Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 18. august 2005 #1 Skrevet 18. august 2005 Jeg er 20 år, nettopp fullført videregående. Har ikke tenkt å studere enda, bare ta meg et jobbeår og reise en del.. Synes dere da det er uansvarsfullt å ønske seg et barn? Har bare så utrolig lyst på en liten en(har hatt det lenge nå..), og vet med meg selv at jeg er voksen nok. Har samboer som jeg er forlovet med, en koselig leilighet med nok plass og bil. Samboeren min tjener bra, så økonomien er nok i boks.. Likevel er jeg litt usikker. Usikker på folks reaksjon, og på det å ha et ansvar for resten av livet. Når fikk dere barn? Hvis dere fikk det rundt min alder, hvilke negative sider? Hadde vært supert med svar
Gjest Jiha(d) Skrevet 18. august 2005 #2 Skrevet 18. august 2005 Dette må du finne ut selv. Hva som er normalt og ikke normalt kommer helt an på den enkelte. Vet om mange som har barn som er på din alder, men de fleste er jo ikke planlagte. Jeg f.eks er like gammel som deg og vil vente leeeenge med å få barn. Det er et utrolig stort ansvar som du har iallfall 18 år fremover og sikkert litt til. Men ingenting er umulig. Hvis du og samboeren din er enige er det jo ingenting som stopper dere. Lykke til uansett hva du gjør
Kristin S Skrevet 18. august 2005 #3 Skrevet 18. august 2005 Men du sier jo at du har lyst til å reise en del...Kan jo ikke det hvis du skal ha barn? Så er det jo også greit å gjøre ferdig utdannelse hvis du har planer om å gjøre det. Så klart kan du få barn selvom du er 20, men for meg virker det ikke som om du egentlig er så veldig klar for det ennå! Kanskje en del ting du har lyst til før det.
Gjest Gjest_usikker_* Skrevet 18. august 2005 #4 Skrevet 18. august 2005 Reise tenkte jeg gjøre FØR evt. babyen kommer ja;) Har jo nesten ett år på meg... Synes det er nk, jeg.. Eller hur?
Gjest Jiha(d) Skrevet 18. august 2005 #5 Skrevet 18. august 2005 Så klart du kan få barn selv om du bare er 20. Men selv høres du litt usikker ut? Når du har fått barn er du jo "bundet".Tenk nøye gjennom det først iallfall, men det vet du vel tenker jeg
Gjest gjest1 Skrevet 18. august 2005 #6 Skrevet 18. august 2005 Jeg synes ikke alder er det viktigste å ta hensyn til når man ønsker seg barn, heller grad av modenhet. Hvis livet og forholdet deres er stabilt og dere begge ønsker dere barn, dere har økonomi til det og forståelse for ansvaret det innebærer synes jeg ikke dere skal la andres eventuelle oppfatninger om at du er for ung til å få barn stoppe deg.
lillesky Skrevet 18. august 2005 #7 Skrevet 18. august 2005 Jeg synes du skal gjøre hva du/dere selv vil, og ikke tenke på hva folk (eventuelt) sier. For noen passer det å få barn i 20-årene, andre venter litt lenger. Snakk med kjæresten din om dette, det er dere to som skal avgjøre dette. Uansett så sier folk at det er tungt å studere og ha barn (selv om det er mange som har gjort det!). Du har god tid uansett hva dere velger. Husk at babyer ikke bare er søte, men også krevende. Lykke til uansett!
Gjest ikke innlogget Sissi Skrevet 19. august 2005 #8 Skrevet 19. august 2005 Vet du hva - jeg syns absolutt du er for ung til å få barn. Ikke fordi man generelt er for ung som 20 år (selv om jeg nok ville anbefalt de fleste som er så unge å vente) men pga det du skriver. Du har ingen utdannelse og det virker ikke som om du har en klar idee om hva du vil heller. Ergo er du ikke i stand til å forsørge deg selv. Samboeren din har bra lønn - ok- skal du leve på han da? Og hva om det blir brudd? Du sier du vil ha et jobbe/reiseår. Det kan du nok se langt etter dersom du blir gravid. Du har ingen garanti for at du får et ukomplisert svangerskap. Jeg kjenner f.eks. to som var ut og inn av sykehus gjennom HELE svangerskapet for å få intravenøs næring, fordi de kasta opp hele veien. Hvor mye reising tror du det kan bli da? Eller for den del - hvor mye jobbing? Det går fint an å studere/gå på skole med barn. Man må ikke ha 8 år utdannelse og 5 års jobberfaring før man setter barn til verden. Men - man MÅ ikke sette barn til verden så tidlig som mulig heller. Min anbefaling ville være å vente iallfall et par år. Gjør som du har tenkt, jobb og reis og finn ut hva du skal utdanne deg til. Du er nødt til å forholde deg til at du bør få deg en utdannelse, sånn er nå engang verden. Det er ingen framtidsvisjon å leve på en mann, det er mye bedre både for deg og han og evt. barn at du også er i stand til å brødfø deg selv. Babyer er søte og det ser så kjekt ut å være på trilletur en solskinnsdag med lite nurk i vogna som sover. Problemet er bare at baby er mye mer enn det. Det er nattevåk. Det er å skaffe barnevakt om man vil på kino en kveld. Det er plutselig sjukdom som gjør at man ikke får gjort det en hadde tenkt den dagen...... Det er kjempekos med barn, men også et veldig stort ansvar. Det er en litt større beslutning å ta enn å bestemme seg for jobb/utdannelse, du kan nemlig ikke velge om igjen når ungen vel og vakkert er der. Tenk deg veldig godt om. De som sier dere bør vente har muligens littebitt livserfaring etc. som det kan være lurt å høre på. Lykke til!
Gjest gjest Skrevet 19. august 2005 #9 Skrevet 19. august 2005 jeg var 23 år når vi fikk vår,da hadde vi vært sammen 4 år og begge hadde utdannelse og jobb,da følte jeg meg klar og trygg.men du må tenke igjennom alt sammen med din kjære.hadde en venninne som absolut ville ha barn når hun var 18.det har gått helt fint,men har ikke utdannelse og får ikke så himla mangen jobber uten det.
Kittykat Skrevet 19. august 2005 #10 Skrevet 19. august 2005 Når fikk dere barn? Hvis dere fikk det rundt min alder, hvilke negative sider? Hadde vært supert med svar ← Jeg fikk mitt første barn når jeg var 21 år. Jeg fikk et par reaksjoner når jeg fortalte om graviditeten, men det gikk fort over. Ikke brydde det meg heller. Og i dag har jeg 3 unger på 5 år, 3 år og 18 mnd. Jeg synes at det er tøft innimellom, men jeg ville likevel ikke byttet det bort for alt i verden. Barna er mine øyenstener og kunne jeg levd livet på nytt, så hadde jeg nok valgt det samme.
Holly Hobbie Skrevet 19. august 2005 #11 Skrevet 19. august 2005 Jeg synes du er for ung. Selv om du er i et forhold som er stabilt akkurat naa, saa kan ting forandre seg veldig fort naar man er paa den alderen. Var selv samboer og foelte meg etableringsklar rett etter videregaaende, men saa gikk forholdet skeis...og jeg er veldig glad for at vi ikke hadde planlagt aa faa barn - kan ikke tenke meg noe mer utfordrende enn aa vaere alenemor uten utdannelse! Nyt aa vaere ung mens du kan - tinig kan forandre seg i mange retninger enda! Tenk f.eks saa spennende det er aa reise, studere i utlandet etc. Det er nok lettest uten barn!
Gjest Gjestelisa Skrevet 19. august 2005 #12 Skrevet 19. august 2005 Jeg er alenemor og må ta utdanning på kveldene for å få en utdannelse som kan gi meg en jobb som betaler nok til å forsørge to. Jeg har oppdaget nå at det er smartere å ta utdannelsen først. Ikke regn med at samboeren din alltid skal være der for å forsørge deg. Statistikken tyder på at det er en god sjanse for at han ikke blir det. Noe jeg er glad for, er at jeg i det minste fikk 'rast fra meg' før jeg fikk barn - unnagjort reising, festing og rølping, sånn at jeg nå er voksen nok til å ikke bli rastløs av å sitte hjemme alene 6 av 7 helger. For ikke å snakke om ukedagene, når de andre går på kino eller besøk til hverandre, og jeg sitter hjemme. Alene. Hvis du absolutt vil ha barn nå, bør du være forberedt på at livet ditt kan bli som mitt.
Gjest SumoBryter Skrevet 19. august 2005 #13 Skrevet 19. august 2005 Her i storbritannia er man for ung til å bli gravid hvis man er under. 35 Fysisk sett er det mye bedre å bli gravid når man er 20 enn 29!!!! Økonomisk lurere å vente om man ikke er heldig og har god og stabil inntekt når man er 20.
Holly Hobbie Skrevet 19. august 2005 #14 Skrevet 19. august 2005 Man er vel ikke for ung under 35 her borte?! Ungjenter paa 16 faar jo barn her stadig vekk!
BettyB Skrevet 19. august 2005 #15 Skrevet 19. august 2005 Synes det blir litt negativt å si at hun ikke bør regne med at typen skal være der for henne for alltid. Det er jo selvfølgelig det de vil når de har flyttet sammen. Det fokuseres for mye på det nagative. Vær positive og vær åpne med hverandre så skal dere se at dere vil ha et godt forold i mange år fremover! Når det gjelder å reise med små barn så er det ingen hindring!!!!! Den beste tiden å reise rundt og farte er nå barna er små. Da stritter de ikke så mye imot og blir vandte med å reise med foreldrene. Jeg har selv reist mye med min sønn og synes det er kjempe kjekt. Han er tre år nå og den første turen vi hadde i sammen var til Thailand når han var fem mnd. La dem få oppleve andre kulturer fra de er små så blir de mer tolerange når de vokser til og forstår at det kan være fint at vi er forskjellige. Lykke til uansett hva du velger å gjøre!
BettyB Skrevet 19. august 2005 #16 Skrevet 19. august 2005 En liten ting til, jeg var alene de første to årene og jeg satt ikke inne og sturte av den grunn. Ta med barna på besøk og innviter venner hjem til deg! :blunke: Dessuten er det ikke alle som har et behov for å feste og "rølpe" hver helg. Kos dere hjemme med god mat og vin og innviter gode venner!
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2005 #17 Skrevet 19. august 2005 Jeg synes at du er for ung når du "har lyst på et barn" og er samboer med en du forventer skal sørge for økonomien din fremover. Du vil ta utdannelse - ja, så ta det da. Og vent til du er ferdig med den før du etablerer deg ytterligere. Selvsagt er det ikke noe problem å reise med barn - heller ikke få barn når man er 20 år. Det jeg skriver er på bakgrunn av det du selv skriver. Bekymring for hva andre vil si, bør ikke stå først i rekken over ting du kan og skal bekymre deg over. Jeg tror deg heller ikke når du sier at du vet du er voksen nok, når du må spørre her inne. Jeg kjenner flere som har fått barn i så ung alder. De var helt sikkert voksne nok og de har flotte unger. Men at det er ting de ikke har fått gjort som de kunne ha ønsket seg, er det ingen tvil om. Så vil du ha pose og sekk, gjør fra deg med skole og reising nå og få barn senere. Ja, det er perfekt å få barn i den alderen, biologisk sett. Men husk at huet også skal henge med. Lykke til, uansett hva du velger.
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2005 #18 Skrevet 19. august 2005 Mamma fikk meg da hun var 21 år og var avhengig av pappa økonomisk. Jeg merket at hun var umoden. Og det å ikke ha utdannelse eller økonomisk selvstendighet gjorde henne bitter og underlegen. Nå har hun skilt seg fra pappa, tatt utdannelse og er endelig lykkelig.. Jeg er så glad for henne.. Men jeg skulle gjerne hatt en voksen mor i oppveksten..
Gjest marthepia Skrevet 19. august 2005 #19 Skrevet 19. august 2005 Jeg tror man vet det best selv når det passer best å få barn. Og ikke tenk på andres reaksjoner eller hva de tenker! Det gjorde ikke jeg heller! Jeg er "bare" 19 år og fødte ei nydelig jente for 14 dager siden. Jeg angrer ikke i det hele tatt! Er blitt kjempeglad i den lille jenta! Men det kan bli litt tungt for jeg har tenkt å fortsette skole..men det går vel bra Jeg har også samboer, fin leilighet og bil. Økonomien er bra, så vi klarer oss! Lykke til! Ikke tenk på hva andre sier/tenker om saken! Gjør det du selv vil
Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 19. august 2005 #20 Skrevet 19. august 2005 Oj, her var det blitt en del svar.. Tnx alle sammen For det første, ei som påsto her inne at jeg ikke hadde planene for utdanningen min klar. Hva vet du om det? Grunnen til at jeg tar et friår fra skolen, har ingenting med at jeg er uviss! Jeg selv føler meg til syvende og sist klar for å få et barn. Jeg er ingen "typisk" 20- åring som drar på byen hver helg, samt hver tirsdag og torsdag. Mitt innlegg ble ikke skrevet fordi jeg var usikker, men fordi jeg ville høre folks reaksjon, og jommen fikk jeg det også
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå