Sliter veldig psykisk

[H a n n e]

Hvordan gå fram når man trenger hjelp til å håndtere vanskelige og vonde følelser? Det sitter så langt inne for meg å spørre om hjelp at jeg klarer ikke å se klart. Jeg vil ikke være en byrde for andre. Ringe å bestille time hos legen? Hva skal jeg si for å bli tatt på alvor? Jeg har så problemer med å bare nevne at jeg sliter. Tårene renner bare jeg tenker på det. 😢 Uff,jeg føler meg så patetisk! 

[AnonymBruker]

H a n n e skrev (1 minutt siden):

Hvordan gå fram når man trenger hjelp til å håndtere vanskelige og vonde følelser? Det sitter så langt inne for meg å spørre om hjelp at jeg klarer ikke å se klart. Jeg vil ikke være en byrde for andre. Ringe å bestille time hos legen? Hva skal jeg si for å bli tatt på alvor? Jeg har så problemer med å bare nevne at jeg sliter. Tårene renner bare jeg tenker på det. 😢 Uff,jeg føler meg så patetisk! 

Men kjære deg, alle sliter noen ganger, du er langt ifra patetisk. Tenk på det som en styrke at du våger å be om hjelp, det kan vi alle trenge en gang i blant. Noen mer enn andre. Si det som det er, og jeg er sikker på at du blir tatt på alvor. Bestill en time hos fastlegen. Du må hjelpe deg selv her, og det gjør du når du våger å være ærlig å be om hjelp ❤️

Anonymkode: aa00b...2c9

[AnonymBruker]

Hvis du er redd for å ikke vite hva du skal si når  du først er hos fastlegen så skriv ned et brev på forhånd hvor du er 100% ærlig om hva du sliter med, også gir du det ti han. Det gjorde jeg fordi jeg ikke klarte å si det muntlig til min

Anonymkode: d5815...b92

[AnonymBruker]

Det er såå vanskelig å få den riktige hjelpen man trenger, dessverre. Har slitt psykisk i vel over ett år, og har vært hos fastlege, privat lege, osv. ørten ganger. Skjer liksom ikke så mye, med mindre du er så syk at du er en fare for deg selv (eller kanskje helst andre). Så det er liksom ingen hjelp å få. Min lege sa det rett ut, at det hjelpeapparatet vi psykisk syke har i Norge er helt latterlig (han kommer fra et annet land)...

Jeg har sakte men sikkert vært nødt til å "helbrede" meg selv, med litt betryggende hjelp fra fastlege om min helsetilstand. Jeg har mange ganger også tenkt på at om det ble for ille, skulle jeg betale for en privat psykolog, selv om det er helt sinnssykt dyrt. Det er likevel billigere enn å slite så mye i dagliglivet at man f.eks. ikke klarer å gå på jobb lenger, eller fungere sammen med venner, familie, samboer, etc. 

Håper virkelig du klarer å komme deg ut av dette. Vi alle har vel hatt en eller annen tung tid, men flere av oss har dessverre flere tunge tider enn andre. Og det er ingen spøk. Psykisk helse skal tas på alvor, så om støtteapparatet ikke fungerer, så må vi gjøre det selv. Det ligger grupper på Facebook for oss med angst, depresjon, osv. der man kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Mange der er veldig villige til å ta en prat om ting. Sidetmedord.no er en fin nettside i det verste stunder, særlig om man er usikker på symptomer og ting og tang som dukker opp med kroppen, eller man trenger å lese andres hjertesukk for å forstå. Mental helsetelefon fins i tilfellet ting skulle bli så ille at man vurderer å gi opp.

Klem. ❤️

Anonymkode: 96600...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er såå vanskelig å få den riktige hjelpen man trenger, dessverre. Har slitt psykisk i vel over ett år, og har vært hos fastlege, privat lege, osv. ørten ganger. Skjer liksom ikke så mye, med mindre du er så syk at du er en fare for deg selv (eller kanskje helst andre). Så det er liksom ingen hjelp å få. Min lege sa det rett ut, at det hjelpeapparatet vi psykisk syke har i Norge er helt latterlig (han kommer fra et annet land)...

Jeg har sakte men sikkert vært nødt til å "helbrede" meg selv, med litt betryggende hjelp fra fastlege om min helsetilstand. Jeg har mange ganger også tenkt på at om det ble for ille, skulle jeg betale for en privat psykolog, selv om det er helt sinnssykt dyrt. Det er likevel billigere enn å slite så mye i dagliglivet at man f.eks. ikke klarer å gå på jobb lenger, eller fungere sammen med venner, familie, samboer, etc. 

Håper virkelig du klarer å komme deg ut av dette. Vi alle har vel hatt en eller annen tung tid, men flere av oss har dessverre flere tunge tider enn andre. Og det er ingen spøk. Psykisk helse skal tas på alvor, så om støtteapparatet ikke fungerer, så må vi gjøre det selv. Det ligger grupper på Facebook for oss med angst, depresjon, osv. der man kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Mange der er veldig villige til å ta en prat om ting. Sidetmedord.no er en fin nettside i det verste stunder, særlig om man er usikker på symptomer og ting og tang som dukker opp med kroppen, eller man trenger å lese andres hjertesukk for å forstå. Mental helsetelefon fins i tilfellet ting skulle bli så ille at man vurderer å gi opp.

Klem. ❤️

Anonymkode: 96600...2f5

Det jeg har uthevet stemmer absolutt ikke alltid. Du har nok vært ekstremt uheldig,

Jeg fikk hjelp ganske fort, og hadde min første time på DPS innen 14 dager etter å ha blitt henvist fra Arbeid og Helse. 

Ts, ikke vær redd for hva du skal si til legen. Det kommer ofte av seg selv når du begynner å snakke med legen. 

Anonymkode: 4d9c6...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det jeg har uthevet stemmer absolutt ikke alltid. Du har nok vært ekstremt uheldig,

Jeg fikk hjelp ganske fort, og hadde min første time på DPS innen 14 dager etter å ha blitt henvist fra Arbeid og Helse. 

Ts, ikke vær redd for hva du skal si til legen. Det kommer ofte av seg selv når du begynner å snakke med legen. 

Anonymkode: 4d9c6...b45

Å få time på DPS betyr ikke å få hjelp. Man kan bli uheldig med psykolog. Kaste bort tid på en som ikke forstår deg. 

Anonymkode: 0cb62...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å få time på DPS betyr ikke å få hjelp. Man kan bli uheldig med psykolog. Kaste bort tid på en som ikke forstår deg. 

Anonymkode: 0cb62...d25

Man kan bytte behandler hvis man ikke føler det hjelper eller ta det opp med behandleren. Da kan man prøve andre metoder. Man må også være motivert til å få hjelp, ellers vil ingenting fungere og dette ser behandlere, om man er motivert eller ikke. 

 

Anonymkode: 81c3d...d46

[Purple_Pixiedust]

Jeg fikk avslag på DPS sommeren 2016 ved første henvisning. Så ble jeg verre og det ble sendt ny henvisning med tydelige ord om at jeg måtte ha hjelp. Etter det har jeg omtrent fått hjelp kastet etter meg da det ble tydelig hvor omfattende jeg slet. Noe som startet som et massivt sammenbrudd pga en livskrise utviklet seg til å bli komplisert, livstruende og en person som har vært inn og ut av psykiatrisk sykehus. 

Det jeg mener, er at selv om det kommer avslag, ikke gi opp. Hvis du trenger hjelp så må du få det. I verste fall blir du kjempedårlig slik jeg ble før jeg fikk hjelp. De færreste blir jo så syke som meg, men det er ikke poenget. Å få hjelp tidlig er sååå viktig. Men noen steder i landet må man jo nærmest være frisk for å få hjelpen man trenger. Fordi noen må kjempe med alt de har for å komme inn i systemet. Det er ikke slik det skal være, men det er så viktig at du er ærlig mot deg selv. Du skriver jo et innlegg her, så du har jo skjønt at du sliter såpass at du må ha hjelp. Nå må du bare være modig nok til å be om hjelp. Være helt ærlig. Masken kan du ha på deg ute i verden, men ta den av når du drar til legen. 

Håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Siden det er så usikkert om man får hjelp, så ville jeg prøvd å  lese selvhjelps-litteratur først!

Anonymkode: 539de...bd3

[Silva Pluvialis]

Ville tatt en tur til fastlegen og bedt om henvisning til et lavterskeltilbud i kommunen eller til DPS (om det er alvorlig og du mistenker diagnose).

 

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Siden det er så usikkert om man får hjelp, så ville jeg prøvd å  lese selvhjelps-litteratur først!

Anonymkode: 539de...bd3

Eller faktisk be om hjelp. Hva er poenget med å tenke at man ikke blir å få hjelp? Da skjer det i hvert fall ikke.

Dessuten kan man lese bøker paralellt med behandling. 

[H a n n e]

Tusen hjertelig takk for responsen på innlegget mitt ❤️ Jeg sitter her med en stor klump i halsen å tårene presser på. Jeg skjønner at jeg bare må ta det første steget som er å kontakte fastlegen min for å se hva hun kan gjøre for meg. Jeg gruer meg veldig,men innser at jeg trenger det. Jeg kan ikke gå rundt å ha det sånn som jeg har det nå. Det går utover forholdet mitt til samboeren min og vår nydelige datter på 2 år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2021 den 12.13):

Det er såå vanskelig å få den riktige hjelpen man trenger, dessverre. Har slitt psykisk i vel over ett år, og har vært hos fastlege, privat lege, osv. ørten ganger. Skjer liksom ikke så mye, med mindre du er så syk at du er en fare for deg selv (eller kanskje helst andre). Så det er liksom ingen hjelp å få. Min lege sa det rett ut, at det hjelpeapparatet vi psykisk syke har i Norge er helt latterlig (han kommer fra et annet land)...

Jeg har sakte men sikkert vært nødt til å "helbrede" meg selv, med litt betryggende hjelp fra fastlege om min helsetilstand. Jeg har mange ganger også tenkt på at om det ble for ille, skulle jeg betale for en privat psykolog, selv om det er helt sinnssykt dyrt. Det er likevel billigere enn å slite så mye i dagliglivet at man f.eks. ikke klarer å gå på jobb lenger, eller fungere sammen med venner, familie, samboer, etc. 

Håper virkelig du klarer å komme deg ut av dette. Vi alle har vel hatt en eller annen tung tid, men flere av oss har dessverre flere tunge tider enn andre. Og det er ingen spøk. Psykisk helse skal tas på alvor, så om støtteapparatet ikke fungerer, så må vi gjøre det selv. Det ligger grupper på Facebook for oss med angst, depresjon, osv. der man kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Mange der er veldig villige til å ta en prat om ting. Sidetmedord.no er en fin nettside i det verste stunder, særlig om man er usikker på symptomer og ting og tang som dukker opp med kroppen, eller man trenger å lese andres hjertesukk for å forstå. Mental helsetelefon fins i tilfellet ting skulle bli så ille at man vurderer å gi opp.

Klem. ❤️

Anonymkode: 96600...2f5

Enig med deg, slitt med psykisk helse (suicidal, ocd, angst, osv) hele live og oppsøkte hjelp først når jeg ble 20. Og ja, som noen skriver, kom fort på DPS, men det stopper der. Du er ikke syk nok. Lang ventetid til psykologer, og du er heldig om det klaffer med en der. Sorry, men psykiatrien i Norge suger! Ikke meningen å skremme, men bare ikke bli overrasket om at du ikke får den hjelpen du tror du skal få bare fordi du oppsøker legen. Det funker dessverre ikke sånn. Ønsker deg dog lykke til og håper du har et bedre møte med helse Norge enn det jeg var

Anonymkode: 48a7a...c0a

[AnonymBruker]

H a n n e skrev (21 timer siden):

Tusen hjertelig takk for responsen på innlegget mitt ❤️ Jeg sitter her med en stor klump i halsen å tårene presser på. Jeg skjønner at jeg bare må ta det første steget som er å kontakte fastlegen min for å se hva hun kan gjøre for meg. Jeg gruer meg veldig,men innser at jeg trenger det. Jeg kan ikke gå rundt å ha det sånn som jeg har det nå. Det går utover forholdet mitt til samboeren min og vår nydelige datter på 2 år. 

Gjør det, og ikke gi opp om det skulle komme ett avslag først, for det er flere steder man kan bli henvist til ( ikke bare DPS selv om det ofte er det første stedet man kommer ). Jeg vil anbefale deg å sette deg ned etter å ha bestilt time og skrive ned alt som plager deg, sånn at du ikke glemmer noe når du først er der ❤️ 

I mellomtiden kan du også ringe/skrive til soschat eller sidetmedord/mentalhelse. De er ofte gode lyttere, og kan hjelpe med å få sortert tankene .

Anonymkode: d5815...b92