frekt spm?

[Gjest Violetta]

Forresten er det opptil flere av mine venner/bekjente som uoppfordret har fortalt meg i hvilken grad barnet var planlagt eller ei, er DE for direkte da?

←

Det blir jo noe helt annet å fortelle om seg selv og spørre andre om noe! Skjønner ikke at du kan se noen sammenheng i det hele tatt!

[Ugla]

Ikke har mine søsken spurt meg, og ikke har jeg spurt de, om barna våre var planlagt eller ikke. Kunne ikke ramle meg inn!

Ei heller venner har spurt/blitt spurt.

Tror ikke det er så "vanlig" å stille det spørsmålet nei...

[Gjest Gjest]

Det blir jo noe helt annet å fortelle om seg selv og spørre andre om noe! Skjønner ikke at du kan se noen sammenheng i det hele tatt!

←

Joda, men nettopp fordi det er noe mange (i hvert fall i min omgangskrets) snakker ganske åpent om det, tenker jeg ikke på at det er problematisk å spørre heller - selvsagt bortsett fra i situasjoner hvor man vet lite om bakgrunn osv eller når det ER helt unødvendig. Derfor mener jeg at spørsmålet ikke pr definisjon er frekt, upassende og sårende, i hvert fall ikke utfra begrunnelser som at ungen kan få "høre av andre" osv.

At det er unødvendig er for så vidt en annen sak - jeg er jo enig med de som sier at så lenge foreldren(e) ønsker å beholde barnet vet man på en måte nok. Grunnen til at jeg likevel har spurt eller det har blitt snakk om det i visse tilfelle er at jeg også er i en etableringsfase og et vanlig samtaleemne blant mine venner er framtidsplaner, drømmer, familie, jobb osv.

Når noen aldri har opplevd å bli stilt spørsmålet skyldes det kanskje hvordan en har stilt seg selv - min svigerinne kommer feks aldri til å få dette spørsmålet av meg all den tid hun og broren min har planlagt - og snakket om - når de skal få barn (og hvilken farge hvert av dem skal ha på sykkelen) fra de ble sammen (for ti år siden) omtrent. Ikke noe galt i det. Ellers antar jeg at en del som er alene med barnet/graviditeten fra starten av ikke blir spurt om hvorvidt det var planlagt, av høfligghetsgrunner. Jeg skjønner at det KAN være sårende å bli spurt om sånt.

Om jeg ble gravid med min samboer nå ville det vært utenom planene, men vi kunne også funnet på å planlegge barn uten å fortelle det til folk rundt oss. Planlagt eller ei; et bran ville uansett vært velkomment og ønsket hos oss. Jeg ville heller ikke blitt lei meg om noen kom til å lure litt - feks signaliserer vi utad at vi lever fint uten barn, at vi godt kan vente osv. Da er det vel ikke så rart om noen spør? Verre om de spør fordi man kan anta at de ikke har tro på forholdet eller noe sånt selvsagt...

(og den parallellen min fra forrige innlegg ser jeg kanskje er litt søkt - men jeg ser ofte i debatter her at folk føler at alt er greit å SI, feks det med abort, da, mens alskens spørsmål ser ut til å bli oppfattet som frekke og vondt ment...)

[Soul]

Jeg hadde nok ikke tatt det så tungt hvis noen nær meg hadde spurt meg om graviditeten var planlagt, kanskje hvis det var noen mer perifere. Likevel kunne det ikke falle meg inn å spørre noen om dette selv, som dere sier det er en privatsak og egentlig helt unødvendig å vite.

[Gjest Piper]

Spiller det noen rolle om barnet var planlagt eller ikke? Forstår ikke hvorfor man må spørre om noe slikt, for jeg mener ingen andre har noe med det å gjøre. Et barn kommer til verden, enten det var planlagt eller ikke. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man må spørre om noe slikt.

[Totalya]

Synes det kan være frekt å stille et slikt spørsmål ja. Og selv om mange i en omgangskrets er åpne om det meste, fins det unntak. Det å sammenligne det å spørre med det å fortelle synes jeg blir litt søkt...

[Gjest Turi]

Vet ikke hvordan jeg ville reagert, men jeg mener uansett at det er en meget privat sak. Hadde søsteren min spurt meg samme dag jeg fortalte at jeg var gravid, ville jeg blitt skuffet fordi det ikke var reaksjonen jeg ønsket/ventet.

I en fortrolig jentesamtale senere, ville jeg kanskje ikke reagert i det hele tatt.

Har man prøvd i årevis og endelig klart det, kan man jo bli helt satt ut av et sånt spørsmål...

Uansett - ikke spørre om sånt første gangen man får den hyggelige nyheten - da skal det bare jubles.

(Du vet at det du egentlig spurte om var:

* Brukte dere ikke prevensjon?

* Har dere ønsket dere og drømt om å bli gravide?

RImelig intime spørsmål, og sånn ville ihvertfall jeg oppfattet det...)

[Gjest Gjest]

Jeg og mine søsken + jeg og mine venner spør slike spørsmål til hverandre. Bekjente og "ukjente" som forteller de gravid spør jeg ikke. Men jeg blir forøvrig heller ikke beklemt om noen ukjende spør meg om det heller da, selv om jeg ikke ville ha gjort det selv. Så det kommer vel an på hvor godt forhold man har til hverandre synes jeg...

←

signerer her

[Tusenfryd]

Det kommer an på hvor nær man er. Jeg synes det i utgangspunktet er frekt og taktløst og ingen har noe med det.

Men jeg må innrømme at jeg nok hadde fisket litt om et søsken eller en nær venninne hadde blitt gravid etter to-tre ukers dating...

Men her er det snakk om to stykker som er forlovet og kanskje bor sammen, jeg hadde aldri tenkt på å spørre en gang.

[tingeling]

Jeg har fått det spørsmålet på jobben et par ganger - av folk som overhodet ikke har noe med det å gjøre - og ja, jeg synes det er frekt å spørre, ihvertfall når det ikke er snakk om nære venner etc.

Selv blir jeg like satt ut hver gang og selv om jeg sikkert burde si at det ikke var planlagt (pga jobbsituasjon) , så er jeg ærlig rett og slett fordi jeg ikke klarer å samle meg om en hvit løgn.

Tingeling

[Rannva]

Jeg fikk spørsmålet flere ganger da jeg gikk gravid, både av nære og fjerne. Reagerte ikke på at det var frekt, men ser jo nå i ettertid at det er litt rart å spørre.

Selv har jeg aldri spurt noen om dette, tror ikke det har falt meg inn. Jeg kan være ganske nyskjerrig, men akkurat sånne ting har jeg ikke store behov for å vite.

Mulig jeg hadde spurt min søster dersom hun ble gravid nå, hun er 20 år og midt i utdannelsen. Dersom de hadde blitt planlagt gravide nå, ville jeg gått ut ifra at de hadde tenkt igjennom alle praktiske ting på forhånd, og hadde "roen". Var det derimot uplanlagt, ville de sansynligvis ønske litt mer hjelp og støtte av nær familie. Uplanlagte graviditeter kommer jo ofte litt brått på, og da er foreldrene uforberedt og gjerne litt satt ut i begynnelsen.

[Gjest Espera]

Ikke et spørsmål man stiller "kun bekjente" kanskje, men ærlig talt - dette er snakk om broren hennes! Jeg spurte min bror akkurat det samme spørsmålet for et par måneder siden, det ramla meg ikke inn at det kunne være taktløst (ikke broren min som fikk spørsmålet heller forøvrig)?!

Nå er jeg vant til å ha jevnlig kontakt med min nære familie og det er ikke noe som er spesiellt privat oss imellom. Er det ting som skjer i livet mitt, vil jeg gjerne dele det med foreldre og søsken - og vice versa...

[Kaffeavtalen]

Men hva i det tilfellet at det signaliseres at det ikke var planlagt fra den ene parten, mens man har informasjon som tyder på at den andre parten har planlagt dette. Hvordan reagerer man da?

[asterix]

Men hva i det tilfellet at det signaliseres  at det ikke var planlagt fra den ene parten, mens man har informasjon som tyder på at den andre parten har planlagt dette. Hvordan reagerer man da?

←

Hvorfor er det nødvendig å reagere i det hele tatt? Om noen planlegger å lure partneren kan det jo være noe å reagere på, men straks graviditeten er et faktum vil jo enhver "reaksjon" i en slik sak kun være potensielt ødeleggende.

[L@dy in red]

min bror og hans forlovede er gravide, og min bror ringte meg forrige uke for å fortelle meg nyheten. dette var jo kjempekoselig! svarte jeg og videre spurte jeg om det var planlagt.... det virket nesten som om han ble fornærma da. men er det ikke et helt kurant spørsmål? hvis det var min venninne som ble gravid ville jeg også ha spurt om det var planlagt! hva mener dere?

mvh den taktløse søster 

←

Å spørre om det var planlagt er direkte frekt. Ville ha bedt om unskyldning og forklart hvorfor du spurte om det. Ikke akkurat det man vil høre når man forteller at man er gravid. Jeg hadde blitt temmelig irritert, ja.

[charlise]

Nei gi dere da... jeg synes ikke det er et frekt spørsmål. vi spør jo ikke om ungen er ønsket eller ikke, de ønsker jo uansett nyheten velkommen ved å fortelle om det.

det handler heller ikke om at jeg vil vite om de bruker prevansjon eller ikke...herre min, alle vet jo at ikke all prevansjon funker like greit, ellers så hadde liksom spørmålet vært overflødig.

når jeg spør så er det utifra mitt eget ønske om å ville bli gravid, mao hvor godt forberedt et andre før de kaster seg utti det. min mann vil vente, og jeg er klar nå. så da er det godt å få noe å måle opp mot. eks; "nei det var jo ikke bestemt på forhånd, men det burde ikke være noe problem, hun gjør sånn fremover og han gjør sånn." også lærer jeg nye måter å planlegge min mann og mins fremtid sammen.

det handler jo også om hvor mye hjelp mine nærmeste trenger i fremtiden, et barn bør alltid ha et sammfund til å oppdra seg og da er det jo viktig å vite hvor mye hjelp det vordene paret trenger.

om min søster blir gravid nå og barnet ikke er planlagt, ja så har de vel ikke satt av så mye penger som et barn krever. og da setter jeg fokuset inn på å kjøpe ting de trenger til barnet fremover...er det derimot planlagt så er det andre ting som jeg heller bør sette fokus på... selv om ikke alt handler om penger da selvsagt. dette var kun et eksempel.

[Varja]

Forresten er det opptil flere av mine venner/bekjente som uoppfordret har fortalt meg i hvilken grad barnet var planlagt eller ei, er DE for direkte da?

Ja, det synes jeg de er. Det er ganske ubetenksomt å fortelle andre at barnet ikke var planlagt. Hva om den du snakker med sliter med å bli gravid og alt hun ønsker seg i verden er et lite barn? Da er det gruuusomt å høre slike kommentarer. Dengang vi var ufrivillig barnløse var dette definitivt det verste jeg kunne høre. Alt annet taklet jeg, gledet meg over andre som ble gravide, passet venner og families barn osv. Men når folk skrøt uhemmet (sånn oppfattet jeg det) av at barnet ikke var planlagt ble jeg direkte sint inni meg (viste det ikke selvfølgelig).

Nå er vi så heldige å ha verdens nydeligste datter, men erfaringen har gjort at jeg tenker litt mere på hva jeg sier.

[Gjest Melk]

Ikke noe jeg ville spurt noen jeg ikke kejnte godt. men om min bror på 21, med kjæreste som bor på hybel, og hun er nylig blitt student og han har deltidsjobb, så kan det nok hende jeg hadde spurt ja. Eller en god venninne. Men som regel vil det jo fremgå av seg selv.

[Gjest Leola]

Ser ikke problemet med at hun spurte broren sin om det. Jeg har selv et veldig nært og åpent forhold til mine søsken - så åpent at jeg ikke engang hadde trengt å stille spørsmålet - de gangene det har vært graviditeter der har jeg visst det lenge på forhånd Husker ikke om jeg selv fikk spørsmålet da jeg gikk gravid, men jeg hadde ihvertfall ikke blitt fornærmet om jeg hadde fått det - spesielt ikke fra søsken, foreldre eller venninner... Som regel så er man vel fullt klar over hvem av våre nærmeste som prøver å få barn eller som har bestemt seg for å ikke få flere barn - ihvertfall er jeg, det.

[Glitter]

Jeg fikk det spørsmålet av flere personer da jeg var gravid.Har aldri sett på det som frekt jeg hvertfall.Men folk er jo forskjellige,noen blir fornærma og opprørt av småting,andre tåler det meste.

Hvis du ble bekymra for at broren din ble fornærma kan du jo konfrontere han med det.