Føler jeg mangler et barn

[AnonymBruker]

Jeg fyller 41 år nå. Jeg har et barn, fått ved assistert befruktning for single. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, hadde jeg ikke fått det barnet....det gir livet mitt så mye glede. Jeg føler på en enorm sorg over at det bare blir oss to. En sorg over at barnet mitt ikke har søsken. Jeg har et tomrom i hele meg over et barn som ikke finnes, et savn av å føle seg komplett, å ha fått de barna jeg skal ha. Jeg vurderer å forsøke på et søsken, men redsel for at noe kan gå galt holder meg igjen- og redsel for ytterligere flere år hvor jeg begrenses veldig sosialt og jobbmessig. Å være singelmamma er ingen dans på roser. Jeg vet ikke om jeg hadde følt det slik dersom jeg hadde truffet en mann og forelsket meg. Barnet mitt ønsker seg søsken, og det skjærer meg i hjertet at det skal vokse opp alene...

Anonymkode: 9c6ab...ec9

[AnonymBruker]

Kanskje du bør forsøke kognitiv terapi? Lære deg å snu tankegangen. Fokuser på lykken ved å ha fått ett flott barn som du elsker høyt!

Anonymkode: 6efe8...a1b

[AnonymBruker]

Tenker at barnet ditt har plukket opp på at du gjerne vil ha ett søsken til han/hun. Barn vi ha masse rart uten at foreldrene kan komme alt i møte. Bar er vokser ikke opp alene. Det har deg, familie, venner og andre. 

Har selv søsken, uten at jeg har kontakt med dem i voksen alder. Var bare krangling når vi var små også. 

Anonymkode: 081ce...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2021 den 8.25):

Tenker at barnet ditt har plukket opp på at du gjerne vil ha ett søsken til han/hun. Barn vi ha masse rart uten at foreldrene kan komme alt i møte. Bar er vokser ikke opp alene. Det har deg, familie, venner og andre. 

Har selv søsken, uten at jeg har kontakt med dem i voksen alder. Var bare krangling når vi var små også. 

Anonymkode: 081ce...9c9

Det er sant, vi har mange rundt oss, både kjernefamilien og singelfamilier med både små og større barn. Men skulle gjerne hatt dem i samme hus 😊 Jeg har og søsken, men alle bor på hver sin kant av landet 😌

Anonymkode: 9c6ab...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2021 den 8.16):

Kanskje du bør forsøke kognitiv terapi? Lære deg å snu tankegangen. Fokuser på lykken ved å ha fått ett flott barn som du elsker høyt!

Anonymkode: 6efe8...a1b

Ja, jeg må nok prøve å snu det. Jeg tror det er alderen min, jeg er der at nå er det enten eller, ingen vei tilbake. Jeg må hoppe i nye forsøk eller akseptere at det ble som det ble

Anonymkode: 9c6ab...ec9

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brudd på rommets retningslinjer og svar til dette.

Kragebein, adm

[chi]

Kjære TS, jeg føler sånn med deg. Jeg har riktignok en partner, men det blir bare ett barn på oss (av ulike grunner jeg ikke går innpå her). Jeg går nesten konstant med en sorg i hjertet at det ikke ble flere, og at barnet vårt ikke får søsken. 

[AnonymBruker]

I den alderen du er i TS så tror jeg veldig mange føler det slik. Til og med jeg gjør det, jeg som har to barn, jeg som ikke har hatt problemer med å bli gravid, jeg som overhode ikke ønsker flere barn enn de to jeg har, jeg som også frykter at det skulle bli komplikasjoner om jeg skulle bli gravid (uaktuelt med abort) . Ja, til og med jeg føler på det som du beskriver, og jeg tror at det er fordi jeg er 40, og at valget jeg tar kan ikke reverseres. Ombestemmer jeg meg så er toget gått.

Jeg føler jeg skulle ha truffet en sjel til nå som jeg ennå ikke har møtt. Denne søken etter denne personen kan være et barn, en annen voksen, ja hvem som helst.

Usikkerheten på om det er feil avgjørelse eller ei påvirker en. Det gjør en sorgfull. 

Du er heldig som har fått barn, og at dere har det bra sammen. 

 

Anonymkode: dce16...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2021 den 8.57):

I den alderen du er i TS så tror jeg veldig mange føler det slik. Til og med jeg gjør det, jeg som har to barn, jeg som ikke har hatt problemer med å bli gravid, jeg som overhode ikke ønsker flere barn enn de to jeg har, jeg som også frykter at det skulle bli komplikasjoner om jeg skulle bli gravid (uaktuelt med abort) . Ja, til og med jeg føler på det som du beskriver, og jeg tror at det er fordi jeg er 40, og at valget jeg tar kan ikke reverseres. Ombestemmer jeg meg så er toget gått.

Jeg føler jeg skulle ha truffet en sjel til nå som jeg ennå ikke har møtt. Denne søken etter denne personen kan være et barn, en annen voksen, ja hvem som helst.

Usikkerheten på om det er feil avgjørelse eller ei påvirker en. Det gjør en sorgfull. 

Du er heldig som har fått barn, og at dere har det bra sammen. 

 

Anonymkode: dce16...b1f

Du har fått to barn, er 40 år og er lei deg for at du ikke skal få en til?? Det må være 40 års krisa iallfall. Du vet du aldri kan komme til å oppleve en baby igjen og du aldri får den muligheten igjen pga overgangsalder. Du kommer helt sikkert til å få barnebarn så du vil jo oppleve en baby igjen om kanskje ett tiår. 

Anonymkode: f0d43...1ac

[AnonymBruker]

On 2/8/2021 at 10:13 PM, AnonymBruker said:

Ja, jeg må nok prøve å snu det. Jeg tror det er alderen min, jeg er der at nå er det enten eller, ingen vei tilbake. Jeg må hoppe i nye forsøk eller akseptere at det ble som det ble

Anonymkode: 9c6ab...ec9

Sånn går det når man som moderne kvinne idag avviser alle tilbud man får fordi de aktuelle mennene ikke er bra nok. Har en venninne som sikkert var på date med sikkert 300 forskjellige gode, hyggelige stabile menn med bra jobb og livet på stell. Ingen nådde opp, det var aldri bra nok og hun fikk også et barn med kunstig befruktning (betalt av skattebetalerne) og adopterte et fra østen. Det er altså både menn og kvinner som lider under de høye kravene fra kvinners side idag. Men lykke til ønsker jeg deg allikevel 

Anonymkode: 921de...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2021 den 21.56):

Jeg fyller 41 år nå. Jeg har et barn, fått ved assistert befruktning for single. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, hadde jeg ikke fått det barnet....det gir livet mitt så mye glede. Jeg føler på en enorm sorg over at det bare blir oss to. En sorg over at barnet mitt ikke har søsken. Jeg har et tomrom i hele meg over et barn som ikke finnes, et savn av å føle seg komplett, å ha fått de barna jeg skal ha. Jeg vurderer å forsøke på et søsken, men redsel for at noe kan gå galt holder meg igjen- og redsel for ytterligere flere år hvor jeg begrenses veldig sosialt og jobbmessig. Å være singelmamma er ingen dans på roser. Jeg vet ikke om jeg hadde følt det slik dersom jeg hadde truffet en mann og forelsket meg. Barnet mitt ønsker seg søsken, og det skjærer meg i hjertet at det skal vokse opp alene...

Anonymkode: 9c6ab...ec9

Min kone har 3 barn. Hun ville ha 4. Jeg ville ha 2 og det ble et kompromiss. Hun mener fremdeles hun mangler et barn. Tror dette er ganske vanlig og føle en sorg over at det ikke ble 1 barn til. Nærmest uansett??

Anonymkode: 89f50...e0d

[Mazarini]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Sånn går det når man som moderne kvinne idag avviser alle tilbud man får fordi de aktuelle mennene ikke er bra nok. Har en venninne som sikkert var på date med sikkert 300 forskjellige gode, hyggelige stabile menn med bra jobb og livet på stell. Ingen nådde opp, det var aldri bra nok og hun fikk også et barn med kunstig befruktning (betalt av skattebetalerne) og adopterte et fra østen. Det er altså både menn og kvinner som lider under de høye kravene fra kvinners side idag. Men lykke til ønsker jeg deg allikevel 

Anonymkode: 921de...ccb

Du vet vel ingenting om hvorfor det ble som det ble for akkurat TS. «Sånn går det når man som moderne kvinne...» du liksom. 
 

For en fordomsfull kommentar! 

[Frøkenfryd30]

Sender deg en klem ❤️

Føler det noe likt, er litt yngre (midten av tredveårene) og har samboer, men prøvd i 6 år uten hell... 

Skjærer i hjertet at barnet vårt ikke får gleden av å ha et søsken... ❤️

[Mariell1995]

Hvis du vil ha et barn til, så gjør det ❤️ Da får barnet ditt et søsken også, og du vil jo ha et barn til! Det er nok verre å angre på at du ikke fikk et barn til, enn om du gjorde det ❤️

[AnonymBruker]

Sett pris på det barnet du har, og at du fikk muligheten til å få henne som singel kvinne.

Anonymkode: e8348...987

[AnonymBruker]

On 3/3/2021 at 8:18 AM, AnonymBruker said:

Sånn går det når man som moderne kvinne idag avviser alle tilbud man får fordi de aktuelle mennene ikke er bra nok. Har en venninne som sikkert var på date med sikkert 300 forskjellige gode, hyggelige stabile menn med bra jobb og livet på stell. Ingen nådde opp, det var aldri bra nok og hun fikk også et barn med kunstig befruktning (betalt av skattebetalerne) og adopterte et fra østen. Det er altså både menn og kvinner som lider under de høye kravene fra kvinners side idag. Men lykke til ønsker jeg deg allikevel 

Anonymkode: 921de...ccb

Så usaklig og trangsynt du er!! 

Anonymkode: f4fa6...3cd

[Blomsterpotta]

Tenk på de positive sidene ved å ha det barnet du har. 
 

-Bedre økonomi som gjør at dere kan reise oftere.

-Bedre råd til å unne barnet ditt mye av det det ønsker seg

-Mulighet til å spare en del til EK for barnets første bolig

-Mer fritid når barnet vokser opp

-Kan være mer fokusert på jobb. Slipper å ha n ny runde med bhg/sfo/skole.

-