Livet er for tøft

[AnonymBruker]

Er gift og har 3 barn. 
jobber fullt, eier hus bil osv. 

har en veldig krevende jobb og føler jeg aldri strekker til. Har en syk forelder som jeg ikke får besøkt nok, har barn som skal kjøres hit og dit og en mann som har fortalt meg at han ikke er lykkelig sammen med meg, og vet ikke hva han vil.. vi har vært sammen i 20 år. Jeg ble knust og føler livet litt er som ei suppe. 
Jeg er ikke god nok til noe som helst. 
ligger bare å gråter og tenker tilbake på da jeg var liten og lå i bestemors fang og ble dullet med. Fikk kakao og mye fine ord, varme og kjærlighet. Den gang jeg gledet meg til livet.. 

mJeg står på fra morgen til sent på kveld, men likevel strekker jeg ikke til.. er redd mannen er på vei ut av ekteskapet vårt og både barna og meg selv bli knust i filler. 
hjertet mitt tåler ikke mer nå.. 

Jeg vil bare legge meg under dyna og gi opp

vet ikke hva jeg vil med innlegget.. vil bare få det ut 

Anonymkode: 0b6a4...d94

[AnonymBruker]

Kanskje det er netopp det at du gjør for mye. Mannen vil ha tid med deg. At du tar det med ro og koser deg litt. 

Du må tenke over alt hva du kan droppe som i det store og hele ikke var viktig. Og begrense deg, sette grenser for hva som er nok. 

Feks ; Hvorfor er far ofte favoritt når mor gjør all jobben? Hun ordner og styrer, og holder alt på stell. Far tar det piano. Hvorfor? Fordi han er tilgjengelig. 

Anonymkode: 48781...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje det er netopp det at du gjør for mye. Mannen vil ha tid med deg. At du tar det med ro og koser deg litt. 

Du må tenke over alt hva du kan droppe som i det store og hele ikke var viktig. Og begrense deg, sette grenser for hva som er nok. 

Feks ; Hvorfor er far ofte favoritt når mor gjør all jobben? Hun ordner og styrer, og holder alt på stell. Far tar det piano. Hvorfor? Fordi han er tilgjengelig. 

Anonymkode: 48781...90c

Jeg er stort sett bare på jobb og hjemme med ungene. Mannen er borte midt i uka på jobb, og da hviler alt på meg. Jeg begrenser så mye jeg kan. Men jeg får høre at jeg både er uromantisk, dum og ikke bra nok.. 

han vil ikke bli med på noe, han liker ikke folk, ingenting aktivt som fjellturer, ski osv. ikke besøk eller gå på besøk. Ikke gå ut å spise, ikke kino. Sitter bare inne, og synes vi har et elendig forhold. 

Anonymkode: 0b6a4...d94

[AnonymBruker]

Forstår du har det vondt og at livet ditt føles som om det holder på å "rakne" litt. Forsøk nå det du kan å få snudd dette litt. Du trenger å få bedre tid til både mann og barn, og ikke minst deg selv. Etter så lang fartstid sammen, trengs det nå kanskje kvalitetstid, romantikk og ro. Ulike måter å gjøre dette på- ta ut ferie, sykemeld deg en periode for å få sammlet deg litt og se hva du og mannen bør gjøre ev gå ned i stilling. Men en pause nå må nok til. Det er meget krevende det livet som leves, innemellom trenger en å stoppe opp, ta hensyn til hverandre og ikke minst dyrke hverandre. For at forholdet skal vare og bære videre. Det er nå du kan kjempe for mannen og familien din. Ellers kan det desverre gå som det ofte gjør, forholdet blir  ødelagt pga tidsklemma med stress, mas og ansvar og gikk hvert til sitt.. Jobb er viktig, men det er absolutt også familien din! 

Lykke til 🍀

Anonymkode: 079ce...9c6