Gjest Gjest Skrevet 19. august 2005 #22 Skrevet 19. august 2005 Fysisk for ung er du naturlig nok ikke, men jeg synes du virker litt usikker selv. Først og fremst, du er ung så du har tida foran deg. Du sier samboeren din tjener bra, men hva med deg selv? Tre personer på en inntekt kan være nokså tøft. Hva har du lyst til å studere/jobbe med? Ungen kommer til å vokse vet du, så før eller senere vil du nok ha lyst på en jobb. Du må regne med at et barn vil være avhengig av deg iallefall i 18 år framover. Har du tenkt over om du er klar for det? Har du først fått barnet så er det ingen vei tilbake, men det vet du sikkert. Du sier du har lyst på barn, men hva mener samboeren din? Om du er redd for hva folk rundt deg vil tenke, så tror jeg ikke du er klar til å få noen unge ennå. Tenk på saken, du er ung og har god tid, har du like mye lyst om et halvt år->år så er det kanskje verdt å prøve. Lykke til uansett hva du gjør.
Gjest gjest1 Skrevet 19. august 2005 #23 Skrevet 19. august 2005 Å få barn før du har begynt på utdannelse er ikke noe lurt.. Det er vanskelig å starte på et nytt studie med en liten unge. Og hvis det skulle skjære deg mellom deg og samboeren din, så er det enda vanskeligere..
monja Skrevet 19. august 2005 #24 Skrevet 19. august 2005 Synes dere skal gjøre som dere vil jeg. Ser at den del av svarene går ut på at du er for ung fordi du ikke har utdannelse :klø: Nåja, jeg er 28 år, fullgått videregående, aaaaaner ikke hva jeg vil utdanne meg til, har en sønn på 11 mnd - kanskje jeg og er for ung? Uansett, lykke til!!!
Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 19. august 2005 #25 Skrevet 19. august 2005 Tusen takk, Monja Ja, samboer min har lyst på et barn. Han tjener 30 000 i mnd., og jeg tjener rundt 10 000. Selvfølgelig har jeg lyst på en utdannelse... Kanskje journalistikk. Men selv om jeg får et barn før utdannelse, trenger det ikke å bety at jeg ikke får en utdannelse. Mamma begynte på sin utdannelse etter at hun fikk tredjemann. Har aldri fått noe inntrykk opp igjennom oppveksten, at vi hadde dårligere råd enn andre.
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2005 #26 Skrevet 19. august 2005 viss du har lyst på et barn ,og føler deg klar for det og kjæresten din også vil det så er det vel ingenting i veien for det. men du må også tenke på at å ha et barn følger med seg mange forpliktelser og du må priorotere annerledes enn hva du har gjort før. For ung er du slettes ikke. Det går fint an å ta utdanning selv om man har et barn, men det blir selvsagt tyngre og man man må planlegge mer. Ønsket om å reise kan man vel få oppfylt selv om man har et barn. Hva er galt med det ? kan man ikke ta barn med på reise? jeg vet om flere som har både utdannet seg og hvert på jordomseilinger selv om de har barn. det er bare snakk om priorotering synes jeg. Lykke til!
Gjest lindas Skrevet 19. august 2005 #27 Skrevet 19. august 2005 Du har ingen utdannelse og det virker ikke som om du har en klar idee om hva du vil heller. Ergo er du ikke i stand til å forsørge deg selv. Samboeren din har bra lønn - ok- skal du leve på han da? Og hva om det blir brudd? Det er ingen framtidsvisjon å leve på en mann, det er mye bedre både for deg og han og evt. barn at du også er i stand til å brødfø deg selv. ← må bare kommentere dette... fikk min første når jeg var 19, og var ikke ferdig med utdannelsen min... jeg hadde en samboer som tjente godt og jeg levde på han... det gjør jeg forsåvidt enda!!! vi har nå tre herlige unger på 7, 4 og 3 år, det er først nå jeg skal på skolen igjen... og da må jeg nok regne med og leve på han et par år til... jeg mener at hvis det er greit for både mannen og deg at han er forsørgeren i familien er vel ikke det noe problem!!! selfølgelig er det ingen garanti for at det ikke en eller annen gang kan bli slutt, men det skal man vel ikke gå å tenke på heller... men må legge til helt til slutt at jeg er enig i at dett er noe dere må finne ut om dere begge ønsker, for som så mange andre sier før meg her- det er ikke bare kos med små babyer... de kan være utrolig slitsomme, og de blir større, og krever mer og mer... så ikke få barn før du er helt sikker på at du er klar for det!!!
Gjest sexysadie Skrevet 19. august 2005 #28 Skrevet 19. august 2005 Kjære du som spør. Det passer aldri å få barn, bedre med ei ung mor på 21 år, enn ei kjerring på 41.
Ann Forup Skrevet 19. august 2005 #29 Skrevet 19. august 2005 jeg kan bare sige af egen erfaring at jeg var 20 da jeg fik min første, hun var aldrig nogen hindring jeg har taget 4 uddannelser efter det, rejst verden rudt med babyer under armen, det bliver det man gør det til synes aldrig at mine børn har været en hindrig i det jeg ville i livet mit men de har været en del og de er stadig en del af det, lidt mere job ja men hvis man vil ha børn ja da følger jo ansvart med i mange år framover, jeg ved da om flere der er over 30 som ikke skulle blive forældre og dem som er unge som ville blive gode forældre, og du ville kunne rejse masse også sammen med barn husk på at der fødes børn i hele verden ikke sandt, vil samboer og du ha barn så d*** i hva ander synes det er dit og samboers liv. lykke til
Gjest Gjest Skrevet 20. august 2005 #30 Skrevet 20. august 2005 Jeg synes ikke alder er det viktigste å ta hensyn til når man ønsker seg barn, heller grad av modenhet. Hvis livet og forholdet deres er stabilt og dere begge ønsker dere barn, dere har økonomi til det og forståelse for ansvaret det innebærer synes jeg ikke dere skal la andres eventuelle oppfatninger om at du er for ung til å få barn stoppe deg. ← Helt enig. Graden av modenhet er viktigst. Det er ofte jeg kommer over 20 åringer som er like moden som en 30åring...
asterix Skrevet 20. august 2005 #31 Skrevet 20. august 2005 Om dere begge har lyst så er det da ikke noe i veien for å få barn nå. Selv fikk jeg nr. 1 da jeg var 21 og kun var ferdig med videregående utdanning. Da han var 1 år begynte jeg å studere og tatt i alt over 8 år høyere utdanning etter den tid, samtidig som jeg har fått flere barn. En klar ide om hva jeg har lyst til å bli når jeg blir "stor" (jeg er 36 nå) har jeg likevel ikke enda. Gjør en masse forskjellig gjennom livet mitt og forandrer kursen hele tiden. Nå når jeg snart går ut i sv.skapspermisjon blir det videre studier igjen, og enda mere blir det med tiden. Livet slutter jo ikke om en får barn, det blir bare rikere.
*M* Skrevet 20. august 2005 #32 Skrevet 20. august 2005 Jeg er på din alder og kunne aldri selv tenkt meg å få barn nå, men noen venninner av meg er gravide og venter barn i vår. Jeg tviler ikke på at disse vil bli gode mødre og ta vare på barna sine, men jeg vet også hvor vanskelig det kan være å skaffe seg en utdannelse når man har småbarn. Mitt søskenbarn fikk barn 2 mnd etter hun var ferdig på VGS og ville studere på kveldstid når hun følte seg bedre (litt problemer med fødselen.) Kjæresten (nå samboer) jobbet som snekker og måtte ofte jobber overtid slik at min tante og min familie ofte tok oss av barnet. Dette er nå 3 år siden og mitt søskenbarn har fast jobb som legesekretær og har barnet i barnehage. Jeg vet at du helt sikkert får det til viss du ønsker det nok, men jeg vil be deg vurdere fordeler og ulemper nøye før du tar ett endelig valg.
Gjest Gjest Skrevet 20. august 2005 #33 Skrevet 20. august 2005 Det er viktig å vente til man føler seg 100% moden og klar til å ta vare på et barn, selvfølgelig! Men ikke se på det å få barn som en hindring!! Jeg har ikke tenkt å slutte å reise, eller "gi opp" livet mitt. (vanskelig å forklare, livet forandrer seg såklart og det er viktig å vite, men det stopper ikke opp..) Jeg kan også tenke meg å studere mer etterhvert, og begge mine foreldre var studenter da jeg kom til verden. Gi det en ekstra tenkerunde mer enn hva du tror du trenger, bedre å være litt overklar enn å sette igang for tidlig. Lykke til!! Gravid
liv Skrevet 20. august 2005 #34 Skrevet 20. august 2005 Du sier at du vil reise? Ja det tar jo en stund før babyen kommer ut, men du vet jo aldri i hvilken form du kommer til å være i under graviditeten! Samt at det er mange steder som gravide ikke anbefalles å reise til. Greit å ha i bakhodet om det er noen av disse stedene du vil se.
Tusenfryd Skrevet 20. august 2005 #35 Skrevet 20. august 2005 Kjære du som spør. Det passer aldri å få barn, bedre med ei ung mor på 21 år, enn ei kjerring på 41. ← De færreste 41 åringer som velger å få barn, er kjerringer da. heldigvis.
Iskvinnen Skrevet 20. august 2005 #36 Skrevet 20. august 2005 Reaksjoner får du ja, det er helt sikkert. Jeg var nitten da jeg fikk min første, og det var nok av de som himlet med øynene og fortalte at min kjære og jeg sikkert kom til å gå fra hverandre. Det er litt merkelig at de som har ventet med å få barn til de er ferdig med utdannelse, har fått fast jobb og satt opp enebolig sitter med fasitsvaret for når det er best å få barn. Jeg viste ikke alt om å få barn da jeg var atten år, men det gjør vel heller ikke en karierekvinne på 35 før hun har forsøkt det? Det er vel en stor omveltning for alle å få et lite barn, men kanskje den er større om man har rundet 30, og er vant til å leve alene??? Vår økonomi har til tider vært fryktelig dårlig, men vi har kommet oss gjennom det. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at vi har hatt det strålende. Det handler litt om verdier tror jeg. For oss var det ikke viktig å ha eget hus og ny bil. Vi hadde det fint med den lille leiligheten og den gamle bilen vår. Vi måtte spinke og spare en del, men vi klagde aldri. Vi har hatt nok mat, og ingen har kunnet se at sønnen på klærne sønnen vår at han var sønn til to som levde på studielån. Det går like bra å oppdra barn på 60 leide kvadratmeter som på 200 selveide. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre for min kjære, og meg å få vårt første barn etter 30, og detfår vi aldri vite heller. Vår første snn begynner på skolen på mandag, og er et helt fantastisk barn. Han har vært sammen med oss hele vårt voksne liv, og vi ville ikke vært han foruten, eller fått han om ti år..... Lykke til med valget ditt.
Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 20. august 2005 #37 Skrevet 20. august 2005 Reaksjoner får du ja, det er helt sikkert. Jeg var nitten da jeg fikk min første, og det var nok av de som himlet med øynene og fortalte at min kjære og jeg sikkert kom til å gå fra hverandre. Det er litt merkelig at de som har ventet med å få barn til de er ferdig med utdannelse, har fått fast jobb og satt opp enebolig sitter med fasitsvaret for når det er best å få barn. Jeg viste ikke alt om å få barn da jeg var atten år, men det gjør vel heller ikke en karierekvinne på 35 før hun har forsøkt det? Det er vel en stor omveltning for alle å få et lite barn, men kanskje den er større om man har rundet 30, og er vant til å leve alene??? Vår økonomi har til tider vært fryktelig dårlig, men vi har kommet oss gjennom det. Likevel kan jeg med hånden på hjertet si at vi har hatt det strålende. Det handler litt om verdier tror jeg. For oss var det ikke viktig å ha eget hus og ny bil. Vi hadde det fint med den lille leiligheten og den gamle bilen vår. Vi måtte spinke og spare en del, men vi klagde aldri. Vi har hatt nok mat, og ingen har kunnet se at sønnen på klærne sønnen vår at han var sønn til to som levde på studielån. Det går like bra å oppdra barn på 60 leide kvadratmeter som på 200 selveide. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre for min kjære, og meg å få vårt første barn etter 30, og detfår vi aldri vite heller. Vår første snn begynner på skolen på mandag, og er et helt fantastisk barn. Han har vært sammen med oss hele vårt voksne liv, og vi ville ikke vært han foruten, eller fått han om ti år..... Lykke til med valget ditt. ← Mange gode gullkorn der gitt.. Takk for støtten
Gjest sexysadie Skrevet 21. august 2005 #38 Skrevet 21. august 2005 De færreste 41 åringer som velger å få barn, er kjerringer da. heldigvis. ← Det er de da det, barna får en gammel mor.
dittin Skrevet 22. august 2005 #39 Skrevet 22. august 2005 jeg føler med deg! jeg var i akkurat samme situasjon som deg for en stund siden (den eneste forskjellen er at jeg er ferdig med utdannelsen min). jeg diskuterte det med mannen min, og til slutt kom vi til konklusjonen "hva skal vi vente på?" så vi gjorde et forsøk, og nå er jeg gravid og kjempe glad for det! 4+3
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2005 #40 Skrevet 22. august 2005 Du er ikke for ung til å bli mor. LYKKE TIL !!!!!!!!!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå