Spanskesyken viser oss hva som kan skje nå, men også løsningen

[Collan]

Ordtaket sier den som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den. Det er mye sant i dette; vi mennesker er ofte lite flinke til å lære av andres tidligere feil. Derfor kan det passe med et tilbakeblikk. Jeg har funnet denne utmerkede artikkelen fra 1999 av Svein-Erik Mamelund, doktor ved Oslo Met senter for pandemiforskning og samfunn, Kostnadne og konsekvensene, denne artikkelen fra anerkjente Time magazine og denne fra National Geographic. I tillegg vil jeg nevne at pandemier har kommet og gått i hele menneskets historie. Det er bare såpass lenge siden sist, Spanskesyken, at de fleste før mars 2020 knapt ofret det en tanke. Hadde man kunnet litt historie ville man sett at det kan og vil skje igjen, også etter Covid19.

Spanskesyken oppsto våren 1918 og ble fraktet verden rundt av soldater som kjempet i 1. verdenskrig. Den ga spesielt høy dødelighet for personer mellom 20 og 40 år, særlig de rundt 30. Dette skyldtes antakelig at de hadde hatt en sesonginfluensa som fikk deres immunforsvar til å "gå av skaftet" da det ble utsatt for spanskesykeviruset. Det antas at minst 50 millioner mennesker døde over hele verden, mot snaut 10 millioner som døde under 1. verdenskrig. 

Quote

Sykdomsfraværet i transportsektoren førte for eksempel til at potetforsyningen fra bygdene til byene ble lammet. Persontrafikken på jernbanen og dampbåtene holdt nesten på å bryte sammen da det sto på som verst. Flere steder langs kysten stanset også fisket opp.Jordbruks- og husdyrproduksjonen ble også satt tilbake.

Dødeligheten var lav, under 1% av befolkningn i Norge døde, likevel fikk pandemien såpass alvorlige samfunnsmessige konvekvenser. Det kan også skje nå. Selv om vi har mekanisert transporten mye mer er vi mye mer sårbare hvis elektriksitet, mobilnett eller internettforbindelse svikter. Dessuten er det mange nå som ser seg blinde på at Covid19 ser ut til å ha lav dødelighet, i hvert fall så lenge alle som trenger det får intensivbehandling. Den sanne dødeligheten, altså hvis ingen fikk behandling, ville vært vesentlig høyere. Men mange "glemmer" senskadene av Covid19. Så langt ser det ut til å være arrdannelse på lungene, utmattelse, hodepine etc., men vi vil trenge tid for å kunne si det mer eksakt. 

Quote

Sykehusene var overfylte, og til tross for jobbing døgnet rundt var sykepleien og legebesøkene utilstrekkelige. (...) Helsevesenet anno 1918 hadde ikke kapasitet til å håndtere det store antallet syke og døde mennesker spanskesyken førte med seg. Det var derfor mange som kritiserte epdidemiberedskapen.

Det siste her låter vel kjent; beredskap er dyrt og ikke mye for en politiker å slå i bordet med så lenge det ikke er synlig behov for beredskapen, så beredskap blir fort salderingspost på budsjettene.

Helsevesenet ble overbelastet den gangen. Nå har det blitt overbelastet i nord-Italia, Spania, Belgia, Storbritannia, flere steder i USA og det har ligget helt på maksgrensen i Sverige i vinter. Flere svenske sykehus har måttet utsette andre typer operasjoner. Det er ingen grunn til at det ikke skal kunne skje i Norge også, særlig siden vi nå p.g.a. grensestengingen ikke kan regne med svenske og danske intensivsykepleiere. Det hjelper ikke med sengeposter og respiratorer hvis det ikke er nok intensivsykepleiere.

Da som nå ble de som bor trangt rammet hardere enn de mer velstående som har bedre plass. Med det kuriøse unntaket for datidens tro på brennevin som kur mot det meste var tiltakene som ble innført da stort sett de samme som nå. De virket den gangen, og de virker nå. 

Det ble foretatt lokale stengninger av skolene p.g.a. dødsfall blant lærere og elever, men sjelden mer enn to uker i strekk. Barer, restauranter og andre steder der mange folk samles ble stengt. I San Francisco ble det obligatorisk å gå med munnbind. 

Hvordan spanskesyken tok slutt er det ikke noe eksakt svar, men de fleste medisinske historikere er enige om at det skyldtes en kombinasjon av flokkimmunitet og smittevernstiltak. Fra Time magazine: 
 

Quote

The end of the 1918 pandemic wasn’t, however, just the result of so many people catching it that immunity became widespread. Social distancing was also key. Public health advice on curbing the spread of the virus was eerily similar to that of today: citizens were encouraged to stay healthy through campaigns promoting mask-wearing, frequent hand-washing, quarantining and isolating of patients, and the closure of schools, public spaces and non-essential businesses—all steps designed to cut off routes for the virus’ spread.

Uten smittevernstiltak ville det økt sannsynligheten for nye mutasjoner som kunne gitt nye bølger. 

Jeg vil avslutte med dette skjermbildet fra National Geographic-artikkelen, som viser tydelig forskjellen i sykdomstilfeller og dødelighet mellom de byene med dårligst smittevernstiltak og de mest best. I november 1918 var det en parade i Philadelphia for soldater som var kommet hjem fra 1. verdenskrig, selv om man visste at Spanskesyken sirkulerte. I St. Louis var de derimot svært flinke til å stenge steder der folk møtes.

[Nicathv]

Lære av historien? Pfft. Har du hørt på makan.

Staten unnertrykker åss det er diktatur å masker funker ikke å jeg vil på fest i syden!

[Gjest Blondie65]

Nicathv skrev (15 minutter siden):

Lære av historien? Pfft. Har du hørt på makan.

Staten unnertrykker åss det er diktatur å masker funker ikke å jeg vil på fest i syden!

Åsså har'em billig bacon og sprit i Sverige. 

[XaoS]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange er så historieløse. Offentlige tiltak mot pandemier har eksistert tidligere, og nedstengning av samfunn, karantene og sosial isolasjon er ingenting nytt. Det var ikke "fri flyt" under Spanskesyken. St. Louis som ofte blir trukket fram som by som handlet raskt for å spare liv og ikke overvelde helsevesenet stengte ned alle offentlige forumer også kirker og forbød samlinger av mer enn 20 mennesker.

Til tross for lokale tiltak døde likevel 50 millioner av et virus med omtrent samme dødelighet som Covid-19.

 

[Ukjent.]

XaoS skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange er så historieløse. Offentlige tiltak mot pandemier har eksistert tidligere, og nedstengning av samfunn, karantene og sosial isolasjon er ingenting nytt. Det var ikke "fri flyt" under Spanskesyken. St. Louis som ofte blir trukket fram som by som handlet raskt for å spare liv og ikke overvelde helsevesenet stengte ned alle offentlige forumer også kirker og forbød samlinger av mer enn 20 mennesker.

Til tross for lokale tiltak døde likevel 50 millioner av et virus med omtrent samme dødelighet som Covid-19.

 

Spanskesyken tok livet av friske, unge mennesker, eldre ble ikke like syke de antar at det skyldtes at mange eldre allerede hadde immunitet. Det er svært sjelden unge, friske får et alvorlig forløp av korona. I 1918 levde det 1,7 milliarder mennesker i verden, og 50 millioner døde. Korona er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med spanskesyken. 

Selv om mange hadde immunitet, ville dødeligheten av spanskesyken vært langt høyere om det hadde levd like mange skrøpelige mennesker i 1918 som det gjør idag. Medisinen har kommet så langt at mange lever kunstig lenge. 

[Collan]

17 minutter siden, Ukjent. said:

Spanskesyken tok livet av friske, unge mennesker, eldre ble ikke like syke de antar at det skyldtes at mange eldre allerede hadde immunitet. Det er svært sjelden unge, friske får et alvorlig forløp av korona. I 1918 levde det 1,7 milliarder mennesker i verden, og 50 millioner døde. Korona er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med spanskesyken. 

Selv om mange hadde immunitet, ville dødeligheten av spanskesyken vært langt høyere om det hadde levd like mange skrøpelige mennesker i 1918 som det gjør idag. Medisinen har kommet så langt at mange lever kunstig lenge. 

Hva som blir kunstig langt liv er både en digresjon og et litt sært spørsmål. Hva er kunstig? Er det kunstig å vaske hendene med såpe? De tidlige steinaldermenneskene kunne ikke vaske hendene med såpe. Enhver medisinsk behandling kan jo sies å være unaturlig.

Men ja, det er svært sannsynlig at dødeligheten blant eldre hvis spanskesyken hadde kommet nå ville vært større enn den var den gang, hovedsakelig fordi det fins langt flere gamle folk nå enn da.

[Egenskap]

XaoS skrev (1 time siden):

Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange er så historieløse. Offentlige tiltak mot pandemier har eksistert tidligere, og nedstengning av samfunn, karantene og sosial isolasjon er ingenting nytt. Det var ikke "fri flyt" under Spanskesyken. St. Louis som ofte blir trukket fram som by som handlet raskt for å spare liv og ikke overvelde helsevesenet stengte ned alle offentlige forumer også kirker og forbød samlinger av mer enn 20 mennesker.

Til tross for lokale tiltak døde likevel 50 millioner av et virus med omtrent samme dødelighet som Covid-19.

 

Det tok 3 måneder før dem forstod det var pandami. Alle varsellamper var støvet i en perm i en hylle. 

[Collan]

4 minutter siden, Egenskap said:

Det tok 3 måneder før dem forstod det var pandami. Alle varsellamper var støvet i en perm i en hylle. 

Det var mange fagfolk som skjønte det i januar 2020, men ikke så mange styrende politikere. Jeg mener å ha lest et intervju med Espen Rostrup Nakstad, assistenrende helsedirektør, at han skjønte at det ville bli pandemi på nyåret 2020, men det var jo ikke så mye statistikk den gangen og vanskelig å si hvor raskt det ville gå. 

Det er jo beviselig vanskelig å innføre upopulære tiltak før folk flest ser behovet for dem.

[velociraptor]

Ukjent. skrev (2 timer siden):

Spanskesyken tok livet av friske, unge mennesker, eldre ble ikke like syke de antar at det skyldtes at mange eldre allerede hadde immunitet. Det er svært sjelden unge, friske får et alvorlig forløp av korona. I 1918 levde det 1,7 milliarder mennesker i verden, og 50 millioner døde. Korona er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes med spanskesyken. 

Selv om mange hadde immunitet, ville dødeligheten av spanskesyken vært langt høyere om det hadde levd like mange skrøpelige mennesker i 1918 som det gjør idag. Medisinen har kommet så langt at mange lever kunstig lenge. 

Dette. 

Det må dø over 235 millioner av corona før vi en gang kan snakke om å sammenligne med spanskesyken, og vi bør i tillegg trekke fra alle de kronisk syke og gamle som ville ha vært døde uansett i 1918. 

[Collan]

15 minutter siden, velociraptor said:

Dette. 

Det må dø over 235 millioner av corona før vi en gang kan snakke om å sammenligne med spanskesyken, og vi bør i tillegg trekke fra alle de kronisk syke og gamle som ville ha vært døde uansett i 1918. 

En viktig grunn til at vi sannsynligvis ikke vil få like høy dødsrate er at det har skjedd ganske mye utvikling i helsevesenet på drøyt 100 år. Mange som overlever i dag ville ikke overlevd med de behandlingsmulighetene vi hadde for bare noen tiår siden.

Nå var det i all hovedsak folk mellom 20 og 40 år som døde av Spanskesyken, så det er liten grunn til å skulle justere de dødsfallene noe særlig for sammenligningens skyld.

Dessuten, hovedproblemet er ikke om dødsraten er 1,1% eller 2,2%. Hovedgrunnen til at alle land i verden, i hvert fall så vidt jeg vet, har tiltak i større eller mindre grad, er at helsevesenet vil bli totalt overbelastet uten tiltak. Det så vi i nord-Italia og Spania våren 2020, i Belgia november 2020 og Storbritannia nå. I Sverige har de ligget på grensen i hele vinter og har måttet avlyse en del andre operasjoner fordi Covid19-pasienter tar for mye kapasitet.

[velociraptor]

Collan skrev (4 timer siden):

 

 

Dessuten, hovedproblemet er ikke om dødsraten er 1,1% eller 2,2%. Hovedgrunnen til at alle land i verden, i hvert fall så vidt jeg vet, har tiltak i større eller mindre grad, er at helsevesenet vil bli totalt overbelastet uten tiltak.

og likevel har vi valgt å prioritere de eldste sykehjemspasientene, som (visstnok) ikke tar opp ressurser i helsevesenet, først. Forstå det den som kan.

[Tutte]

velociraptor skrev (3 timer siden):

og likevel har vi valgt å prioritere de eldste sykehjemspasientene, som (visstnok) ikke tar opp ressurser i helsevesenet, først. Forstå det den som kan.

Ja, og dette er i tillegg en gruppe som aldri har blitt prioritert tidligere. Forstå det den som kan ja, og lurer på hvor det har blitt av den logiske tankegangen til folk.

[Gjest Acer]

Har dere noen gang hørt utrykket :     " Ein må legge vekk fortiden å leve i nutiden"    ?   

Ein kan ikkje bygge framtiden utan å samtidig å "ta med fortiden"  men her erv det desverre mange som ikkje har lærd hjemmleksa si.    Forrige pandemie utløyste hungersnød, og noen år senere utløyste det depresjonstiden, og  dernest andre verdenskrig. 

   Nå snakkes det om at trusselnivået har endret seg som følge av pandemien.    Det er idag troleg bare en håndfull personer som vet opphavet /  kilden til pandemien, og det  er strengt hemmligholdt.  Pandemien vil etterhvert utløse større forskjeller, og kan bli brukt som eit våpen i trusselbildet.

Endret 8. februar 2021 av Skybe