Når eksen dør

[AnonymBruker]

Fikk i jula vite at eksen min ikke lever lenger. Vi har ikke hatt kontakt på snart tre år og vi hadde begge gått videre, men det føles veldig rart og fryktelig trist at han faktisk ikke finnes mer. Vi var jo hverandres alt en gang. Har grått litt stille for meg selv, uten at mannen min vet om det. Vil på en måte ikke dele dette med han.

Hvordan taklet dere andre dette?

Anonymkode: 7ae94...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk i jula vite at eksen min ikke lever lenger. Vi har ikke hatt kontakt på snart tre år og vi hadde begge gått videre, men det føles veldig rart og fryktelig trist at han faktisk ikke finnes mer. Vi var jo hverandres alt en gang. Har grått litt stille for meg selv, uten at mannen min vet om det. Vil på en måte ikke dele dette med han.

Hvordan taklet dere andre dette?

Anonymkode: 7ae94...84f

Jeg mistet eksen min for et par år siden. Vi hadde et forhold (ingen visste det) før jeg møtte min nåværende mann for ti år siden, pluss at vi var kjærester da vi var yngre, 20 år tidligere. Vi hadde også kontakt helt til slutten, var et sjokk da han døde helt plutselig.

Var mest lei meg på barna hans sine vegne og selv gikk jeg gjennom en liten sorgprosess hvor jeg gikk gjennom årene vi hadde sammen. Var i begravelsen hans, men da var jeg svært anonym, var nok flere som kjente meg igjen som hans første kjæreste, men jeg holdt meg helt i bakgrunnen og snakket ikke med noen. 

Nå hender det at jeg tenker på ham hvis en spesiell sang dukker opp, eller noe som minner meg om ham. Deler ikke dette med min nåværende, føler på en måte at det er helt ok at dette er "mitt". 

Taklet det egentlig fint, men han vil alltid ha en liten plass i hjertet mitt, vi hadde jo en avtale om å møtes på gamlehjemmet til slutt og dø sammen der. Vi tullet alltid om det. Prøver å tenke på de gode minnene vi hadde, selv om jeg også kan bli trist over at han ikke er her lengre, ikke minst når jeg tenker på barna hans. 

 

Anonymkode: 9f202...98d

[AnonymBruker]

For min del så var det bare greit å vite at barna og jeg kommer til å slippe kontakt. Slipper å treffe han på gata eller at han skulle ta kontakt med barna som ikke visste hvem han var en gang osv. Så her var det bare lettelse, selv om han til tider var en storartet kar så var han ikke mye til mann eller pappa. Synd for barna da som aldri kommer til å treffe han skikkelig, så liksom alltid for meg at de kom til å treffe han når de var store nok til det men det blir jo aldri nå.

Anonymkode: ca5d1...9c6