksom evig ta dritt og skit fra hun. Det trodde jo hun og oppførte seg som en tyrann. Til slutt stakk han og ja, han har det bedre med meg. Vi elsker hverandre og får dette barnet med kjærlighet i bunn. Men vi elsker også hans datter, og vil ikke gjøre noe forskjell på de to. Hvorfor skal det true noe? 

Anonymkode: 03322...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke så uvanlig at det er sårt å være sånn «feilgrep»-barn som kom ubeleilig og som skaper masse problemer ved å være til. (Selv om foreldrene våre sier det ikke er vår feil, får vi også med oss alle problemene som følger av at vi finnes - krangling, samvær, knuste drømmer osv. Problemer som ikke hadde vært der hvis ikke vi hadde vært der.)

Når far eller mor da får seg en ny familie, prøver på nytt og skal «gjøre ting skikkelig denne gangen», kan det være ganske vondt. Den nye babyen får mer tid med sin foreldrer enn du får, blir gjerne kalt «kjærlighetsbarn» og gir far og mor mye lykke (i motsetning til problemene du bringer i hus). 

I tillegg forventes det ofte at dette også var nettopp det du ønsket deg! Denne lykkens baby som bare er god og bringer godt med seg? Hvordan kan du føle noe annet enn lykke? Du får litt dårlig samvittighet for det selv, og så blir du bare tristere og mer sint.

Jeg blir ofte overrasket over hvor lite innlevelsesevne voksne har i barns liv, og hvor mye de krever av tilpasning. 
 

TS, møt jenta på følelsene hennes og snakk om dem. Ikke krev at hun er lykkelig. Ikke få dårlig samvittighet eller slutt å sette grenser for henne, men la henne få føle ting og snakke om det. Mest sannsynlig bringer dette fram sorgprosesser om familien hun ikke fikk, som lillebror får. Det er en sorg hun har lov til å ha, men som hun kan komme seg gjennom. 

Anonymkode: a5cc9...866

Bra svar. Takk

Anonymkode: 03322...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fikk inntrykk av at han hadde blitt far i 16-17 års alder, men så ser jeg du skriver 21. En på 21 burde da virkelig kunne stå litt opp for seg selv. Det å påstå at det er ex kjæresten sin "feil" synes jeg blir dumt. I den alderen er det flere som hadde fast jobb og/eller begynt på utdanning. I den alderen er man klar over hva man går til, og burde virkelig ikke bare forsvinne ut a livet til barnet sitt (ikke i annen alder heller) Forstår godt at barnet er fortvilet. Hvem vil vel egentlig bli storesøster som tenåring! Far har tydeligvis forsvunnet/vært lite tilstede i livet hennes tidligere, og det av dårligere grunner enn et nytt barn. Forstår godt hun er redd for å bli byttet ut.

Anonymkode: e5046...706

Nå er det likevel tilfelle at den store majoriteten av de som etablerer seg (eller ikke engang det, bare blir gravide) før 25, ikke tilbringer livet sammen. Det betyr ikke at det er den ene eller den andres feil, det er bare en realitet av at man er altfor ung. Snittalderen for førstegangsforeldre er 30 for mødre og 31 for menn nå, og de fleste utdanner seg og jobber noen år før de finner sin partner. 

Jeg oppfatter det ikke som at TS' mann "bebreider" sin eks for det hele. Bare at han ved faktisk konfrontasjon er ærlig på at dette ikke var et faktisk uhell, de var ikke etablert og han ønsket ikke å bli far. Når det faktisk har skjedd er det kun opp til henne. Hun har også beholdt barnet vel vitende om hvordan ting antakeligvis vil bli. Får du barn i såpass ung alder, vil begge parter etablere seg på ny senere, og få et kull med halvsøsken med stor aldersforskjell.

Som kvinne hadde jeg tatt abort som 21-åring, uavhengig av mannen jeg var med. Derfor vil jeg heller ikke bebreide en mann som velger å skape en fremtid når han fortsatt har livet foran seg. 

(Ingen av disse tingene kommuniserer man selvsagt til et barn)

Anonymkode: cf523...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det likevel tilfelle at den store majoriteten av de som etablerer seg (eller ikke engang det, bare blir gravide) før 25, ikke tilbringer livet sammen. Det betyr ikke at det er den ene eller den andres feil, det er bare en realitet av at man er altfor ung. Snittalderen for førstegangsforeldre er 30 for mødre og 31 for menn nå, og de fleste utdanner seg og jobber noen år før de finner sin partner. 

Jeg oppfatter det ikke som at TS' mann "bebreider" sin eks for det hele. Bare at han ved faktisk konfrontasjon er ærlig på at dette ikke var et faktisk uhell, de var ikke etablert og han ønsket ikke å bli far. Når det faktisk har skjedd er det kun opp til henne. Hun har også beholdt barnet vel vitende om hvordan ting antakeligvis vil bli. Får du barn i såpass ung alder, vil begge parter etablere seg på ny senere, og få et kull med halvsøsken med stor aldersforskjell.

Som kvinne hadde jeg tatt abort som 21-åring, uavhengig av mannen jeg var med. Derfor vil jeg heller ikke bebreide en mann som velger å skape en fremtid når han fortsatt har livet foran seg. 

(Ingen av disse tingene kommuniserer man selvsagt til et barn)

Anonymkode: cf523...904

 Spot on. Som å lese egne tanker. Kunne ikke vært mer enig 

Anonymkode: 03322...b89

[AnonymBruker]

Syns du høres ut som en fin stemamma ❤️ møt henne på følelsene sine. Dette vil nok gå seg til når babyen kommer. 

Anonymkode: 0ba1b...e3f

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Å please. Vi spurte også «hvorfor gjør sier du sånn?» har du det vondt?

svaret vi fik «NEI hun vil bare ikke ha søsken, og hun kommer til å hate ungen»

Ja, hva mer anbefaler du? 

Anonymkode: 994fe...2b7

Ved å bruke hvorfor anklager du. Så min anbefaling er å angripe det fra en annen vinkel.

Anonymkode: abfc9...340

[AnonymBruker]

Anbefaler at far prioriterer litt alenetid med datteren etter baby blir født, slik at ikke hele deres forhold blir definert av baby. De kan stikke på kino, dra på hyttetur etc en gang i blant. Ikke forvent noe av henne, men vær glad for alle bidrag. Dere har tatt et valg som endrer livet hennes, hun har ikke hatt noen påvirkning. Ikke helt ulik situasjonen hennes far følte han var i kan det virke som. Han bør ha alle forutsetninger for å vise forståelse for dette. Ta hensyn!

Anonymkode: 07b0e...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags forandringer kjære deg? Jeg ønsker at min stedatter skal se på denne babyen som noe positivt og noe hun er del av. Har du noen tips? 

Anonymkode: 03322...b89

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg beklager at jeg brukte barnslig. Men hvilket annet ord er det? Hun oppfører seg som ei på 6, når hun er 13. Kan jeg si det slik? Tror ikke ei stemor kan bli mer tolerant enn meg. Jeg irettesetter hun aldri. Selv om jeg noen ganger føler jeg skal bli gal,så lar jeg hun være og tvinger meg til å være ydmyk og forsiktig. 

Anonymkode: 03322...b89

Her synes jeg det er du som er umoden. Som flere i tråden nevner er det ikke unormalt at tenåringer ikke synes det er spesielt stas å få søsken. Jeg tror du kommer mye lenger med å akseptere at hun føler det hun føler, behandle henne med grunnleggende respekt og slutte å spekulere om moren hennes.

Anonymkode: b8e89...51a

[Gjest WhisperingWind]

Hun mister vel ikke rommet sitt? 

Her må far være mer klar.

Fortelle henne at et nytt barn aldri vil erstatte henne eller bli mer elsket. Hun er hans førstefødte og han vil alltid elske henne. Og at hun skal bli storesøster og han er så glad for at lillebror får vokse opp med en så flott storesøster som han kan se opp til. 

Hun er usikker. Denne babyen får det hun alltid har ønsket seg. En mamma og pappa som bor sammen. Hun er redd for at dere vil bli en ny familie der hun ikke er like viktig. 

Så her er deres jobb å trygge henne at hun alltid vil være en like stor og elsket del av familien. 

Endret 25. februar 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (12 minutter siden):

Hun mister vel ikke rommet sitt? 

Her må far være mer klar.

Fortelle henne at et nytt barn aldri vil erstatte henne eller bli mer elsket. Hun er hans førstefødte og han vil alltid elske henne. Og at hun skal bli storesøster og han er så glad for at lillebror får vokse opp med en så flott storesøster som han kan se opp til. 

Hun er usikker. Denne babyen får det hun alltid har ønsket seg. En mamma og pappa som bor sammen. Hun er redd for at dere vil bli en ny familie der hun ikke er like viktig. 

Så her er deres jobb å trygge henne at hun alltid vil være en like stor og elsket del av familien. 

Som bare kan kommer på besøk sånn innimellom - lett å føle seg som et elsket familiemedlem da ja.

Ts vil jo ikke svare på hvor ofte far og datter har samvær ei eller kontakt.. så hvordan hun kan forvente at stedatteren på 13 skal få søskenforhold til babyen er litt uforståelige 

Anonymkode: 7fff0...666

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som bare kan kommer på besøk sånn innimellom - lett å føle seg som et elsket familiemedlem da ja.

Ts vil jo ikke svare på hvor ofte far og datter har samvær ei eller kontakt.. så hvordan hun kan forvente at stedatteren på 13 skal få søskenforhold til babyen er litt uforståelige 

Anonymkode: 7fff0...666

Jeg svarte på HL. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Far har et overfladisk samarbeid med moren. De har vært bitre fiender i flere år, jeg vet ikke historien, men jeg tror virkelig ikke han hadde tenkt å ha barn med henne og ble nok veldig fanget altfor ung. Han har til dels satt ord på det, og følt seg snytt for 20 årene. Jeg er også litt redd hun lurte han litt inn i det, kvinner kan jo lyve om P pille og slikt noe.  Det medførte nok at han ble litt mer opprørsk enn det en far bør bli. For ung og ikke klar, ingen utdanning og måtte plutselig bare flytte etter henne og ta en eller anna jobb. Aldri en bra plan. Det har nok gitt jenta en følelse av en litt fraværende far. Han gikk jo fra moren og fokuserte på seg selv. Hadde jo ikke fått muligheten til det da han ble far som 21, og var frustrert. Og nå de årene med meg har jo jeg oppfordret han til å bygge karriere og tenke mer på seg selv. Og jeg vil fortsette å la han få bruke mye tid på det. Kanskje jenta synes det er vondt at han ikke helt klarte å være far for hun og lurer på hvorfor han ikke trivdes med hun og moren? Samtidig er hun jo 100% inkludert her og er jo hans datter og min bonusdatter. Behandler og inkluderer hun som min egen. Forstår ikke hvordan jeg kan være noen trussel,utenom kun at hun er bitter fordi det ikke var hun, moren og min samboer som ble en familie? Men det er jo snart 8 år siden skilsmissen, bør hun ikke ha forsonet seg med det nå? Ville forstå om det var to år siden liksom... 

Anonymkode: 03322...b89

Hun er redd ting vil endre seg når dere får et EGET og ØNSKET barn. 
 

Vis henne at hun tar feil ♥️ Fortsett å vise henne at hun er viktig. Hun er på full fart inn i pubertet. 

Anonymkode: f4019...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Her synes jeg det er du som er umoden. Som flere i tråden nevner er det ikke unormalt at tenåringer ikke synes det er spesielt stas å få søsken. Jeg tror du kommer mye lenger med å akseptere at hun føler det hun føler, behandle henne med grunnleggende respekt og slutte å spekulere om moren hennes.

Anonymkode: b8e89...51a

Når TS skriver at hun "oppfører seg som hun er 6" tror jeg ikke hun mener det som en nedsettende kommentar, men som en konkret beskrivelse av hvordan hun oppfører seg, av bekymring. Det er ikke slik at folk er frekke hver gang de omtaler noen som umodne, det er en beskrivelse, ikke bare en fornærmelse. 

Regresjon hos barn er et vanlig begrep. Det er det motsatte av progresjon/fremgang; barnet går bakover i utvikling.

Man kan se dette i mindre skala ganske ofte. Barn oppfatter at de er "søtere" som mindre, og at foreldre tolererer mer. Min niese på 4 kan slå seg vrang og plutselig bli "baby" igjen. Min stesønn legger seg til barnestemme når han vil ha noe. Og så videre.

Det TS beskriver er vel ikke uvanlig - hun begynner å bli stor, men er fortsatt barn nok til at hun vil ha omsorgen, og føler seg truet av at et nytt, og helt hjelpesløst, barn kommer. Så hun gjør seg mindre enn hun er for å påkalle fars oppmerksomhet.

Så er jeg selvsagt enig i at stedatteren skal behandles med respekt, det er alle som svarer her. Men jeg ser overhodet ingen indikasjon på at TS ikke er løsningsorientert og på datterens lag. 

Anonymkode: cf523...904

[AnonymBruker]

Veldig lurt at du tar henne med på ting som har med babyen å gjøre. Slet litt med det samme her, bonusdatteren min var 6 da det kom en baby. Hun følte seg litt truet, men jeg passet på at hun ble inkludert i alt og at både far og jeg fortsatt gjorde våre faste ting sammen. 
Hun var naturligvis den første som fikk møte babyen og jeg var like delaktig i hennes liv etter babyen kom, som før. Gikk noen måneder, så skjønte hun at hun var like mye elsket av oss som den nye babyen. 
Da hun ble 12 sa hun at hun var redd for at det nye barnet ville bli mer elsket. Hun var hos oss annenhver uke og hun var tross alt ikke mitt biologiske barn. Men vårt forhold har bare blitt bedre og bedre, og hun er en fantastisk storesøster. 
 

Tror bonusbarn ofte kan føle seg mer truet, de liker ikke at far/mor skal stifte ny familie. Husket selv at det ikke var lett å bli storesøster, ville jo ikke at lillebroren min skulle få mer oppmerksomhet enn meg.

Anonymkode: 4793c...fd4

[AnonymBruker]

Fullt forståelig. Fikk et barn da stesønn var 11 år. Han var bekymret i begynnelsen og redd lillebror skulle ta hans plass. Inkluderte storebror i alt og både far og jeg (som stemor) fant på ting med han på egenhånd slik at han hadde alenetid med oss etter at baby kom. Det var han som fikk gaver da baby kom. Jeg sa til alle at om de ønsket å gi gaver til babyen så kunne de gjøre det når stesønn var hos moren. Nå, 10 år seinere har storebror på 21 år et kjempegodt forhold til lillebror på 10 år (og til minste på 6 år). Han fikk til og med velge navn på minste. Selv om han er 21 år og venner, damen og fester er gøy, tilbringer han tid med oss. Far og jeg er ikke sammen lenger

Anonymkode: 374a5...e64