Jeg skremmer barna

[AnonymBruker]

Det du beskriver i denne tråden er at du fungerer veldig dårlig personlig og som mor. Det er ikke greit å skrike små barn i ansiktet. Jeg kjenner meg igjen i at en ubevisst og ganske automatisk dekker over og snakker bort problemer en egentlig søker hjelp for, og det er ikke akkurat noe sunnhetstegn. Det må du bare slutte med.

Anonymkode: 993a4...f44

[AnonymBruker]

TS. Du har skrevet her før. Hvordan ville du reagert hvis noen andre skrev en bekymringsmelding til BV?

Ville du tatt det bare dårlig/negativt, eller kunne det hjulpet deg på noe vis? Mener hvis BV tok det mer seriøst da å kunne gi deg hjelpetiltak /avlastning/ banke vett inn i eksen din?

 

Anonymkode: 30747...3ca

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke lov å anbefale men har du vurdert å gi han melatonin 20 min før han skal legge seg så sovner han fortere. 

Det gjør jeg når jeg er sliten og vil at ungen skal sovne fort fordi jeg trenger litt alenetid! 

Anonymkode: be818...7ae

[flicka]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fint at du ikke vil "overdramatisere" og kan relatere. Dessverre skjer dette litt for ofte. Ungene FÅR se alle mulige følelser hos meg. Men takk for innsatsen 🌷

Jeg er enig med dere andre som sier man bør søke hjelp. Men det har jeg allerede gjort. Jeg er en tilsynelatende velfungerende dame som kan snakke for seg og jeg er reflektert. Den historien de hører passer ikke sammen med dama og barna de ser - dette er IKKE ment som skjult selvskryt, prøver bare å forklare hvorfor det ikke skjer noe hos hos. Typisk føler jeg meg som en million bucks akkurat den dagen jeg er i et bestemt møte og da bare avfeier jeg alt... Og vi er like langt.

Det ene barnet mitt ber meg noen ganger vise henne et visst merke jeg har på kroppen, siden vi har avtalt at hun skal spørre om det, hvis hun er usikker på om det fortsatt er meg. Det har hun gjort siden hun var 5. Nå er hun 9... Jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg bare forsikrer henne. Som regel ber hun om å se det når jeg er på ganske bra humør eller er gira 🙄

Jeg lurer på om man vet det selv, om man har flere personligheter 😯 Ok. Det ble en avsporing. 

Jeg er en god mamma når jeg er stabil i hvertfall. Men det er jeg IKKE nå. 

Venter på time til en ny behandling som er samtale ukentlig. Har ingen store forventninger rundt det. Det hjelper ikke oss her hjemme, om jeg sitter og prater med en psykolog eller psykiater en gang i uken - absolutt ingenting. 

Anonymkode: b3a21...721

Det høres ut som om det kanskje ligger noe mer til grunn her enn bare at du er sliten, uten at jeg skal slenge ut noen som helst diagnoser, men det er ikke helt normalt å være såpass opp og ned at barna blir usikre på hvor de har deg, og hvor du selv er usikker på hvordan du endrer deg. Håper hjelpeapparatet kan støtte deg på riktig måte. Er du ærlig med dem om hvordan du opplever det? Altså at du føler at du ikke trenger hjelp av og på, og at i de periodene du føler deg bra saboterer du for de gangene du hadde hatt behov for hjelp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det du beskriver i denne tråden er at du fungerer veldig dårlig personlig og som mor. Det er ikke greit å skrike små barn i ansiktet. Jeg kjenner meg igjen i at en ubevisst og ganske automatisk dekker over og snakker bort problemer en egentlig søker hjelp for, og det er ikke akkurat noe sunnhetstegn. Det må du bare slutte med.

Anonymkode: 993a4...f44

Det er sant det du sier! Hører meg selv bare drive hyggelig small talk når vi da først er på helsestasjon, familiesenter, hos legen, på tlf med helsesøster på skolen. Det er helt merkelig. Jeg føler skyld og skam for at jeg tok kontakt når jeg da kommer i kontakt med den jeg har etterspurt... Dessuten kan det hende at jeg VIRKELIG IKKE kan forestille meg at slikt skal skje igjen fordi jeg føler meg helt topp og med kontroll over alt, akkurat den dagen. Det eneste jeg har kontroll på, er hvotdan jeg manipulerer behandlere og samtalepartnere lett som en plett - mot sin hensikt 

Anonymkode: b3a21...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er kanskje ikke lov å anbefale men har du vurdert å gi han melatonin 20 min før han skal legge seg så sovner han fortere. 

Det gjør jeg når jeg er sliten og vil at ungen skal sovne fort fordi jeg trenger litt alenetid! 

Anonymkode: be818...7ae

Så ungen skal behandles når mor ikke klarer å regulere seg? Det gir jo mening!

Anonymkode: 0ac0a...662

[AnonymBruker]

TS, hva om du skriver en form for dagbok, sånn som innlegget, og viser dem? Da kommet det frem at det skjer hyppig og at det ikke er til barnets beste. Kanskje det kan gjøre at hjelpeapparatet forstår alvoret? 

Anonymkode: 0ac0a...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS. Du har skrevet her før. Hvordan ville du reagert hvis noen andre skrev en bekymringsmelding til BV?

Ville du tatt det bare dårlig/negativt, eller kunne det hjulpet deg på noe vis? Mener hvis BV tok det mer seriøst da å kunne gi deg hjelpetiltak /avlastning/ banke vett inn i eksen din?

 

Anonymkode: 30747...3ca

Herregud. Er det deg som vet hvem jeg er i virkeligheten? Nå får jeg seriøst helt angst. Ja. Jeg har skrevet en tråd som kanskje lignet litt før. Pls ta kontakt real life så jeg kan få oversikt over hvem du er. 

Anonymkode: b3a21...721

[AnonymBruker]

Forslag til tiltaksplan: 

– Snakk med eksen din og be om en midlertidig endring i samværsavtalen. Diskutér ulike ordninger. Kanskje du kan ha bare ett av barna om gangen? Kanskje bare samvær i helger? Kanskje dagsamvær?
Vær tydelig på at dette er til barnas beste. Antagelig har han sagt nei ved tidligere anledninger fordi du har bedt om det for sent, og det skaper vansker for ham når han ikke kan planlegge sin fritid. Sett dere ned og legg en plan for det kommende året.

– Snakk med fastlegen igjen og be ham mase på DPS, eller be ham sende henvisning til en psykolog med avtale. Få frem at dine barn lider, og at det er viktig for dem at du kommer i behandling raskt. Vær helt ærlig med fastlegen om hvordan du har det, du kan f.eks. printe ut det du har skrevet her og gi til ham.

– Be fastlegen undersøke muligheten for at du kan delta på sinnemestringskurs (ofte i regi av DPS) mens du venter på å komme til psykolog.

– Snakk med sjefen din. Be om å få færre oppgaver, lengre tidsfrister, mer hjemmekontor eller annen tilrettelegging. Eventuelt diskutér med fastlegen om en gradert sykemelding kan være det du trenger. Tror det er veldig viktig at du ikke mister jobben, ikke minst er det viktig for selvfølelsen.

– Lag deg en ukesplan hvor du fordeler alle nødvendige aktiviteter, husarbeid og andre gjøremål. Sørg for å legge inn tilstrekkelig med pauser og hviletid. Utnytt pausene godt, pust ordentlig og gi slipp på sinne og stressende tanker. Prøv gjerne å skrive dagbok eller lytte til mindfullness-apper e.l. Finn ut av hva som gir deg mental energi, og gjør mer av det.

Etterhvert som du får litt mer overskudd må du jobbe med å trygge fireåringen. Antagelig får han ikke sove fordi han er engstelig og utrygg pga. dine sinneutbrudd og ustabilitet. 
Du ble selv utsatt for psykisk vold av din far, og fordi du ikke har fått hjelp og aldri har fått lære hva som er normalt, gjentar du det dine foreldre lærte deg i barndommen. Det er naturlig. Hvis du ikke får hjelp snart, vil mest sannsynlig dine barn vokse opp til å bli sinte og brølende foreldre for sine barn.
Du skal ha ros for at du selv innser at du trenger hjelp. Jeg ønsker deg god bedring, og håper du snart får den hjelpen du trenger. 
 

Anonymkode: e7c0d...4bb

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

Dette er ikke å sette grenser, det er skremmende atferd for fireåringen.

Veldig bra at du ser det selv og har tatt tak i det, Ts. Har en på fire selv og blir helt gal innimellom, men prøv å steng det inne, svelg alt, gi en klem og si at «nå er det viktig at du sover så du ikke blir så sliten i morgen». Ofte er det jo når de maser om alt mulig sånn at de trenger hverandre mest, f.eks at det er noe de er redde for. Masse lykke til ❤️

[lillevill]

Ts kansje du skal legge deg tidlig? Men forstår det er slitsomt om han ikke vil sove. Vær konsekvent. Feks om han legger seg kl 7. Så er det mat og tannpuss. Et glass vann. Bok kl 18:40. Kl 19 er det natta. 

Kansje du selv legger deg kl 9? Og tar vitaminer, og får masse aktivitet når du har barnefri. Husk også at barnet blir trøtt av frisk luft. Kansje lufte ut soverommet før han legger seg.

Ta vare på deg selv.

[Gjest Kerrs Pink]

Jeg må bare slenge inn litt. Det er som å lese om meg selv, men jeg er litt lenger ned i crazyløypa enn du er kommet. Men du er på god vei ser jeg, når du brøler sånn til ungen din. 

Det er ikke normalt.

For dine barns skyld, sjekk app'en LittSint - den kan hjelpe. Sørg for gode leggerutiner, be om hjelp fra sovekarin e.l. om nødvendig. Og et annet voksent menneske som kan være hos dere når barna legges, et par ganger.

Og sørg for å være ærlig med fastlegen og få sykemelding i en eller annen form, sånn at du beholder jobben og et "anker". Be om å få cos-kurs hos BUP.

Alle foreldre har en stor tabbekvote hos ungene, men sånt plutselig uforståelig sinne, uten reparasjon/forklaring etterpå kan skade forholdet dere imellom på sikt. 

For du ber jo om hjelp, du fatter at dette er alvorlig. Sørg for å få det i tide.

[AnonymBruker]

Sikkert dumt å fjerndiagnostisere men du sier du er «glad og gira» og til tider langt nede. Har du lest om det å være bipolar? Jeg er ikke noen ekspert eller fagpersonell på dette men kanskje du kan lese litt om det?

Jeg mister også tålmodigheten noen ganger når barna alltid skal komme ned og dryge tiden etter leggetid og jeg tror det er ganske normalt å bli veldig sliten av dette men siden du sliter såpass de periodene de ikke er der også så bør du være veldig detaljert til legen din og si at du føler du trenger hjelp

Anonymkode: a0cb7...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er rett og slett ustabil i humør og energi. Ser det selv, men får ikke gjort noe med det. Dårlig periode nå. Blir noen ganger stående som en observatør av livet mitt og kan bare maktesløs se på situasjonen utenfra, når jeg på kveldstid noen ganger er så syyykt sliten og lei at jeg bare plutselig brøler til. Det er sånt som barn gjør men når jeg må holde på i to timer med mas fra fireåringen, som jeg må løpe etter og bære i seng igjen - etter en allerede lang dag hvor ALL energi er brukt opp, mer enn jeg egentlig hadde - så bare orker jeg ikke mer. Noen ganger er jeg så utslitt ay jeg bare lar han løpe og gjemme seg i stua. Jeg bare Ignorerer han og da bråker han kanskje rundt til 10-11 tiden... 

Nå har jeg skikkelig skikkelig vondt i hjertet og samvittigheten. I dag la jeg han tidlig fordi jeg var så trøtt selv. Orket ikke lese bok for han som vi pleier 😒 Det ble til at jeg lå ved siden av i senga der, sikkert to og en halv time. Jeg sovnet flere ganger mens det lille barnet bare sitter der og leker med blid glad lys stemme. Av og til : "mamma, jeg er tørst" "," mamma hvor er den bamsen", (2-3x løpeturer jeg bare lot han gå), "mamma, jeg er sulten", "mamma, du må være med på do". Det er SÅ vondt å bli vekker gang på gang, når jeg akkurat er på vei inn i søvn - HVORFOR er ikke ungen trøtt?????? Ved siste spørsmål nå rett i stad, brølte jeg ham plutselig rett opp i ansiktet "NEEEI du har drukket vann. Du får ikke mer å drikke. Bare se og legg deg ned og hold munn!!!! " Noe sånt. Jeg var fortsatt like hard i blikket mens hjertet egentlig bristet idet jeg så det lille ansiktet kikke helt forferdet på meg med en såret mine 💔💔💔

Jeg gikk bare ut og lit han ligge, uten mer vann. Nå er det stille der inne 😩

Det høres så lite og så hverdagslig ut men det skjer så ofte og jeg får så vondt av ham

 

 

Anonymkode: b3a21...721

Hvor er din partner? Du trenger jo sårt hvile og støtte i hverdagen. Men ja, med mindre du er alenemor så må jo din «bedre halvdel» hjelpe deg her...Du nevner ikke noe om det, så må nesten gå ut fra at du er alene

Anonymkode: 3de99...2ed

[AnonymBruker]

Her syns jeg folk er for harde altså. Leste dere bare overskriften og ikke innlegget?! 

Det går nok bra ts❤ Snakk med ungen om det i morra og si unnskyld. Si mamma er lei seg for at hun ropte, og at dere skal snakke pent med hverandre, mamma også skal snakke pent. 

Anonymkode: 00d20...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvor er din partner? Du trenger jo sårt hvile og støtte i hverdagen. Men ja, med mindre du er alenemor så må jo din «bedre halvdel» hjelpe deg her...Du nevner ikke noe om det, så må nesten gå ut fra at du er alene

Anonymkode: 3de99...2ed

Hun er jo alene annenhver uke!? Les.

Anonymkode: 0e4bc...0cb

[AnonymBruker]

Sitter du inne på rommet til han sovner? Det gjør vi her, og da går alt veldig mye greiere. Kanskje du også kan lokke med belønning? Hvis han legger seg fint, så får han en belønning på morgenen? 

Anonymkode: affb5...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er kanskje ikke lov å anbefale men har du vurdert å gi han melatonin 20 min før han skal legge seg så sovner han fortere. 

Det gjør jeg når jeg er sliten og vil at ungen skal sovne fort fordi jeg trenger litt alenetid! 

Anonymkode: be818...7ae

Egentlig et godt tips. Hvor mange gir du? Og hvor gammel er barnet? Man kan vel ikke gi slik Tim barn under 3 år eller kan man?

Anonymkode: 8417b...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ikke uvanlig at når "reptilhjernen" tar over, når vi er veldig aktiverte, så gjør vi det vi lærte som små barn. 

Snakk med legen og barneverntjenesten om det. Det er mye god hjelp å få, i blant kan et enkelt sinnemestringskurs være til hjelp, noen ganger er det påkrevd med mer dypgående terapi. 

Kanskje bør dere ha en samværsordning med hyppigere bytter. Noen foreldre har i perioder bare kapasitet til å være det 2-4 dager av gangen, men kan klare fint en 50-50-løsning bare det ikke er for lange økter. 

Anonymkode: eefde...d04

Uff jeg må ha barnet mitt 100% og er utslitt selv. Kjenner meg igjen med TS. Jeg er helt utmattet og i dårlig form, i tillegg til at jeg har barnet hele tiden så får aldri «fred»

Anonymkode: 8417b...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er kanskje ikke lov å anbefale men har du vurdert å gi han melatonin 20 min før han skal legge seg så sovner han fortere. 

Det gjør jeg når jeg er sliten og vil at ungen skal sovne fort fordi jeg trenger litt alenetid! 

Anonymkode: be818...7ae

😳😳😳😳😳😳😳

Anonymkode: 0b1a4...69c