Umoden 13 åring?

[AnonymBruker]

Dette er realiteten når mange voksne velger å få ny partner inn i huset. Barna tåler ikke alle endringene, ei heller de konfliktene de blir dratt med i- ved at far og stemor allierer seg mot den viktigste barnet har: mor (eks.» mor jatter med når gutten er sår m/babystemme). Så nei, gutten er ikke umoden. Han er bare et symptom på alt som ikke fungerer rundt ham.

Anonymkode: b1f60...9f2

[AnonymBruker]

Kan være han er den empatiske healeren og kan totalt uvitende agere utav noe de voksene (foreldre)i husstanden prioriterer mesteparten av sin energi og tid(oppmerksomhet) på hvert enkelt arbeidsituasjoner  (noe alle menneskerT.o.m småbarnsforeldre) setter fremst nødvendig i og overleve. Barna påvirkes,og de barna som har evne til helbrede seg selv og andre vil som barn og voksen være bevisst på egne merksnodige væremåter. Miljøet hjemme er hva jeg mener er det som er det enkelte beskriver det! Denne stemoren velger og kritisere barna framfor egen innsikt! 

Anonymkode: c924d...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2021 den 18.43):

Stesønnen min fyller 13 år om noen uker. Jeg har de siste månedene begynt å reagere på tidvis umoden oppførsel, og lurer på om det er normalt? Han vil ofte sitte på fanget til pappa og få kos, og må synges til på kvelden. Pappa må ofte inn både tre og fire ganger (legging tar minst 15-20 min etter lesing) for å ligge og stryke arm og synge nattasang. Lillebror på 10 år er ikke opptatt av dette, men sovner etter nattakos. Han snakker nesten alltid også med babystemme når han snakker med mor på tlf. Han spiller håndball og er ofte opptatt av skader og "vondter", og trenger mye omsorg og trøst for disse "skadene". Ofte hører vi at han overdriver veldig i tlf til mor som reagerer med "stakkars deg og huff" i fleng. Det virker nesten som dette språket er et slags "kjærlighetssorg" mellom de to, hvor han er liten og det er synd på ham, og mor gir masse trøst og oppmerksomhet. Det fremstår ikke som helt sunt, synes jeg, og virker litt sykeliggjørende. Må nevne at pappaen er veldig varm og nær, og gir masse oppmerksomhet gjennom hele dagen, deltar svært aktivt i guttenes liv. 13-åringen har også en veldig naiv innstilling til det meste, og lillebror må ofte hjelpe ham å forstå elementære ting innen samfunnsanalyse og sosial forståelse.  Han kan i tillegg være veldig bastant, selv når han tar åpenbart feil. Han kan da reagere med å grine uten grunn. Han har også en tendens til å misoppfattes hva som er passende oppførsel i gitte situasjoner. Han kan f.eks finne på å ville kose pappa på ryggen mens pappa er midt i noe, stresser med å rydde inn i oppvaskmaskinen o.l. Det blir bare ofte litt kleint. Alt i alt fremstår han som umoden, spesielt i forhold til lillebror. Men kanskje det er vanlig i den alderen? Og at det er store variasjoner i modenhet i den alderen?  Noen tips for å tilrettelegge for ham, slik at han kan "vokse litt" og ta igjen sine jevnaldrende? Vil gjerne hjelpe til litt, så han ikke føler på utenforskap. Han var veldig populær før, men virker å bli mer og mer asosial. Han drar ofte hjem fremfor å være sammen med sine to kompiser etter skoletid. Han har liksom ikke helt dreis på ting om dagen. Eller mener dere at dette er helt normal pre-teen-oppførsel, og at jeg kan slappe av? 

Anonymkode: 51c7f...4cb

Og hva er det hun mener skal skje når hun ikke slapper av? Syklig gjøre han og sende han til alt av leger som kan gi han helt vanlige ufarlige diagnoser sammen med flere medisiner som ved bruk gir bivirkninger ?!?? Kanskje dere voksne kan begynne med mere kroppskontakt  mellom dere? Mns barna ser på! En klem,ett kyss f.eks !:)

Anonymkode: c924d...504

[AnonymBruker]

Er kvalitetstid med sin egen far som er blitt glemt og som er løsningen 👍

Anonymkode: c924d...504

[AnonymBruker]

Det er tre år siden tråden ble opprettet, så vi får håpe det går bedre med gutten nå… 

Anonymkode: aeb21...d5a