Idioter og uføre, utblåsning!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2021 den 16.07):

Faktum, uansett hvordan man vrir og vender på det, er at det er jævlig mange uføre i Norge. Og det bare øker. Vi har langt flere uføre enn noen annen nasjon.

Det gir grunn til å stille spørsmål. Det gir grunn til å være kritisk. Og det gir grunn til å være bekymret.

Anonymkode: 9b8ae...1ad

Det som er påfallende er at svært mange har sykdommer som ikke gir utslag på noen prøver. Kun pasientens egen anamnese.
De som har påvisbare alvorlige sykdommer får uføretrygden ofte raskt behandlet. 

Det skal alltid lønne seg å jobbe!!!

Anonymkode: 06d89...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er nok noen mørketall der, spesielt siden man forblir ufør til man er 67 år. Det er ikke utenkelig at det burde vært en mer tidsbegrenset ytelse. Egentlig litt rart det ikke er det, spesielt siden medisiner og behandlingsmetoder hele tiden utvikler seg. Kanskje enkelte diagnoser også burde hatt mer langsiktig oppfølgning. Mitt inntrykk er at NAV bare vil bli ferdig med folk og få dem over på en permanent ytelse.

Når det er sagt er jeg livredd for å bli ufør. Det er en reell frykt for meg.

Anonymkode: 672d2...43b

Wow, kunne ikke vært mer enig. Helt sykt at ytelsen er «livsvarig». 
Selv om det blitt litt metaforisk så har vi som arbeidstakere ikke livsvarig jobb heller. Vi må alltid leve i usikkerhet!!!

Anonymkode: 06d89...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Særlig at personen vil risikere å miste muligheten til å for eksempel kjøpe seg egen bolig. Spesielt i dagens boligmarked. 

Anonymkode: f326f...a19

Personen trenger kanskje heller ikke dette. Det finnes nesten 2,2 millioner boliger som kan arves. Det er flere enn arbeidsføre personer i hele Norge.

Anonymkode: 4a31c...01d

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Personen trenger kanskje heller ikke dette. Det finnes nesten 2,2 millioner boliger som kan arves. Det er flere enn arbeidsføre personer i hele Norge.

Anonymkode: 4a31c...01d

Noen arver nok, men mange som blir uføretrygdet er gift/samboer som eier sammen med noen eller bor på steder med lave boligpriser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Wow, kunne ikke vært mer enig. Helt sykt at ytelsen er «livsvarig». 
Selv om det blitt litt metaforisk så har vi som arbeidstakere ikke livsvarig jobb heller. Vi må alltid leve i usikkerhet!!!

Anonymkode: 06d89...601

Ja! Det er veldig underlig at man ikke ser på mulighetene for flere tidsbegrensede ytelser og tilrettelagt arbeid. Kanskje flere hadde vært i jobb eller kommet seg tilbake i jobb da. De som har behov for stønader livet ut, måtte selvsagt fått dette. 

Anonymkode: 672d2...43b

[rebella81]

Men brems da, folkens? Ikke at jeg skal være nor politi her, men for en utrivelig tråd? Er det ikke sånn at begge sider kan klare å enes om følgende;

1. Alle uføre må jo være interesserte i at det er færrest mulig mennesker på uføretrygd i landet? Dermed må det jo være et felles mål å begrense antallet som får det? 

2. Mange mennesker er usynlig syke, og fortjener respekt for det. Disse har ikke noe annet valg enn å motta trygd. Vi skal vokte oss vel for å bruke ordet snyltere i denne debatten.

3. Jeg tror det er få som bevisst SNYLTER. Jeg tror mange genuint anser seg selv som syke. Jeg tror mange plages. Vi har forskjellig personlighet, og forskjellig grense for når nok er nok. Men når er det livet som krangler, og når er det sykdom? 

Jeg tror det er her irritasjonen spiller inn. Selvfølgelig er det ingen i jobb som ønsker seg alvorlige og invalidiserende sykdommer. Men mange i jobb har også smerter og utmattelser, og det kan da virke provoserende at enkelte kan gjøre alt av kos og gøy og være syke, mens andre bare har slit og er like mye syke. Er ikke det bare menneskelig? Jeg er selv i jobb, og jeg tør påstå at de aller fleste av oss unner de med slit og sykdom trygden sin altså. Men det er ikke svart-hvitt.

4. Man kan sikkert påstå at dersom noen har fått innvilget ufør, så er man vurdert opp og ned og i mente. Det stemmer sikkert for de fleste. Men, leger og behandlere er bare mennesker de og. Når vi snakker om subjektive plager hos en pasient, hvilken lege kan si til pasienten at; nei, du har ikke vondt? Til slutt må man jo bare gi pasienten medhold. Men det er og blir synd at relativt unge mennesker skal ut av arbeidslivet med subjektive plager. Vet det er en rød klut å nevne fibromyalgi, men gjør det likevel; en bekjent var lenge sykemeldt med dette. Hun fikk høre av legen at det nok gikk mot ufør. Hun begynte så og trene, la om kostholdet og gikk ned 25 kg. Er i jobb i dag. Man kan jo tenke seg at hun hadde resignert og tatt i mot trygd, så trist det hadde vært for henne selv. At hun slet er det ingen tvil om, men i noen tilfeller kan man gjøre en innsats selv og. Obs at jeg her skriver I NOEN tilfeller, og jeg vifter altså med et hvitt flagg altså...

5. Hva kan man gjøre for å unngå altfor mange på ufør da?

[AnonymBruker]

loffen skrev (På 29.1.2021 den 19.47):

Jeg må bare le av de som bruker argumentet om at hvis du orker å 'gå på kafé' så kan du jobbe.  

Når ble det slitsomt å sitte på ræva og drikke en kaffekopp? Er det reell restarbeidsevne?  

Menes det her at om en er ufør, så kan man kun ligge horisontalt døgnet rundt? Miste all muskelmasse og slepe seg fra dassen til tannbørsten? Ikke gå ti minutter på tur engang?  
Så enkle og ekle mennesker er.

Mange sliter med ting man ikke ser. Hva med å vise respekt, ikke forakt for andre. 

👏 Bra skrevet. 

Anonymkode: 29562...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2021 den 15.29):

I går var jeg så frustrert at jeg holdt på å lage en tråd bare for å fortelle (innrømme) at jeg er ufattelig misunnelig. Så mye at jeg til tider kjenner det i hele kroppen, frustrasjon og lengsel.

Jeg er misunnelig på de som kan jobbe. Som kan ha fremtidsutsikter og ambisjoner, drømmer og planer. Å sitte med en stusselig uføretrygd og en helse som begrenser både sosialt liv og arbeidsliv er helt forjævli.

Jeg VIL jobbe, jeg vil bruke utdanningen min til noe igjen, jeg vil briljere med ekspertise innenfor mitt fagfelt. Ikke sitte her som en fjott uten overskudd.

Ja, jeg er ordentlig misunnelig, kjennes nesten ut som å være sjalu - blir urasjonell i tankene og følelsene setter seg i kroppen.

De som tror dette er noe å trakte etter, eller at dette er for moro skyld, de må tro omigjen.

Anonymkode: 027c2...978

Er så enig... jeg føler jeg blir mer syk av å ikke være i jobb, men ingen vil tilrettelegge, og nå i corona er det ikke akkurat lett å finne jobb heller. 

Anonymkode: 7b8db...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja! Det er veldig underlig at man ikke ser på mulighetene for flere tidsbegrensede ytelser og tilrettelagt arbeid. Kanskje flere hadde vært i jobb eller kommet seg tilbake i jobb da. De som har behov for stønader livet ut, måtte selvsagt fått dette. 

Anonymkode: 672d2...43b

Enig. Her kunne absolutt mere blitt gjort ift restarbeidsevne m.m. Dette hadde vært gunstig både for staten og den syke selv. Det finnes ikke et arbeidsmarked som tar hensyn til personer som faktisk innemellom kunne jobbet litt, med tilrettelegging og  flexitid, som kunne håvet inn mer penger til felleskassa (skatt fra arb.giver)

Hvorfor øyner ikke Norge og politikerne å starte opp en slik vinn, vinn "velferdsordning" ? For de som har en liten restarbeidsevne eller andre arbeidssøkende med hull i CV etc. Når vi nå i disse tider ser ut til å bli både flere arbeidsledige, uføre m.m. 

Anonymkode: 29562...fed

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det som er påfallende er at svært mange har sykdommer som ikke gir utslag på noen prøver. Kun pasientens egen anamnese.
De som har påvisbare alvorlige sykdommer får uføretrygden ofte raskt behandlet. 

Det skal alltid lønne seg å jobbe!!!

Anonymkode: 06d89...601

Mener du at kun sykdommer skal kunne bevises ved prøvetaking for å kvalifisere til varige ytelser? Da stiller jeg jammen ikke sterkt som bare har psykiske senskader etter årelangt seksuelt misbruk i barndommen (cptsd, angst, personlighetsforstyrrelse m.m.)

Det skal lønne seg å jobbe, ja. Men skal det straffe seg å bli uforskyldt syk/skadet? 
Jeg er enig i at snyltere skal tas, men skal det gå på bekostning av de som reelt trenger hjelp?

Hva angår arbeidslinjen så finnes det forsvinnende få jobber for de som kun kan jobbe deltid når de er i form til det. Tro meg - jeg har masse verdifull arbeidserfaring, og elsker å jobbe, og har prøvd å få meg en bitteliten stilling i fem år.

Anonymkode: f251d...556

[rebella81]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du at kun sykdommer skal kunne bevises ved prøvetaking for å kvalifisere til varige ytelser? Da stiller jeg jammen ikke sterkt som bare har psykiske senskader etter årelangt seksuelt misbruk i barndommen (cptsd, angst, personlighetsforstyrrelse m.m.)

Det skal lønne seg å jobbe, ja. Men skal det straffe seg å bli uforskyldt syk/skadet? 
Jeg er enig i at snyltere skal tas, men skal det gå på bekostning av de som reelt trenger hjelp?

Hva angår arbeidslinjen så finnes det forsvinnende få jobber for de som kun kan jobbe deltid når de er i form til det. Tro meg - jeg har masse verdifull arbeidserfaring, og elsker å jobbe, og har prøvd å få meg en bitteliten stilling i fem år.

Anonymkode: f251d...556

Jeg tror alle forstår at det er mye usynlig sykdom, deriblant alvorlige traumer og psykiske lidelser som du har. Ihvertfall har jeg stor forståelse for at arbeidslivet blir for tøft hvis kroppen konstant er i alarmberedskap.

Realiteten er at uføretrygd gis i stor grad til lettere psykiske lidelser, samt muskel- og skjelettlidelser. Altså plager nesten alle voksne kan ha. Det er ikke meg du tagger, men regner med det er dette personen tenker på. Her er det pasientens egenopplevelse som avgjør om det skal gis uføretrygd eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mener du at kun sykdommer skal kunne bevises ved prøvetaking for å kvalifisere til varige ytelser? Da stiller jeg jammen ikke sterkt som bare har psykiske senskader etter årelangt seksuelt misbruk i barndommen (cptsd, angst, personlighetsforstyrrelse m.m.)

Det skal lønne seg å jobbe, ja. Men skal det straffe seg å bli uforskyldt syk/skadet? 
Jeg er enig i at snyltere skal tas, men skal det gå på bekostning av de som reelt trenger hjelp?

Hva angår arbeidslinjen så finnes det forsvinnende få jobber for de som kun kan jobbe deltid når de er i form til det. Tro meg - jeg har masse verdifull arbeidserfaring, og elsker å jobbe, og har prøvd å få meg en bitteliten stilling i fem år.

Anonymkode: f251d...556

Psykiske plager er ikke nødvendigvis noe en  har livet ut! 

Anonymkode: 06d89...601

[AnonymBruker]

56 minutter siden, rebella81 said:

Jeg tror alle forstår at det er mye usynlig sykdom, deriblant alvorlige traumer og psykiske lidelser som du har. Ihvertfall har jeg stor forståelse for at arbeidslivet blir for tøft hvis kroppen konstant er i alarmberedskap.

Realiteten er at uføretrygd gis i stor grad til lettere psykiske lidelser, samt muskel- og skjelettlidelser. Altså plager nesten alle voksne kan ha. Det er ikke meg du tagger, men regner med det er dette personen tenker på. Her er det pasientens egenopplevelse som avgjør om det skal gis uføretrygd eller ikke. 

Jeg har ikke satt meg inn i statistikk over dette, men du har nok helt sikkert rett. Selv min fastlege sa til meg at "alle føler seg jo sliten iblant", og det har han nok rett i. Stress er ikke sunt, og det er nok mange arbeidsføre som kjenner på kroppen. 

Just now, AnonymBruker said:

Psykiske plager er ikke nødvendigvis noe en  har livet ut! 

Anonymkode: 06d89...601

Nei, heldigvis, men vi har et hjelpeapparat og en kultur som ikke alltid  er til hjelp om man sliter med "usynlig" sykdom. Selv jeg som har "bevis" på st jeg sliter (dom i rettssak, og medfornærmede i overgrepssak) møter stort sett stengte dører. 

Anonymkode: f251d...556

[Enmanelskeråhate]

Omy skrev (6 timer siden):

"Vi gir deg av våre skattepenger"?! Seriøst?

For det første er skatt en samfunnskontrakt - på et tidspunkt ble man enige om at vi samler sammen penger for å passe på at samfunnet går rundt. En del av denne avtalen var at vi tar vare på våre gamle og syke. 

Dernest har svært mange uføre jobbet og skattet før de ble syke.

Om du skal telle skattekroner og -øre, så se litt på hvilke summer som brukes på helsetjenester/utdannelse osv her i landet. Dette er goder som ALLE nyter godt av i varierende grad.

Om jeg skulle tenke som deg, så kunne jeg - for å sette det på spissen - vært bitter fordi "mine" skattekroner ble brukt på mennesker som får kreft av å røyke. Eller rike mennesker som skatter så lite som overhodet mulig ved å flytte pengene sine hit og dit.

Altså jeg gir da blaffen i hvor mye penger staten kaster bort da det er enormt, poengterte bare at en trygdet som mener han skatter av trygden er nada og svada

[Gjest Omy]

1 hour ago, Enmanelskeråhate said:

Altså jeg gir da blaffen i hvor mye penger staten kaster bort da det er enormt, poengterte bare at en trygdet som mener han skatter av trygden er nada og svada

Jeg kan forsåvidt si meg enig i det, bortsett fra at at det er et litt større regnestykke ettersom mange trygdede har jobbet i en årrekke. (Kanskje ikke nok til å dekke trygdeutbetalinger for resten av livet, men du skjønner sikkert hva jeg mener.)

[AnonymBruker]

Kjenner ikke en reelt ufør person. Kjenner mange som er uføre da. De av mine venner som er det har som regel 1-2 foreldre som er det også. Er lei av å betale for de.

Anonymkode: 899fe...7ee

[AnonymBruker]

Mange skriver at det er lett å få seg uføretrygd uten å være syk. Mange skriver at det ofte da er psyken man skylder på.

Har noen av dere som mener dette, satt seg inn i hvor enkelt (eller, vanskelig) det er å komme inn på for eks. DPS, eller psykiatrien for øvrig?

Anonymkode: 027c2...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mange skriver at det er lett å få seg uføretrygd uten å være syk. Mange skriver at det ofte da er psyken man skylder på.

Har noen av dere som mener dette, satt seg inn i hvor enkelt (eller, vanskelig) det er å komme inn på for eks. DPS, eller psykiatrien for øvrig?

Anonymkode: 027c2...978

Tydeligvis ikke. Og at disse diagnosene man eventuelt får kan bli brukt mot en i mange sammenhenger. For eksempel blir man ikke tatt på alvor om man blir fysisk syk. Alt må jo skyldes psyken. Diagnosene kan bli brukt i mot en i en barnefordelingssak, hindre en i å få visse jobber osv. 

Anonymkode: f326f...a19

[AnonymBruker]

rebella81 skrev (11 timer siden):

Jeg tror alle forstår at det er mye usynlig sykdom, deriblant alvorlige traumer og psykiske lidelser som du har. Ihvertfall har jeg stor forståelse for at arbeidslivet blir for tøft hvis kroppen konstant er i alarmberedskap.

Realiteten er at uføretrygd gis i stor grad til lettere psykiske lidelser, samt muskel- og skjelettlidelser. Altså plager nesten alle voksne kan ha. Det er ikke meg du tagger, men regner med det er dette personen tenker på. Her er det pasientens egenopplevelse som avgjør om det skal gis uføretrygd eller ikke. 

Det gis ikke til lettere psykiske lidelser nei. Det skal være alvorlig. Og alvorlighetsgrad vurderes blant annet ut fra om man ikke klarer å jobbe. Det er jo nettopp arbeidsevnen og ikke diagnosen det blir lagt vekt på. En depresjon kan være veldig alvorlig det. Personen orker ikke å gå ut av sengen, orker ikke spise noe særlig, sliter med hygiene, husarbeid osv. Det samme gjelder for muskel- og skjelettlidelser. Dette er jo noe behandlere kan kjenne, se på bilder og. Igjen er det funksjonsevnen og arbeidsevnen som vurderer. Noen har så store smerter at det tapper en fullstendig for energi. Og sterke smertestillende gjør en gjerne søvnig og slapp. Man kan ikke komme på jobb og sove heller. 

Anonymkode: f326f...a19

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange skriver at det er lett å få seg uføretrygd uten å være syk. Mange skriver at det ofte da er psyken man skylder på.

Har noen av dere som mener dette, satt seg inn i hvor enkelt (eller, vanskelig) det er å komme inn på for eks. DPS, eller psykiatrien for øvrig?

Anonymkode: 027c2...978

Jeg er ufør pga psyken, og alt er jo basert på hva jeg selv har fortalt om hvordan jeg har det. Nå har jeg vært ærlig hele veien, men hadde jeg vært frisk, hatt mye kunnskap om min diagnose og vært en veldig god skuespiller, så kunne jeg sikkert lurt systemet. Sånn i teorien. Men det er nok veldig få som har de evnene som skal til for å få det til å klaffe.

Anonymkode: 0cfbb...215