Jeg skremmer barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

Det er lov å bli sint, men man skal ikke utagere! I løpet av oppveksten lærer de fleste av oss å regulere følelsene våre slik at vi ikke eksploderer som 3-åringer når ting går på tverke. Dette er spesielt viktig å lære seg når en har barn rundt seg. Nei!! Man skriker ikke et barn i ansiktet! Skjønner du ikke at dette fungerer? Hvis det hadde fungert, så hadde du ikke hatt en kamp hver kveld! Både du og TS trenger hjelp! Det er ikke barnets feil at koppen deres er fulle og renner over! Dere har ansvar for å stresse ned! Dere må få veiledning på å bli bedre foreldre! Det er ikke barnas feil at dere tar issuesene deres med dere fra barndommen og tar det ut på ungene. Ikke rart det blir kaos og slitsomt! Dette er ikke noe barna kan fikse. Grenser er viktig, ja. Men skriking til unger har ingenting med grenser å gjøre. Det er psykisk vold!

Anonymkode: 27290...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Fint at du ikke vil "overdramatisere" og kan relatere. Dessverre skjer dette litt for ofte. Ungene FÅR se alle mulige følelser hos meg. Men takk for innsatsen 🌷

Jeg er enig med dere andre som sier man bør søke hjelp. Men det har jeg allerede gjort. Jeg er en tilsynelatende velfungerende dame som kan snakke for seg og jeg er reflektert. Den historien de hører passer ikke sammen med dama og barna de ser - dette er IKKE ment som skjult selvskryt, prøver bare å forklare hvorfor det ikke skjer noe hos hos. Typisk føler jeg meg som en million bucks akkurat den dagen jeg er i et bestemt møte og da bare avfeier jeg alt... Og vi er like langt.

Det ene barnet mitt ber meg noen ganger vise henne et visst merke jeg har på kroppen, siden vi har avtalt at hun skal spørre om det, hvis hun er usikker på om det fortsatt er meg. Det har hun gjort siden hun var 5. Nå er hun 9... Jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg bare forsikrer henne. Som regel ber hun om å se det når jeg er på ganske bra humør eller er gira 🙄

Jeg lurer på om man vet det selv, om man har flere personligheter 😯 Ok. Det ble en avsporing. 

Jeg er en god mamma når jeg er stabil i hvertfall. Men det er jeg IKKE nå. 

Venter på time til en ny behandling som er samtale ukentlig. Har ingen store forventninger rundt det. Det hjelper ikke oss her hjemme, om jeg sitter og prater med en psykolog eller psykiater en gang i uken - absolutt ingenting. 

Anonymkode: b3a21...721

Ikke at jeg er noen spesialist på området, og det er et skudd i mørket som du må ta med en klype salt. men når du snakker om at du føler deg på topp den ene dagen og da ikke føler behov for hjelp, og ræva den neste. Da begynte jeg å tenke på bipolar lidelse. Da hjelper det ikke med samtaler men medisiner må til. Ellers kjenner jeg det andre godt igjen. Du må legge inn støtet på å forebygge at du "klikker". Nok søvn, få inn faste rutiner og være konsekvent med søvnrutinene, men igjen det fordrer at du har overskudd. Det blir helvete i 2 dager før det går seg til. Du bør få en skikkelig utredning med tanke på dine utfordringer, du sier du ikke mestrer arbeidsoppgave dine lenger. Når uhellet er ute og du brøler, må du reparere dvs snakke med barnet og si unnskyld, det var ikke hans feil osv. Ligger mye veiledning på om dette på bufdir.

Kort oppsummert:

Få en skikkelig utredning. Forebygg, nok søvn og rutiner. Reparer. Snakk med exen om en annen samværsordning. Feks kortere økter. 

Vi er mange som har vært der. Du er tøff som ber om hjelp, men du må få riktig hjelp og den kommer ikke alltid av seg selv. 

Anonymkode: b2a75...b1b

[AnonymBruker]

Ta deg et par uke sykmelding og prøv å samle kreftene dine på dagtid. 
meld deg på COS kurs også. Jo mer sint og ustabil du er jo verre blir barna 

Anonymkode: 84231...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

Overskriften er "jeg skremmer barna"

Hun orker ikke å lese bok som de pleier å gjøre, legger ungen i senga og lar ham springe rundt til sent på kveld mens hun ignorerer han i flere timer. Hun sier også at dette skjer ofte. Synes ikke dette høres sunt ut for barnet. Havner heller ikke under kategorien " ikke alltid blid mor" som selvfølgelig er helt normalt.

TS: alle kan bli slitne men hvis dette er noe gjentagende som skjer ofte så bør du spørre om hjelp eller avlastning enten fra kommunen eller familie. Barn trenger forutsigbarhet, ikke fordelre som eksponerer i tide og utide uten noe forklaring. Jeg rekner med du er alenemor så all hyllest til deg, kjenner selv jeg holder på å klikke iblant og her er vi to foreldre til å dele på det. Hverdagen er hektisk og slitsomt, alle trenger avlastning iblant. Hva med å ta deg 30 min på sofaen etter bhage/skole med skjerm så du får hentet deg litt inn etter jobb? 

Anonymkode: f0a14...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Uff jeg må ha barnet mitt 100% og er utslitt selv. Kjenner meg igjen med TS. Jeg er helt utmattet og i dårlig form, i tillegg til at jeg har barnet hele tiden så får aldri «fred»

Anonymkode: 8417b...1e4

Da må du ta ansvar for situasjonen og be om hjelp. 

Anonymkode: eefde...d04

[AnonymBruker]

Dette høres tungt og vanskelig ut. Men det virker ikke som om du har fått annen hjelp en et forslag om samtaleterapi. Har du en flink fastlege? Har du noen gang forsøkt med medisiner, enten antidepressiva eller lignede? Det er en mirakelkur for mange. 

Anonymkode: 3abdb...49b