"var jeg planlagt?"

[La Guapa]

Jeg ble inspirert av diskusjonen om man kan spørre gravide om graviditeten var planlagt.

Min mann er far til en jente som absolutt ikke var planlagt.De var veldig unge den gangen og det skar seg før hun kom til verden.De klarte å bo under samme tak til hun var rundt et år.

Jeg regner med at spørsmålet vil komme (hun er 9 år).Særlig etter den VG reklamen som har gått med nordlendingen i badstua ("æ vakkje planlagt, æ")he,he....

"var jeg planlagt?"

Skal man lyve?Eller skal man fortelle det som det er, MEN legge til at "vi er så glade for at du kom"

Hva mener dere?

la Guapa

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde sagt det som det er - hvorfor er det så ille å ikke være planlagt? :klø: Skjønner ikke det jeg...

Jeg tror ikke jeg selv var planlagt, men man er da ønsket likevel - ellers hadde man vel ikke fått livets rett, mener jeg.

Har heller ikke helt forstått hvorfor det er så tabu å spørre om en graviditet var planlagt jeg da, men meg om det.

[Gjest Gjest]

Det er jo rimelig **** å få uplanlagte barn, da.. Totalt mangel på kontroll liksom..

[Gjest Gjest]

Det er jo rimelig **** å få uplanlagte barn, da.. Totalt mangel på kontroll liksom..

←

Tja - ikke alt man har kontroll på her i livet, og så gudsjammerlig kjedelig det hadde blitt om alt var planlagt.

Spørs jo på graden da. Om man lever sammen, og så plutselig en dag er man litt uforsiktige med prevensjon e.l.

At det ikke var 100 % planlagt betyr på ingen måte at det er noe mindre ønsket.

Jeg ville fortelle mine barn sannheten.

[Gjest Milah]

Jeg hadde sagt det som det er! Man er ikke noe mindre spesiell om man ikke er planlagt!

[Gjest Piper]

Jeg har fortalt sannheten, og det har ikke bydd på noen som helst problemer.

[Gjest gjest1]

Hun var ikke planlagt, men hun var vel ønsket? Synes man kan si det. Men for meg virker det litt usannsynlig at hun kommer til å spørre om det.

[Gjest Lilleulv]

Jeg var ikke planlagt, og jeg tror jeg alltid har visst det. Gjør vel ikke noe det? Mamma var 18, og pappa 19 da jeg ble født. Har aldri trodd at de var noe mindre glad da jeg kom til verden enn om de hadde planlagt meg i lange tider

[Malama]

Min bror var definitvit ikke planlagt, og det vet han godt, og det har aldri vært noe problem. Jeg var meget godt planlagt, og vet det også.

ALtså, de slet i over tre år før de fikk meg, meget godt planlagt. Så fikk mamma litt probemer i svangerskapet og ble anbefalt å ikke få flere, i alle fall ikke enda, og fikk satt inn spiral, men min bror kom likevel (Ironisk å først slite i over tre år for å få en, og deretter få et sprialbarn...) (og du, gjest, noen uplanlagte barn kommer rett og slett fordi prevejson som er helt 100% korrekt brukt svikter, det er ikke 100% sikker med noe annet enn avholdenhet (og ifølge bibelen har selv det svikta en gang...)

Han var slett ikke planlagt, men selvsagt kjempevelkommen. Han var jo en slags "bonusunge" rett og slett. Det har aldri vært noe problem at jeg var planlagt og han ikke, vi er da begge like velkommen.

Men, å si tile n unge "nei, du var et feilskjær, et uhell" er sikkert ikke lurt, velg litt forsiktige ord. Ikke planlagt, men likevel kjempevelkommen er jo ikke uvanlig, og jeg ser ingen grunn til å skjule dette for et barn.

[Gjest Pjusk]

Jeg var ikke planlagt og kom som sistemann i en ungeflokk. Jeg har fått refert utallige ganger hvor fryktelig overasket mamma var hun skjønte hun var gravid igjen.

Jeg har aldri tenkt en negativ tanke rundt dette, ALDRI. Jeg har aldri tenkt på dette som en problemstilling engang.

Og det har sikkert noe med å gjøre at

a) jeg som befruktet egg ikke på noen måte kan kontrollere om jeg er ønsket eller ei

b) jeg føler meg elsket og ønsket

Å fortelle noen at de er at de ikke er planlagt og derved uønsket, synes jeg er en annen sak, og en annen diskusjon.

[Gjest Persille ii]

Min datter vet godt at hun ikke var planlagt.

Bruker hendelsen for å fortelle at en gang uten kondom er nok

Hun har ingen problemer med det fordi hun vet at hun er elsket. Nå skal det sies at hun var i tenårene før hun fikk historien.

[Nala]

Jeg husker en episode av "Seks fot under", hvor en av rollefigurene fikk vite at han ikke var planlagt. Han sa at det var rart å vite at hans eksistens her på jord var en ren tilfeldighet. At han egentlig bare skulle vært en flekk på lakenet, nærmest.

Jeg tenker litt det samme. Jeg har ingen illusjon om at jeg var planlagt. Overhodet ikke. Men jeg har aldri spurt mamma og pappa. Føler ikke at jeg trenger noen avklaring der. Jeg har aldri følt meg noe annet enn elsket og ønsket.

Men jeg har tatt meg selv i å tenke at kanskje færre barn hadde trengt å gå gjennom det marerittet en skilsmisse mellom foreldrene er, hvis bare foreldrene hadde klart å planlegge livene sine litt bedre. Jeg vet ikke om det finnes noen statistikk på dette, men jeg vil tro sjansen er større for at foreldrene holder sammen hvis de er i et etablert forhold og faktisk planlegger å bli gravide, enn hvis det å bli gravide kommer som et sjokk på dem? Ikke vet jeg. En teori bare.

Men altså, hvis jeg hadde spurt, og jeg faktisk var uplanlagt, så hadde jeg ønsket at mamma sa sannheten, men at hun samtidig understreket at jeg likevel var mer enn ønsket og så videre og så videre.

Endret 18. august 2005 av Nala

[Gjest Gjest]

Jeg ville fortalt det hvis hun spurte ja. Ville samtidig brukt anledningen til å fortelle ungen min at man ikke kan planlegge alt som skjer med en her i livet- heldigvis! Det er ofte tilfeldigheter som er avgjørende i livene våre, men det trenger ikke være noe negativt.

Og det kan jo også være et greit å trekke fram når man skal drive perevensjonsopplæring, slik persille sier

Ikke noe negativt å være uplanlagt, så lenge det ikke trekkes fram i negative situasjoner (feks når dere krangler)

[Gjest Gjest]

Tja - ikke alt man har kontroll på her i livet, og så gudsjammerlig kjedelig det hadde blitt om alt var planlagt.

Ja, tenk så kjedelig om en slik filleting som å få barn skulle planlegges..

[Gjest Piper]

Ja, tenk så kjedelig om en slik filleting som å få barn skulle planlegges.. 

←

Går vel fint an å se positivt på det, selv om barnet ikke var planlagt. Det var mye jeg ville prøve å få gjort før jeg fikk barn, men nå ble det ikke slik. Jeg tilpasset livet mitt etter barna, og har ikke angret et sekund på det.

Så alt behøver ikke være planlagt, for slike "uhell" kan forandre livet til noe bedre. Har i alle fall gjort det for meg

[La Guapa]

Tenker ekstra mye på det nå fordi vi har fått barn.

Hun kom nøyaktig 9 mnd etter bryllupet.

VELDIG godt planlagt ettersom hun ble laget på bryllupsnatten (mest sannsynlig vis).

Alle synes det er litt moro, da vet dere og det kommer stadig frem hvor god planlegging dette var...osv (fra de rundt oss)

Datteren hans vet at de aldri var gift og hun har spurt hvorfor han ikke giftet seg med moren hennes før de fikk henne (hun vet at vi ville være gift før vi fikk barn sammen)

En periode la hun det frem som om han hadde vært gift før, med mammaen hennes..noe han har forklart at han aldri var fordi de ikke passet sammen.

Det er viktig for meg at hun får sannheten..uten at hun føler seg mindre verdt enn våre felles barn.

Jeg ser heller ingen grunn til å lyve..for det blir mye verre når det oppdages.

La Guapa

[Morea]

Jeg var nok absolutt ikke planlagt nei... Kom midt opp i mine foreldres avsluttende eksamener på universitetet i Oslo...

Men jeg ble jo ikke satt ut i skogen med en fleskebit i munnen av den grunn.

I dag er det jo noe som i vesentlig grad kan kontrolleres da, i allefall å ikke få barn da mener jeg. Men jeg er jo såpass voksen av meg at jeg skulle håndtert det og blitt like glad i det barnet dersom det ikke var det også.

Og det hadde jeg kommet til å vist med omtanke og sagt dersom det kom opp.

[Superlammet]

Si osm følgende: du skulle egentlig vært en flekk i baksetet på granada'n, men dægar'n steike er gla' du kom!

[Gjest Gjest]

Si osm følgende: du skulle egentlig vært en flekk i baksetet på granada'n, men dægar'n steike er gla' du kom!

←

God ide

Jeg var ikke planlagt, og det plaget meg i oppveksten, for søsteren min var planlagt, og mye mer utadvendt enn meg (og dermed sikkert lettere å vise kjærlighet til), så jeg følte foreldrene mine var mer glad i henne enn meg. Men så lenge man føler at man er like velkommen uansett, ser jeg ingenting i veien for å fortelle det.

[Gjest MrsL]

Det gjør vel ingenting å si det. Jeg var heller ikke planlagt og har visst det hele mitt liv tror jeg. har ikke tatt noen skade av det