Jeg skremmer barna

[AnonymBruker]

Jeg er rett og slett ustabil i humør og energi. Ser det selv, men får ikke gjort noe med det. Dårlig periode nå. Blir noen ganger stående som en observatør av livet mitt og kan bare maktesløs se på situasjonen utenfra, når jeg på kveldstid noen ganger er så syyykt sliten og lei at jeg bare plutselig brøler til. Det er sånt som barn gjør men når jeg må holde på i to timer med mas fra fireåringen, som jeg må løpe etter og bære i seng igjen - etter en allerede lang dag hvor ALL energi er brukt opp, mer enn jeg egentlig hadde - så bare orker jeg ikke mer. Noen ganger er jeg så utslitt ay jeg bare lar han løpe og gjemme seg i stua. Jeg bare Ignorerer han og da bråker han kanskje rundt til 10-11 tiden... 

Nå har jeg skikkelig skikkelig vondt i hjertet og samvittigheten. I dag la jeg han tidlig fordi jeg var så trøtt selv. Orket ikke lese bok for han som vi pleier 😒 Det ble til at jeg lå ved siden av i senga der, sikkert to og en halv time. Jeg sovnet flere ganger mens det lille barnet bare sitter der og leker med blid glad lys stemme. Av og til : "mamma, jeg er tørst" "," mamma hvor er den bamsen", (2-3x løpeturer jeg bare lot han gå), "mamma, jeg er sulten", "mamma, du må være med på do". Det er SÅ vondt å bli vekker gang på gang, når jeg akkurat er på vei inn i søvn - HVORFOR er ikke ungen trøtt?????? Ved siste spørsmål nå rett i stad, brølte jeg ham plutselig rett opp i ansiktet "NEEEI du har drukket vann. Du får ikke mer å drikke. Bare se og legg deg ned og hold munn!!!! " Noe sånt. Jeg var fortsatt like hard i blikket mens hjertet egentlig bristet idet jeg så det lille ansiktet kikke helt forferdet på meg med en såret mine 💔💔💔

Jeg gikk bare ut og lit han ligge, uten mer vann. Nå er det stille der inne 😩

Det høres så lite og så hverdagslig ut men det skjer så ofte og jeg får så vondt av ham

 

 

Anonymkode: b3a21...721

[Carrot]

Det høres absolutt ikke lite eller hverdagslig, det høres ut som et behov for hjelp. 

[AnonymBruker]

Du er sliten og trenger hjelp. 

Anonymkode: 9aa9b...b0f

[Prøver18]

Dette er jo absolutt ikke ok. Du har jo selv ansvar for å ta deg pauser og unngå at ting eskalerer, men skjønner at det er vanskelig. har hendt at jeg klikker på hunden, men har sluttet med det, fordi han fortjener det absolutt ikke, og bare et resultat av at jeg er drit sliten. har du avlastning? 

[flicka]

Det høres ut som om du trenger noe avlastning. Det er helt normalt å kjenne på «trangen» til å rope til barna av og til når de trasser og/eller maser når man allerede er helt utkjørt, men da må man som voksen håndtere følelsene sine bedre så ikke barna må romme dine følelser oppå sine egne. Har du noen å be om hjelp? Barnefar?

[AnonymBruker]

Du må bestille deg time til fastlegen eller helsestasjon (sistnevnte fordi det handler om deg og ditt barn). Dette er veldig skadelig for barnet ditt å oppleve.

Anonymkode: 7f910...24b

[AnonymBruker]

Det er veldig bra at du ser det selv. Det er også god hjelp å få. Avlastning så du ikke blir så sliten, veiledning så du ikke blir så sint selv når du er sliten. Helsestasjon eller fastlege er et bra sted å begynne. Og bruk nettverket ditt. Spør de rundt deg om avlastning med barna. 

Anonymkode: eefde...d04

[Missy77]

Kjære deg! 

Det går på psyken løs når man er sliten og har mangel på søvn. 

Har du noen rundt deg som kan avlaste deg? 

[SoWhat?]

Dette er ikke bra for gutten din. Du bør gjøre noe før det blir for sent. Snakk med legen din og helsestasjonen. 

Hvorfor er du så sliten? Er det noe psykisk eller gjør du så mye i løpet av en dag? Du kan ihvertfall ikke fortsette å ignorere sønnen din og brøle til han. Ta det på alvor. Det er IKKE lite og hverdagslig. 

[AnonymBruker]

Barn trenger time-in, voksne trenger time-out.

Når man står midt oppi kaoset, man er sliten og det koker intenst innvendig, så har du lov til å si at du må på do. Barn skjønner at man må på do, at dette er viktig, og noe man ikke kan unngå. Så går du på do, og der kan du fint si at du vil være alene. Så tar du deg noen minutters time-out, får nytt mot til å ta hånd om barnet på en god måte.

Mange foreslår å få hjelp, og det er det beste du kan gjøre for deg selv, og ditt barn. 

 

Anonymkode: fb83f...d2e

[AnonymBruker]

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

[AnonymBruker]

Har han bare annenhver uke., så det er merkelig jeg ikke kan lade litt opp. Faren har dem den andre uken. Tre ganger har jeg bedt ham om å beholde barna hos seg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal få dem gjennom uken men det har han aldri gjort han ble bare sint, av alle ting. 

 Jeg har allerede vært i kontakt med BV og fastlege pga min psykiske helse men jeg er en til dels høytfungerende person, og det skjer jo ikke mer enn at BV henlegger saken og fastlegen henviser til en psykolog. Akkurat nå er jeg mellom to "behandlinger". I dag har jeg gjort veldig veldig mye og var veldig fornøyd med aktivitetene jeg stelte i stand for barna. Jeg har til og med hatt hjemmekontor som er ekstremt bra fordi det er en jobb jeg egentlig er i ferd med å miste fordi jeg ikke klarer oppgavene lenger... 

Alt det der betyr ingenting når kvelden ender slik. Hadde han gått og lagt seg klokken 19:30 og sovnet hadde jo dagen vært "perfekt". Energien holdt bare ikke ut kvelden... I uka jeg ikke har dem er dagsmålet mitt å i det hele tatt stå opp, på en god dag til og med gå på jobb... Eventuelt dusje, så det er kontrast til barneukene hvor man skal manage på et helt annet nivå!! 

Hadde en vanlig barndom men faren min kunne også brøle til og vi fikk litt sånn på tå hev rundt ham. Husker hvor redd jeg ble og den store stemmen over meg 😩 Skulle da tro dette kunne måtte unngås..  

Anonymkode: b3a21...721

[flicka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

Det er ikke skadelig for barnet å se at mamma kan bli sint nå og da, men det er skadelig når barnet ikke forstår hvorfor. Barnet forstår ikke at mamma faktisk blir helt utslitt av det som er «helt normalt» for barnet. For barnet er det ikke slitsomt å be om drikke, om å få lese mer, om å få leke, om å få spise, det vil/får bare ikke sove. Når mamma da blir rasende og forlater barnet i sinne, har ikke barnet noen forutsetning til å forstå hva som skjer, og kobler mamma sitt sinne mot seg selv, ikke mot atferden. Man må ta ansvar for sine egne følelser så ikke disse legges over på barnet, som ikke enda er modent nok til å forstå andres ståsted, langt mindre en voksens. Det betyr ikke at man ikke har lov til å bli sint/vise sinne, men det betyr at man må være seg svært bevisst hvordan man oppfører seg i de situasjonene.

[Gjest Lija]

Dette er ikke greit, ingen skal måtte være redd sine foreldre😔 

Anbefaler

https://www.foreldremestring.no 

(i tillegg til at du får hjelp til personlige problemer selvfølgelig)

Det er i det minste viktig at du unnskylder oppførselen din i ettertid❤️

[AnonymBruker]

Du sier at hadde de sovnet 19.30 så hadde det gått greit. Så det er jo her en del av problemet ligger. Klart du blir sliten av å ikke få fred utover kvelden. Det må gjøres noe med tanke på søvn/leggerutiner her. Har du kjørt konsekvent opplegg over tid? Då må bare være beinhard og stå i det en stund til barnet sovner til normal tid.

Anonymkode: 9de34...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 faren min kunne også brøle til og vi fikk litt sånn på tå hev rundt ham. Husker hvor redd jeg ble og den store stemmen over meg 😩 Skulle da tro dette kunne måtte unngås..  

Anonymkode: b3a21...721

Det er ikke uvanlig at når "reptilhjernen" tar over, når vi er veldig aktiverte, så gjør vi det vi lærte som små barn. 

Snakk med legen og barneverntjenesten om det. Det er mye god hjelp å få, i blant kan et enkelt sinnemestringskurs være til hjelp, noen ganger er det påkrevd med mer dypgående terapi. 

Kanskje bør dere ha en samværsordning med hyppigere bytter. Noen foreldre har i perioder bare kapasitet til å være det 2-4 dager av gangen, men kan klare fint en 50-50-løsning bare det ikke er for lange økter. 

Anonymkode: eefde...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Virkelig, dere? Er der skadelig for en fireåring å oppleve at en mor for en gang skyld har satt grenser? Nei, det er det ikke. Mamma er sliten, du må sove, og sånn er det.

Jeg vet ikke, jeg har en slik kamp med fireåring hver kveld i grunn. Og ja, av og til mister jeg tålmodighet og skriker til ungen at nå er det nok, nå er det natta, rett i seng. Altså, hvis ungen aldre ser negative følelser hos mor, hvordan skal ungen vite at også negative følelser er helt fullstendig okey? Okey å være sint, og lei seg, og trøtt og sliten rett og slett. ingen trenger robotmor, og ingen kan være «alltid blid» mor. 

Slapp av TS, snakk med ungen om det i morra. Det går fint. 

Anonymkode: 65e97...92c

Fint at du ikke vil "overdramatisere" og kan relatere. Dessverre skjer dette litt for ofte. Ungene FÅR se alle mulige følelser hos meg. Men takk for innsatsen 🌷

Jeg er enig med dere andre som sier man bør søke hjelp. Men det har jeg allerede gjort. Jeg er en tilsynelatende velfungerende dame som kan snakke for seg og jeg er reflektert. Den historien de hører passer ikke sammen med dama og barna de ser - dette er IKKE ment som skjult selvskryt, prøver bare å forklare hvorfor det ikke skjer noe hos hos. Typisk føler jeg meg som en million bucks akkurat den dagen jeg er i et bestemt møte og da bare avfeier jeg alt... Og vi er like langt.

Det ene barnet mitt ber meg noen ganger vise henne et visst merke jeg har på kroppen, siden vi har avtalt at hun skal spørre om det, hvis hun er usikker på om det fortsatt er meg. Det har hun gjort siden hun var 5. Nå er hun 9... Jeg vet ikke helt hva det betyr. Jeg bare forsikrer henne. Som regel ber hun om å se det når jeg er på ganske bra humør eller er gira 🙄

Jeg lurer på om man vet det selv, om man har flere personligheter 😯 Ok. Det ble en avsporing. 

Jeg er en god mamma når jeg er stabil i hvertfall. Men det er jeg IKKE nå. 

Venter på time til en ny behandling som er samtale ukentlig. Har ingen store forventninger rundt det. Det hjelper ikke oss her hjemme, om jeg sitter og prater med en psykolog eller psykiater en gang i uken - absolutt ingenting. 

Anonymkode: b3a21...721

[AnonymBruker]

10 minutter siden, flicka said:

Det er ikke skadelig for barnet å se at mamma kan bli sint nå og da, men det er skadelig når barnet ikke forstår hvorfor. Barnet forstår ikke at mamma faktisk blir helt utslitt av det som er «helt normalt» for barnet. For barnet er det ikke slitsomt å be om drikke, om å få lese mer, om å få leke, om å få spise, det vil/får bare ikke sove. Når mamma da blir rasende og forlater barnet i sinne, har ikke barnet noen forutsetning til å forstå hva som skjer, og kobler mamma sitt sinne mot seg selv, ikke mot atferden. Man må ta ansvar for sine egne følelser så ikke disse legges over på barnet, som ikke enda er modent nok til å forstå andres ståsted, langt mindre en voksens. Det betyr ikke at man ikke har lov til å bli sint/vise sinne, men det betyr at man må være seg svært bevisst hvordan man oppfører seg i de situasjonene.

Nei, men det går an å snakke med ungen i etterkant, å unnskylde seg og forklare at mamma var veldig sliten, og at mamma beklager at hun ble så sint. Ingen stor skade har skjedd. Alle foreldrene har noen gang brølet til ungene sine, om det var pga de maste for mye, eller fordi de løpte ut i veien. 

Anonymkode: 65e97...92c

[Vampira]

Dette er ikke bra for barnet ditt, og det er ikke bra for deg. Du trenger avlastning.

[flicka]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men det går an å snakke med ungen i etterkant, å unnskylde seg og forklare at mamma var veldig sliten, og at mamma beklager at hun ble så sint. Ingen stor skade har skjedd. Alle foreldrene har noen gang brølet til ungene sine, om det var pga de maste for mye, eller fordi de løpte ut i veien. 

Anonymkode: 65e97...92c

Hun sier jo at det skjer hele tiden. Da holder det ikke med en prat etterpå, og spesielt ikke når det skjer gjentatte ganger og barnet bare er der annenhver uke. Jeg sier ikke at barnet er traumatisert av dette, men det kan få uheldige konsekvenser på sikt om ikke mor tar tak i det - som det heldigvis ser ut som om hun ønsker, denne tråden tatt i betraktning.