Lungekreft

[AnonymBruker]

Er ikke alt man kan søke opp og få svar på. Men har en i familien som har uhelbredelig lungekreft. Nå er det også ikke mer livsforlengende behandling vedkommende kan få, men hen har problemer med å svelge, høyt blodsukker, kommer seg ikke på toalettet, sover mye men er oppegående sånn sett når det gjelder kontakt osv. 

Det er første gang jeg har opplevd denne sykdommen så nært og vet så lite. 

Vil hen ha smerter når døden nærmer seg? Hvilke forandringer og hvor fort vil ting skje? 

Anonymkode: 6ecab...370

[AnonymBruker]

❤️
Vedkommende kan ha smerter, men vil få masse smertelindring av helsepersonell. 

Hvor raskt det går, kommer an på personen. Jeg har opplevd kreft to ganger. Hos den ene kom døden egentlig ganske brått på. Fra å være «oppegående» (dvs. være våken og ta i mot besøk, snakke i telefon osv. Men samtidig sengeliggende) til å være død. Den andre personen sov nesten hele tiden på slutten, var lite kontakt å oppnå, før han døde. 
 

Det jeg husker best med begge to i forhold til endringer, er hvor tynne de plutselig ble. Så tynne at det nesten ikke var noe mer igjen på dem. 

Anonymkode: 6648b...657

[AnonymBruker]

Begge mine bestefedre døde av dette. Røyker som svamper hele livet begge to. Det gikk utrolig fort altså. Maks 2 mnd fra det ble oppdaget til døde begge to. Ble smertelindrer så tror det gikk greit. Morfinrus.

Anonymkode: 68123...f75

[AnonymBruker]

Kan bare snakke av egen erfaring da min far døde av lungekreft. De får smertestillende hele tiden. Min far gikk i koma siste døgnet og hadde da smertepumpe. Han var tilsnakkende inntil dagen før dette skjedde men den siste dagen merket jeg i løpet av dagen at han ble mer og mer redusert. Slet med å få i seg væske blant annet. For noen kan det være seigpining for andre går det raskere. Man vil merke at pasienten som regel blir mer og mer trøtt. Når man ikke får i seg væske eller får dett tilført intravenøst eller mat så vil det som regel være snakk om dager. Fra min far kom på hjem for pallativ behandling gikk det 2 uker før det var slutt. Han var tilsnakkende i starten men man merket dag for dag en endring. Han gikk ned 20 kg i sykdomsperioden som kun var 3 måneder. Hos en del vil man og merke det på pustingen. Kan høres ut som og de holder pusten for så og ta en dyp pust. 

Men husk at det er forskjell fra person til person hvordan det mot slutten. Legene skal sørge for at de er godt smertelindret. 

Anonymkode: eb5ac...e41

[AnonymBruker]

FRA TS : Hen ligger så og si på sofaen hele dagen eller sitter og sover. Er vel snart ned på 40kg fra å være 75kg i august, men synes den siste mnd nå hen har blitt veldig, veldig mye dårligere. Hen nekter sykehus, det er ikke noe tema en gang. Og da som pårørende er det ganske tøft å se hen bli dårligere time for time. 

Anonymkode: 6ecab...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

FRA TS : Hen ligger så og si på sofaen hele dagen eller sitter og sover. Er vel snart ned på 40kg fra å være 75kg i august, men synes den siste mnd nå hen har blitt veldig, veldig mye dårligere. Hen nekter sykehus, det er ikke noe tema en gang. Og da som pårørende er det ganske tøft å se hen bli dårligere time for time. 

Anonymkode: 6ecab...370

Får jo håpe personen får smertelindring hjemme. Man kan velge og være hjemme. Det skal være et støtteapparat som kan komme hjem. Men vet jo ikke hvordan det fungerer nå i denne pandemien. Dette er en svært smertefull sykdom. 

Anonymkode: eb5ac...e41

[akterut]

Hei. Nå har jeg skrevet og slettet og skrevet og slettet. Jeg opprettet en konto så du kan kontakte meg om du skulle ønske det.
Det er fult mulig å få lindring ved livets slutt hjemme med hjelp av hjemmesykepleie og ambulerende team. Desverre er det sånn med kreft og mulig spredning at man fort blir dårligere mot slutten. Det som er viktig er at personen føler at hen blir hørt, samtidig som pårørende blir ivaretatt. Dette kan være en måte for hen å føle kontroll på en prosess ingen har noe kontroll på. Mot slutten når det er svært kort forventet levetid vil hen ikke lenger ta til seg mat eller drikke. Dette er ikke fordi de prøver å sulte seg ihjel, men fordi kroppen dør og da trenger den ikke mat. Og da er man faktisk ikke sulten eller tørst. Det kan virke brutalt at basisbehov du er vant til å savne ikke blir møtt hos ditt familiemedlem, men man dør ikke fordi man slutter å spise, man slutter å spise fordi man dør.
Om det er noe du lurer på må du gjerne sende en melding. Jeg er sykepleier og jobber blant annet på lindrende avdeling og har jobbet litt med kreft generelt, dette er riktignok på avdelinger og ikke i hjemmesykepleien eller ambulerende.

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2021 den 17.13):

Er ikke alt man kan søke opp og få svar på. Men har en i familien som har uhelbredelig lungekreft. Nå er det også ikke mer livsforlengende behandling vedkommende kan få, men hen har problemer med å svelge, høyt blodsukker, kommer seg ikke på toalettet, sover mye men er oppegående sånn sett når det gjelder kontakt osv. 

Det er første gang jeg har opplevd denne sykdommen så nært og vet så lite. 

Vil hen ha smerter når døden nærmer seg? Hvilke forandringer og hvor fort vil ting skje? 

Anonymkode: 6ecab...370

Nei, de blir satt på en gruppe medisiner. En slags gruppe medisiner  som heter Livets siste dager. Den inneholder smertestillende, beroligende, slimløsende osv. Det vil være sykepleier som passer på og overvåker pasienten i de siste dagene av pasientens liv.  De kan gi mer medisiner dersom de vurderer det som nødvendig basert på sine observasjoner av pasienten. 

 

Det er umulig å si noe om hvor fort døden inntreffer. Noem kjemper lenge , vil ikke dø og det tar lengre tid.  Andre bare dør veldig raskt.

Hilsen sykepleier 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2021 den 17.29):

Kan bare snakke av egen erfaring da min far døde av lungekreft. De får smertestillende hele tiden. Min far gikk i koma siste døgnet og hadde da smertepumpe. Han var tilsnakkende inntil dagen før dette skjedde men den siste dagen merket jeg i løpet av dagen at han ble mer og mer redusert. Slet med å få i seg væske blant annet. For noen kan det være seigpining for andre går det raskere. Man vil merke at pasienten som regel blir mer og mer trøtt. Når man ikke får i seg væske eller får dett tilført intravenøst eller mat så vil det som regel være snakk om dager. Fra min far kom på hjem for pallativ behandling gikk det 2 uker før det var slutt. Han var tilsnakkende i starten men man merket dag for dag en endring. Han gikk ned 20 kg i sykdomsperioden som kun var 3 måneder. Hos en del vil man og merke det på pustingen. Kan høres ut som og de holder pusten for så og ta en dyp pust. 

Men husk at det er forskjell fra person til person hvordan det mot slutten. Legene skal sørge for at de er godt smertelindret. 

Anonymkode: eb5ac...e41

Det er seigpining for mange ja! Syns det er helt forferdelig at det skal være sånn, det mest humane hadde vært aktiv dødshjelp i disse tilfellene etter min mening. Dyr har jo bedre rettigheten enn mennesker når det kommer til avlivning jo! Syns det er sykt at aktiv dødshjelp ikke finnes i Norge, for det er tross alt mye mer humant når man først skal dø uansett. Å skulle bli pint til døde er jeg absolutt ikke for i det hele tatt

Anonymkode: f5819...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2021 den 17.39):

FRA TS : Hen ligger så og si på sofaen hele dagen eller sitter og sover. Er vel snart ned på 40kg fra å være 75kg i august, men synes den siste mnd nå hen har blitt veldig, veldig mye dårligere. Hen nekter sykehus, det er ikke noe tema en gang. Og da som pårørende er det ganske tøft å se hen bli dårligere time for time. 

Anonymkode: 6ecab...370

😢❤️

Anonymkode: f5819...9f2