Selvmord i familien

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sørger over min bror som valgte å ta sitt eget liv fordi han aldri mente at kjærligheten ville komme til ham. Han ble 26 år, og jeg håper bare at han har det bra der han er nå. Jeg tenker på ham hele tiden, han følte seg alltid for svak for søsteren min som er etablert i forhold og faren vår, hans liv de siste 5 årene besto kun i lidelse og ensomhet og avvisninger. Det sa han sist gang jeg pratet med ham. Han hadde veldig mye å leve for og det føles så tung å tenke på det livet han nå har mistet. Vi hadde alltid et nært forhold, og jeg vil prøve å komme meg litt videre 

Anonymkode: a0abb...729

[AnonymBruker]

Så ufattelig trist å høre. Håper på et godt liv for deg, og ønsker deg det beste!

Anonymkode: e4917...eb9

[AnonymBruker]

Huff, er det lenge siden? Sender deg en klem! ❤️ Jeg opplevde at min bestefar begikk selvmord og det var aller verst de første månedene. 

Anonymkode: 95a6b...08f

[AnonymBruker]

Livet kan være så ulidelig vondt. Jeg skjønner din bror godt for valget han tok, selv om jeg mener at det ikke var riktig. 26 år er alt for ungt..

Anonymkode: 75efb...a76

[AnonymBruker]

Han er i hjertet ditt ❤ 

Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem nå, går virkelig hardt inn på meg hver gang jeg leser om unge mennesker som velger døden. 

Alt godt til deg ts, du er sterk ❤

Anonymkode: 8680a...864

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, er det lenge siden? Sender deg en klem! ❤️ Jeg opplevde at min bestefar begikk selvmord og det var aller verst de første månedene. 

Anonymkode: 95a6b...08f

9 måneder siden, han snakket bare om å finne seg dame hele tiden, og fokuserte ikke på alt annet som fungerte bra for ham som jobb/karriere, og sammenliknet seg bare med Breivik og Manshaus og mente at han hadde et like ødelagt liv som dem.

Anonymkode: a0abb...729

[AnonymBruker]

Jeg håper du får hjelp og støtte

https://leve.no/

Anonymkode: 4e59e...8c3

[Jean-Jaques]

Off. Fælt.

samtidig er det ganske fælt å ha dominerende søsken og dominerende forelder(e) som er verdensmestere i alt og alltid så jævla vellykket . Vet ikke om det er sånn for din og din avdøde bror sin del TS, mdn høres litt sånn ut.

det er så hiiimla viktig å finne sin egen vei tror jeg da. Slutte å kronisk sammenligne seg opp mot sin egen far/mor/søster som liksom er så mye flinkere i alt og Gud vet hva. Det bare ødelegger.

så jeg også sender din bror noen tanker nå. Kanskje han ikke orket å stå i skyggen, eller å føle seg som den frakjørte/mislykka/tilsidesatte... men sannheten er at det er alltid sånn at det bare er dn søsken som blir favoritten og får facorittbarnebarna og alt d der, vi andre kanskje ikke orker.... for hvor morsomt er det egentlig å konkurrere om sånt??

for meg virker det bare infantilt... som voksen må man finne sin egen vei og ikke skulle være favoritten til mamsen og papsen. D burde ikke være viktig lenger sånn egentlig.

vet jo ikke var sånn i dette tilfelle.

men jeg har hoppet ut av «konkurransen» med mitt søsken. 

Å bli voksen må være å komme seg ut av det som gjaldt i barndommen (for min egen del)

Endret 2. februar 2021 av Jean-Jaques

[Perelandra]

Tråden er ryddet for diskusjon med seg selv, brukerdebatt, avsporinger, selvmordstanker og svar til dette. 

Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Perelandra, mod.