Blir du venner med foreldrene i barnas barnehage?

[tangent]

Ja, men ikke før barna ble litt eldre og begynte å ville leke mer sammen. Vi møtes som regel kun i forbindelse med barnas aktiviteter, men jeg anser dem som venner. Man blir godt kjent etter endeløse timer på lekeplassen. Men foreldrene til mitt yngste barns venner kjenner jeg ikke ennå. Hun har ikke blitt så gammel at hun har faste venner ennå. Så de er jeg bare på hils med. 

[AnonymBruker]

Synes det er veldig vanskelig da de fleste kommer fra andre land og ikke prater særlig godt norsk. Jeg er ikke komfortabel med å prate engelsk og holder dermed litt avstand dessverre.. Men vi har blitt kjent med et foreldrepar som vi har kontakt med. Det er hyggelig  Bare litt synd at akkurat det barnet ikke begynner på samme skole 

Anonymkode: e0363...e3d

[AnonymBruker]

Både og. Har blitt ganske god venn med flere av dem. Pre-korona, riktignok. Vi var noen som tok initiativ til foreldretreff på pub/kafé. Veldig hyggelig og også nyttig. Det er så mye enklere å ta opp små og store bekymringer om man kjenner hverandre. I etterkant av slike treff har det blitt oppretta facebookgrupper hvor man gjerne inviterer/informerer til treff i park, akebakken etc. Noen foreldre har jeg matchet så godt med at vi har god kontakt og treffes jevnlig selv om barna nå går på ulike skoler og ikke har kontakt lenger 😄 

Anonymkode: ee186...d07

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (4 timer siden):

Bekjent ja, venn: nei.

Jeg forsøker å unngå å bli venner med mine barns venner.

I barnehagen handler det om å føle at man vet tilstrekkelig om vedkommende til å stole på at barnet kan bli med et annet barn på hjemmebesøk.

Når de blir eldre handler det mye om å samsnakke felles regler og grenser, og masse logistikk: hvem kjører, henter, planlegger, spise middager her og der, Organisere felles bursdager med Knut, Kjell og Inge ett år, felles bursdag med Thomas, Magnus og Ove det andre året.. Overnatting, aktiviteter, utstyr osv. Osv.  

Hvorfor ønsker du ikke foreldrene som venner?

Anonymkode: 20bb6...ee7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor ønsker du ikke foreldrene som venner?

Anonymkode: 20bb6...ee7

Det kommer av flere årsaker.

 

Først av alt så ønsker jeg at barna sine sosiale liv skal slippe å «invaderes» av oss foreldre. (Ønsker jeg flere venner er det ikke via mine barn jeg vil finne dem) 
 

Jeg ønsker å minimere oddsen for «unødvendig støy» i barnas vennskap. Blir jeg venner med barnas foreldre har jeg plutselig lagt til en ekstra komponent/faktor i barnas relasjon. Det betyr også at om det skulle oppstå endringer i vennskapet mellom oss voksne så kan det gi konsekvenser for barna. Det er noe jeg ikke ønsker, overhodet.

Nummer tre er at det kan være noe med oss/meg som foreldren(e) potensielt ikke liker, som gjør at de kan «straffe» mine barn via å minimere/holde tilbake muligheten for å legge til rette for lek og samspill mellom barna. La oss bare si at jeg stemmer høyre og de stemmer venstre, og deres syn på min politiske mening gjør at de ikke vil at jeg skal påvirke deres barn særlig mye (dette er bare eksempler jeg drar frem) 

Jo mindre «detalj informasjon» de har om meg og min mann jo mindre kan de «henge seg opp i», og visa versa: kanskje er det ting jeg egentlig ikke ønsker å vite om de andre barneforeldrene, fordi det kan være ting jeg ikke liker, men som mitt barn ikke tar skade av. Jo mer nøytral relasjon mellom de voksne ; jo bedre for barna.  
 

Til sist: Fordi kanskje må jeg gi eller vil få negativ tilbakemelding om barna. Da vil jeg gi eller få den uten risiko for at det skal påvirke et vennskap jeg selv har. Om Daniel er på besøk hos oss og eksempelvis drar frem en video som han viser barna som er upassende, så er det langt enklere for meg å gi denne tilbakemeldinga til Daniel sine foreldre om de ikke har noen annen relasjon til meg enn at jeg er Martin sin mamma. Da spekulerer de ikke i min agenda, ikke føler de «tap av ansikt» på samme måte heller, om det er en nære venn som kommer med «kritikken». På samme måte kan det gå tilbake til meg også. 

Barnas venner har foreldre jeg garantert kunne vært nære venner med, men det er uaktuelt å søke opp eller ta imot en søken på noe vennskap med dem. (Vi har faktisk vennlig avvist flere)

Barnas venner har også foreldre jeg synes er tafatte duster, rene idioter. Men det skal faktisk ikke påvirke leken mellom barna.

Så igjen: Jo mer nøytral relasjon mellom barnas foreldre: jo bedre.  

Jeg på min side, skjønner meg ikke på de som velger å etablere vennskap med foreldrene til barnas venner. Jeg anser det som korttenkt, naivt,  og grenser mot egoistisk. (Skjønner jeg vil få pepper for å si det.. men men..) 

Endret 17. februar 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (17 minutter siden):

Det kommer av flere årsaker.

 

Først av alt så ønsker jeg at barna sine sosiale liv skal slippe å «invaderes» av oss foreldre. (Ønsker jeg flere venner er det ikke via mine barn jeg vil finne dem) 
 

Jeg ønsker å minimere oddsen for «unødvendig støy» i barnas vennskap. Blir jeg venner med barnas foreldre har jeg plutselig lagt til en ekstra komponent/faktor i barnas relasjon. Det betyr også at om det skulle oppstå endringer i vennskapet mellom oss voksne så kan det gi konsekvenser for barna. Det er noe jeg ikke ønsker, overhodet.

Nummer tre er at det kan være noe med oss/meg som foreldren(e) potensielt ikke liker, som gjør at de kan «straffe» mine barn via å minimere/holde tilbake muligheten for å legge til rette for lek og samspill mellom barna. La oss bare si at jeg stemmer høyre og de stemmer venstre, og deres syn på min politiske mening gjør at de ikke vil at jeg skal påvirke deres barn særlig mye (dette er bare eksempler jeg drar frem) 

Jo mindre «detalj informasjon» de har om meg og min mann jo mindre kan de «henge seg opp i», og visa versa: kanskje er det ting jeg egentlig ikke ønsker å vite om de andre barneforeldrene, fordi det kan være ting jeg ikke liker, men som mitt barn ikke tar skade av. Jo mer nøytral relasjon mellom de voksne ; jo bedre for barna.  
 

Til sist: Fordi kanskje må jeg gi eller vil få negativ tilbakemelding om barna. Da vil jeg gi eller få den uten risiko for at det skal påvirke et vennskap jeg selv har. Om Daniel er på besøk hos oss og eksempelvis drar frem en video som han viser barna som er upassende, så er det langt enklere for meg å gi denne tilbakemeldinga til Daniel sine foreldre om de ikke har noen annen relasjon til meg enn at jeg er Martin sin mamma. Da spekulerer de ikke i min agenda, ikke føler de «tap av ansikt» på samme måte heller, om det er en nære venn som kommer med «kritikken». På samme måte kan det gå tilbake til meg også. 

Barnas venner har foreldre jeg garantert kunne vært nære venner med, men det er uaktuelt å søke opp eller ta imot en søken på noe vennskap med dem. (Vi har faktisk vennlig avvist flere)

Barnas venner har også foreldre jeg synes er tafatte duster, rene idioter. Men det skal faktisk ikke påvirke leken mellom barna.

Så igjen: Jo mer nøytral relasjon mellom barnas foreldre: jo bedre.  

Jeg på min side, skjønner meg ikke på de som velger å etablere vennskap med foreldrene til barnas venner. Jeg anser det som korttenkt, naivt,  og grenser mot egoistisk. (Skjønner jeg vil få pepper for å si det.. men men..) 

Takk for svar, du har mange gode poeng her

Anonymkode: 20bb6...ee7

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (21 minutter siden):

 

Jeg på min side, skjønner meg ikke på de som velger å etablere vennskap med foreldrene til barnas venner. Jeg anser det som korttenkt, naivt,  og grenser mot egoistisk. (Skjønner jeg vil få pepper for å si det.. men men..) 

Det er helt greit, vi tenker det samme om deg også.  

Anonymkode: 1109a...c66

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt greit, vi tenker det samme om deg også.  

Anonymkode: 1109a...c66

Du tenker jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil bygge vennskap med foreldrene til mine barns venner?

- Ja, enn om du kunne forklart og argumentert for det, om det virkelig var noe begrunnelse for den påstanden. 

[AnonymBruker]

Før covid ble jeg venner med flere foreldre i barnehagen, men da hadde vi høstfest, lucia, nissefest, vårfest osv. Nå (på ny avdeling og covid) er det mals to foreldre i garderoben og man må være raskt inn og ut. Sønnen min er i en «guttegjeng» på 4 stk og alle vi foreldrene er venner og er sammen i helgene.

Anonymkode: 6a857...7b1

[AnonymBruker]

Jeg synes det sier ganske mye om deg og din holdning til vennene dine når du antar at voksne mennesker bruker personlig informasjon mot vennene sine og at de ikke kan oppføre seg normalt mot hverandre og mot barna sine og dine selv om det skulle oppstå gnisninger i vennskapet eller det er ting mellom barna som trenger å tas opp. Man kan jo lure på hva slags mennesker du omgir deg med hvis dette er faktorer du tar med i vurderingen av vennskap. Jeg blir helt matt. Du velger selvfølgelig selv hvem du vil ha, og ikke ha, som venner. Jeg kjenner jeg er glad jeg har voksne venner, både via barna og utenom barna, som ikke går rundt med slike holdninger til andre (ikke minst din ganske usjarmerende antagelse at man må være egoistisk, korttenkt og naiv om man velger annerledes enn deg). 

Anonymkode: 1109a...c66

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (40 minutter siden):

Det kommer av flere årsaker.

 

Først av alt så ønsker jeg at barna sine sosiale liv skal slippe å «invaderes» av oss foreldre. (Ønsker jeg flere venner er det ikke via mine barn jeg vil finne dem) 
 

Jeg ønsker å minimere oddsen for «unødvendig støy» i barnas vennskap. Blir jeg venner med barnas foreldre har jeg plutselig lagt til en ekstra komponent/faktor i barnas relasjon. Det betyr også at om det skulle oppstå endringer i vennskapet mellom oss voksne så kan det gi konsekvenser for barna. Det er noe jeg ikke ønsker, overhodet.

Nummer tre er at det kan være noe med oss/meg som foreldren(e) potensielt ikke liker, som gjør at de kan «straffe» mine barn via å minimere/holde tilbake muligheten for å legge til rette for lek og samspill mellom barna. La oss bare si at jeg stemmer høyre og de stemmer venstre, og deres syn på min politiske mening gjør at de ikke vil at jeg skal påvirke deres barn særlig mye (dette er bare eksempler jeg drar frem) 

Jo mindre «detalj informasjon» de har om meg og min mann jo mindre kan de «henge seg opp i», og visa versa: kanskje er det ting jeg egentlig ikke ønsker å vite om de andre barneforeldrene, fordi det kan være ting jeg ikke liker, men som mitt barn ikke tar skade av. Jo mer nøytral relasjon mellom de voksne ; jo bedre for barna.  
 

Til sist: Fordi kanskje må jeg gi eller vil få negativ tilbakemelding om barna. Da vil jeg gi eller få den uten risiko for at det skal påvirke et vennskap jeg selv har. Om Daniel er på besøk hos oss og eksempelvis drar frem en video som han viser barna som er upassende, så er det langt enklere for meg å gi denne tilbakemeldinga til Daniel sine foreldre om de ikke har noen annen relasjon til meg enn at jeg er Martin sin mamma. Da spekulerer de ikke i min agenda, ikke føler de «tap av ansikt» på samme måte heller, om det er en nære venn som kommer med «kritikken». På samme måte kan det gå tilbake til meg også. 

Barnas venner har foreldre jeg garantert kunne vært nære venner med, men det er uaktuelt å søke opp eller ta imot en søken på noe vennskap med dem. (Vi har faktisk vennlig avvist flere)

Barnas venner har også foreldre jeg synes er tafatte duster, rene idioter. Men det skal faktisk ikke påvirke leken mellom barna.

Så igjen: Jo mer nøytral relasjon mellom barnas foreldre: jo bedre.  

Jeg på min side, skjønner meg ikke på de som velger å etablere vennskap med foreldrene til barnas venner. Jeg anser det som korttenkt, naivt,  og grenser mot egoistisk. (Skjønner jeg vil få pepper for å si det.. men men..) 

Min erfaring er litt motsatt av din. 

Ved at foreldre kjenner hverandre godt, og omgås (både med og uten barn) også på fritiden, så blir terskelen for å ta opp og snakke om ting mye lavere. 
Dessuten er man gjerne mer forståelsesfulle, mer villige til å se andres synspunkter og generelt mer positive til folk man kjenner på flere plan. 

Eksempelet med den videoen er jo lett. Da går man til Daniels foreldre og sier "visste dere at Daniel har sett denne videoen?" "Han viste den til alle de andre". 
Det er nemlig mulig å si ifra uten å dømme. 
Kanskje har Daniel fått denne videoen fra et annet barn? Uten at foreldrene vet om det. 

Det eneste jeg har måttet lære, er at noen vennskap kommer og går. Og at hvem jeg kommer godt overens med, ikke nødvendigvis er de som har de barna mine barn kommer best overens med. 
Altså, jeg kan beholde foreldre av tidligere venner som mine venner, og jeg trenger ikke bli venner med alle foreldre av mine barns venner. Samtidig kan mine barn få lov til å velge sine venner og hvem de vil være sammen med på fritiden. 

Men, ja, vi fikk venner vi var mye sammen med i en periode, på bakgrunn av at våre barn lekte mye sammen i barnehagen og på fritiden. 
Samtidig er jo det bare noen veldig få av alle foreldre jeg bare hilste kort på i barnehagen.

Anonymkode: aa299...6a7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min erfaring er litt motsatt av din. 

Ved at foreldre kjenner hverandre godt, og omgås (både med og uten barn) også på fritiden, så blir terskelen for å ta opp og snakke om ting mye lavere. 
Dessuten er man gjerne mer forståelsesfulle, mer villige til å se andres synspunkter og generelt mer positive til folk man kjenner på flere plan. 

Eksempelet med den videoen er jo lett. Da går man til Daniels foreldre og sier "visste dere at Daniel har sett denne videoen?" "Han viste den til alle de andre". 
Det er nemlig mulig å si ifra uten å dømme. 
Kanskje har Daniel fått denne videoen fra et annet barn? Uten at foreldrene vet om det. 

Det eneste jeg har måttet lære, er at noen vennskap kommer og går. Og at hvem jeg kommer godt overens med, ikke nødvendigvis er de som har de barna mine barn kommer best overens med. 
Altså, jeg kan beholde foreldre av tidligere venner som mine venner, og jeg trenger ikke bli venner med alle foreldre av mine barns venner. Samtidig kan mine barn få lov til å velge sine venner og hvem de vil være sammen med på fritiden. 

Men, ja, vi fikk venner vi var mye sammen med i en periode, på bakgrunn av at våre barn lekte mye sammen i barnehagen og på fritiden. 
Samtidig er jo det bare noen veldig få av alle foreldre jeg bare hilste kort på i barnehagen.

Anonymkode: aa299...6a7

Takk for gode innspill. Jeg vil si at vi har «en god tone» med foreldren til våre barns venner.

Det vil si at vi har hyggelige samtaler som kan strekke seg langt forbi bare prat om barna, og vi har tatt en kaffe sammen på trappa, en varm sommerdag.

Men «venner»; Nei.

Gode bekjente : Ja.

Med det mener jeg at vi voksne har ikke møttes uten barna, eller hatt kontakt utelukkende på bakgrunn av interessen i hverandre. Det virker jo som at det du beskriver er at i flere tilfeller møtes dere foreldre sammen med barna. Dermed er det barna som er fundamentet for relasjonen i deres vennskap? Ikke nødvendigvis andre felles aktiviteter/hobby? Møtes dere uten barn?

Jeg har allerede venner jeg skal opprettholde vennskap med. (Så for min del er jeg «mettet» på vennskap og har egentlig nok med det jeg allerede har). 

Vi har også flere nære familiemedlemmer med barn, og det blir noe helt annet. Da omgås vi jo alle som venner (voksen og barn) - men med bakgrunn i at vi er familie. 
 

Jeg har noen negative erfaringer selv som barn, hvor min mor etablerte vennskap med mine venners foreldre og det ble konflikt/uvennskap mellom de voksne, som vi barna åpenlyst kunne merke. Ved et annet tilfelle husker jeg min mor synes min venninnes foreldre var «dårlige mennesker». Min mor hadde vel delvis rett: det var ei jente som kom fra et hjem med både rus og vold. Men vennskapet mellom meg og jenta hadde nok hatt det bedre uten at min mor dømmet denne jentas foreldre nord og ned. Min barndom tok ikke skade av vennskapet med denne jenta. Og jenta vant nok mye på å etablere nære vennskap med meg som kom fra et veldig A4 og møblert hjem, fri for rus og vold (men dog med andre utfordringer, for eksempel å være litt dømmende..) 

Jeg tror dette har gjort at jeg helt bevisst velger å holde en nøytral rolle overfor mine barn sine venners foreldre, jeg ønsker virkelig ikke å utsette dem for det samme.
Jeg har vel en filosofi som går i at barna skal få ordne opp mest mulig selv, ta avgjørelser mest mulig selv, og være mest mulig selvstendig. Gå egne veier, velge egne venner. Min rolle er å veilede og bidra til å styrke deres egne «indre kompass» slik at de selv evner å sile ut bra fra dårlig. 

Det skal også sies at jeg har mer enn nok venner fra før av, så jeg har ikke noe «mangler» selv. Med mine venner kan jeg ytre meg politisk, kverulere, provosere litt, ha dårlig sans for humor, være litt vulgær til om med om det er hva jeg ønsker, snakke for mye, flire for høyt osv osv, uten frykt for at det skal gi konsekvenser for andre enn meg selv. Hvordan jeg oppfattes vil kun slå tilbake på meg, om noe jeg sier eller gjør skulle støte noen. Ikke mine barn. Dermed føles også disse vennskapene mer ekte, og vennskap med Foreldrene til venner av barna blir mer overfladisk og kunstig. Med andre ord: gode bekjentskaper.. 

Jeg kan virkelig se fordelen av at både barn og voksne er venner slik du beskriver  - samtidig som at jeg setter stor pris på å få prioritere venner som ikke har noe med mine barn å gjøre, og igjen, at mine barn har deres venner, som ikke har noe med meg å gjøre utenom min rolle som mamma. 

Endret 17. februar 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Ja, er jo stor sjanse for at de skal gå på skole i lag,  så litt bekjent er i alle fall greit.

Anonymkode: cb674...7b0

[AnonymBruker]

Vi har hatt godt forhold og blitt kjent med andre foreldre i barnehage/skole. Nå skal det sies at vi har valgt Steinerbarnehage/skole og der er det mye fokus på god kontakt foreldrene i mellom. Veldig koselig, synes vi ☺️ Merker faktisk at div dugnader i regi av skolen/bhg, og andre foreldretreff er et savn nå i denne covidsituasjoner. Barna er på besøk hos hverdandre nå da, og vi har god kontakt på messenger osv. 

Anonymkode: 9526b...a44

[AnonymBruker]

Albbas skrev (6 timer siden):

Nei. 

Fireåringen har hatt besøk av en venn fra barnehagen EN gang, aldri besøkt noen. Korona har satt en effektiv stopp for det. Vi får jo ikke snakket med de andre foreldrene overhodet nå. 

Jeg syns det er litt leit, for vi har veldig lite nettverk utenom familie, og fireåringen har derfor ingen venner å treffe utenom barnehagen. Har jo ikke behov for å bli venner med foreldrene, men skulle gjerne hatt nok kontakt til å spørre om ungene skal treffes ute. 

Vi fikk lapp fra bestevenninna til sønnen vår i hylla i garderoben med spørsmål om å treffes for å leke. Du kan prøve det til en eller flere av barna som ditt barn leker godt med 😊 Et av de andre barna kom og på døren her sammen med mammaen en lørdags formiddag, fordi barna hadde snakket om hvor de bodde, og funnet ut at de bodde ikke så langt fra hverandre.

Syns vi sjelden treffer folk i garderoben, og nå er jo alt av arrangement der foreldre møtes utelukket grunnet corona. Men dere er nok ikke de eneste som savner noen å henge med i helgene. Så jeg ville prøvd lapp i hylla 👍

Anonymkode: 251c5...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så lurt! Sånn burde flere steder hatt! Det er jo ikke slik at man må bli med på alt som legges ut, men da har man liksom et alternativ!👍

Anonymkode: 5efcd...6b0

Nei, og jeg skriver alltid «vi skal det og det, bare å slenge seg på.» så det er ikje noe krav om å være med og vi blir ikke de teite venneløse om ingen blir med. Veldig lavterskel. Prøvde først å bruke en allerede opprettet fb. Gruppe for hele barnehagen, det funket dårligere, en liten gruppe med årskullet var bedre. 

Anonymkode: a10c8...9f6

[AnonymBruker]

Vi var innflyttere og kjente ikke så mange da eldstemann begynte i barnehagen. Nå har vi hatt to barn i samme barnehage/skole, hvor det har vært mange som fikk søsken omtrent samtidig, slik at vi har fulgt hverandre i en del år. Noen har blitt bekjente, andre har blitt gode venner. 

Jeg anser meg selv som relativt diplomatisk, uten noen tendenser til drama. I løpet av snart 10 år har jeg ennå ikke hatt noen som helst utfordringer av det slaget som @Raven.Writingdesk nevner.

Tvert imot vil jeg påstå at det har vært en berikelse for det sosiale, både for barna og voksne. De gangene det har vært situasjoner mellom ungene, har det vært helt uproblematisk å ta dette med foreldrene. Det har for eksempel vært helt naturlig å ha en samtale om at noen føler seg ekskludert, eller at noen er litt ekstra irritable. 

Anonymkode: f6b1c...240

[GammelKaktus]

Helt enig med @Raven.Writingdesk 

Ser ingen grunn for at jeg skal involvere meg mer enn nødvendig med mitt barns venners foreldre. De er gode bekjentskaper men det stopper der, jeg har mine venner og har ikke tid til noe mer heller. 

[AnonymBruker]

Ja. Vi er gode venner med de andre foreldrene. Barna besøker hverandre og vi passer/henter hverandres barn ved behov. Snakker sammen og besøker hverandre uten barn også, type jentekveld og guttekveld.
 

Barna går i en nabolagsbarnehage med 50 barn og nesten alle bor i en radius på 500 meter fra barnehagen. 
Før gikk eldste i en stor barnehage et stykke unna, og da kjente vi ingen. 

Anonymkode: d15a5...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var innflyttere og kjente ikke så mange da eldstemann begynte i barnehagen. Nå har vi hatt to barn i samme barnehage/skole, hvor det har vært mange som fikk søsken omtrent samtidig, slik at vi har fulgt hverandre i en del år. Noen har blitt bekjente, andre har blitt gode venner. 

Jeg anser meg selv som relativt diplomatisk, uten noen tendenser til drama. I løpet av snart 10 år har jeg ennå ikke hatt noen som helst utfordringer av det slaget som @Raven.Writingdesk nevner.

Tvert imot vil jeg påstå at det har vært en berikelse for det sosiale, både for barna og voksne. De gangene det har vært situasjoner mellom ungene, har det vært helt uproblematisk å ta dette med foreldrene. Det har for eksempel vært helt naturlig å ha en samtale om at noen føler seg ekskludert, eller at noen er litt ekstra irritable. 

Anonymkode: f6b1c...240

Jeg er enig i dette. Hadde det slik i oppveksten og ønsker å ha det slik mens mine barn vokser opp. En berikelse for foreldre og barn - syns vi.

Anonymkode: d15a5...ba0