What to do

[AnonymBruker]

Jeg vil få utløp for all sorgen over min situasjon. Jeg er 25 år og har aldri hatt en ordentlig kjæreste eller sex. Jeg vil starte med å oppsummere. Jeg hadde en grei oppvekst og fikk gode karakterer på skolen, fikk en universitetsutdannelse og har nå fått meg en jobb jeg trives godt i og gleder meg til hver dag, og ja, i Oslo, ikke på Toten. Men jeg lever med en sorg over min ensomhet som jeg ikke orker mere. Jeg får bare nei av damer når jeg spør om en ny date. Jeg driver med mange sosiale aktiviteter hvor jeg kan møte damer, men er en litt stille type, jeg har jobbet mye for å legge av meg min sosiale angst, men det ser ut som at kravene bare stiger og stiger og stiger og jeg er alvorlig redd for at jeg aldri kommer til å oppfylle dagens moderne kvinners krav til partner. Jeg er innstilt på å leve et kjærlighetsløst liv uten mulighet for å stifte familie. Jeg er helt alene i verden og har ingen å støtte meg på. Har prøvd over så lang tid å date for å finne den rette personen å dele livet med. Må bare akseptere at familie og en god kjærlighet er noe jeg ikke kommer til å oppleve. Jeg angrer på de feilene jeg har gjort og tenker at de kommer til å ødelegge resten livet mitt. Det er så ekstremt kjipt å se alle rundt meg bli etablerte, kjøpe seg hus og få barn etterhvert. Tiden har løpt ut, livet er rendt ut av meg og jeg har ingenting å leve for mere.

Anonymkode: 8427b...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil få utløp for all sorgen over min situasjon. Jeg er 25 år og har aldri hatt en ordentlig kjæreste eller sex. Jeg vil starte med å oppsummere. Jeg hadde en grei oppvekst og fikk gode karakterer på skolen, fikk en universitetsutdannelse og har nå fått meg en jobb jeg trives godt i og gleder meg til hver dag, og ja, i Oslo, ikke på Toten. Men jeg lever med en sorg over min ensomhet som jeg ikke orker mere. Jeg får bare nei av damer når jeg spør om en ny date. Jeg driver med mange sosiale aktiviteter hvor jeg kan møte damer, men er en litt stille type, jeg har jobbet mye for å legge av meg min sosiale angst, men det ser ut som at kravene bare stiger og stiger og stiger og jeg er alvorlig redd for at jeg aldri kommer til å oppfylle dagens moderne kvinners krav til partner. Jeg er innstilt på å leve et kjærlighetsløst liv uten mulighet for å stifte familie. Jeg er helt alene i verden og har ingen å støtte meg på. Har prøvd over så lang tid å date for å finne den rette personen å dele livet med. Må bare akseptere at familie og en god kjærlighet er noe jeg ikke kommer til å oppleve. Jeg angrer på de feilene jeg har gjort og tenker at de kommer til å ødelegge resten livet mitt. Det er så ekstremt kjipt å se alle rundt meg bli etablerte, kjøpe seg hus og få barn etterhvert. Tiden har løpt ut, livet er rendt ut av meg og jeg har ingenting å leve for mere.

Anonymkode: 8427b...a6a

Du er 25 år og føler tiden har løpt ut? Seriøst? Tror du kan fint gi deg selv og den holdningen minst 15 år til....

Du får nei fra damer når du spør om en ny date? Med andre ord, du er en av disse som faktisk klarer å komme deg på date? Da har du i så fall et godt utgangspunkt! 

Ellers så bør det være grei skuring å ta steg videre. Det handler om kjemi og fremtoning. Jeg anbefaler deg å prøve å opptre annerledes. Prøv å være noe annet enn deg selv. Noe bedre. Eksperimenter, og prøv deg fram! Jobb med din egen atferd, senk skuldrene og vær oppmerksom på partneren istedenfor å være opptatt av deg selv. Kjemi er ganske "enkelt" egentlig. Det handler om å tilrettelegge for at hun snakker om seg selv, invitere til prat og holde tilbake selv, mens du er opptatt av hennes detaljer. Hun må bli sett og hørt. Og så har du en litt flørtete og humoristisk undertone som grunn. 

Fokuser på det positive, og slutt å grav deg selv ned. Du har det ikke noe verre enn andre. Og verden er full av menn i din situasjon. 

Anonymkode: fbbdd...a08

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 8c77a...be4

[exictence]

Du treffer en helt sikkert. Det er utrolig mange som har sagt det samme som deg før de traff en

[AnonymBruker]

Flere som har noen innspill ?

Anonymkode: 8427b...a6a

[AnonymBruker]

Du er ung, du har massevis av tid. Det er noen for deg også der ute. Ikke gi opp. En dag klaffer det ! 

Anonymkode: e59ca...2a8

[Gjest Chroma]

Hvor hardt har du prøvd å finne en å dele livet med, da? 

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd alt, fjellturer, salsa kurs, kristent kor, studentarrangementer, vært mye sosial men får bare nei av alle. Jeg skjønner ikke hva jeg gjør feil, jeg har helt gitt opp å finne en å være med. Løpet er kjørt for meg, jeg er ferdig, jeg har tapt i samfunnet.

Anonymkode: 8427b...a6a

[AnonymBruker]

Så lenge du jobber er du ikke tapt i samfunnet. At du prøver for hardt merkes hos damene. Første prioritet er å bli komfortabel med deg selv og ditt eget selskap. Finn en livsstil du liker, dette styrker selvtilliten og selvfølelsen. Med dette på plass vil drømmedama komme etter. Vær tålmodig.

Anonymkode: 14bbe...f0e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Så lenge du jobber er du ikke tapt i samfunnet. At du prøver for hardt merkes hos damene. Første prioritet er å bli komfortabel med deg selv og ditt eget selskap. Finn en livsstil du liker, dette styrker selvtilliten og selvfølelsen. Med dette på plass vil drømmedama komme etter. Vær tålmodig.

Anonymkode: 14bbe...f0e

Jeg har vært tålmodig nå, ventet i 5 år på positiv respons fra en jente som ikke finnes derute. Mine yngre søsken har allerede etablert seg, det er veldig vondt å se alle de lykkelige parene som etablerer seg og får barn nå. Jeg er ensom i min leilighet hver dag når jeg kommer hjem fra jobb, jeg gråter oppmot 5x daglig og slår hodet mot veggen i ren frustrasjon over situasjonen. Det er nesten 2 år siden jeg har hatt ro i kroppen min. Nå lever jeg et liv som jeg ikke unner min verste fiende, uten fremtid, uten håp uten noen mening. Jeg bare finns, et spøkelse

Anonymkode: 8427b...a6a

[AnonymBruker]

Altså, nå må du roe helt ned.

Hvis du hadde vært 50 år og skrevet det du gjør her, ville du fått min sympati. Men du er 25 år gammel. Det finnes haugevis av unge menn i nøyaktig samme situasjon som deg! Slå hodet i veggen fordi du ikke er etablert som 25-åring? Tuller du?

Livet består ikke bare av kjæresteforhold, det består av masse annet. Å skaffe seg en ok utdanning, få venner, ha ålreite fritidsinteresser, og så videre. Kom deg ut av den leiligheten, gå deg en lang tur hver dag, tren og kjenn at kroppen har det bra. Lag deg god mat når du kommer hjem, se en fin film, ring en kamerat. Synes du ekstra synd på deg selv, ringer du legen og får ham/henne til å henvise deg til psykolog.

Men du er altså ikke alene, og du er ikke uten fremtid. Du har hele livet foran deg når du er 25 år. Livet er ikke sånn at alt går på skinner og du ikke har motgang. Alle har motgang. De som du ser etablerer seg før de er 25 år, mange av dem vil havne i samlivsbrudd osv. etter noen år. Synd, men slik er livet. Vi må takle motgangen, akkurat som vi må sette stor pris på de positive tingene. 

Anonymkode: b304b...8b4

[AnonymBruker]

Det finnes en annen tråd her inne hvor det er en dame som sier nesten det samme. Hva med å skrive under et nytt nick (hvis ikke du vil bruke det du alt har) og lager deg en tråd under Finn en venn her på KG? 

Anonymkode: 8bd99...304

[Perelandra]

Hei trådstarter! Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

Sitat

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Perelandra, mod.